Varsel for november 2021

Kort sammendrag: ingen tydelige signaler for temperaturen, og høyere sannsynlighet for at det blir tørt enn vått i Sør-Norge.

Vi gir her prognoser for temperatur og nedbør i november 2021. Datagrunnlaget er tilrettelagt av Alex Lenkoski ved Norsk Regnesentral, og varselet er skrevet av Erik Kolstad ved NORCE og Bjerknessenteret. Les mer om hvordan varslene våre blir produsert her.

Merk at vi som alltid advarer mot å tillegge varselet vårt vekt i beslutningsprosesser, og vi tar ikke ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet. Varselet er nemlig eksperimentelt og en del av forskningsprosjektet Seasonal Forecasting Engine og vårt senter for varsling av klimarisiko, Climate Futures. Begge initiativene er finansiert av Forskningsrådet.

Vi viser først et bilde som viser beregnet sannsynlighet for at november blir våtere enn gjennomsnittet de siste ca. 30 årene. Hvis denne er under 50%, er det altså mer sannsynlig at måneden blir tørrere enn normalt enn at den blir våtere enn normalt.

Sannsynligheten for at november 2021 blir «våtere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2020. Gjennomsnittet for den nordlige halvkule mellom 40 grader nord og 70 grader nord er 50%.

Det er tydelig at det meste av Sør-Norge ligger i et område der sannsynligheten er lavere enn 50%, og særlig på Vestlandet, der sannsynligheten for en våtere enn normal november er mellom 30 og 40 prosent. Det samme gjelder andre deler av Europa, og særlig i de nordlige delene.

Når det gjelder temperaturen, viser vi sannsynligheten for at november blir varmere enn normalt under. Her er det viktig å merke seg at referanseverdiene er basert på perioden mellom 1993 og 2020. I løpet av denne perioden har temperaturen økt ganske mye, slik at den gjennomsnittlige sannsynligheten mellom 40 og 70 grader nord er hele 66 prosent. Hvis det ikke hadde vært noen oppvarming i perioden, ville sannsyligheten ha vært 50 prosent.

Sannsynligheten for at november 2021 blir «varmere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2020. Gjennomsnittet for den nordlige halvkule mellom 40 grader nord og 70 grader nord er 66%.

I stort sett hele landet er sannsynligheten for «varmere enn normalt» mellom 50 og 60 prosent. Hvis vi tar med i betraktningen at gjennomsnittet for våre breddegrader er 66%, betyr dette at det mest sannsynlige scenarioet er at november blir noe kjøligere enn det som er forventet etter oppvarmingen de siste tiårene. Les mer om bakgrunnen for denne tolkningen her.

Varsler antyder våt siste halvdel av oktober

Her er to bilder som viser det siste månedsvarselet fra ECMWF, produsert mandag. Bildene viser beregnet sannsynlighet for mer nedbør enn normalt neste uke og uken etter. Blå farger = mer enn 60% sannsynlighet. Dette rimer godt med sesongvarselet vårt for oktober, som indikerte høyere sannsynlig for en våt enn en tørr oktober måned.

Blir oktober våtere enn normalt?

Sesongvarselet vårt for oktober indikerte at det var mer sannsynlig at oktober blir våtere enn tørrere enn normalt. Her ser vi på det ferskeste månedsvarselet fra ECMWF. Disse produseres to ganger i uken, og figurene under er basert på varselet som ble laget i går, 27. september. Les mer om de ulike varslene her.

Figuren under viser sannsynligheten for at det faller mer nedbør enn normalt i løpet av neste uke (4.–11. oktober). I utgangspunktet skal denne være 50 prosent, så derfor er intervallet mellom 40 og 60 prosent hvitt på figuren.

Sannsynlighet for mer nedbør enn normalt i løpet av uke 40, ifølge månedsvarselet fra ECMWF, produsert 27. september.

Vi ser at Sør-Norge ligger i et område med 70–90 prosent sannsynlighet for mer nedbør enn normalt.

Under ser vi et kart for den påfølgende uken. Her er modellen mer usikker. Det betyr vanligvis at det er et stort sprik mellom de 51 modellsimuleringene.

Sannsynlighet for mer nedbør enn normalt i løpet av uke 41, ifølge månedsvarselet fra ECMWF, produsert 27. september.

Dere finner flere kart, med blant annet temperaturvarsler, på ECMWF sine sider.

Varsel for oktober 2021

Kort sammendrag: ingen tydelige signaler for temperaturen, og høyere sannsynlighet for at det blir vått enn tørt.

Vi gir her prognoser for temperatur og nedbør i oktober 2021. Datagrunnlaget er tilrettelagt av Alex Lenkoski ved Norsk Regnesentral, og varselet er skrevet av Erik Kolstad ved NORCE og Bjerknessenteret. Les mer om hvordan varslene våre blir produsert her.

Merk at vi som alltid advarer mot å tillegge varselet vårt vekt i beslutningsprosesser, og vi tar ikke ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet. Varselet er nemlig eksperimentelt og en del av forskningsprosjektet Seasonal Forecasting Engine og vårt senter for varsling av klimarisiko, Climate Futures. Begge initiativene er finansiert av Forskningsrådet.

Vi begynner med et globalt bilde, som viser sannsynligheten for at oktober havner i kategorien «varmere enn normalt»:

Sannsynligheten for at oktober 2021 vil tilhøre gruppen «varmere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2020.

Vi merker oss at den gjennomsnittlige verdien for hele kloden er 65%, og ikke 50%, som den ville ha vært uten en oppvarmingstrend i referanseperioden (les om hvorfor her). Videre ser vi at sannsynligheten er spesielt lav over Stillehavet rundt ekvator. Dette er fordi vi befinner oss i en La Niña, altså en lengre periode med kaldere havtemperaturer enn normalt i dette området. I andre deler av tropene, for eksempel i Vest-Afrika og Indonesia, er det tilnærmet sikkert at oktober blir varmere enn normalt.

Nå zoomer vi inn på Europa:

Sannsynligheten for at oktober 2021 vil tilhøre gruppen «varmere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2020. Det globale gjennomsnittet er 65%.

Det meste av landet vårt ligger i et område med sannsynlighet mellom 50 og 60 prosent, mens forrige bilde viste at gjennomsnittet for hele kloden er 65 prosent. Dette betyr at det ikke er mer sannsynlig enn man kunne forventet i 2021 i en verden som har blitt varmere (altså 65 prosent). Varselet vårt for september pekte tydeligere mot en varmere enn normal måned.

Så til nedbøren og sannsynligheten for at oktober blir våtere enn normalt:

Sannsynligheten for at oktober 2021 vil tilhøre gruppen «våtere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2020. Det globale gjennomsnittet er 52%.

Sannsynligheten i Norge ligger for det meste mellom 50 og 70 prosent, altså mer enn det globale gjennomsnittet. Dette betyr at det er mer sannsynlig at oktober blir våtere enn tørrere enn normalt.

Vi følger opp med oppdaterte månedsvarsler dersom noe endrer seg vesentlig.

Varsel for september 2021

Vi gir her prognoser for temperatur og nedbør i september, basert på en statistisk modell som bruker historiske værobservasjoner fra de siste ca. 30 år og varsler fra sesongvarslingsmodeller fra følgende sentre: ECMWF i Europa, Met Office i Storbritannia, CMCC i Italia, Météo France i Frankrike og DWD i Tyskland.

Merk at vi som alltid advarer mot å tillegge varselet vårt vekt i beslutningsprosesser, og vi tar ikke ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet. Varselet er nemlig eksperimentelt og en del av forskningsprosjektet Seasonal Forecasting Engine og vårt senter for varsling av klimarisiko, Climate Futures. Begge initiativene er finansiert av Forskningsrådet.

En viktig forskjell på sesongvarsling og andre typer langtidsvarsling er at sesongvarsler (som går flere måneder frem i tid) kun produseres én gang i måneden. I praksis betyr dette at sesongvarslene noen ganger kan miste relevans dersom det skjer noe uventet i perioden mellom varslene blir laget og den perioden de gjelder for. Sesongvarslene vi presenterer her er basert på tilstanden 1. august.

Varslene våre er sannsynlighetsvarsler. Vi bruker en referanseperiode som går fra 1993 til 2020, og så deler vi alle septembermånedene i denne perioden i tre like store grupper. Den kaldeste tredjedelen kaller vi «kaldere enn normalt», den midterste tredjedelen er «som normalt», og den varmeste tredjedelen er «varmere enn normalt». Sannsynligheten for at en gitt måned hører hjemme i hver av disse kategoriene er i utgangspunktet 1/3, eller 33%. Dersom de modellene vi bruker angir at sannsynligheten for at september havner i en viss gruppe er høyere enn 33%, betyr det altså at modellene indikerer at det er økt sannsynlighet for at temperaturen vil befinne seg i denne gruppen.

MEN: Det er viktig å presisere at både Norge og Verden har blitt varmere i løpet av referanseperioden. Det betyr at sannsynligheten i 2021 for at september skal havne i kategorien «varmere enn normalt» er høyere enn 33%. Vi kan illustrere dette ved å vise sannsynligheten for at september blir kaldere enn normalt samtidig med sannsynligheten for at september blir varmere enn normalt. Vi viser først sistnevnte for hele Verden:

Sannsynligheten for at september 2021 vil tilhøre gruppen «varmere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2020. Den gjennomsnittlige verdien for hele kloden er 50%, og ikke 33%, som den ville ha vært uten en oppvarmingstrend i referanseperioden.

Vi ser umiddelbart at det er mange områder med dype, røde farger, og gjennomsnittet for hele Verden er hele 50%. Husk at dette i utgangspunktet skulle ha vært kun 33%. Dette er et tydelig tegn på at klimaet på kloden vår har endret seg i en varmere retning. Vi kan sammenligne med sannsynligheten for at september havner i den kaldeste tredjedelen:

Sannsynligheten for at september 2021 vil tilhøre gruppen «kaldere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2020. Den gjennomsnittlige verdien for hele kloden er 19%, og ikke 33%, som den ville ha vært uten en oppvarmingstrend i referanseperioden.

Som ventet er den gjennomsnittlige sannsynligheten for at september blir kaldere enn normalt i et globalt perspektiv lav: kun 19%. Det betyr igjen at sannsynligheten for at temperaturen blir «som normal» er 31% (100% – 50% – 19%). Dette er omtrent det samme som man normalt ville ha forventet uten en trend (33%).

La oss nå zoome inn på Europa og se på sannsynligheten for at september blir enten kaldere eller varmere enn normalt:

Den gjennomsnittlige sannsynligheten for kaldere og varmere enn normalt er henholdsvis 20% og 49%, omtrent som det globale gjennomsnittet. For Norge sin del er det for det meste mellom 50% og 67% sannsynlig at det blir varmere enn normalt. Dette er høyere enn gjennomsnittet både globalt og for Europa. Men, det er viktig å påpeke at sannsynligheten for at det blir kaldere enn normalt på ingen måte er null. Det meste av landet ligger i en sone der sannsynligheten er mellom 17% og 33%.

Vi kan også se på nedbøren i form av sannsynligheter for at september blir tørrere eller våtere enn normalt:

Den første figuren antyder at det er mellom 17% og 33% sannsynlig at september blir tørrere enn normalt, mens det andre kartet viser at den varslete sannsynligheten for en våtere enn normal september er høyere, for det meste mellom 33% og 50%.

Vi kan oppsummere varselet med at det mest sannsynlige scenarioet er en mild/varm september, med nedbør omtrent som normalt, men med en liten overvekt av sannsynlighet for våtere enn normalt.

Nedbør- og temperaturvarsel for februar 2021

Vi varsler her temperatur og nedbør for februar, basert på en statistisk modell som bruker historiske værobservasjoner for de siste ca. 30 år og varsler fra sesongvarslingsmodeller fra følgende sentre: ECMWF i Europa, NCEP i USA, Met Office i Storbritannia, CMCC i Italia, Météo France i Frankrike og DWD i Tyskland.

En viktig forskjell på sesongvarsling og andre typer langtidsvarsling er at de fleste sesongvarsler (som går flere måneder frem i tid) kun produseres én gang i måneden. Månedsvarsler for de neste seks ukene produseres gjerne flere ganger i uken. I praksis betyr dette at sesongvarslene noen ganger kan miste verdi dersom det skjer noe uventet i perioden mellom varslene blir laget og den perioden de gjelder for.

Dette skjedde med januarvarselet, som ble produsert i desember. Mot slutten av desember ble det nemlig klar at en brå stratosfærisk oppvarming var under oppseiling i begynnelsen av januar. Dette fenomenet fører ofte til vedvarende kuldeperioder i Norge, og dette skjedde også i år. Da ble månedsvarslene, som ble oppdatert med den nye informasjonen, mer relevante, og dette opplyste vi også om her (27. desember) og her (6. januar). Denne utviklingen ble også bredt omtalt i media, blant annet av NRK, Nordlys, Bergensavisen og Bergens Tidende.

Stratosfæriske oppvarminger kan påvirke været i Norge og Europa for øvrig i flere måneder, og hendelsen i januar er sannsynligvis inkludert i de sesongvarslene som ble produsert 1. januar. Det er disse som ligger til grunn for vårt varsel for februar. Kart som viser de nyeste månedsvarslene fra én av modellene (ECMWF) kan til enhver tid sees for temperatur og nedbør. Varselet som ble produsert i går (18. januar) indikerer en kald start på februar:

Månedsvarsel for temperatur fra ECMWF, produsert 18. januar og gjeldende for perioden mellom 1. og 8. februar. Kartet viser varslet avvik fra «normalt» (modellene eget klima for de siste 20 årene) i grader, i henhold til fargeskalaen nederst.

Så til vårt eget varsel, som er basert på varsler som er produsert i begynnelsen av januar og kalibrert opp mot historiske målinger. Merk at vi som vanlig advarer mot å tillegge varselet vårt vekt i beslutningsprosesser, og vi tar ikke ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet. Varselet er nemlig eksperimentelt og en del av forskningsprosjektet Seasonal Forecasting Engine og vårt nye senter for varsling av klimarisiko, Climate Futures. Begge initiativene er finansiert av Forskningsrådet. 

Grafene under viser sannsynligheten (ifølge vår modell) for at temperaturen og nedbøren vil holde seg innenfor gitte intervaller. Årsaken til dette er at vi kombinerer observasjoner og varsler til en sannsynlighetsfordeling for hvert sted. Vår modells «beste gjetning» er medianen av denne fordelingen, og den er gjengitt med et stjernesymbol i hver av grafene under, som viser varslene for desember i Oslo, Bergen, Bodø og Tromsø (bruk pilsymbolene til å bla i varslene).

Medianvarslene for temperatur ligger ørlitegrann under gjennomsnittet de siste 30 årene. Nedbørmessig varsles det noe tørrere enn normalt i Bergen og Bodø og omtrent som normalt i Tromsø og Oslo. Dersom månedsvarslene utvikler seg i en vesentlig annen retning, vil vi opplyse om dette i et nytt innlegg.

Et alternativt sesongvarsel for perioden februar–april basert på de samme modellene (+ en japansk modell) finnes på EU sin tjeneste Copernicus Climate Change Service (C3S), for temperatur og nedbør.

Pilene peker fortsatt mot kald januar

I romjulen ble det klart at det gikk mot en oppvarming av stratosfæren i begynnelsen av januar. En slik oppvarming oppe i høyere luftlag betyr ofte at det blir kaldt nede på bakken i deler av Europa, deriblant Norge. Dette ble også slått opp i media, blant annet av NRK, Bergens Tidende og Bergensavisen.

Nå er den stratosfæriske oppvarmingen et faktum. Grafen under, som er hentet fra Japans meteorologiske institutt, viser at temperaturen i noen titalls kilometers høyde har økt med ca. 50 grader de siste dagene.

Den grå kurven viser den «normale» temperaturen i perioden 1981–2010. Det er tydelig fra denne at temperaturen vanligvis er lavest om vinteren og høyest om sommeren. I disse dager er imidlertid temperaturen høyere enn sommernormalen.

Så hva betyr dette for oss nede på bakkenivå? Den normale situasjonen er at temperaturen i stratosfæren er lav, og rundt den kalde luften over polområdene finner vi en slags ring med sterk vestavind omtrent på 60 grader nord, altså høyt over hodene våre i Bergen og Oslo. Denne virvelen har en sterk innflytelse på lavtrykkene som dannes over Nord-Atlanteren og bringer med seg mild og fuktig luft fra havet gjennom vinteren. Dette er hovedårsaken til at Norge har et mildt vinterklima. Faktisk er normaltemperaturen om vinteren mange steder i Norge ca. 30 grader høyere enn i innlandet i Alaska eller Sibir på samme breddegrad.

Når temperaturen i stratosfæren øker så raskt som nå, skjer det også noe med virvelen der oppe. Den kan deformeres, eller flytte seg. Nå har den flyttet seg, og det kan se ut som om den er i ferd med å dele seg i to:

[ECMWF analysis January 05 2021 12 UTC: 10 hPa geopotential and temperature]
De røde områdene viser unormalt varm luft omtrent midt på dagen 5. januar 2021, og de blå områdene viser kald luft. Polområdene er i midten av bildet. De svarte konturlinjene viser lufttrykket.

Akkurat nå har altså det lavtrykket som vanligvis er sentrert over Nordpolen flyttet seg over Norge, og et høytrykk befinner seg over polområdene.

Når virvelen i stratosfæren endrer seg, påvirker det lavtrykkene over Nord-Atlanteren. I januar 2010 flyttet lavtrykkene seg sørover og gikk inn i Europa i stedet for opp langs kysten vår. Denne måneden var temperaturen mye lavere enn normalt hos oss, som dette bildet fra NASA tydelig viser:

Bilde fra NASAs Earth Observatory, der blå farger indikerer områder hvor januar 2010 var kaldere enn normalt.

Dette året var den «offisielle» datoen for den stratosfæriske oppvarmingen 9. februar, altså etter den kalde januarmåneden. Det er ofte sånn i Norge at det kommer en nedkjøling på bakken før oppvarmingen i høyden, og i tillegg øker sannsyligheten for kalde og tørre forhold i perioden etter den stratosfæriske oppvarmingen. Både februar og mars i 2010 var også kalde her til lands.

De nyeste månedsvarslene (fra mandag) indikerer at vi kan gå noen kalde uker i møte. Her er varselet for neste uke:

Varselet for uke 2 har ikke endret seg så mye de siste ukene. Det ser fremdeles kaldt ut, men ikke så ekstrem som i 2010. Den kraftigste kulden finner vi i Sibir. Dette er vanlig i forbindelse med stratosfæriske oppvarminger.

Det nyeste sesongvarselet (fra 1. januar) for januar under ett har også endret seg i kald retning:

Bra sjanse for kald januar likevel

Sesongvarselet vårt for januar indikerte at neste måned kommer til å bli noe mildere enn gjennomsnittet de siste 30 årene. Nå er det en ny utvikling på gang. Langtidsvarslene tyder nå på at det er en brå stratosfærisk oppvarming på gang i midten av januar, og dette vil sannsynligvis få konsekvenser for været i hele Europa.

Tarjei Breiteig og jeg (Erik Kolstad) har tidligere skrevet om dette fenomenet i en kronikk og i denne artikkelen. Den kalde vinteren i Sør-Norge i 2010 var knyttet til en slik oppvarming i stratosfæren.

Allerede mandag 21. desember var det indikasjoner i noen av månedsvarslene (som går seks uker fram i tid og produseres hver mandag og torsdag) på at det blir kalde perioder i januar. Denne figuren viser for eksempel det varslete temperaturavviket (fra normalen) i uken som starter 11. januar:

Det oppdaterte varselet kan til enhver tid finnes på denne nettsiden. Det blir spennende å se om varselet som blir laget i morgen (28. desember) bekrefter utviklingen i kald retning.

Oppdatering 29. desember: De nye varslene fra i går er tydelig kalde. Dette betyr at modellene har blitt sikrere på utviklingen. Det mest ekstreme tilfellet av kombinasjonen stratosfærisk oppvarming og kalde forhold på bakken forekom som nevnt i 2010. Den gang var januar hele 6 grader kaldere enn gjennomsnittet de siste 30 år i Bergen. Vi får se hva som skjer i år.

Her er det oppdaterte varselet for den samme uken som ovenfor:

Nedbør- og temperaturvarsel for januar 2021

Vi varsler her temperatur og nedbør for januar neste år, basert på en statistisk modell som bruker historiske værobservasjoner for de siste 30 år og varsler fra sesongvarslingsmodeller fra følgende sentre: ECMWF i Europa, NCEP i USA, Met Office i Storbritannia, CMCC i Italia, Météo France i Frankrike og DWD i Tyskland.

Merk at vi som vanlig advarer mot å tillegge varselet vekt i beslutningsprosesser. Varselet er nemlig eksperimentelt og en del av forskningsprosjektet Seasonal Forecasting Engine og vårt nye senter for varsling av klimarisiko, Climate Futures. Begge initiativene er finansiert av Forskningsrådet. Vi tar ikke ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet.

Et alternativt sesongvarsel for perioden januar–mars basert på de samme modellene (+ en japansk modell) finnes på EU sin tjeneste Copernicus Climate Change Service (C3S), for temperatur og nedbør. Også de varsler en mild vinter i hele Europa, noe som kommer tydelig frem av deres temperaturvarsel:

Sesongvarsel for perioden januar–mars 2021, lastet ned fra C3S. Fargene indikerer sannsynlighet for at den gjennomsnittlige temperaturen i perioden blir høyere enn varslingsmodellenes kombinerte mediantemperatur (eller på godt norsk: «varmere enn normalt» de siste ca. 30 årene). Fargeskalaen finner du over kartet.

Så til vårt varsel. Vi lager som vanlig varsler som oppgir sannsynligheten (ifølge vår modell) for at temperaturen og nedbøren vil holde seg innenfor gitte intervaller. Årsaken til dette er at vi kombinerer observasjoner og varsler til en sannsynlighetsfordeling for hvert sted. Vår modells «beste gjetning» er medianen av denne fordelingen, og den er gjengitt med et stjernesymbol i hver av grafene under, som viser varslene for desember i Oslo, Bergen, Bodø og Tromsø (bruk pilsymbolene til å bla i varslene).

De som holder til i Sør-Norge vil gjerne huske den kalde januarmåneden i 2010, da det var –8,1 grader i Oslo og –3,4 i Bergen. Verken før eller senere i 30-årsperioden etter 1991 har det vært like kaldt. Vårt medianvarsel for januar 2021 er mildt i alle fire byene, altså Oslo (1 grad varmere enn snittet siste 30 år), Bergen (0,6), Bodø (0,4) og Tromsø (0,3). Merk at det er en endring i mildere retning i forhold til vårt januarvarsel som ble publisert i november.

Nedbørmessig er det varslet våtere enn snittet siste 30 år i Oslo og Bergen og tørrere i Bodø og Tromsø. Men merk at det sjelden blir som vårt medianvarsel. Det er 50% sjanse i følge vårt varsel for at temperaturen og nedbøren ender et sted innenfor den tykkeste av de to oransje båndene. Usikkerheten er altså betydelig.

Dårlig treff på oktobervarselet

Varselet vårt for oktober ble publisert her 22. september. Grafene under viser fasiten for temperatur og nedbør for fire byer i Norge. Vi ser på temperaturen først (bla med pilsymbolene for å se alle byene):

Den sorte sirkelen viser at den målte gjennomsnittstemperaturen i Oslo var 8,1 grader. Dette var en god del mildere enn vårt medianvarsel på 6,8 grader. Det var også så vidt utenfor intervallet som representerte halvparten av våre scenarioer og strakk seg fra 5,9 til 8,0 grader. I Bergen var det også mildt med 9,9 grader. Også dette var mildere enn vårt medianvarsel, men det var såvidt innenfor vårt 50%-intervall. I Bodø og Tromsø traff vi omtrent som i Oslo.

Så til nedbøren, der resultatene var noe dårligere:

For Oslo sin del ble det skivebom. Oktober 2020 var den nest våteste i perioden etter 1993 med hele 205,9 millimeter nedbør. Dette var mer enn i Bergen, og fasiten falt langt utenfor vårt 80%-intervall, som kun strakk seg opp til 154 mm. I Bergen var situasjonen motsatt. Medianvarselet vårt var på 275 mm, mens fasiten ble på kun 189 mm, langt tørrere enn gjennomsnittet for perioden 1993–2019 (280 mm). I Bodø og Tromsø varslet vi også tørrere enn normalt, men det ble enda tørrere enn vårt medianvarsel i begge byene.