Prognose for februar 2023

Etter en kald start på vinteren mange steder i desember, har det gradvis glidd over til mer urolig og mildere vær. Det ser ut til at februar for det meste skal bli mild. Dette støttes både av sesongvarslene som ble produsert i begynnelsen av måneden og av månedsvarslene som ble produsert mandag denne uken.

Varselet vårt er basert på 264 individuelle prognoser som bygger på tilstanden i havet og atmosfæren frem til 1. januar. Ved å variere på starttilstanden i hver av prognosene, sikres det at de skiller lag etter noen dager (på grunn av sommerfugleffekten). Vi kombinerer alle prognosene med værmålinger i en statistisk modell, og det er denne modellen vi presenterer her. For mer informasjon om modellene og metodene vi bruker, se vår egen side om hvordan vi lager varsler.

Vi begynner med punktvarsler for tre byer i Figur 1. Kort oppsummert er det tydelig overvekt av varme prognoser. I Bergen og Oslo peker disse i en våt retning. For eksempel er mer enn 50 % av prognosene for Bergen våtere og varmere enn normalt. I Tromsø er det også mest sannsynlig med en våt og mild februar (40 %), men det er mer sannsynlig enn vanligvis med en tørr og mild måned også (25 % mot vanligvis 16 %).

Figur 2 består av to kart som viser sannsynligheten for at februar blir henholdsvis varmere og våtere enn normalen for referanseperioden 1993–2016.

Omtrent hele landet ligger et et område med 50–60 % sannsynlighet for høyere temperaturer enn normalt. Dette er ikke spesielt høyt med tanke på den underliggende oppvarmingstrenden i referanseperioden. Gjennomsnittet for beltet mellom 40 og 70 grader nord globalt er på 63 %. Årsaken til at dette er høyere enn 50 % er at det i utgangspunktet er mer sannsynlig at en måned i 2023 blir varmere enn gjennomsnittet for de siste tiårene enn at en februar for noen tiår siden var det. Dette kan illustreres med Figur 3, som viser temperaturen i februar fra 1990 for de tre stasjonene fra Figur 1, vist som avvik fra normalen 1991–2020. De gule vertikale linjene i Figur 1 viser forventet temperatur i de tre byene i henhold til en lineær oppvarmingstrend.

Sesongvarslene ble som nevnt produsert i begynnelsen av januar. Nyere månedsvarsler fra én av modellene består av 51 individuelle prognoser for de nærmeste ukene. Også disse indikerer at februar blir mild. Figur 4 er en skjermdump av sannsynligheten for at uke 5, som begynner mandag 30. januar, blir varmere enn normalt. Klikk på bildet og naviger fremover i tid ved hjelp av piltastene for å se varslene for påfølgende uker. Også ifølge denne modellen er det stor sannynlighet for en mild februar.

Figur 4. Sannsynligheten for at uke 5 blir varmere enn normalt, i forhold til en referanseperiode mellom 2003 og 2022 (siste tjue år) og basert på ECMWF sitt månedsvarslingssystem. Se flere prognoser her.

Er det utenkelig at det blir kaldt likevel i februar? Hva skal til for at det skal bli kaldt? Det kan for eksempel oppstå en brå stratosfærisk oppvarming. Da vil i så fall vindene høyt oppe i stratosfæren, omtrent 10–50 kilometer over oss, bremses ned. Vindene der oppe styrer lavtrykkene som vanligvis bombarderer kysten vår og bidrar til vårt milde vinterklima (med tanke på hvor langt nord vi bor). Når vindene i stratosfæren brytes ned, blir det ofte en kald værtype her nede hos oss. Den lange og kalde vinteren i Sør-Norge i 2009/2010, da det lå snø på bakken i tre måneder i strekk i Bergen, og mer nylig den (ikke like) kalde koronavinteren fra januar 2021, er eksempler.

De nyeste varslene for vindhastigheten i stratosfæren ser vi på Figur 5 under. Flere av modellens 51 prognoser gir et sammenbrudd av vindene. Gjennomsnittet av prognosene gir en svakere vind enn normalt fra midten av februar, og det kan bety en reduksjon i antall lavtrykk som treffer kysten vår. Dersom sannsynligheten for dette scenarioet øker, vil vi komme med et oppdatert varsel.

Figur 5. De gule linjene viser hver av 51 enkeltprognoser (fra ECMWF) for vindhastigheten omtrent 30 km over Bergen og Oslo (60 grader nord). Modellens gjennomsnitt for referanseperioden (2003–2022) er vist med stiplet linje, og de grå områdene angir hvor henholdsvis 50 % og 90 % av modellens vindhastigheter i referanseperioden befant seg. Datoene som prognosene gjelder for er angitt på x-aksen.

Vinden nede ved bakken er også av interesse, blant annet med tanke på strømprisene. Figur 6 viser sannsynligheten for at det blir sterkere vind enn normalt i februar. Dersom dette slår til, blir det mye vind i de områdene som produserer vindkraft. Det kan i så fall isolert sett bety at det blir billigere å produsere og eksportere kraft til Norge.

Figur 6. Sannsynlighet for at det blir mer vind enn normalt i februar 2023, i forhold til referanseperioden 1993–2016.

Til slutt tar vi med globale kart over sannsynligheten for temperatur og nedbør over normalt i februar i Figur 7.

Oppdatering av prognosene for desember + første blikk på julen 2022

Her er en kort oppdatering av varselet vårt for desember, samt et første blikk på julen. For å rekapitulere, antydet varslet vårt at desember sett under ett mest sannsynlig kom til å bli mildere enn gjennomsnittet for referanseperioden mellom 1993 og 2016, men kaldere enn forventet i henhold til oppvarmingstrenden de siste tiårene.

Månedsvarslene fra ECMWF går noen uker frem i tid og produseres hver mandag og torsdag. De fyller et viktig tomrom mellom vanlige værvarsler, som går noen dager frem i tid, og sesongvarsler, som går noen måneder frem i tid. Vårt varsel for desember var basert på sesongvarsler som ble produsert i begynnelsen av november. Mye har skjedd siden det, og månedsvarslene fra i går tar inn i seg informasjon om utviklingen både i havet og i atmosfæren helt frem til for noen dager siden. (Les mer her om forskjellene på de ulike varslene.)

Under viser vi en skjermdump av de nyeste prognosene for sannsynligheten for at de neste ukene blir varmere enn normalt, der bildet kun viser kommende uke, altså den som starer 12. desember, men ved å klikke på bildet kan du selv navigere fremover i tid ved å bruke piltastene.

De blå fargene indikerer hvor det er mest sannsynlig at det blir kaldere enn normalt (basert på 51 individuelle varsler). I det meste av landet vårt er sannsynligheten mer enn 90 %. Uken etter, som går frem til 2. juledag, er sannsynlighetene for det meste mellom 60 og 70 % for kaldere vær enn normalt. Per i dag er det altså mest sannsynlig at det blir kaldere enn normalt både neste uke og selve juleuken (i gjennomsnitt, det kan være milde dager inni der).

Men husk: at det blir kaldere enn normalt, trenger ikke bety at det blir minusgrader. Normalen i Bergen for 24. desember er 2,8 grader, så det skal være ganske mye kaldere enn normalt for å komme under null.

Lurer du på hvordan du kan finne normalene for der du bor? Du kan gå inn på yr.no i nettleseren din, søke opp et sted og trykke på «Historikk» høyt oppe på siden. Her er et eksempel for Bergen. Så trykker du på «Datosøk» og velger «Måned», før du velger desember 2021 og trykker «Vis statistikk». Da får du denne siden for Bergen. Når du holder musepekeren over 24. desember i grafen for temperatur, får du vite hva temperaturen var på Julaften i fjor, samt hva normalen er.

Et illevarslende aspekt ved varselet for neste uke er at det også varsles kalde forhold i de områdene vi utveksler strøm med. Det kan bety høye strømpriser, særlig siden de rådende værforholdene (den negative fasen av den nordatlantiske svingning) også gir svake vinder og dermed lite strømproduksjon i Storbritannia, Danmark og Tyskland.

Mange er sikkert også interessert i nedbøren. Hvis det skal bli hvit jul, trenger vi snø. Bildet under viser sannsynligheten for at det skal komme mer nedbør enn normalt neste uke, der røde farger viser områder der denne sannsynligheten er lav. Det ser ut til å bli tørt langs kysten i vest og nord. Klikk på bildet for å spole frem i tid.

Usikkerheten er høy for uken som ender 26. desember. Enn så lenge er det mest sannsynlig at det blir tørt på Vestlandet, men det er det eneste området som utpeker seg. Det skal mye til at det skal holde seg tørt helt frem til jul, så hvis temperaturene holder seg lave, kan det bli hvitt mange steder til jul.

Sterke signaler om mild november

Her er en kort oppdatering av varselet vårt for november, som var basert på sesongvarsler produsert i starten av oktober. Varslene vi presenterer under er produsert i går, så de inneholder mer oppdatert informasjon. Til gjengjeld presenterer vi kun data fra to modeller, mens sesongvarselet var basert på data fra fem modeller.

Vi kan først se på temperaturvarselet fra ECMWF. Dette er det europeiske senteret for værvarsling, og det er disse som produserer værvarslene som ligger til grunn for prognosene på både Yr og Storm (selv om de bearbeider dem på ulikt vis før de presenteres). Bildet under viser beregnet sannsynlighet for at den andre uken i november blir varmere enn normalt.

Beregnet sannsynlighet for at uke 45 blir varmere enn normalt, i forhold til en referanseperiode fra 2002 til 2021, vist i prosent. Varselet er basert på 51 modellsimuleringer produsert 27. oktober.

De røde fargene viser at sannsynligheten for dette er høy i hele landet. Du kan klikke på bildet for å bla fremover i tid, og da vil du se at de høye sannsynlighetene holder seg helt til slutten av måneden.

Det amerikanske klimaprediksjonssenteret CPC, som ligger innunder National Weather Service, har også en oppdatert prognose for temperaturen i november. Her er det gjennomsnittlige avviket fra normalen:

Prognose for temperaturavvik fra normalen (1991–2020) i november, vist i grader og basert på 40 scenarioer produsert av NCEP i perioden mellom 17. og 26. oktober. Se flere kartprodukter her.

Hele Norge ligger i et belte med et varslet temperaturavvik på mellom 1 og 3 grader. For øvrig ser det ut til å bli mildt i hele Europa, noe som er gode nyheter med tanke på strømprisene.

Nedbøren er også relevant for strømprisene, ettersom vi fremdeles trenger å fylle opp magasinene før vinteren. Langtidsvarslene for neste uke indikerer at det kan bli en del regn i Sør-Norge, men utover i måneden er ECMWF sine varsler mer sprikende (klikk her for å se disse). Den amerikanske modellen er imidlertid klar i sin prognose: Det blir ifølge denne vått, som bildet under indikerer.

Prognose for nedbørsavvik fra normalen (1991–2020) i november, vist i millimeter per dag og basert på 40 scenarioer produsert av NCEP i perioden mellom 17. og 26. oktober. Se flere kartprodukter her.

Hvis det blir så vått som den amerikanske modellen «tror», må det være fordi det kommer inn mange lavtrykk som bringer med seg mild og våt luft fra Nord-Atlanteren. Det er imidlertid noen indikasjoner på at det kan dannes noen høytrykk over Nord-Europa. Bildet under viser sannsynligheten for at lufttrykket blir høyere enn normalt den uken som begynner 14. november, ifølge ECMWF sine nyeste langtidsvarsler (klikk på bildet for å navigere frem og tilbake i tid).

Beregnet sannsynlighet for lufttrykket i uke 46 blir høyere enn normalt, i forhold til en referanseperiode fra 2002 til 2021, vist i prosent. Varselet er basert på 51 modellsimuleringer produsert 27. oktober.

Ettersom luft beveger seg med klokken rundt et høytrykk, vil en slik situasjon gi oss mye tilførsel av mild luft fra sør. Hvis vi er heldig, kommer denne fra over land på Kontinentet, slik at den er rimelig tørr. Hvis høytrykkene skulle flytte seg litt lenger mot vest, vil luften fra sør være fuktigere, siden den da vil komme fra over havet, der det er stor fordampning og høy luftfuktighet på høsten.

De nyeste varslene for november kan oppsummeres slik:

  • Det er høy sannsynlighet for at det blir mildere enn normalt for årstiden
  • November vil starte vått i neste uke i Sør-Norge
  • Det er mest sannsynlig at det blir en våt november sett under ett, men det er også en mulighet for at det etablerer seg noen høytrykk som kan gi tørre og milde forhold

Oppdaterte prognoser for oktober 2022

Oktober er i gang, og flere deler av landet har fått merke at det har blitt høst. Varselet vårt for oktober indikerte at det var relativt lave sannsynligheter for en varm oktober i forhold til normalen. Sannsynlighetene var lavest i de midtre delene av landet. Når det gjelder nedbør, antydet varselet at det mest sannsynlig kom til å bli våtere enn normalt i hele landet.

Her kommer en oppdatering med nyere varsler. Det er ikke så store endringer, og det er sprik mellom varslene, noe som er typisk på høsten, da været er skiftende og «kaotisk» (og vanskelig å varsle).

Vi begynner med de nyeste månedsvarslene fra ECMWF (som produseres to ganger i uken, les mer her). Her er ukessammendrag for temperatur de to neste ukene:

De nyeste varslene indikerer altså at det er høyest sannsynlighet for høye temperaturer i nord. Dette henger sammen med et stort område med høyere temperaturer enn normalt i østlige Europa. Men her er det usikkerhet. Den amerikanske modellen har følgende oppdaterte prognose for hele oktober:

Prognose for temperaturavvik fra normalen (1991–2020) i oktober, vist i grader og basert på 40 scenarioer produsert av NCEP i perioden mellom 23. september og 2. oktober. Se flere kartprodukter her.

Det er mange som er spent på nedbøren. Her er ukessammendrag for de to neste ukene:

Det er noe uklart, men det ser ut til at det er mest sannsynlig med mer nedbør enn normalt i Sør-Norge neste uke. Uken etter er det uklart med mange hvite områder på kartet. Dette tyder på stort sprik mellom de 51 scenarioene.

Amerikanerne har følgende oppdaterte nedbørsprognose for hele oktober:

Prognose for nedbørsavvik fra normalen (1991–2020) i oktober, vist i millimeter per dag og basert på 40 scenarioer produsert av NCEP i perioden mellom 23. september og 2. oktober. Se flere kartprodukter her.

Kort oppsummert antyder denne prognosen at det kan bli temmelig vått i deler av Sør-Norge, mens det kan bli tørrere enn normalt i Nord-Norge.

Oppdatert varsel for september 2022

Varselet vårt for hele september var basert på sesongprognoser som blir produsert en gang i måneden og går flere måneder frem i tid. I dag ser vi på de nyeste såkalte månedsvarslene. Disse produseres to ganger i uken, men dekker bare de nærmeste ukene. Informasjonen fra disse blir typisk presentert som ukessammendrag. Klikk her for å lese mer om de ulike typene varsler.

Under ser dere noen kart basert på det nyeste månedsvarselet fra ECMWF. Disse viser sannsynligheten for at de neste ukene blir varmere enn normalt. Hvis du ønsker å se flere kart, kan du klikke her for å komme inn på ECMWF sine sider, og der kan du bruke piltastene for å navigere frem og tilbake i tid.

Normalt betyr i denne konteksten et gjennomsnitt for de siste 20 årene. Ettersom temperaturene har økt en del i løpet av denne perioden, er det i utgangspunktet mer enn 50 % sannsynlig at en uke i 2022 er varmere enn normalt. Dette må tas med i betraktningen når man tolker slike kart. Hvis du lurer på hva som er normalt i henhold til den standard normalperioden mellom 1991 og 2020, kan du gjøre et søk på Yr og finne en stasjon i nærheten av deg. Trykk på Historikk i menyen (her er et eksempel for Bergen). Merk at temperaturnormalene viser gjennomsnittlig temperatur gjennom døgnet, ikke maksimum og minimum.

Neste uke ser det ut til å bli kaldt i nord og varmt i sør, mens det for uken etter for det meste er blå farger, som indikerer at det mest sannsynlig blir kaldt i forhold til årstiden. Mot slutten av måneden er det ikke så tydelige signaler i prognosene, selv om det er noe mer enn 50 % sannsynlig at det blir forholdsvis varmt i Sør-Norge. Merk at usikkerheten er stor så langt frem i tid.

Vi ser nå på de nyeste nedbørsvarslene for de neste tre ukene. Her betyr røde farger at det er mindre enn 50 % sannsynlighet for tørrere forhold enn normalt.

Neste uke ser altså ut til å bli ganske tørr i nesten hele landet, mens det for de påfølgende uker er stor usikkerhet. Mangelen på farger indikerer at modellene spriker i alle retninger. Dette er i tråd med vår tidligere prognose for september, der modellene var ganske så uenige om nedbøren.

Til slutt tar vi med noen ferske amerikanske prognoser, som er basert på tilstanden i havet og atmosfæren i slutten av august. Under ser vi nedbørsprognosene for hele september og oktober.

Denne modellen har vært konsistent i å varsle en tørr september langs kysten, og det holder den fast ved. Oktober er en helt annen sak. Foreløpig varsler denne ene modellen en våt oktober i det meste av landet. Vi kommer med vår prognose for oktober i midten av september.

Varsel for tidlig høst 2022

Her kommer vårt varsel for temperatur og nedbør for september og oktober, basert på en statistisk modell som bruker historiske værobservasjoner for de siste ca. 30 år og data fra sesongvarslingsmodeller.

En viktig forskjell på sesongvarsling og andre typer langtidsvarsling er at sesongvarsler (som går flere måneder frem i tid) kun produseres én gang i måneden. I praksis betyr dette at sesongvarslene kan «gå ut på dato» dersom det skjer endringer i perioden mellom varslene blir laget og den perioden de gjelder for. Varslene vi presenterer her er hovedsakelig basert på tilstanden frem til 1. august i år og bygger på totalt 293 scenarioer fra i alt seks modeller, deriblant vår egen modell NorCPM. Klikk her for å lese mer om hvordan vi lager utarbeider varsler.

Bildet under viser beregnet sannsynlighet for at september blir varmere enn normalt, der «normalen» er gjennomsnittet for alle septembermåneder mellom 1993 og 2021.

Sannsynligheten for at september 2022 blir varmere enn normalt (der normalen er gjennomsnittet i referanseperioden 1993–2021). Gjennomsnittet for området mellom 40 og 70 grader nord er 70 % på grunn av den underliggende oppvarmingstrenden (uten trend ville den ha vært rundt 50 %).

Det varsles høyere temperaturer enn gjennomsnittet for referanseperioden i hele Europa. Dette er som forventet, ettersom den sterke oppvarmingen i løpet av perioden gjør at det er langt mer sannsynlig at en gitt måned i 2022 er varmere enn normalt enn at en måned i 1993 var det. Gjennomsnittlig sannsynlighet for hele beltet mellom 40 og 70 grader nord (inkludert Asia og Nord-Amerika) er et greit mål på hva som er den forventede sannsynligheten i 2022. Den er på 70 %. Omtrent hele Norge ligger i et område med mellom 60 og 70 % sannsynlighet for høyere temperaturer enn normalt. Det betyr at det mest sannsynlig blir varmere enn snittet for de siste 30 årene, men det betyr ikke nødvendigvis at det er økt sannsynlighet for at det blir varmere enn det vi har blitt vant til de siste ti årene.

På Kontinentet, og særlig rundt Middelhavet, er sannsynligheten for høyere temperaturer enn normalt mellom 70 og 90 %. Dersom det i tillegg blir tørt, vil det forverre den pågående tørken i Europa.

Her er sannsynligheten for mer nedbør enn normalt i september:

Sannsynligheten for at september 2022 blir våtere enn normalt (der normalen er gjennomsnittet i referanseperioden 1993–2021).

Varselet minner om det som var for sommeren, med relativt høy sannsynlighet for mye nedbør, særlig langs kysten. Men, det finnes et nyere varsel fra den amerikanske modellen CFSv2. Den inngår ikke blant de 293 varslene vi bruker i vår statistiske modell, og de nyeste varslene med CFSv2 er basert på tilstanden frem til og med 22. august:

Prognose for nedbøravvik (i millimeter per dag) fra normalen (1991–2020) i september, basert på 40 scenarioer produsert av NCEP i perioden mellom 13. og 22. august. Se flere kartprodukter her.

Denne modellen varsler ikke mer nedbør enn normalt. Det samme gjelder de nyeste månedsvarslene fra ECMWF, her for tre uker fra og med neste uke:

Det er ingen tegn til mer nedbør enn normalt i disse prognosene. Med andre ord er det stor usikkerhet rundt nedbørvarselet for september.

Til slutt tar vi med vårt varsel for temperatur og nedbør i oktober:

Foreløpig ser det altså ut til å være noe mer sannsynlig at oktober blir våt enn at den blir tørr. Dette vil erfaringsmessig endre seg når det nærmer seg. Vi oppdaterer varselet for oktober i løpet av september.

Oppdatert varsel for august 2022

August er såvidt i gang, og det kommer stadig nye, oppdaterte varsler, blant annet månedsvarsler to ganger i uken (les mer om ulike typer varsler her). Her er en oppdatering av sesongvarselet vårt for august, basert på det nyeste varselet fra ECMWF, produsert i går, mandag 1. august.

Vi begynner med neste uke, ettersom det finnes presise varsler for inneværende uke på for eksempel Yr. Her er beregnet sannsynlighet for at neste uke blir våtere enn normalt (der «normalt» betyr gjennomsnittet for tilsvarende uke de siste 20 årene):

Beregnet sannsynlighet for at uke 32 blir våtere enn normalt, i forhold til en referanseperiode fra 2001 til 2020, vist i prosent. Varselet er basert på 51 modellsimuleringer produsert 1. august. Se flere kartprodukter her.

Det ser altså ut til å gå mot enda en tørr periode på Østlandet, og det kan se ut til at det blir vått langs kysten i nord. For resten av august er det ingen klare signaler i månedsvarselet. Da kan vi heller se på et oppdatert sesongvarsel for hele august, produsert av amerikanske NCEP. Dette varselet er basert på tilstanden i havet og atmosfæren frem til 1. august (vårt tidligere sesongvarsel baserte seg på tilstanden frem til 1. juli, men inneholdt til gjengjeld prognoser fra flere modeller). Her er NCEP sitt varsel for nedbøren i august:

Prognose for nedbøravvik fra normalen (1991–2020) i august, basert på 40 scenarioer produsert av NCEP i perioden mellom 23. juli og 1. august. Se flere kartprodukter her.

NCEP sin modell indikerer altså også at det kan bli vått i nord og tørt i sør, men husk at slike varsler gjelder for den totale nedbøren for hele måneden. Hvis vi ønsker informasjon om uke for uke, må vi ty til månedsvarslene. Her er ECWMF sin sannsynlighet for at neste uke blir varmere enn normalt:

Beregnet sannsynlighet for at uke 32 blir varmere enn normalt, i forhold til en referanseperiode fra 2001 til 2020, vist i prosent. Varselet er basert på 51 modellsimuleringer produsert 1. august. Se flere kartprodukter her.

Det kan se ut til at nedbøren langs kysten blir ledsaget av relativt lave temperaturer. Dette er antageligvis knyttet til lave havtemperaturer, men temperaturen er enda mer avhengig av hvor mange lavtrykk som kommer inn fra havet.

Uken etter (den som starter mandag 15. august) ser foreløpig ut til å kunne bli kald i store deler av landet:

Beregnet sannsynlighet for at uke 33 blir varmere enn normalt, i forhold til en referanseperiode fra 2001 til 2020, vist i prosent. Varselet er basert på 51 modellsimuleringer produsert 1. august. Se flere kartprodukter her.

Det tidligere sesongvarselet vårt indikerte at det skulle bli noe varmere enn normalt i august, men hvis dette slår til, betyr det at også august ser ut til å bli kjølig i forhold til det som er vanlig for august. Juli var nokså kald mange steder:

Dette kartet fra SeNorge viser «gjennomsnittlig lufttemperatur i valgt måned [juli], sammenlignet med hva som er vanlig for denne måneden.» Normalperioden er 1991–2020.

Det nyeste sesongvarselet fra NCEP gir ingen tydeligere signaler for temperaturen i august.

Oppdatert varsel for sommeren 2022

Det er ikke så lenge siden vi la ut vårt sesongvarsel for juli. Her er en kort oppdatering med noen nye varsler. Hvis du lurer på hvordan vi lager varsler, kan du lese mer her.

Et oppdatert varsel basert på én av de seks modellene vi brukte i vårt tidligere varsel sier omtrent det samme nå. Her er den amerikanske modellens varsel for temperaturavvik fra normalen:

Gjennomsnittlig varslet temperatur i juli (i grader), vist som avvik fra normalen (1991–2020), basert på NCEP sin modell CFSv2. Se flere varsler her.

I gjennomsnitt gir modellsimuleringene til NCEP opptil én grad varmere enn normalt i det meste av Norge, og noe varmere lengst i nord. Her er nedbørsvarselet:

Gjennomsnittlig varslet nedbør i juli (i millimeter per dag), vist som avvik fra normalen (1991–2020) , basert på NCEP sin modell CFSv2. Se flere varsler her.

Det nyeste varselet fra NCEP stemmer bra med vårt julivarsel, med mer nedbør enn normalt i Sør-Norge.

Juli nærmer seg såpass raskt nå at vi også kan se på de nyeste månedsvarslene fra ECMWF. Diss produserer to ganger i uken, og det siste stammer fra i går, mandag 27. juni. Varslene gis ofte som ukessammendrag. Her er temperaturvarselet for neste uke (fra og med mandag 4. juli):

Varslet temperatur i uke 27, i forhold til en referanseperiode fra 2001 til 2020, vist i grader. Varselet er basert på 51 modellsimuleringer fra 27. juni. Se flere kartprodukter her.

Det ser relativt kjølig ut opp til Lofoten, og litt varmere lengre nord. Hvis dette slår til, er det fordi det etablerer seg et høytrykk over De britiske øyer, som igjen fører kjølig og fuktig luft inn fra vest i Norge.

Ved å klikke på denne lenken, kan du selv bla deg fremover i tid. Bruk piltastene under kartet. Etter den kalde perioden neste uke, tar det seg ifølge varslene gradvis opp og blir varmere igjen mot slutten av måneden.

Her er det nyeste nedbørsvarselet for neste uke, som dessverre antyder våte forhold fra Midt-Norge og nordover (som et resultat av det nevnte potensielle høytrykket over De britiske øyer):

Varslet nedbør i uke 27, i forhold til en referanseperiode fra 2001 til 2020, vist i millimeter. Varselet er basert på 51 modellsimuleringer fra 27. juni. Se flere kartprodukter her.

Klikk her for å bla deg fremover i tid ved hjelp av piltastene under kartet.

Når det gjelder varslene for august, er det ikke så mye endring fra sist.

God sommer!

Oppdatert varsel for juni og juli 2022, med fokus på tørken på Østlandet

Vi har skrevet om de tørre forholdene på Østlandet allerede, og her er en oppdatering med noen nye varsler (se vårt forrige varsel for juni her).

Det er fremdeles tørt mange steder, og under er en sammenligning mellom vannmetningen i jorden i dag og 3. juni 2018, den sommeren det var så tørt i store deler av landet.

Det var generelt tørrere i 2018, men det er tørt mange steder i år også, særlig på Østlandet. Spørsmålet er om det kommer påfyll fra oven.

Det ser ikke så lovende ut. Her er den nyeste langtidsvarselet fra Yr for Hamar:

Ikke noe nedbør å snakke om (Storm melder noe nedbør mot slutten av perioden, men kun små mengder). Dette rimer bra med den nyeste månedsvarselet (les mer om de ulike typer varsler her). Her er sannsynligheten for mer nedbør enn normalt neste uke:

Estimert sannsynlighet for mer nedbør enn normalt neste uke, der normalen er gjennomsnittet for de siste 20 årene. Varselet er basert på 51 scenarioer produsert av ECMWF 2. juni. Se flere kartprodukter her.

Det er altså mest sannsynlig at det blir tørt med tanke på årstiden, som vanligvis er den tørreste perioden i året i det meste av landet. Månedsvarslene gir ikke noe tydelig signal for resten av juni noen steder i landet. Det betyr som oftest at usikkerheten er høy.

Amerikanske NOAA har noen oppdaterte varsler for hele juni under ett. Her er prognosen deres for avviket fra normalen:

Prognose for nedbøravvik fra normalen (1991–2020) i juni, basert på 40 scenarioer produsert av NCEP i perioden mellom 23. mai og 1. juni. Se flere kartprodukter her.

Også her ser det relativt tørt ut på Sør- og Østlandet.

Når det gjelder juli, kommer vi med vårt sesongvarsel i midten av juni. Vårt tidlige varsel fra midten av mai ga lav sannsynlighet for at det skal bli særlig varmt. De oppdaterte amerikanske varslene (se under) indikerer en temperatur litt over normalt, men det er som forventet med tanke på den kraftige oppvarmingen i løpet av normalperioden (1991–2020). Temperaturen har økt med nærmere en grad, så et avvik på mellom en halv grad og en grad fra gjennomsnittet over hele perioden er ikke et stort utslag. Til sammenligning var juli 2018 fem grader eller mer varmere enn normalt flere steder i Sør-Norge.

Prognose for temperaturavvik fra normalen (1991–2020) i juni, basert på 40 scenarioer produsert av NCEP i perioden mellom 23. mai og 1. juni. Se flere kartprodukter her.

Sniktitt på sommervarselet 2022 + oppdatert «tørkevarsel»

Når vi skal se på årstider under ett (sesongvarsler), bruker vi data fra 5-6 varslingsmodeller. Vi får tilgang til disse samlet i midten av hver måned gjennom EU sin Copernicus-tjeneste, men kart basert på data fra noen enkeltmodeller blir gjort tilgjengelig så snart de er klare. Dette gjelder også modellen fra ECMWF, som av mange blir regnet for å være den «beste» (det kommer an på hvordan man måler kvalitet). Denne var tidligere bak en høy betalingsmur, men i løpet av de siste årene har ECMWF gjort stadig flere produkter fritt tilgjengelig (inkludert deres månedsvarsler som produseres to ganger i uken og som vi stadig refererer til).

Her er ECMWF sitt varsel for temperatur kommende sommer:

Varslet temperaturavvik fra ECMWF i perioden juni–august 2022, regnet i forhold til en referanseperiode fra 1993 til 2016, vist i grader. Varselet er et gjennomsnitt av 51 modellsimuleringer basert på en starttilstand i begynnelsen av mai. Se flere kartprodukter her.

Sør-Norge ligger lengst nord i et område med høyere temperaturer enn normalt, og varselet indikerer at det skal bli mellom en halv og én grad varmere enn normalt. MEN: dette er ikke spesielt høyt med tanke på at det har vært en betydelig oppvarming siden 1993, starten av referanseperioden. Den økende temperaturtrenden gjør at det i utgangspunktet er en økt sannsynlighet for at temperaturen vil bli over normalen. Les mer om hvorfor her.

I gjennomsnitt er det altså ikke foreløpig varslet store avvik fra det vi i dag regner som en normal sommer. Det kan bety hva som helst. Det kan være kalde og varme perioder om hverandre. Det kan også ligge en hetebølge skjult i datagrunnlaget. Dette vil bli klarere når sommeren nærmer seg og vi kan se på oppdaterte månedsvarsler.

De siste simuleringene med den amerikanske sesongvarslingsmodellen CFSv2 er i stor grad enig med ECMWF sin modell, i hvert fall i Europa. Her er varslet avvik fra normalen:

Varslet temperaturavvik i perioden juni–august 2022, regnet i forhold til en referanseperiode fra 1993 til 2016, vist i grader og basert på CFSv2. Varselet er basert på en tilstanden mellom 25. april og 4. mai. Se flere kartprodukter her.

Merk at det er mye som kan forandre seg selv om modellene er ganske enige. Usikkerheten er stor for varsler langt frem i tid.

Når det gjelder nedbøren er det heller ikke varslet noe særlig avvik fra normalen. Her vises ECMWF sin beregning av sannsynligheten for at det skal bli våtere enn normalt, zoomet inn på Europa:

Varslet sannsynlighet for mer nedbør enn normalt i perioden juni–august 2022, regnet i forhold til en referanseperiode fra 1993 til 2016. Varselet er basert på 51 modellsimuleringer fra begynnelsen av mai. Se flere kartprodukter her.

Ifølge dette blir det tørt nedover i Europa, mens det er mer usikkert hva som vil skje i Norge. Det er en svakt økt sannsynlighet for mer nedbør enn normalt på deler av Vestlandet. Dette kan selvsagt også endre seg, og vi oppdaterer dersom det skjer.

Vi har i det siste fulgt med på nedbørvarsler, med tanke på tørkeproblematikk på Østlandet. Hva sier de siste prognosene (fra i går)? Her er varslet avvik fra normalen 17. mai-uken:

Varslet nedbørsavvik i uke 20, i forhold til en referanseperiode fra 1993 til 2016, vist i millimeter. Varselet er basert på 51 modellsimuleringer fra 5. mai. Se flere kartprodukter her.

Det er varslet lite eller ingen nedbør den uken. Gode nyheter for 17.-mai-togene, men dårlig nytt for bøndene. I skrivende stund er det meldt noe etterlengtet regn på Østlandet tirsdag 10. mai. Vi får håpe det hjelper.

Situasjonen er kritisk, som dette kartet over vannmetning fra SeNorge viser:

Beregnet prognose for vannmetning i jorden 6. mai 2022 fra SeNorge.