Sesongvarselet vårt for vinteren (desember til februar), publisert i november, ga allerede da en indikasjon på at vinteren kom til å bli mild. Med unntak av en kald periode rundt jul, som også var varslet, har det stemt bra. Grunnen til at vi ikke har oppdatert denne siden på en stund, er at det ikke har vært noen endring i kald retning i varslene. Erik Kolstad ble for øvrig intervjuet av Aftenposten om den milde vinteren forrige helg (saken er bak betalingsmur).
Her presenterer vi vårt sesongvarsel for februar. Vi ser også på ukessammendrag for samme måned, før vi tar en titt på hvordan sesongvarselet for mars ser ut foreløpig. Hvis du lurer på hva som er forskjellen på sesongvarsler, månedsvarsler og ukessammendrag, kan du lese mer om det her. Datagrunnlaget er tilrettelagt av Alex Lenkoski ved Norsk Regnesentral, og varselet er skrevet av Erik Kolstad ved NORCE og Bjerknessenteret. Denne aktiviteten er en del av Climate Futures, vårt senter for forskning på klimarisiko.
Vi ser på temperaturvarselet for hele kloden i februar først. Fargene under viser beregnet sannsynlighet for at februar 2022 blir varmere enn normalt (gjennomsnittet for perioden 1993–2021).
Sannsynligheten for at februar 22 blir «varmere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2021. Gjennomsnittet for hele kloden er 61 %.
Den økende temperaturen i løpet av referanseperioden gjør at gjennomsnittet for hele verden er 61 prosent, mens det ville ha vært 50 prosent uten den globale oppvarmingen i bunn. Dette må vi ta hensyn til når vi tolker varselet (les mer om dette her). Likevel er det noen steder som er varslet kaldere enn normalt. Dette gjelder særlig i Stillehavet utenfor kysten av Sør-Amerika og skyldes den pågående La Niña-episoden.
Hvis vi zoomer inn på Europa, ser vi at sannsynligheten for det meste er over 60 prosent. Dette gjelder også Norge, utenom i den sørligste delen av landet og Østlandet, der sannsynligheten er over 70 prosent.
Sannsynligheten for at februar 2022 blir «varmere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2021. Gjennomsnittet for den nordlige halvkule mellom 40 grader nord og 70 grader nord er 60 %.
Vi kan også se på de nyeste månedsvarslene. De ble produsert mandag og dekker de neste seks ukene. Bildet under viser sannsynligheten for at neste uke blir varmere enn normalt:
Sannsynligheten for at uke 5 i 2022 blir «varmere enn normalt» i forhold til referanseperioden 2002–2021, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 24. januar.
Det går an å bla seg fremover i tid ved å klikke på piltastene her. For resten av februar ser disse varslene milde ut for hele landet, ikke bare i Sør-Norge.
Sesongvarselet for nedbør i februar ser slik ut:
Sannsynligheten for at februar 2022 blir «våtere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2021. Gjennomsnittet for den nordlige halvkule mellom 40 grader nord og 70 grader nord er 54 %.
Det er altså mest sannsynlig at det blir våtere enn normalt, noe som også rimer med milde temperaturer.
For første gang ser vi også på vindhastighet. Dette er viktig for strømprisene i Norge, ettersom det produseres mye vindkraft i Storbritannia, Danmark og Tyskland. Her er beregnet sannsynlighet for at det skal blåse mer enn normalt i februar:
Sannsynligheten for at vindhastigheten i februar 2022 blir «høyere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2021. Gjennomsnittet for den nordlige halvkule mellom 40 grader nord og 70 grader nord er 55 %.
Ifølge dette varselet er det altså 60-70 prosent sannsynlighet for at det skal blåse mer enn normalt i områdene med mange vindparker i Nordsjøen. Det kan, sammen med mer nedbør og høyere temperatur enn normalt i Norge, føre til lavere strømpriser (selv om det er mange andre faktorer som også spiller inn).
Vi tar også med et sesongvarsel for temperaturen i mars. Dette er langt frem i tid, så usikkerheten er enda høyere enn for februar. Her er varselet:
Sannsynligheten for at mars 22 blir «varmere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2021. Gjennomsnittet for hele kloden er 62 %.
Norge ligger i likhet med resten av Europa i en sone der det er mest sannsynlig at det blir mildere enn normalt, men det er ikke et tydelig signal. Det kan være fordi usikkerheten er høy så langt frem i tid.
Forrige mandag skrev vi om at det så ut til å bli kaldere mot jul, og at det kunne holde seg kaldt en stund etter det. Dette ser ut til å stemme godt. I går kom det oppdaterte månedsvarsler fra ECMWF, det europeiske senteret for værvarsling (som produserer de globale varslene som brukes som grunnlag av både Meteorologisk institutt og StormGeo). Månedsvarslene går seks uker fram i tid, men usikkerheten øker med lengden på varslingshorisonten. Les mer om hvordan vi lager varsler her.
De nyeste varslene for neste uke (uke 52) antyder en fortsatt kald situasjon over hele landet:
Gjennomsnittlig avvik fra normal temperatur (i grader) i uke 52, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 20. desember. Varsler for andre variabler (vind, lufttrykk osv.) finnes her.
Også uken etter, altså uke 1 i 2022, ser foreløpig også kald ut i det meste av landet:
Gjennomsnittlig avvik fra normal temperatur (i grader) i uke 1 i 2022, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 20. desember. Varsler for andre variabler (vind, lufttrykk osv.) finnes her.
Dette er ikke særlig godt nytt med tanke på strømprisene. Nedbøren spiller heller ikke på lag. Det ser ganske tørt ut i uke 52 (mens det er mer usikkert i uke 1):
Gjennomsnittlig avvik fra normal nedbør (i millimeter) i uke 52, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 20. desember. Varsler for andre variabler (vind, lufttrykk osv.) finnes her.
Det relativt kalde været nå mot slutten av 2021 skyldes ikke en brå stratosfærisk oppvarming, slik tilfellet var i begynnelsen av 2021. Kort sagt fører en oppvarming av polområdene i stratosfæren som oftest til en svekkelse av vestavindene høyt der oppe, noe som igjen ofte fører til at lavtrykk fra Nord-Atlanteren følger en bane inn mot Kontinentet i stedet for opp langs norskekysten. Da får vi mindre tilførsel av mild og fuktig luft fra havet i vest, og vi får gjerne en værtype som er preget av tørr, kald, østlig vind. Britene kaller dette «The beast from the east».
Lufftrykket de neste ukene minner litt om det som gjerne etterfølger en stratosfærisk oppvarming. Da er det som oftest høyere trykk enn normalt i området rundt Island og lavere trykk lenger sør i Atlanteren. Til sammen fører dette til svakere vestavinder inn mot Norge. Her er prognosen for lufttrykk i neste uke:
Gjennomsnittlig avvik fra normalt lufttrykk (i enheten Pascal) i uke 52, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 20. desember. Varsler for andre variabler (vind, lufttrykk osv.) finnes her.
Foreløpig er det lite som tyder på en stratosfærisk oppvarming med det første. Grafen under viser prognoser for vindhastigheten fra vest i stratosfæren på 60 grader nord, altså rett over Bergen og Oslo. Når denne blir negativ, det vil si at vinden snur fra vestlig til østlig, har vi per definisjon en stratosfærisk oppvarming.
Gjennomsnittlig vestlig vind i stratosfæren (på nivået for 10 hPa, ca. 30 km over bakken). Varselet er basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF og ble produsert 20. desember. De blå linjene viser hvert enkelt varsel. Den tykke blå linjen viser gjennomsnittet av varslene, og den tykke røde linjen viser gjennomsnittet for samme tid de siste ca. 30 år. Varsler for andre variabler (vind, lufttrykk osv.) finnes her.
Av alle de 51 ulike scenarioene er det bare noen få som tar negative verdier, og dette skjer ikke før tidligst i midten av januar. Vi følger med på utviklingen og kommer med en oppdatering dersom dette endrer seg.
Hver mandag og torsdag produseres det nye månedsvarsler som dekker de kommende ukene. Vi bruker hovedsakelig varsler fra ECMWF, det europeiske senteret for værvarsling (som produserer de globale varslene som brukes som grunnlag av både Meteorologisk institutt og StormGeo). Les mer om hvordan vi lager varsler her.
Varslene fra i går antyder en dreining mot kaldere vær neste uke. Her ser vi et kart som viser varslet avvik fra gjennomsnittlig temperatur de siste ca. 20 årene:
Gjennomsnittlig avvik fra normal temperatur (i grader) i uke 51, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 13. desember. Alle varslene fra denne datoen kan finnes her.
Det kan se ut til at den sørligste delen av landet blir liggende i en sone med lavere temperaturer enn normalt, mens det fra Trøndelag og nordover blir forholdsvis mildt. Merk at det likevel kan gi minusgrader dersom normalen er at det er kuldegrader på denne tiden.
En viktig faktor for hvit jul er selvsagt nedbøren. Den nyeste prognosen antyder at det for det meste blir tørt, og da særlig i Sør-Norge.
Gjennomsnittlig avvik fra normal nedbør (i millimeter) i uke 51, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 13. desember. Alle varslene fra denne datoen kan finnes her.
En kald og tørr værtype i Sør-Norge er ofte et resultat av at det er færre lavtrykk. Prognosen for lufttrykk bekrefter at det er dette som ventes:
Gjennomsnittlig avvik fra normalt lufttrykk (i enheten Pascal) i uke 51, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 13. desember. Alle varslene fra denne datoen kan finnes her.
De rødaktige fargene indikerer høyere trykk enn normalt. Det er ikke store utslagene i dette varselet, men likevel en antydning om at det vil komme inn færre lavtrykk fra Atlanteren enn det som er vanlig for årstiden. Dersom dette skjer, blir det mindre tilførsel av våt og mild luft fra havet.
Hvis vi ser forbi julen og studerer prognosen for uke 52, ser det slik ut for temperatur og nedbør:
Gjennomsnittlig avvik fra normal temperatur ( grader) og nedbør (i millimeter) i uke 52, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 13. desember. Alle varslene fra denne datoen kan finnes her.
Ifølge dette varslet fortsetter det altså med relativt kaldt og tørt vær inn mot det nye året. Det er kanskje ikke så godt nytt for strømprisene, men kanskje det blir noen fine vinterdager i romjulen?
Dette er en kort oppdatering på bakgrunn av det forrige innlegget vårt, «Kald start på desember». Det foreligger nå nye oppdateringer av månedsvarselet som ble presentert der, og gårsdagens varsler indikerer at det blir et væromslag i uke 50. Her er det nyeste temperaturvarselet for den uken:
Gjennomsnittlig avvik fra normal temperatur (i grader) i uke 50, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 2. desember. Alle varslene fra denne datoen kan finnes her.
Ifølge dette varselet er det altså mest sannsynlig at det blir varmere enn normalt i hele Norge. Yr-varselet for Bergen er i skrivende stund opptil 6 grader i Bergen allerede 11. desember.
Det er mange som er interessert i nedbøren i denne perioden med høye strømpriser. Her er det nyeste varselet:
Gjennomsnittlig avvik fra normal nedbør (i millimeter) i uke 50, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 2. desember. Alle varslene fra denne datoen kan finnes her.
Her er det ingen tydelige avvik fra normalen. Dette kan være enten fordi det er stor spredning blant de 51 varslene, eller fordi det varsles nedbør omtrent som normalt. Desember er normalt den våteste måneden på Vestlandet (se normaler for Bergen her).
Hva så med julen, blir den hvit? Foreløpig gjelder følgende temperaturvarsel for uke 51:
Gjennomsnittlig avvik fra normal temperatur (i grader) i uke 51, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 2. desember. Alle varslene fra denne datoen kan finnes her.
Enn så lenge ser det ikke så lovende ut for de områdene som sjelden opplever hvit jul, men det er ennå lenge til jul! Vi oppdaterer hvis noe endrer seg.
Denne uken er det kaldt i det meste av landet, og det ser ut til at kulden skal strekke seg inn i neste uke. Under ser vi et bilde basert på det nyeste månedsvarselet fra ECMWF, produsert mandag (se alle de tilgjengelige varslene her).
Månedsvarselet består av 51 simuleringer av været de neste ca. 6 ukene, der alle simuleringene tar utgangspunkt i nåtilstanden på mandag. For å sikre at simuleringene blir forskjellige, har man variert starttilstanden i hver av dem på en tilfeldig måte. Da sikrer sommerfugleffekten at været blir ganske likt i simuleringene de første dagene, og så vil de etter hvert spenne ut et større utfallsrom. Les mer om hvordan vi lager varsler her.
Bildet viser det gjennomsnittlige temperaturavviket fra «normalt» (som igjen er gjennomsnittet over de siste 20 årene) i de 51 simuleringene, og varselet gjelder for uke 49, altså neste uke.
Gjennomsnittlig avvik fra normal temperatur (i grader) i uke 49, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 29. november.
Det ser altså ut til at det meste av Europa blir liggende i en kald sone, og der de største avvikene fra normalen er konsentrert rundt Skandinavia. Varselet gir ingen tydelige signaler for uke 50.
Det ser også ut til at det kan bli tørt i forhold til normalen. Bildet under viser varslet nedbør i form av avvik fra gjennomsnittet for tilsvarende periode de siste 20 årene.
Gjennomsnittlig avvik fra normal nedbør (i millimeter) i uke 49, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 29. november.
Det er først og fremst langs kysten i vest og nord at det foreløpig blir varslet om tørre forhold, mens det lenger sør i Europa er ventet noe mer nedbør enn normalt. Heller ikke i nedbørsvarselet er det tydelige signaler for uke 50.
Merk at vi som alltid advarer mot å tillegge varslene våre vekt i beslutningsprosesser, og vi tar ikke ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet. Varselet er nemlig eksperimentelt og en del av forskningsprosjektet Seasonal Forecasting Engine og vårt senter for varsling av klimarisiko, Climate Futures. Begge initiativene er finansiert av Forskningsrådet.
Her er to bilder som viser det siste månedsvarselet fra ECMWF, produsert mandag. Bildene viser beregnet sannsynlighet for mer nedbør enn normalt neste uke og uken etter. Blå farger = mer enn 60% sannsynlighet. Dette rimer godt med sesongvarselet vårt for oktober, som indikerte høyere sannsynlig for en våt enn en tørr oktober måned.
Beregnet sannsynlighet for at uke 42 og 43 blir våtere enn normalt, der de siste 20 årene er referanseperioden. Varsler fra ECMWF.
Sesongvarselet vårt for oktober indikerte at det var mer sannsynlig at oktober blir våtere enn tørrere enn normalt. Her ser vi på det ferskeste månedsvarselet fra ECMWF. Disse produseres to ganger i uken, og figurene under er basert på varselet som ble laget i går, 27. september. Les mer om de ulike varslene her.
Figuren under viser sannsynligheten for at det faller mer nedbør enn normalt i løpet av neste uke (4.–11. oktober). I utgangspunktet skal denne være 50 prosent, så derfor er intervallet mellom 40 og 60 prosent hvitt på figuren.
Sannsynlighet for mer nedbør enn normalt i løpet av uke 40, ifølge månedsvarselet fra ECMWF, produsert 27. september.
Vi ser at Sør-Norge ligger i et område med 70–90 prosent sannsynlighet for mer nedbør enn normalt.
Under ser vi et kart for den påfølgende uken. Her er modellen mer usikker. Det betyr vanligvis at det er et stort sprik mellom de 51 modellsimuleringene.
Sannsynlighet for mer nedbør enn normalt i løpet av uke 41, ifølge månedsvarselet fra ECMWF, produsert 27. september.
Dere finner flere kart, med blant annet temperaturvarsler, på ECMWF sine sider.
En kort oppdatering med de nyeste prognosene fra månedsvarslingmodellen til ECMWF (detaljer om modellen her). Se mer utfyllende varsler for juli her og her.
Vi viser først sannsynligheten for at juli havner i kategorien «varmere enn normalt». Dersom dette var helt tilfeldig, ville det skje 1/3 av tiden, på samme måte som det i utgangspunktet også er 1/3 (33%) sannsynlig at det blir «som» normalt eller «kaldere enn normalt». (Merk at oppvarmingstrenden i Norge de siste tiårene gjør at sannsynligheten for «varmere enn normalt» er litt høyere enn i 2021 enn den var i 2001.)
Bildene under viser sannsynligheten for at juli 2021 blir «varmere enn normalt», delt inn ukesvis fra og med neste uke. Områdene med en farge som svarer til en sannsynlighet høyere enn 33% har med andre ord en økt sannsynlighet for varme temperaturer.
Bildene under viser varslet avvik (anomalies på engelsk) fra normaltemperatur i referanseperioden 2001–2020 i grader, for flere uker frem i tid fra og med neste uke (altså uke 27):
Prognosene går altså stadig i retning varmere enn normalt i hele landet utenom i nord. Nedbørsprognosene er mer usikre. Oppdaterte prognoser finnes her (oppdateres hver mandag og torsdag kveld).
Våre juli-prognoser fra 18. juni indikerte at det var gode sjanser for en litt over gjennomsnittet varm julimåned, men at det ikke går i retning av en gjentakelse av juli 2018. Her er en oppdatering.
Mai var tørr i deler av landet, men i juni har det kommet nok nedbør til at faren for tørke har minket. Her er et kart som viser noe som heter SPI (Standardized Precipitation Index) og som sier noe om hvor mye nedbør som har falt i en periode i forhold til normalt:
SPI for perioden 11.–20. juni, lastet ned fra USDA.
De blå fargene i hele landet er godt nytt med tanke på tørkefaren.
I varselet for juli delte vi det mulige utfallet inn i tre kategorier: varmere enn normalt, som normalt, og kaldere enn normalt. Sjansen for at en gitt periode faller i en av kategoriene er 1/3, eller 33%. Nå ser vi på «månedsvarselet» som ble produsert av ECMWF 24. juni. Dette dekker de neste seks ukene, men vi ser her bare på de tre første av disse. Den første figuren under viser sannsynligheten for at uke 26 blir varmere enn normalt, og den andre figuren viser sannsynligheten for at uken blir tørrere enn normalt. Begge deler er i utgangspunktet 33% sannsynlig, selv om oppvarmingen i løpet av referanseperioden (siste 20 år) gjør at det er litt mer enn 33% sannsynlig at en uke i 2021 blir varmere enn normalt enn det var for en uke i år 2000 (les mer om det her).
Sannsynligheten for at uke 26 blir henholdsvis varmere enn normalt og tørrere enn normalt.
Ifølge denne modellen er det altså nærmest sikkert at neste uke blir varmere enn normalt i Sør-Norge, mens nesten hele landet ser ut til å få mindre nedbør enn det som er vanlig for årstiden. Årsaken er at modellen indikerer at uken vil være preget av et høytrykk over havområdet mellom Island, De britiske øyer og Norge:
Gjennomsnittlig varslet lufttrykk i uke 26, vist som avvik fra normalt.
Et slikt høytrykk vil gi vind fra øst i Sør-Norge, noe som om sommeren er forenlig med høye temperaturer og lite nedbør (og tørr, kald luft om vinteren).
Uke 27 ser ifølge modellen slik ut:
Sannsynligheten for at uke 27 blir henholdsvis varmere enn normalt og tørrere enn normalt.
Det er altså fremdeles gode sjanser for varme i Sør-Norge, mens sjansene er lavere i nord. Når det gjelder nedbøren, er det fremdeles mer enn 33% sannsynlig at uke 27 blir tørrere enn normalt, men sjansene er lavere enn for uke 26.
Under viser vi prognosene for uke 28, men det er viktig å gjøre oppmerksom på at usikkerheten øker jo lengre frem i tid man varsler.
Sannsynligheten for at uke 28 blir henholdsvis varmere enn normalt og tørrere enn normalt.
Det er fremdeles gode sjanser for høyere temperaturer enn normalt i store deler av landet, og særlig i sør. Sjansene for tørrere forhold enn normalt er størst på Østlandet.
Varslene over er basert på sannsynlighet og bygger på 51 simuleringer av en værvarslingsmodell. Dersom vi ser på gjennomsnittet av disse 51 simuleringene og trekker fra gjennomsnittlig temperatur de siste 20 årene, får vi følgende kart for de neste tre ukene:
De røde fargene som dekker det meste av landet befester inntrykket om at det er mest sannsynlig at det blir varmere enn normalt i det meste av landet, med et unntak av deler av Nord-Norge.
Kartene som er vist her oppdatert hver mandag og torsdag kveld her.
Vi gir her prognoser for temperatur og nedbør i juli, basert på en statistisk modell som bruker historiske værobservasjoner fra de siste ca. 30 år og varsler fra sesongvarslingsmodeller fra følgende sentre: ECMWF i Europa, Met Office i Storbritannia, CMCC i Italia, Météo France i Frankrike og DWD i Tyskland.
Merk at vi som alltid advarer mot å tillegge varselet vårt vekt i beslutningsprosesser, og vi tar ikke ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet. Varselet er nemlig eksperimentelt og en del av forskningsprosjektet Seasonal Forecasting Engine og vårt senter for varsling av klimarisiko, Climate Futures. Begge initiativene er finansiert av Forskningsrådet.
En viktig forskjell på sesongvarsling og andre typer langtidsvarsling er at sesongvarsler (som går flere måneder frem i tid) kun produseres én gang i måneden. I praksis betyr dette at sesongvarslene noen ganger kan miste relevans dersom det skjer noe uventet i perioden mellom varslene blir laget og den perioden de gjelder for. Sesongvarslene vi presenterer her er basert på tilstanden 1. juni.
Med tørken i juli 2018 friskt i minne, er det verdt å oppsummere hva som skjedde da. For det første var det tørt i store deler av landet i mai. Dette var en viktig grunn til at den uvanlig tørre og varme julimåneden førte til tørke, som igjen hadde store konsekvenser blant annet for landbrukssektoren.
Mai i år var også tørr i store deler av landet, blant annet på Vestlandet. Under er et bilde som viser Standardised Precipitation Index i mai. Kort sagt indikerer de gule og røde fargene at det har vært tørrere enn normalt. Begynnelsen av juni har vært relativt våt på Vestlandet, mens det har vært tørrere på Østlandet (se blant annet her).
Varselet for juli under er et sannsynlighetsvarsel. Vi bruker en referanseperiode som går fra 1993 til 2020, og så deler vi alle julimånedene i denne perioden i tre like store grupper. Den kaldeste tredjedelen kaller vi «kaldere enn normalt», den midterste tredjedelen er «som normalt», og den varmeste tredjedelen er «varmere enn normalt». Sannsynligheten for at en gitt julimåned havner i hver av disse kategoriene er i utgangspunktet 1/3, eller 33%. Dersom de modellene vi bruker angir at sannsynligheten for at juli havner i en viss gruppe er høyere enn 33%, betyr det altså at modellene indikerer at det er økt sannsynlighet for at temperaturen vil befinne seg i denne gruppen.
MEN: Det er viktig å presisere at Norge har blitt varmere i løpet av referanseperioden. Det betyr at sannsynligheten i 2021 for at juli skal havne i kategorien «varmere enn normalt» er noe høyere enn 33%. Det er vanskelig å tallfeste nøyaktig hvilken prosentandel som er forventet, blant annet fordi dette varierer med lokale forhold. Vi kan derimot illustrere dette ved å vise sannsynligheten for at juli blir kaldere enn normalt samtidig med sannsynligheten for at juli blir varmere enn normalt. Vi viser først sistnevnte:
Sannsynligheten for at juli 2021 vil tilhøre gruppen «varmere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2020.
Ved å sammenligne dette med sannsynligheten for at juli havner i kategorien «kaldere enn normalt», ser vi at den sistnevnte kategorien er betydelig mindre sannsynlig i et globalt perspektiv:
Sannsynligheten for at juli 2021 vil tilhøre gruppen «kaldere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2020.
Med dette som bakteppe kan vi zoome inn på Europa og vise den beregnete sannsynligheten for at juli blir varmere enn normalt (basert på klimasystemets tilstand per 1. juni):
Sannsynligheten for at juli 2021 vil tilhøre gruppen «varmere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2020.
Vi ser at sannsynligheten er mellom 33% og 50% i hele Norge. I store deler av Sør-Europa er den mellom 50% og 67%, noe som indikerer at det blir varmere (relativt sett) i sør enn i nord i Europa. Vi kan sammenligne dette med at juli blir kaldere enn normalt:
Sannsynligheten for at juli 2021 vil tilhøre gruppen «kaldere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2020.
Sannsynligheten for at det blir kaldere enn normalt er for det meste under 33%, mens den i deler av Sør-Europa kun er mellom 0 og 17%.
Det er også interessant å se på nedbøren. Denne har ikke økt like jevnt og trutt i løpet av referanseperioden som temperaturen alle steder. Noen steder har nedbøren tvert imot minket. Vi viser først den beregnete sannsynligheten for at det blir tørrere enn normalt:
Sannsynligheten for at juli 2021 vil tilhøre gruppen «tørrere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2020.
Her er signalene uklare, men det er en svak indikasjon på at juli kan bli noe tørrere enn normalt i deler av Sør-Norge. Vi sammenligner dette med sannsynligheten for at juli blir «våtere enn normalt»:
Sannsynligheten for at juli 2021 vil tilhøre gruppen «våtere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2020.
Denne sannsynligheten er over 33% i noen av de samme områdene som den var over 33% for at det blir tørrere enn normalt. Dette indikerer at det er stor spredning i scenarioene som ligger til grunn for beregningene. Det er med andre ord vanskelig å konkludere noe når det gjelder nedbøren.
Sommeren 2018 er nevnt, og vi ser nå på sannsynligheten for at juli 2021 blir like varm som juli 2018:
Sannsynligheten for at juli 2021 blir like varm som juli 2018.
Vi ser at det er lite sannsynlig at dette vil skje i innlandet og på Østlandet, der varmen var sterkest og gjorde mest skade i landbruket i 2018. Her er sannsynligheten for at juli blir like tørr som i 2018:
Sannsynligheten for at juli 2021 blir like tørr som juli 2018.
Denne sannsynligheten er noe høyere, også i de områdene der tørken i 2018 gjorde mye skade.
Under finner dere juliprognosene for fire byer i Norge. Grafene viser sannsynligheten (ifølge vår modell) for at temperaturen og nedbøren vil holde seg innenfor gitte intervaller. Årsaken til dette er at vi kombinerer observasjoner og varsler til en sannsynlighetsfordeling for hvert sted. Vår modells «beste gjetning» er medianen av denne fordelingen, og den er gjengitt med et stjernesymbol i hver av grafene under, som viser varslene for juli i Oslo, Bergen, Bodø og Tromsø.
Til slutt tar vi en kikk på de ferskeste månedsvarslene, i form av ukessammendrag for de neste tre ukene. Trykk på pilene for å bla fremover. Varslene ble produsert 17. juni, og perioden de gjelder for er angitt over hver figur («valid time»). Igjen vises sannsynligheten for at temperaturen blir «høyere enn normalt», og igjen må det tas hensyn til at denne er noe over 33% gitt oppvarmingen de siste tiårene.
Månedsvarselet indikerer altså at det skal bli varmere enn normalt i hele landet i neste uke (uke 25), og at det deretter er god sannsynlighet for at det skal holde seg relativt varmt. Det er mulig å følge med på oppdaterte månedsvarsler på denne siden. Her finnes det mange ulike varsler. Det første bildet («2m temperature: Weekly mean anomalies«) viser varslet avvik fra normal temperatur. Også disse indikerer at det skal bli varmere enn normalt de neste tre ukene i det meste av landet: