Nye prognoser: fremdeles varm juli i sør

En kort oppdatering med de nyeste prognosene fra månedsvarslingmodellen til ECMWF (detaljer om modellen her). Se mer utfyllende varsler for juli her og her.

Vi viser først sannsynligheten for at juli havner i kategorien «varmere enn normalt». Dersom dette var helt tilfeldig, ville det skje 1/3 av tiden, på samme måte som det i utgangspunktet også er 1/3 (33%) sannsynlig at det blir «som» normalt eller «kaldere enn normalt». (Merk at oppvarmingstrenden i Norge de siste tiårene gjør at sannsynligheten for «varmere enn normalt» er litt høyere enn i 2021 enn den var i 2001.)

Bildene under viser sannsynligheten for at juli 2021 blir «varmere enn normalt», delt inn ukesvis fra og med neste uke. Områdene med en farge som svarer til en sannsynlighet høyere enn 33% har med andre ord en økt sannsynlighet for varme temperaturer.

Bildene under viser varslet avvik (anomalies på engelsk) fra normaltemperatur i referanseperioden 2001–2020 i grader, for flere uker frem i tid fra og med neste uke (altså uke 27):

Prognosene går altså stadig i retning varmere enn normalt i hele landet utenom i nord. Nedbørsprognosene er mer usikre. Oppdaterte prognoser finnes her (oppdateres hver mandag og torsdag kveld).

Mot varm start på juli i Sør- og Midt-Norge

Våre juli-prognoser fra 18. juni indikerte at det var gode sjanser for en litt over gjennomsnittet varm julimåned, men at det ikke går i retning av en gjentakelse av juli 2018. Her er en oppdatering.

Mai var tørr i deler av landet, men i juni har det kommet nok nedbør til at faren for tørke har minket. Her er et kart som viser noe som heter SPI (Standardized Precipitation Index) og som sier noe om hvor mye nedbør som har falt i en periode i forhold til normalt:

SPI for perioden 11.–20. juni, lastet ned fra USDA.

De blå fargene i hele landet er godt nytt med tanke på tørkefaren.

I varselet for juli delte vi det mulige utfallet inn i tre kategorier: varmere enn normalt, som normalt, og kaldere enn normalt. Sjansen for at en gitt periode faller i en av kategoriene er 1/3, eller 33%. Nå ser vi på «månedsvarselet» som ble produsert av ECMWF 24. juni. Dette dekker de neste seks ukene, men vi ser her bare på de tre første av disse. Den første figuren under viser sannsynligheten for at uke 26 blir varmere enn normalt, og den andre figuren viser sannsynligheten for at uken blir tørrere enn normalt. Begge deler er i utgangspunktet 33% sannsynlig, selv om oppvarmingen i løpet av referanseperioden (siste 20 år) gjør at det er litt mer enn 33% sannsynlig at en uke i 2021 blir varmere enn normalt enn det var for en uke i år 2000 (les mer om det her).

Ifølge denne modellen er det altså nærmest sikkert at neste uke blir varmere enn normalt i Sør-Norge, mens nesten hele landet ser ut til å få mindre nedbør enn det som er vanlig for årstiden. Årsaken er at modellen indikerer at uken vil være preget av et høytrykk over havområdet mellom Island, De britiske øyer og Norge:

Gjennomsnittlig varslet lufttrykk i uke 26, vist som avvik fra normalt.

Et slikt høytrykk vil gi vind fra øst i Sør-Norge, noe som om sommeren er forenlig med høye temperaturer og lite nedbør (og tørr, kald luft om vinteren).

Uke 27 ser ifølge modellen slik ut:

Det er altså fremdeles gode sjanser for varme i Sør-Norge, mens sjansene er lavere i nord. Når det gjelder nedbøren, er det fremdeles mer enn 33% sannsynlig at uke 27 blir tørrere enn normalt, men sjansene er lavere enn for uke 26.

Under viser vi prognosene for uke 28, men det er viktig å gjøre oppmerksom på at usikkerheten øker jo lengre frem i tid man varsler.

Det er fremdeles gode sjanser for høyere temperaturer enn normalt i store deler av landet, og særlig i sør. Sjansene for tørrere forhold enn normalt er størst på Østlandet.

Varslene over er basert på sannsynlighet og bygger på 51 simuleringer av en værvarslingsmodell. Dersom vi ser på gjennomsnittet av disse 51 simuleringene og trekker fra gjennomsnittlig temperatur de siste 20 årene, får vi følgende kart for de neste tre ukene:

De røde fargene som dekker det meste av landet befester inntrykket om at det er mest sannsynlig at det blir varmere enn normalt i det meste av landet, med et unntak av deler av Nord-Norge.

Kartene som er vist her oppdatert hver mandag og torsdag kveld her.

Prognoser for juli 2021

Vi gir her prognoser for temperatur og nedbør i juli, basert på en statistisk modell som bruker historiske værobservasjoner fra de siste ca. 30 år og varsler fra sesongvarslingsmodeller fra følgende sentre: ECMWF i Europa, Met Office i Storbritannia, CMCC i Italia, Météo France i Frankrike og DWD i Tyskland.

Merk at vi som alltid advarer mot å tillegge varselet vårt vekt i beslutningsprosesser, og vi tar ikke ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet. Varselet er nemlig eksperimentelt og en del av forskningsprosjektet Seasonal Forecasting Engine og vårt senter for varsling av klimarisiko, Climate Futures. Begge initiativene er finansiert av Forskningsrådet.

En viktig forskjell på sesongvarsling og andre typer langtidsvarsling er at sesongvarsler (som går flere måneder frem i tid) kun produseres én gang i måneden. I praksis betyr dette at sesongvarslene noen ganger kan miste relevans dersom det skjer noe uventet i perioden mellom varslene blir laget og den perioden de gjelder for. Sesongvarslene vi presenterer her er basert på tilstanden 1. juni.

Med tørken i juli 2018 friskt i minne, er det verdt å oppsummere hva som skjedde da. For det første var det tørt i store deler av landet i mai. Dette var en viktig grunn til at den uvanlig tørre og varme julimåneden førte til tørke, som igjen hadde store konsekvenser blant annet for landbrukssektoren.

Mai i år var også tørr i store deler av landet, blant annet på Vestlandet. Under er et bilde som viser Standardised Precipitation Index i mai. Kort sagt indikerer de gule og røde fargene at det har vært tørrere enn normalt. Begynnelsen av juni har vært relativt våt på Vestlandet, mens det har vært tørrere på Østlandet (se blant annet her).

Varselet for juli under er et sannsynlighetsvarsel. Vi bruker en referanseperiode som går fra 1993 til 2020, og så deler vi alle julimånedene i denne perioden i tre like store grupper. Den kaldeste tredjedelen kaller vi «kaldere enn normalt», den midterste tredjedelen er «som normalt», og den varmeste tredjedelen er «varmere enn normalt». Sannsynligheten for at en gitt julimåned havner i hver av disse kategoriene er i utgangspunktet 1/3, eller 33%. Dersom de modellene vi bruker angir at sannsynligheten for at juli havner i en viss gruppe er høyere enn 33%, betyr det altså at modellene indikerer at det er økt sannsynlighet for at temperaturen vil befinne seg i denne gruppen.

MEN: Det er viktig å presisere at Norge har blitt varmere i løpet av referanseperioden. Det betyr at sannsynligheten i 2021 for at juli skal havne i kategorien «varmere enn normalt» er noe høyere enn 33%. Det er vanskelig å tallfeste nøyaktig hvilken prosentandel som er forventet, blant annet fordi dette varierer med lokale forhold. Vi kan derimot illustrere dette ved å vise sannsynligheten for at juli blir kaldere enn normalt samtidig med sannsynligheten for at juli blir varmere enn normalt. Vi viser først sistnevnte:

Sannsynligheten for at juli 2021 vil tilhøre gruppen «varmere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2020.

Ved å sammenligne dette med sannsynligheten for at juli havner i kategorien «kaldere enn normalt», ser vi at den sistnevnte kategorien er betydelig mindre sannsynlig i et globalt perspektiv:

Sannsynligheten for at juli 2021 vil tilhøre gruppen «kaldere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2020.

Med dette som bakteppe kan vi zoome inn på Europa og vise den beregnete sannsynligheten for at juli blir varmere enn normalt (basert på klimasystemets tilstand per 1. juni):

Sannsynligheten for at juli 2021 vil tilhøre gruppen «varmere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2020.

Vi ser at sannsynligheten er mellom 33% og 50% i hele Norge. I store deler av Sør-Europa er den mellom 50% og 67%, noe som indikerer at det blir varmere (relativt sett) i sør enn i nord i Europa. Vi kan sammenligne dette med at juli blir kaldere enn normalt:

Sannsynligheten for at juli 2021 vil tilhøre gruppen «kaldere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2020.

Sannsynligheten for at det blir kaldere enn normalt er for det meste under 33%, mens den i deler av Sør-Europa kun er mellom 0 og 17%.

Det er også interessant å se på nedbøren. Denne har ikke økt like jevnt og trutt i løpet av referanseperioden som temperaturen alle steder. Noen steder har nedbøren tvert imot minket. Vi viser først den beregnete sannsynligheten for at det blir tørrere enn normalt:

Sannsynligheten for at juli 2021 vil tilhøre gruppen «tørrere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2020.

Her er signalene uklare, men det er en svak indikasjon på at juli kan bli noe tørrere enn normalt i deler av Sør-Norge. Vi sammenligner dette med sannsynligheten for at juli blir «våtere enn normalt»:

Sannsynligheten for at juli 2021 vil tilhøre gruppen «våtere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2020.

Denne sannsynligheten er over 33% i noen av de samme områdene som den var over 33% for at det blir tørrere enn normalt. Dette indikerer at det er stor spredning i scenarioene som ligger til grunn for beregningene. Det er med andre ord vanskelig å konkludere noe når det gjelder nedbøren.

Sommeren 2018 er nevnt, og vi ser nå på sannsynligheten for at juli 2021 blir like varm som juli 2018:

Sannsynligheten for at juli 2021 blir like varm som juli 2018.

Vi ser at det er lite sannsynlig at dette vil skje i innlandet og på Østlandet, der varmen var sterkest og gjorde mest skade i landbruket i 2018. Her er sannsynligheten for at juli blir like tørr som i 2018:

Sannsynligheten for at juli 2021 blir like tørr som juli 2018.

Denne sannsynligheten er noe høyere, også i de områdene der tørken i 2018 gjorde mye skade.

Under finner dere juliprognosene for fire byer i Norge. Grafene viser sannsynligheten (ifølge vår modell) for at temperaturen og nedbøren vil holde seg innenfor gitte intervaller. Årsaken til dette er at vi kombinerer observasjoner og varsler til en sannsynlighetsfordeling for hvert sted. Vår modells «beste gjetning» er medianen av denne fordelingen, og den er gjengitt med et stjernesymbol i hver av grafene under, som viser varslene for juli i Oslo, Bergen, Bodø og Tromsø.

Til slutt tar vi en kikk på de ferskeste månedsvarslene, i form av ukessammendrag for de neste tre ukene. Trykk på pilene for å bla fremover. Varslene ble produsert 17. juni, og perioden de gjelder for er angitt over hver figur («valid time»). Igjen vises sannsynligheten for at temperaturen blir «høyere enn normalt», og igjen må det tas hensyn til at denne er noe over 33% gitt oppvarmingen de siste tiårene.

Månedsvarselet indikerer altså at det skal bli varmere enn normalt i hele landet i neste uke (uke 25), og at det deretter er god sannsynlighet for at det skal holde seg relativt varmt. Det er mulig å følge med på oppdaterte månedsvarsler på denne siden. Her finnes det mange ulike varsler. Det første bildet («2m temperature: Weekly mean anomalies«) viser varslet avvik fra normal temperatur. Også disse indikerer at det skal bli varmere enn normalt de neste tre ukene i det meste av landet:

Oppdatering av junivarselet

Vi la ut et varsel for hele juni sett under ett 20. mai. Som nevnt der, kommer det såkalte «månedsvarsler» hver mandag og torsdag. Disse er også usikre, i likhet med sesongvarslene, men de er basert på oppdaterte målinger. Junivarselet vårt var basert på målinger frem til 1. mai, mens månedsvarselet fra i går (3. juni) er basert på målinger helt frem til da.

Slik ser temperaturvarselet for neste uke ut:

Månedsvarsel for temperatur fra ECMWF, produsert 3. juni og gjeldende for uke 23. Kartet viser varslet avvik fra «normalt» (modellene eget klima for de siste 20 årene) i grader, i henhold til fargeskalaen nederst.

Det ser altså ut til at det holder seg relativt varmt, selv om det ifølge dette varselet ikke blir like varmt som det har vært denne uken mange steder. Varselet for uke 24 er mer usikkert, men indikerer foreløpig like kjøligere i nord og en antydning til svak fortsatt varme på Østlandet:

Varselet for uke 25 gir ikke signaler i noen retning. Hvis dette mest oppdaterte varselet slår til, vil vi ende opp med litt varmere enn det som var varslet 20. mai for juni under ett, i alle fall i Sør-Norge.

Sesongvarselet for juli måned kommer ca. 16. juni.

Varsel for juni 2021

Vi varsler her temperatur og nedbør for juni, basert på en statistisk modell som bruker historiske værobservasjoner for de siste ca. 30 år og varsler fra sesongvarslingsmodeller fra følgende sentre: ECMWF i Europa, Met Office i Storbritannia, CMCC i Italia, Météo France i Frankrike og DWD i Tyskland.

En viktig forskjell på sesongvarsling og andre typer langtidsvarsling er at de sesongvarsler (som går flere måneder frem i tid) kun produseres én gang i måneden. I praksis betyr dette at sesongvarslene noen ganger kan miste verdi dersom det skjer noe uventet i perioden mellom varslene blir laget og den perioden de gjelder for. Varslene vi presenterer her er basert på tilstanden 1. mai.

Merk at vi som vanlig advarer mot å tillegge varselet vårt vekt i beslutningsprosesser, og vi tar ikke ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet. Varselet er nemlig eksperimentelt og en del av forskningsprosjektet Seasonal Forecasting Engine og vårt nye senter for varsling av klimarisiko, Climate Futures. Begge initiativene er finansiert av Forskningsrådet. 

Grafene under viser sannsynligheten (ifølge vår modell) for at temperaturen og nedbøren vil holde seg innenfor gitte intervaller. Årsaken til dette er at vi kombinerer observasjoner og varsler til en sannsynlighetsfordeling for hvert sted. Vår modells «beste gjetning» er medianen av denne fordelingen, og den er gjengitt med et stjernesymbol i hver av grafene under, som viser varslene for juni i Oslo, Bergen, Bodø og Tromsø.

Juni i fjor var den varmeste junimåneden i hele perioden i Oslo og Bergen og den nest varmeste i Bodø. Ifølge sesongvarselet er det lite sannsynlig at dette skal gjenta seg i år. Medianvarselet vårt ligger omtrent akkurat på normalen for alle de fire byene. Dersom dette slår til, kan det likevel være varme og kalde perioder internt i juni, men det er lite sannsynlig at måneden under ett blir spesielt kald eller varm i forhold til normalen. Medianvarselet for nedbør ligger også omtrent på normalen.

Foreløpig er det nyeste månedsvarselet, som minner om sesongvarslene, men produseres to ganger i uken og dekker de forestående seks ukene, enig med sesongvarselet. Her er varslet temperaturavvik fra normalen første og andre uken i juni:

Vi kommer til å legge ut en ny sak dersom det skjer en utvikling i månedsvarslene for juni.

Været mot 17. mai

Det er fremdeles flere uker til 17. mai, og de relativt sett lave temperaturene ser ut til å holde seg en stund. Her er det ferskeste ukessammendraget for neste uke (fra ECMWF, klikk her for flere varsler, blant annet nedbør):

Ukessammendrag for temperatur fra ECMWF for uke 17. Fargene viser varslet avvik fra «normal» temperatur (gjennomsnittet de siste 20 år).

Uken etter , altså uke 18, ser foreløpig også ut til å bli relativt kald:

Ukessammendrag for uke 18.

Og her er varselet for uken som slutter med 17.mai-helgen:

Ukessammendrag for uke 19.

Foreløpig er signalene uklare så langt frem i tid, sannsynligvis fordi det er stor variasjon blant alle scenarioene som ligger til grunn. Dette er vanlig for varsler opptil tre uker frem i tid.

Den lange kalde perioden i vinter, som nå ser ut til å strekke seg inn i mai, er litt overraskende. I begynnelsen av januar gikk stratosfæren gjennom en stor omveltning (som vi har skrevet om tidligere). I gjennomsnitt påvirker slike hendelser været på bakken i ca. to-tre måneder, men nå er dette snart fire måneder siden. Det er ikke sikkert at de nåværende lave temperaturene er knyttet til dette, men vi kommer til å studere dette nøye i tiden fremover.

Tegn på at kulden kan avta i midten av februar

Dette innlegget ble oppdatert fredag 29. januar, basert på varsler fra 28. januar. Disse var noe kaldere enn varslene fra mandag, så her er det tydeligvis ganske stor usikkerhet. Vi følger utviklingen videre.

Sesongvarselet vårt for februar, som ble publisert her 19. januar, indikerte for det meste svakt lavere temperaturer enn normalt for måneden sett under ett. Samtidig refererte vi til et månedsvarsel som dekket den første uken av februar, der det så kaldt ut.

Månedsvarslene til ECMWF produseres to ganger i uken, og det som ble laget 18. januar viser vi under side ved side med varselet som ble laget på mandag, for samme uken (dra slideren i midten for å sammenligne:

Månedsvarsler for temperatur fra ECMWF, produsert 18. januar (venstre bilde) og 25. januar (høyre bilde), begge gjeldende for perioden mellom 1. og 8. februar. Kartene viser varslet avvik fra «normalt» (modellene eget klima for de siste 20 årene) i grader, i henhold til fargeskalaen nederst.

Utsiktene har ikke endret seg så mye. Det nyeste varselet er litt mindre kaldt enn varselet fra forrige mandag.

Her er varselet for uken etter, altså den som begynner 8. februar, denne gang en sammenligning mellom varslene fra mandag og torsdag denne uken:

Månedsvarsler for temperatur fra ECMWF, produsert 25. januar (venstre bilde) og 28. januar (høyre bilde), begge gjeldende for perioden mellom 8. og 15. februar. Kartene viser varslet avvik fra «normalt» (modellene eget klima for de siste 20 årene) i grader, i henhold til fargeskalaen nederst.

Det mest oppdaterte varselet (fra i går) tyder på at vi går mot enda en kald periode frem mot midten av februar. Varselet for uken etter er noe mindre kaldt:

Månedsvarsel for temperatur fra ECMWF, produsert 28. januar og gjeldende for perioden mellom 15. og 22. februar. Kartet viser varslet avvik fra «normalt» (modellene eget klima for de siste 20 årene) i grader, i henhold til fargeskalaen nederst.

Modellen varsler at det stadig blir kaldere enn normalt, men ikke like kaldt som hittil i år. I tillegg står solen høyere på himmelen for hver dag som går, noe som gjør at temperaturene vanligvis øker. Den nye normaltemperaturen (for perioden 1991–2020) for Bergen er 3,8 grader i mars, mot 2,3 grader i februar, som for øvrig er den kaldeste måneden i året ifølge de nye normalene.

Nedbør- og temperaturvarsel for februar 2021

Vi varsler her temperatur og nedbør for februar, basert på en statistisk modell som bruker historiske værobservasjoner for de siste ca. 30 år og varsler fra sesongvarslingsmodeller fra følgende sentre: ECMWF i Europa, NCEP i USA, Met Office i Storbritannia, CMCC i Italia, Météo France i Frankrike og DWD i Tyskland.

En viktig forskjell på sesongvarsling og andre typer langtidsvarsling er at de fleste sesongvarsler (som går flere måneder frem i tid) kun produseres én gang i måneden. Månedsvarsler for de neste seks ukene produseres gjerne flere ganger i uken. I praksis betyr dette at sesongvarslene noen ganger kan miste verdi dersom det skjer noe uventet i perioden mellom varslene blir laget og den perioden de gjelder for.

Dette skjedde med januarvarselet, som ble produsert i desember. Mot slutten av desember ble det nemlig klar at en brå stratosfærisk oppvarming var under oppseiling i begynnelsen av januar. Dette fenomenet fører ofte til vedvarende kuldeperioder i Norge, og dette skjedde også i år. Da ble månedsvarslene, som ble oppdatert med den nye informasjonen, mer relevante, og dette opplyste vi også om her (27. desember) og her (6. januar). Denne utviklingen ble også bredt omtalt i media, blant annet av NRK, Nordlys, Bergensavisen og Bergens Tidende.

Stratosfæriske oppvarminger kan påvirke været i Norge og Europa for øvrig i flere måneder, og hendelsen i januar er sannsynligvis inkludert i de sesongvarslene som ble produsert 1. januar. Det er disse som ligger til grunn for vårt varsel for februar. Kart som viser de nyeste månedsvarslene fra én av modellene (ECMWF) kan til enhver tid sees for temperatur og nedbør. Varselet som ble produsert i går (18. januar) indikerer en kald start på februar:

Månedsvarsel for temperatur fra ECMWF, produsert 18. januar og gjeldende for perioden mellom 1. og 8. februar. Kartet viser varslet avvik fra «normalt» (modellene eget klima for de siste 20 årene) i grader, i henhold til fargeskalaen nederst.

Så til vårt eget varsel, som er basert på varsler som er produsert i begynnelsen av januar og kalibrert opp mot historiske målinger. Merk at vi som vanlig advarer mot å tillegge varselet vårt vekt i beslutningsprosesser, og vi tar ikke ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet. Varselet er nemlig eksperimentelt og en del av forskningsprosjektet Seasonal Forecasting Engine og vårt nye senter for varsling av klimarisiko, Climate Futures. Begge initiativene er finansiert av Forskningsrådet. 

Grafene under viser sannsynligheten (ifølge vår modell) for at temperaturen og nedbøren vil holde seg innenfor gitte intervaller. Årsaken til dette er at vi kombinerer observasjoner og varsler til en sannsynlighetsfordeling for hvert sted. Vår modells «beste gjetning» er medianen av denne fordelingen, og den er gjengitt med et stjernesymbol i hver av grafene under, som viser varslene for desember i Oslo, Bergen, Bodø og Tromsø (bruk pilsymbolene til å bla i varslene).

Medianvarslene for temperatur ligger ørlitegrann under gjennomsnittet de siste 30 årene. Nedbørmessig varsles det noe tørrere enn normalt i Bergen og Bodø og omtrent som normalt i Tromsø og Oslo. Dersom månedsvarslene utvikler seg i en vesentlig annen retning, vil vi opplyse om dette i et nytt innlegg.

Et alternativt sesongvarsel for perioden februar–april basert på de samme modellene (+ en japansk modell) finnes på EU sin tjeneste Copernicus Climate Change Service (C3S), for temperatur og nedbør.

Pilene peker fortsatt mot kald januar

I romjulen ble det klart at det gikk mot en oppvarming av stratosfæren i begynnelsen av januar. En slik oppvarming oppe i høyere luftlag betyr ofte at det blir kaldt nede på bakken i deler av Europa, deriblant Norge. Dette ble også slått opp i media, blant annet av NRK, Bergens Tidende og Bergensavisen.

Nå er den stratosfæriske oppvarmingen et faktum. Grafen under, som er hentet fra Japans meteorologiske institutt, viser at temperaturen i noen titalls kilometers høyde har økt med ca. 50 grader de siste dagene.

Den grå kurven viser den «normale» temperaturen i perioden 1981–2010. Det er tydelig fra denne at temperaturen vanligvis er lavest om vinteren og høyest om sommeren. I disse dager er imidlertid temperaturen høyere enn sommernormalen.

Så hva betyr dette for oss nede på bakkenivå? Den normale situasjonen er at temperaturen i stratosfæren er lav, og rundt den kalde luften over polområdene finner vi en slags ring med sterk vestavind omtrent på 60 grader nord, altså høyt over hodene våre i Bergen og Oslo. Denne virvelen har en sterk innflytelse på lavtrykkene som dannes over Nord-Atlanteren og bringer med seg mild og fuktig luft fra havet gjennom vinteren. Dette er hovedårsaken til at Norge har et mildt vinterklima. Faktisk er normaltemperaturen om vinteren mange steder i Norge ca. 30 grader høyere enn i innlandet i Alaska eller Sibir på samme breddegrad.

Når temperaturen i stratosfæren øker så raskt som nå, skjer det også noe med virvelen der oppe. Den kan deformeres, eller flytte seg. Nå har den flyttet seg, og det kan se ut som om den er i ferd med å dele seg i to:

[ECMWF analysis January 05 2021 12 UTC: 10 hPa geopotential and temperature]
De røde områdene viser unormalt varm luft omtrent midt på dagen 5. januar 2021, og de blå områdene viser kald luft. Polområdene er i midten av bildet. De svarte konturlinjene viser lufttrykket.

Akkurat nå har altså det lavtrykket som vanligvis er sentrert over Nordpolen flyttet seg over Norge, og et høytrykk befinner seg over polområdene.

Når virvelen i stratosfæren endrer seg, påvirker det lavtrykkene over Nord-Atlanteren. I januar 2010 flyttet lavtrykkene seg sørover og gikk inn i Europa i stedet for opp langs kysten vår. Denne måneden var temperaturen mye lavere enn normalt hos oss, som dette bildet fra NASA tydelig viser:

Bilde fra NASAs Earth Observatory, der blå farger indikerer områder hvor januar 2010 var kaldere enn normalt.

Dette året var den «offisielle» datoen for den stratosfæriske oppvarmingen 9. februar, altså etter den kalde januarmåneden. Det er ofte sånn i Norge at det kommer en nedkjøling på bakken før oppvarmingen i høyden, og i tillegg øker sannsyligheten for kalde og tørre forhold i perioden etter den stratosfæriske oppvarmingen. Både februar og mars i 2010 var også kalde her til lands.

De nyeste månedsvarslene (fra mandag) indikerer at vi kan gå noen kalde uker i møte. Her er varselet for neste uke:

Varselet for uke 2 har ikke endret seg så mye de siste ukene. Det ser fremdeles kaldt ut, men ikke så ekstrem som i 2010. Den kraftigste kulden finner vi i Sibir. Dette er vanlig i forbindelse med stratosfæriske oppvarminger.

Det nyeste sesongvarselet (fra 1. januar) for januar under ett har også endret seg i kald retning:

Bra sjanse for kald januar likevel

Sesongvarselet vårt for januar indikerte at neste måned kommer til å bli noe mildere enn gjennomsnittet de siste 30 årene. Nå er det en ny utvikling på gang. Langtidsvarslene tyder nå på at det er en brå stratosfærisk oppvarming på gang i midten av januar, og dette vil sannsynligvis få konsekvenser for været i hele Europa.

Tarjei Breiteig og jeg (Erik Kolstad) har tidligere skrevet om dette fenomenet i en kronikk og i denne artikkelen. Den kalde vinteren i Sør-Norge i 2010 var knyttet til en slik oppvarming i stratosfæren.

Allerede mandag 21. desember var det indikasjoner i noen av månedsvarslene (som går seks uker fram i tid og produseres hver mandag og torsdag) på at det blir kalde perioder i januar. Denne figuren viser for eksempel det varslete temperaturavviket (fra normalen) i uken som starter 11. januar:

Det oppdaterte varselet kan til enhver tid finnes på denne nettsiden. Det blir spennende å se om varselet som blir laget i morgen (28. desember) bekrefter utviklingen i kald retning.

Oppdatering 29. desember: De nye varslene fra i går er tydelig kalde. Dette betyr at modellene har blitt sikrere på utviklingen. Det mest ekstreme tilfellet av kombinasjonen stratosfærisk oppvarming og kalde forhold på bakken forekom som nevnt i 2010. Den gang var januar hele 6 grader kaldere enn gjennomsnittet de siste 30 år i Bergen. Vi får se hva som skjer i år.

Her er det oppdaterte varselet for den samme uken som ovenfor: