Etter en lang periode med kaldt vær, er det endring i emning. Fra og med helgen ser det ut til å bli betydelig mildere i hele landet. Her er en prognose for neste uke:
Skjermdump av ECMWF sin temperaturprognose for neste uke, vist i grader over/under normalen for årstiden. Klikk på bildet for å bla fremover i tid.
Prognosene er milde for de påfølgende ukene også. Det ser altså ut til at den lange kuldeperioden er over enn så lenge. Her er en graf som viser gjennomsnittlig temperatur per måned i form av avvik fra normalen for 1991–2020:
Avvik fra normaltemperatur per måned fra og med januar 2023 (merk: tallene for januar 2024 er basert på målinger til og med 16. januar). Data fra seklima.met.no.
Vi er bare halvveis i januar, så mye kan bli hentet inn av det varslete mildværet, men så langt er Oslo 6,8 grader kaldere enn normalt. Det mest interessante er at alle månedene fra og med oktober i fjor har vært kalde med tanke på årstiden.
Det varslete mildværet kommer til tross for at en stratosfærisk oppvarming er like om hjørnet. Jeg har skrevet om dette tidligere, og det nyeste varselet indikerer at en slik oppvarming blir offisiell i dag, da vinden i stratosfæren på 60 grader nord snur fra vestlig til østlig (klikk på bildet for detaljer om varselet):
Ofte går været over i en kald fase etter en slik stratosfærisk oppvarming, og dette kan fortsatt skje senere på vinteren. Sannsynligheten for kaldt vær kan holde seg i flere måneder. I dette tilfellet ser det imidlertid ut til at virvelen har en kort rekonvalesens, og at den er tilbake på normale verdier (sterk vind fra vest) i løpet av noen dager. Det kommer en oppdatering her dersom varslene bikker tilbake mot nye kuldeperioder.
I det siste har jeg skrevet litt om den stratosfæriske oppvarmingen som har vært varslet nå i begynnelsen av januar. I løpet av de siste dagene har denne forsvunnet ut av varslene. Her er det foreløpig siste varselet for styrken på vestavinden i stratosfæren (klikk på bildet og bruk pilene for å se hvordan varselet har endret seg):
Kort sagt er det slik at når denne grafen krysser null, så snur vinden på 60 grader nord ca. 30 km over oss fra en vestavind (som er det vanlige) til en østavind. Dette skjer i snitt ca. hver halvannen vinter og varer som regel bare noen dager. Det er dette som kalles en brå stratosfærisk oppvarming.
Hvorfor er det så mye snakk om disse oppvarmingene? Jo, perioden etter slike oppvarminger følger ofte et typisk mønster. Her er den gjennomsnittlige temperaturen i de første 30 dagene etter slike oppvarminger:
Gjennomsnittlig temperaturavvik etter brå stratosfæriske oppvarminger («Sudden Stratospheric Warming» eller SSW på engelsk). Figur: Amy Butler.
Enheten her er grader, og det som vises er temperaturen minus gjennomsnittet for årstiden. De blå fargene viser altså steder som vanligvis er kaldere enn normalt etter en stratosfærisk oppvarming.
Selv om varslene nå indikerer at sannsynligheten for en brå stratosfærisk oppvarming har minket, er virvelen i stratosfæren fremdeles svak. Hvis vi ser på den øverste figuren igjen, ser vi at de blå kurvene (som viser prognosene) ligger godt under den tykke røde kurven, som viser normalen for årstiden. Og varslene for resten av januar er for det meste kalde.
Bildet under viser for eksempel varselet for uken som begynner 15. januar (klikk på bildet for å se oppdaterte varsler, og bruk piltastene for å bla frem og bak i tid). Det er mildt sagt likheter mellom dette varselet og bildet over. Dette kan tyde på at varslingsmodellen predikerer en respons som rimer med en stratosfærisk oppvarming, selv om denne oppvarmingen ikke blir spesielt kraftig (vinden snur ikke til østlig).
Uansett årsak ser det ut til at det skal bli kaldt i flere perioder i januar. Det vanlige tidagersvarselet på Yr er i alle fall kaldt for Oslo, helt ned i minus 25 i helgen:
Desember ser ut til å blir kaldere enn normalen (1991–2020) i det meste av landet. Dette er i alle fall tilfelle på de tre stasjonene jeg har sett på – Bergen, Oslo og Tromsø, og på alle disse var også oktober og november kaldere enn normalt. (Normalene er regnet ut månedsvis for å ta hensyn til årssyklusen.)
Hvor ofte skjer dette, og hvor ofte får vi enda flere kalde måneder etter en rekke med tre kalde måneder? Her er histogrammer for hver av stasjonene, basert på perioden fra og med januar 1991 (da gjeldende normalperiode startet):
I Bergen har det skjedd 13 ganger at vi har hatt tre (og kun tre) måneder på rad med kaldere temperaturer enn normalt. I Oslo og Tromsø har dette skjedd henholdsvis 7 og 9 ganger. Merk at Bergen en gang opplevde 13 måneder på rad som var kaldere enn normalen! Dette var mellom juni 1993 og juni 1994, og akkurat den samme perioden på 13 måneder var kaldere enn normalt også i Oslo. De lengste kalde periodene i Tromsø var på ni måneder. Dette skjedde mellom april og desember 1995 og mellom oktober 1998 og mai 1999.
Et aktuelt spørsmål er som følger. Dersom tre måneder på rad har vært kaldere enn normalt (altså som nå), hva er sannsynligheten for at den påfølgende måneden også blir kaldere enn normalt? Basert på perioden etter januar 1991 er svaret som følger:
Bergen: 44 %, Oslo: 58 %, og Tromsø: 55 %.
Ingen av disse sjansene er statistisk signifikant (med et signifikansnivå på 5 %, regnet ut med bootstrapping). Dersom det skulle ha vært signifikant for Bergen, måtte sannsynligheten ha vært mindre enn 31 % eller mer enn 63 % (Oslo: < 31 % eller > 65 %, Tromsø: < 33% eller > 67 %).
Oppdatert 25.12.2023: Jeg oppdaget en feil jeg hadde gjort da jeg regnet ut signifikansen over. Den er rettet nå og hadde ingen innvirkning på konklusjonen om at ingen av sannsynlighetene er signifikant.
Med andre ord: det er umulig å vurdere om januar 2024 kommer til å bli kaldere enn normalt dersom man følger denne metoden. Det finnes selvsagt mange andre måter å angripe dette problemet på.
Hva sier varslene? I forrige innlegg viste jeg til månedsvarslene som produseres daglig og går seks måneder frem i tid. Disse viser fremdeles en overvekt av sannsynlighet for at januar skal blir kaldere enn normalt i hele landet. Klikk på bildet under, som viser gjennomsnittet av 100 prognoser (produsert i går) for uken som starter 1. januar, for å bla fremover i tid.
En annen modell, den amerikanske sesongvarslingsmodellen, brukes til å lage fire prognoser hver dag, der hver av prognosene går flere måneder frem i tid. Her er deres nyeste prognose for hele januar ender ett, også vist som gjennomsnittlig avvik fra normalen (klikk på bildet for å se oppdaterte prognoser eller her for flere valg):
Det er altså litt uenighet mellom modellene, ettersom den amerikanske modellen er svakt mildere enn normalt i Sør-Norge (men utslaget er på under én grad).
Som jeg skrev om i forrige innlegg, knyttes det spenning til om den polare virvelen i stratosfæren kommer til å svekkes så mye at det vil påvirke oss på bakken. Som bildet under viser er virvelen allerede svak, og de fleste prognosene antyder fremdeles et midlertidig oppsving fulgt av en kraftig svekkelse fra Nyttårsaften (klikk og last inn siden på nytt for å se oppdaterte prognoser):
Dersom dette skjer, og særlig dersom svekkelsen blir kraftig (negative verdier på grafen) og langvarig, vil sannsynligheten for kulde i Nord-Europa øke i flere måneder.
Det er litt vanskelig å bli klok på varselet for vinteren. Sesongvarslene som ble produsert i begynnelsen av desember, og som gjelder for januar 2024 og utover, ser ganske kalde ut. Her er sannsynligheten for at januar blir varmere enn normalt i henhold til vår statistiske modell, som er basert på data fra seks værvarslingsmodeller (les mer her om hvordan vi lager våre varsler):
Sannsynligheten for at januar 2024 blir varmere enn gjennomsnittet for alle januarmånedene i referanseperioden 1993–2016, i henhold til vår egen statistiske modell.
Det er altså mellom 40 og 60 % sannsynlig at januar blir varmere enn normalt. Dette er lavt. Hvis vi ser på varslene for hele området mellom 40 og 70 grader nord, er den gjennomsnittlige sannsynligheten 69 %. Årsaken til dette er at klimaet har blitt varmere de siste tiårene. Dermed er referanseperioden mange steder allerede ganske kald i forhold til dagens klima.
Hvis vi ser på et mer oppdatert varsel fra ECMWF, det som kalles månedsvarselet og ligger til grunn for Yr sine nye 21-dagersvarsler (se eksempel her for Bergen), er også disse relativt kalde. Under ser du en skjermdump av det nyeste varselet for romjulen. Dette varselet, som ble laget i går og baserer seg på 100 modellprognoser, gjelder fra og med 25. desember (klikk på bildet for å komme inn på siden, der du kan bla deg fremover i tid):
Også starten på januar ser relativt kald ut. Dersom disse kalde prognosene slår til, kan en av årsakene være en svak virvel i stratosfæren, noe som ofte henger sammen med lave temperaturer i Nord-Europa. Grafen under er basert på det samme månedsvarselet og viser alle 100 scenarioene for vindstyrken høyt oppe i stratosfæren (ca. 30 km over bakken). Den tykke blå linjen viser gjennomsnittet av alle de 100 varslene, og dette snittet ligger langt under normalen, som er illustrert med den tykke røde linjen.
Det er en viss risiko for en brå stratosfærisk oppvarming, som per definisjon trer i kraft dersom hastigheten på vestavinden i stratosfæren kryper under null (med andre ord, vinden snur og går i motsatt retning). Men selv om vinden ikke snur, er lave vindhastigheter også en indikasjon på at det kan bli kalde forhold i landet vårt.
Også det mest oppdaterte varselet for den amerikanske værtjenesten NOAA indikerer en januar som hverken er varm eller kald i henhold til referanseperioden (klikk for flere kart):
Vi kommer til å følge med videre på utviklingen i stratosfæren. Dersom du ønsker å se på oppdaterte varsler i mellomtiden, kan du alltid klikke på bildene over og finne disse selv.
Denne uken har begynt kaldt, og det ser ut til å holde seg kaldt ut i neste uke også. Her er for eksempel det oppdaterte treukersvarselet for Oslo fra Yr:
Det ser også kaldt ut i resten av landet. Her er et kart som sammenfatter prognosene fra ECMWF for neste uke, de samme prognosene som Yr sitt treukersvarsel bygger på:
Bildet viser et gjennomsnitt av 100 prognoser som ble laget i går, og enheten er avvik i grader fra et gjennomsnittsklima for samme tid på året over de siste 20 år. Klikk på bildet for å komme til nettsiden der disse varslene ligger. Det går da an å bla seg fremover i tid. Uken etter, altså den som starter 11. desember, ser foreløpig kald ut i den nordlige delen av landet vårt. Men, det kan hende kulden holder taket i Sør-Norge også.
Når det er skikkelig kaldt om vinteren, henger det ofte sammen med det som skjer i stratosfæren, fra ca. 15 km over oss og videre oppover. Her er et bilde som viser den gjennomsnittlige vindstyrken på vestavindene om vinteren, fra bakken til høyt oppe i stratosfæren (kilde: ECMWF):
Enheten langs y-aksen er hPa, som er et mål på lufttrykket. 10 hPa er ca. 30 km over bakken. Langs x-aksen finner vi breddegraden. Vi ser at det er et område med kraftig vind over Sør-Norge (ca. 60 grader nord). Noen ganger er vindstyrken høyere enn normalt, andre ganger er den svakere enn normalt. Dette påvirker været vårt.
Kort sagt er det slik at når vinden i stratosfæren over 60 grader nord er svak, så føres det færre lavtrykk inn mot kysten vår fra Nord-Atlanteren. Da går vi inn et regime med kald, østlig vind, som vi opplever denne uken. Blant de andre kjente periodene med en slik værtype er det mange som husker den kalde vinteren 2009/2010.
I det motsatte tilfellet, når vinden i stratosfæren er sterkere enn normalt, opplever vi gjerne at det kommer flere lavtrykk inn mot kysten vår enn i en normalsituasjon. Da har vi en værtype med vind og fuktig vind inn fra vest og sørvest, mye nedbør, og stort sett milde temperaturer.
Grafen under viser det nyeste varselet for vindstyrken på 10 hPa og 60 grader nord (klikk på bildet for å se den nyeste prognosen til enhver tid). De blå kurvene viser hvert av de 100 varslene som ble produsert av ECMWF i går. Den tykke blå kurven viser gjennomsnittet av alle disse varslene.
Vi ser at vindstyrken akkurat nå er litt høyere enn normalen (den tykke røde kurven), men at prognosene indikerer at vindstyrken de neste ukene kommer til å svekkes. Det er til og med noen enkeltprognoser som går under 0 m/s, det vil si at vinden snur fra vestlig til østlig. Slike hendelser kalles brå stratosfæriske oppvarminger.
Det er ofte slik at vi i Nord-Europa opplever en kald værsituasjon før vinden svekkes i stratosfæren. I tillegg er det økt sannsynlighet for kaldt vær etter at vinden svekkes. I sum er prognosen over en indikasjon på at været kan holde seg kaldt i flere uker fremover.
Et annet nyttig produkt er varslene for værtyper. I Europa opererer vi som oftest med fire distinkte værtyper. Disse er beskrevet av Simon Lee på denne siden. Her er et bilde som han har laget og som viser hver av disse værtypene i form av lufttrykk, der røde farger indikerer høytrykk og blå farger lavtrykk:
Den vanligste værtypen er NAO+ (NAO står for North Atlantic Oscillation, eller den nordatlantiske svingning). Da er det lavtrykk rundt Island, og Norge opplever en mild og våt værtype. Denne værtypen knyttes gjerne til en sterk vind i stratosfæren.
Neste værtype er Scandinavian blocking, som beskriver et såkalt blokkerende høytrykk over Skandinavia. I dag (28. november), har vi en situasjon som minner litt om dette, og akkurat denne værtypen har en tendens til å opptre i dagene og ukene før vindene i stratosfæren svekkes.
Værtypen Atlantic ridge heter så fordi den har en høytrykksrygg midt i Nord-Atlanteren. I Norge merker vi dette ved at vi får en kald værtype med vind fra nord.
Den siste værtypen, NAO–, beskriver den negative fasen av NAO, og det er denne værtypen som gir oss sprengkulde med svak, kald og tørr vind fra øst. I ekstreme tilfeller blir vi tilført luft helt fra Sibir.
Her er det nyste værtype-varselet der de 100 prognosene fra ECMWF har blitt delt inn etter disse værtypene (klikk på bildet for å se den nyeste prognosen til enhver tid):
De nærmeste dagene skal vi altså være i værtypen NAO–, noe som rimer godt med de kalde langtidsvarslene. Utover i neste uke øker sannsynligheten for andre værtyper, og fra neste helg (9.–10. desember) og utover er det omtrent en tredjedels sjanse for NAO+, altså en mildere værtype.
Helt til slutt tar vi med et oppdatert langtidsvarsel for hele desember. Det er produsert av den amerikanske værtjenesten NCEP bygger på informasjon frem til 27. november. Her er prognosen for temperatur i form av avvik fra normalen for desember (klikk for å se oppdaterte prognoser til enhver tid):
Dette rimer godt med de nyeste langtidsvarslene fra ECMWF, som altså ligger til grunn for treukersprognosene på Yr.
Vi har i år ikke gitt et sesongvarsel for september og høsten. Årsaken er at vi jobber med å lage en oversikt over treffsikkerheten til modellene vi bruker. Denne varierer med årstiden, og som oftest er den høyest om vinteren. På høsten (og våren) er den ganske lav. Vi jobber også med å forbedre den statistiske modellen som kombinerer varslene fra modellene. Målet er å ha ny informasjonen klar mot midten av måneden.
Vi har derimot gleden av å presentere en ny varslingstjeneste fra Meteorologisk institutt og NRK. Deres 21-dagersvarsel er utviklet som en del av forskningen i Climate Futures. Foreløpig er tjenesten kun tilgjengelig på beta.yr.no, men de ønsker seg tilbakemelding på hvordan tjenesten oppleves. Basert på disse vil de endre tjenesten før den lanseres på den vanlige Yr-plattformen. Del gjerne dine erfaringer med dem!
La oss se på et eksempel for Bergen. Her er en skjermdump fra 4. september:
Skjermdump av Yr sitt nye 21-dagersvarsel for Bergen. Bildet er tatt 4. september 2023.
Varselet er en kombinasjon av vanlig værvarsel for de første dagene og det såkalte månedsvarselet til ECMWF lengre frem i tid (les mer her om de ulike typene langtidsvarsler). Felles for alle tidshorisontene er at prognosene er basert på en kombinasjon av mange individuelle scenarioer. Tabellen for temperatur viser gjennomsnittet av alle scenarioene for hver uke. Raden merket «Gj.snitt høy» antyder at maksimumstemperaturen (gjennom døgnet) vil ligge på 19 grader i snitt i Bergen, mens i uke 2 faller den til 15 grader. Den gjennomsnittlige minimumstemperaturen («Gj.snitt lav») er 11-13 grader.
Til høyre for tabellen for temperatur er det en graf som viser forventet spenn i temperaturen for hver dag. Etter hvert konvergerer grafene mot noe som er helt likt for hver dag. Dette er fordi spriket mellom scenarioene er såpass stort at det ikke finnes et tydelig signal i hverken varm eller kald retning. Nytteverdien er nokså liten, bortsett fra at varslene viser omtrent det som er normalt for årstiden.
Det er også en tabell for nedbør. «Forventet nedbør mm» viser forventet total nedbør i løpet av hver uke, altså gjennomsnittet av alle enkeltprognosene og summert opp for hele uken. «Dager med nedbør» er gjennomsnittlig antall dager med mer enn 0,5 mm nedbør, altså en ganske lav terskel.
Videre er det en slags kalendervisning for nedbør. Denne viser sannsynligheten for (mer enn 0,5 mm) nedbør hver dag de neste tre ukene. Som med temperaturen konvergerer disse tallene mot samme verdi utover i perioden. Vi kan lese ut av dette at den normale sannsyligheten for nedbør i Bergen i midten av september er ca. 50-60 prosent. Varslene har ikke noe tydelig signal i tørr eller våt retning.
De vanlige langtidsvarslene opp til ti dager frem i tid indikerer at det skal bli relativt varmt både denne uken og i starten av neste i det meste av landet. Dette ser vi også i månedsvarselet fra ECMWF for neste uke. Kartet under viser sannsynligheten for høyere temperaturer enn det som er normalt for årstiden. Røde farger indikerer høy sannsynlighet.
Sannsynlighet for høyere temperatur enn normalt for årstiden (i perioden 2003–2022) i uke 37, basert på 101 simuleringer fra 3. september. Enheten er prosent. Prognosen er basert på ECMWF sitt månedsvarslingssystem.
Dersom du klikker på kartet kan du bla deg fremover i tid, men husk at treffsikkerheten faller raskt. Per i dag er det en liten overvekt av varme prognoser. Dette støttes også av de mest oppdaterte prognosene med den amerikanske modellen CFSv2. Kartet under viser prognosen for gjennomsnittlig temperatur i september, i form av avvik fra normalen.
Gjennomsnittlig prognose for temperatur (avvik fra normalen) i september, basert på 40 simuleringer fra mellom 24. august og 2. september. Enheten er grader. Prognosen er laget med NOAA sitt sesongvarslingssystem. Klikk her for å se på flere variabler og tidshorisonter. Lenkene som er merket «E3» viser de nyeste prognosene. Bildet er hentet fra siden under «Monthly-mean spatial anomalies» for «Europe T2m» og «Anomaly».
Nedbøren har praktisk talt ingen signaler for de nærmeste ukene i ECMWF sine månedsvarsler. Den amerikanske modellen indikerer at det kan bli noe tørrere enn normalt i Sør-Norge og omliggende områder, men husk igjen at usikkerheten er høy på denne årstiden.
Klimavarsler er på mange måter ferskvare ettersom usikkerheten er så høy, og de oppdateres derfor flere ganger i uken. De spesielt interesserte kan følge med på ECMWF sine «månedsvarsler», som oppdateres to ganger i uken (hver dag fra juni) og gjelder for de neste seks ukene. Meteorologisk institutt har som en del av arbeidet i Climate Futures gjort en nøye undersøkelse av treffsikkerheten til disse varslene, og den er generelt høyest for de første to ukene, ganske bra for uke 3, og lav deretter. Dette avhenger imidlertid av tid på året, region, værtype og andre faktorer. For eksempel kan treffsikkerheten være langt høyere etter en stratosfærisk oppvarming, slik vi opplevde i vinter.
Det nyeste varselet for juni gir økt sannsynlighet for en kald periode i hele landet i uke 23, som begynner 5. juni (klikk på bildet for å komme inn på ECMWF sine sider, der du kan navigere frem og tilbake i tid):
Gjennomsnittlig prognose for temperatur (avvik fra normalen) i uke 23, basert på 51 simuleringer fra 25. mai. Enheten er grader. Prognosen er laget med ECMWF sitt månedsvarslingssystem.
Uken etter (uke 24) antyder varslene en dreining mot mer normalt vær, og i andre halvdel av måneden er varslene varmere enn normalt i Sør-Norge og mer usikre i Nord-Norge. Dersom dette slår til, vil det stemme godt med vårt tidligere varsel for juni, som antydet at Sør-Norge hadde den høyeste sannsynligheten for varmt vær, mens det ikke så like lovende ut i Nord-Norge (de som har tilgang kan se Nordlys sin fine og fatalistiske sak om dette).
Den siste oppdateringen av den amerikanske sesongvarslingsmodellen antyder også en slik utvikling. Den kjøres fire ganger hver dag, i motsetning til de fleste andre modellene som kjører i starten av hver måned. Her er den nyeste oppdateringen av temperaturvarselet for juni:
Gjennomsnittlig prognose for temperatur (avvik fra normalen) i juni, basert på 40 simuleringer fra 15.–24. mai. Enheten er grader. Prognosen er laget med NOAA sitt sesongvarslingssystem. Klikk her for å se på flere variabler og tidshorisonter. Lenkene som er merket «E3» viser de nyeste prognosene. Bildet er hentet fra siden under «Monthly-mean spatial anomalies» for «Europe T2m» og «Anomaly».
De amerikanske varslene antyder at det skal bli en tørr juni, utenom lengst i nord:
Gjennomsnittlig prognose for nedbør (avvik fra normalen) i juni, basert på 40 simuleringer fra 15.–24. mai. Enheten er millimeter per dag. Prognosen er laget med NOAA sitt sesongvarslingssystem. Klikk her for å se på flere variabler og tidshorisonter. Lenkene som er merket «E3» viser de nyeste prognosene. Bildet er hentet fra siden under «Monthly-mean spatial anomalies» for «Europe Prec» (nedbør på engelsk er «precipitation») og «Anomaly».
Merk også at modellen varsler om bra med nedbør i Sør-Europa i juni. Det kan være gode nyheter for denne regionen som ofte er knusktørr om sommeren. ECMWF sine varsler er helt på linje med dette.
Det er mer usikkerhet knyttet til den norske nedbøren i ECMWF sine månedsvarsler, men også her er det antydning til tørt vær i Norge. Se selv varselet for uke 23 her, og naviger fremover i tid ved å bruke piltastene.
Vi kommer med et varsel for juli like rundt midten av juni.
Her er en kort oppdatering som følge av en endring i prognosene. Som nevnt i forrige innlegg, lå Norge plassert mellom kalde og varme områder i mai-prognosene. I de siste prognosene ligger vi tydeligere i det varme området. Årsaken er at det varsles om et høytrykk over Øst-Europa og den vestlige delen av Russland. Da blir det vind fra sør over Norge.
Bildet under viser et ukessammendrag for varslet temperatur neste uke (klikk på bildet for å navigere i tid).
Gjennomsnittlig prognose for temperatur (avvik fra normalen) i uke 20, basert på 51 simuleringer fra 8. mai. Enheten er grader. Prognosen er laget med ECMWF sitt månedsvarslingssystem.
Ifølge Yr blir det temperaturer opp på 20-tallet mange steder i neste uke. Prognosene for 17. mai ser foreløpig bra ut fra Sørlandet til Trøndelag. Uke 21 ser også varm ut, men etter dette ser det mer usikkert. Nedbørsprognosene for noen uker frem i tid er også ganske usikre.
Vi publiserer vårt sommervarsel, for juni og utover, i starten av neste uke.
Det har snødd mange steder de siste dagene, og mange spør seg om hvor lenge kulden vil vare. Skjermdumpen under viser det nyeste varselet for neste uke, i form av avvik fra normaltemperatur for denne tiden på året. Hvis du lurer på hva som er normalen for ditt sted, anbefales Yr. Finn stedet ditt og klikk på Historikk. Her er et eksempel for Bergen.
Blå farger indikerer områder med forventet lavere temperature enn normalt. Klikk på bildet for å komme til prognosesiden, der du kan navigere frem og tilbake i tid ved hjelp av piltastene.
Gjennomsnittlig prognose for temperatur (avvik fra normalen) i uke 18, basert på 51 simuleringer fra 24. april. Enheten er grader. Prognosen er laget med ECMWF sitt månedsvarslingssystem.
De foreløpige prognosene fra ECMWF for ukene etterpå har en todeling som minner om den på bildet over, der det er varmt i den vestlige delen av Europa og kaldt i øst. Det er usikkert hvor de ulike delene av landet vil havne i den drakampen.
Nedbørsprognosene ser lovende ut. Her er prognosene for neste uke:
Gjennomsnittlig prognose for nedbør (avvik fra normalen) i uke 18, basert på 51 simuleringer fra 24. april. Enheten er millimeter per uke. Prognosen er laget med ECMWF sitt månedsvarslingssystem.
Enheten er millimeter nedbør i løpet av hele uken. En ting man skal være klar over når man tolker slike kart er at de normale nedbørsmengdene på Vestlandet er høyere enn på Østlandet.
Vi kan også kikke på de siste prognosene fra amerikanske NOAA, denne gang for hele mai under ett. Bildet under viser gjennomsnittlig forventet temperaturavvik fra normalen. Klikk på bildet for å se prognoser for flere måneder frem i tid, men vær obs på at det er økende usikkerhet jo lenger frem prognosene går.
Gjennomsnittlig prognose for temperatur (avvik fra normalen) i mai, basert på 40 simuleringer fra 15.–24. april. Enheten er grader. Prognosen er laget med NOAA sitt sesongvarslingssystem.
En lignende todeling er tydelig her, med de høyeste temperaturavvikene i vest.
Det kan være interessant å se på nedbøren også. Den amerikanske modellen indikerer at mai blir noe tørrere enn normalt i Sør-Norge:
Gjennomsnittlig prognose for nedbør (avvik fra normalen) i mai, basert på 40 simuleringer fra 15.–24. april. Enheten er millimeter per dag. Prognosen er laget med NOAA sitt sesongvarslingssystem.
Vi kommer med vårt sommervarsel like før 17. mai, så snart modellprognosene er klare.
Som Aftenposten skriver i dag, lar våren vente på seg. Grafen fra Yr under viser at det har vært betydelig kaldere enn normalt i Oslo den siste tiden.
I Tromsø er det mye snø, ifølge noen mer enn på flere tiår:
Så når skal dette ta slutt? Vi får ikke laget våre egne sesongvarsler på grunn av dataproblemer denne måneden, men vi kan se på tilsvarende varsler fra datatjenesten Copernicus:
Sesongvarsel for de tre månedene fra april til og med juni, generert av Copernicus og basert på tilstanden frem til 1. mars. Fargene angir sannsynligheten for at perioden blir varmere enn normalt, i henhold til skalaen over bildet.
Kulden ser altså ut til å slippe taket etter hvert. Det er mellom 60 og 70 prosent sannsynlig at perioden fra april til juni blir varmere enn normalt. I mer umiddelbar fremtid må vi se på det som kalles månedsvarsler. De lages to ganger i uken og dekker den neste måneden og litt til (se her for en forklaring på forskjellen mellom varslene).
Bildet under er en skjermdump fra ECMWF sin oversikt over prognoser som dekker de kommende ukene. Neste uke ligger hele landet vårt i et område der det antas å bli kaldere enn normalt. Det samme gjelder frem til midten av april, men etter det blir det mer usikkert. Klikk på bildet for å komme inn på siden, hvor du kan navigere fremover og bakover i tid, men vit at usikkerheten øker kraftig jo lengre frem varslene går.
Prognose for uke 14 fra ECMWF sitt månedsvarselsystem. Prognosen er basert på 51 modellscenarioer, og fargene viser gjennomsnittlig avvik fra normalen for årstiden i grader.
De ferskeste amerikanske prognosene fra NOAA er også sprikende. For april under ett er det ikke noe utslag i den ene eller andre retningen for Norge sin del:
Prognose for april fra NOAA, basert på tilstanden mellom 17. mars og 26. mars. Fargene viser modellens gjennomsnittlige avvik fra normalen i april i grader.
De av oss som liker å gå på ski, kan håpe på følgende scenario: Det holder seg kaldt, i alle fall om natten, ut påsken, og etter det kommer vårløsningen. God Påske!
klimavarsling.no 