En brå stratosfærisk oppvarming gjør at det går mot lengre perioder med østavind og en kald mars måned. Starten på den kalde perioden er foreløpig ventet i uke 10. Det er også tydelige signaler om en relativt tørr mars, særlig på Vestlandet og i Midt-Norge.
Denne måneden velger vi å se bort fra sesongvarslene som ble produsert 1. februar. Situasjonen er nemlig spesiell, ettersom stratosfæren de siste ukene har gjennomgått en kraftig oppvarming. Figur 1 viser en graf over temperaturen ca. 30 km over Nordpolen. I midten av februar var temperaturen omtrent 40 grader høyere enn normalt. Som vi skrev om forrige måned, kan en slik oppvarming ha store konsekvenser for været vårt.
Figur 1. Temperatur (i grader Celsius) over Nordpolen på 10 hPa (ca. 30 km over bakken), hentet fra Tokyo Climate Center. Den grå linjen viser normalen.
Kulden som er varslet ser imidlertid ut til å bli noe forsinket. Det er vanlig at det tar noen uker før det blir kaldt etter en stratosfærisk oppvarming, og foreløpig ser det ut til at kulden treffer oss i uke 10 (som begynner 6. mars). Figur 2 under er en skjermdump av et temperaturvarsel for den uken. Hele Nord-Europa ser ut til å bli kald om noen uker.
Figur 2. Sannsynligheten for at uke 10 blir varmere enn normalt, i forhold til en referanseperiode mellom 2003 og 2022 (siste tjue år) og basert på ECMWF sitt månedsvarslingssystem. Se flere prognoser her.
Så til nedbøren. Når det er kaldt om vinteren, er det ofte tørt samtidig. Dette er fordi de kalde luftmassene i slike situasjoner som regel kommer fra øst, og da her de ikke med seg like mye fuktighet som luft som stammer fra havområdene i vest pleier å ha.
Figur 3 viser en skjermdump av et kart som viser sannsynligheten for at det blir mer nedbør enn normalt neste uke (uke 9). Klikk på bildet for å gå til nettsiden, der du kan navigere fremover i tid ved hjelp av piltaster. Også ukene etter ser foreløpig ut til å bli relativt tørt, etter hvert også i nord.
Figur 3. Sannsynligheten for at uke 9 blir våtere enn normalt, i forhold til en referanseperiode mellom 2003 og 2022 (siste tjue år) og basert på ECMWF sitt månedsvarslingssystem. Se flere prognoser her.
Det er vanskelig å si noe om hvor lenge den kalde og tørre perioden vil vare. Noen ganger, som i 2009/10, kan det vare mange uker. Andre ganger er det mer flyktig. Det kommer an på hvordan den stratosfæriske oppvarmingen utarter seg. Figur 4 viser et varsel på det.
Figur 4. De gule linjene viser hver av 51 enkeltprognoser (fra ECMWF) for vindhastigheten (positiv for vestavind, negativ for østavind) omtrent 30 km over Bergen og Oslo (60 grader nord). Den tykke gule linjen viser gjennomsnittet av enkeltprognosene. Modellens gjennomsnitt for referanseperioden (2003–2022) er vist med stiplet linje, og de grå områdene angir hvor henholdsvis 50 % og 90 % av modellens vindhastigheter i referanseperioden befant seg. Datoene som prognosene gjelder for er angitt på x-aksen.
Den vanligste indikatoren på en stratosfærisk oppvarming er hastigheten på vestavindene noen titalls kilometer over hodene våre, på 60 grader nord. Når hastigheten er negativ betyr det at vindene har snudd og kommer fra øst i stedet for vest. Den tykke gule linjen viser at vindene ser ut til å holde seg østlig helt frem til ca. 10 mars. I så fall blir det en langvarig stratosfærisk oppvarming, og den kan muligens påvirke været vårt inn i april. Vi kommer tilbake med oppdaterte varsler dersom noe skulle endre seg.
Etter en kald start på vinteren mange steder i desember, har det gradvis glidd over til mer urolig og mildere vær. Det ser ut til at februar for det meste skal bli mild. Dette støttes både av sesongvarslene som ble produsert i begynnelsen av måneden og av månedsvarslene som ble produsert mandag denne uken.
Varselet vårt er basert på 264 individuelle prognoser som bygger på tilstanden i havet og atmosfæren frem til 1. januar. Ved å variere på starttilstanden i hver av prognosene, sikres det at de skiller lag etter noen dager (på grunn av sommerfugleffekten). Vi kombinerer alle prognosene med værmålinger i en statistisk modell, og det er denne modellen vi presenterer her. For mer informasjon om modellene og metodene vi bruker, se vår egen side om hvordan vi lager varsler.
Vi begynner med punktvarsler for tre byer i Figur 1. Kort oppsummert er det tydelig overvekt av varme prognoser. I Bergen og Oslo peker disse i en våt retning. For eksempel er mer enn 50 % av prognosene for Bergen våtere og varmere enn normalt. I Tromsø er det også mest sannsynlig med en våt og mild februar (40 %), men det er mer sannsynlig enn vanligvis med en tørr og mild måned også (25 % mot vanligvis 16 %).
Figur 1. Prognose for akkumulert nedbør (y-aksen, i millimeter) og gjennomsnittlig temperatur (x-aksen, i grader) i februar 2023 i Bergen, Oslo og Tromsø. De blå prikkene viser hver av de 264 modellprognosene. De svarte sirklene viser målt temperatur og nedbør i februar hvert år siden 1990-tallet. De sorte linjene viser gjennomsnittlig temperatur i februar for perioden 1993–2016, som er modellenes referanseperiode. De blå linjene viser gjennomsnittet av modellprognosene. De gule linjene viser forventet nedbør og temperatur i februar 2023 i henhold til en lineær trend de siste tiårene. Teksten i de fire kvadrantene (delene av hver graf) sier hvor stor andel av prognosene som finnes i hver kvadrant i forhold til referanseperioden, og tallene i parentes angir hvor stor andel modellene vanligvis plasserer i hver kvadrant.
Figur 2 består av to kart som viser sannsynligheten for at februar blir henholdsvis varmere og våtere enn normalen for referanseperioden 1993–2016.
Figur 2. Sannsynlighet for at februar 2023 blir varmere (første kart) og våtere (andre kart) enn gjennomsnittet for referanseperioden 1993–2016.
Omtrent hele landet ligger et et område med 50–60 % sannsynlighet for høyere temperaturer enn normalt. Dette er ikke spesielt høyt med tanke på den underliggende oppvarmingstrenden i referanseperioden. Gjennomsnittet for beltet mellom 40 og 70 grader nord globalt er på 63 %. Årsaken til at dette er høyere enn 50 % er at det i utgangspunktet er mer sannsynlig at en måned i 2023 blir varmere enn gjennomsnittet for de siste tiårene enn at en februar for noen tiår siden var det. Dette kan illustreres med Figur 3, som viser temperaturen i februar fra 1990 for de tre stasjonene fra Figur 1, vist som avvik fra normalen 1991–2020. De gule vertikale linjene i Figur 1 viser forventet temperatur i de tre byene i henhold til en lineær oppvarmingstrend.
Figur 3. Avvik fra middeltemperatur i perioden 1990–2020 for februar hvert år for tre norske stasjoner. Data fra seklima.met.no.
Sesongvarslene ble som nevnt produsert i begynnelsen av januar. Nyere månedsvarsler fra én av modellene består av 51 individuelle prognoser for de nærmeste ukene. Også disse indikerer at februar blir mild. Figur 4 er en skjermdump av sannsynligheten for at uke 5, som begynner mandag 30. januar, blir varmere enn normalt. Klikk på bildet og naviger fremover i tid ved hjelp av piltastene for å se varslene for påfølgende uker. Også ifølge denne modellen er det stor sannynlighet for en mild februar.
Figur 4. Sannsynligheten for at uke 5 blir varmere enn normalt, i forhold til en referanseperiode mellom 2003 og 2022 (siste tjue år) og basert på ECMWF sitt månedsvarslingssystem. Se flere prognoser her.
Er det utenkelig at det blir kaldt likevel i februar? Hva skal til for at det skal bli kaldt? Det kan for eksempel oppstå en brå stratosfærisk oppvarming. Da vil i så fall vindene høyt oppe i stratosfæren, omtrent 10–50 kilometer over oss, bremses ned. Vindene der oppe styrer lavtrykkene som vanligvis bombarderer kysten vår og bidrar til vårt milde vinterklima (med tanke på hvor langt nord vi bor). Når vindene i stratosfæren brytes ned, blir det ofte en kald værtype her nede hos oss. Den lange og kalde vinteren i Sør-Norge i 2009/2010, da det lå snø på bakken i tre måneder i strekk i Bergen, og mer nylig den (ikke like) kalde koronavinteren fra januar 2021, er eksempler.
De nyeste varslene for vindhastigheten i stratosfæren ser vi på Figur 5 under. Flere av modellens 51 prognoser gir et sammenbrudd av vindene. Gjennomsnittet av prognosene gir en svakere vind enn normalt fra midten av februar, og det kan bety en reduksjon i antall lavtrykk som treffer kysten vår. Dersom sannsynligheten for dette scenarioet øker, vil vi komme med et oppdatert varsel.
Figur 5. De gule linjene viser hver av 51 enkeltprognoser (fra ECMWF) for vindhastigheten omtrent 30 km over Bergen og Oslo (60 grader nord). Modellens gjennomsnitt for referanseperioden (2003–2022) er vist med stiplet linje, og de grå områdene angir hvor henholdsvis 50 % og 90 % av modellens vindhastigheter i referanseperioden befant seg. Datoene som prognosene gjelder for er angitt på x-aksen.
Vinden nede ved bakken er også av interesse, blant annet med tanke på strømprisene. Figur 6 viser sannsynligheten for at det blir sterkere vind enn normalt i februar. Dersom dette slår til, blir det mye vind i de områdene som produserer vindkraft. Det kan i så fall isolert sett bety at det blir billigere å produsere og eksportere kraft til Norge.
Figur 6. Sannsynlighet for at det blir mer vind enn normalt i februar 2023, i forhold til referanseperioden 1993–2016.
Til slutt tar vi med globale kart over sannsynligheten for temperatur og nedbør over normalt i februar i Figur 7.
Figur 7. Sannsynlighet for at februar 2023 blir varmere (første kart) og våtere (andre kart) enn gjennomsnittet for referanseperioden 1993–2016.
Her er en kort oppdatering av varselet vårt for desember, samt et første blikk på julen. For å rekapitulere, antydet varslet vårt at desember sett under ett mest sannsynlig kom til å bli mildere enn gjennomsnittet for referanseperioden mellom 1993 og 2016, men kaldere enn forventet i henhold til oppvarmingstrenden de siste tiårene.
Månedsvarslene fra ECMWF går noen uker frem i tid og produseres hver mandag og torsdag. De fyller et viktig tomrom mellom vanlige værvarsler, som går noen dager frem i tid, og sesongvarsler, som går noen måneder frem i tid. Vårt varsel for desember var basert på sesongvarsler som ble produsert i begynnelsen av november. Mye har skjedd siden det, og månedsvarslene fra i går tar inn i seg informasjon om utviklingen både i havet og i atmosfæren helt frem til for noen dager siden. (Les mer her om forskjellene på de ulike varslene.)
Under viser vi en skjermdump av de nyeste prognosene for sannsynligheten for at de neste ukene blir varmere enn normalt, der bildet kun viser kommende uke, altså den som starer 12. desember, men ved å klikke på bildet kan du selv navigere fremover i tid ved å bruke piltastene.
De blå fargene indikerer hvor det er mest sannsynlig at det blir kaldere enn normalt (basert på 51 individuelle varsler). I det meste av landet vårt er sannsynligheten mer enn 90 %. Uken etter, som går frem til 2. juledag, er sannsynlighetene for det meste mellom 60 og 70 % for kaldere vær enn normalt. Per i dag er det altså mest sannsynlig at det blir kaldere enn normalt både neste uke og selve juleuken (i gjennomsnitt, det kan være milde dager inni der).
Men husk: at det blir kaldere enn normalt, trenger ikke bety at det blir minusgrader. Normalen i Bergen for 24. desember er 2,8 grader, så det skal være ganske mye kaldere enn normalt for å komme under null.
Lurer du på hvordan du kan finne normalene for der du bor? Du kan gå inn på yr.no i nettleseren din, søke opp et sted og trykke på «Historikk» høyt oppe på siden. Her er et eksempel for Bergen. Så trykker du på «Datosøk» og velger «Måned», før du velger desember 2021 og trykker «Vis statistikk». Da får du denne siden for Bergen. Når du holder musepekeren over 24. desember i grafen for temperatur, får du vite hva temperaturen var på Julaften i fjor, samt hva normalen er.
Et illevarslende aspekt ved varselet for neste uke er at det også varsles kalde forhold i de områdene vi utveksler strøm med. Det kan bety høye strømpriser, særlig siden de rådende værforholdene (den negative fasen av den nordatlantiske svingning) også gir svake vinder og dermed lite strømproduksjon i Storbritannia, Danmark og Tyskland.
Mange er sikkert også interessert i nedbøren. Hvis det skal bli hvit jul, trenger vi snø. Bildet under viser sannsynligheten for at det skal komme mer nedbør enn normalt neste uke, der røde farger viser områder der denne sannsynligheten er lav. Det ser ut til å bli tørt langs kysten i vest og nord. Klikk på bildet for å spole frem i tid.
Usikkerheten er høy for uken som ender 26. desember. Enn så lenge er det mest sannsynlig at det blir tørt på Vestlandet, men det er det eneste området som utpeker seg. Det skal mye til at det skal holde seg tørt helt frem til jul, så hvis temperaturene holder seg lave, kan det bli hvitt mange steder til jul.
Her kommer vårt varsel for temperatur og nedbør i desember. Vi ser også litt på januar, selv om det er litt tidlig å si noe om det allerede nå. Varslene vi presenterer bruker tilstanden i havet og atmosfæren frem til 1. november og bygger på totalt 213 scenarioer fra i flere modeller. Vi kombinerer disse med målinger av temperatur og nedbør i en statistisk modell, og det er denne modellen vi presenterer her. For mer informasjon om modellene og metodene vi bruker, se vår egen side om hvordan vi lager varsler.
Først bruker vi en ny figur til å vise spredningen blant de 213 scenarioene. Grafen under er et sammendrag av desemberprognosen for Bergen. Denne ble presentert i varselet vårt for november, men vi skal forklare den inngående her også.
Figur 1. Prognose for akkumulert nedbør (y-aksne, i millimeter) og gjennomsnittlig temperatur (x-aksen, i grader) i desember 2022 i Bergen. De blå prikkene viser hver av de 213 modellprognosene. De svarte sirklene viser målt temperatur og nedbør i desember hvert år siden 1990-tallet. De sorte linjene viser gjennomsnittlig temperatur for perioden 1993–2016, som er modellenes referanseperiode. De blå linjene viser gjennomsnittet av modellprognosene. De gule linjene viser forventet nedbør og temperatur i desember 2022 i henhold til en lineær trend de siste tiårene. Teksten i de fire boksene sier hvor stor andel av prognosene som finnes i hver kvadrant i forhold til referanseperioden, og tallene i parentes angir hvor stor andel som vanligvis finnes i hver kvadrant.
La oss begynne med de sorte sirklene. De viser målt temperatur og nedbør hver desember måned siden 1990-tallet i Bergen (stasjonen som heter Bergen-Florida). Vi ser at det er temmelig stor spredning fra år til år. Dette bidrar til usikkerheten i varslene.
Vi kan relatere målingene til gjennomsnittet for referanseperioden (1993–2016), som er vist med sorte linjer. Interessant nok finner vi ingen faktiske observasjoner i nærheten av der de sorte linjene krysser hverandre. Det «normale» skjer med andre ord sjelden i virkeligheten.
De sorte linjene deler figuren inn i fire deler. Alt som er til venstre for den vertikale linjen og under den horisontale linjen kan vi kalle «kaldt og tørt» i forhold til referansen. Området øverst til høyre er derimot «varmt og vått».
De blå prikkene viser alle de 213 modellprognosene for Bergen. Her er det også et temmelig stort sprik. Det er nettopp for å illustrere usikkerheten at vi har valgt å lage denne figuren.
Prosenttallene i hver av de fire boksene angir hvor stor andel av de 213 scenarioene som befinner seg i hver kvadrant. Hele 44 % av de prognosene er i kategorien «varm og våt». Dette er altså det mest sannsynlige scenarioet ifølge modellene. Tallet som står i parentes sier at modellene over tid plasserer 39 % av scenarioene i denne kategorien, så i år er det litt mer sannsynlig enn vanligvis. Kategorien «tørr og kald» er vanligvis nesten like sannsynlig (36 %), men i år er det ifølge modellene bare 32 % sannsynlig at desember i Bergen blir slik. Vi ser videre at det vanligvis er 17 % sannsynlig at desember i Bergen blir «varm og tørr», og at det i år er mer sannsynlig (21 %) enn det som er vanlig. Kategorien «kald og våt» forekommer (heldigvis) ikke så hyppig, da kun 8 % av modellprognosene pleier å havne her. I år er det enda mindre sannsynlig (2 %).
De blå linjene viser gjennomsnittet av alle de 213 modellprognosene. I snitt gir prognosene omtrent like nedbør som gjennomsnittet for referanseperioden. Temperaturprognosene er omtrent en halv grad høyere enn referansen.
Som vi påpeker hver gang vi publiserer et varsel, har det vært en sterk endring i temperaturen siden 1990-tallet. I hele Norge har det gradvis blitt mer sannsynlig med høye temperaturer. Dersom vi tilpasser en lineær trend til perioden fra 1991 til 2021, kan vi forlenge denne trenden til 2022, slik at vi kan regne ut forventet temperatur og nedbør i 2022 (kun basert på trenden). Disse er vist med gule linjer. Vi ser tydelig at trenden går i retning «våt og varm», og det er dermed ikke så overraskende at hele 44 % av modellprognosene tilhører denne kategorien.
Her er tilsvarende figurer for Tromsø og Oslo:
Figur 2. Som Figur 1, men for Tromsø og Oslo (Blindern).
Varselet for Tromsø er våtere enn både referansen og trenden, mens temperaturen ligger midt mellom disse. For Oslo er det gjennomsnittlige varselet ganske tørt, mens temperaturen også der ligger mellom referansen og trenden.
Vi ser nå på en kartversjon av temperaturvarselet.
Figur 3. Sannsynligheten for at desember 2022 blir varmere enn normalt (der normalen er gjennomsnittet i referanseperioden 1993–2016). Det globale gjennomsnittet er 61 % på grunn av den underliggende oppvarmingstrenden (uten trend ville den ha vært rundt 50 %).
Det er fremdeles kaldt ved ekvator i Stillehavet, signaturen til den pågående La Niña-episoden. Av andre kalde steder kan vi nevne Australia, Brasil og Sør-Afrika. Vi skal også se at deler av Europa er varslet å bli kaldere enn normalt. Ellers er det mye rødt, noe som i hovedsak skyldes den underliggende oppvarmingen.
Globalt ser nedbørvarselet slik ut:
Figur 4. Sannsynligheten for at desember 2022 blir våtere enn normalt (der normalen er gjennomsnittet i referanseperioden 1993–2016).
Det kan se ut til at det vestlige USA, der det er en langvarig tørke, får noe våtere vær. Det samme kan dessverre ikke sies om Kenya og de sørlige delene av Somalia og Etiopia, der det også er tørke. Sammen med Tanzania ser disse ut til å bli tørrere enn normalt. Dette kan knyttes til La Niña. Også Australia og Brasil forventes å få mer nedbør enn normalt.
Vi kan zoome inn på Europa og se på varsler for temperatur, nedbør og vind:
Figur 5. Sannsynligheten for at desember 2022 blir henholdsvis varmere, våtere og mer vindfull enn normalt (der normalen er gjennomsnittet i referanseperioden 1993–2016).
For Norge sin del ser det ut til at hele landet mest sannsynlig blir varmere enn normalt, men signalene er relativt svake, slik vi så på grafene for byene. Nedbørsmessig er det særlig Nord-Norge som utpeker seg med økt sannsynlighet for mer nedbør enn normalt. Hvis vi ser på Europa, er det varslet at det mest sannsynlig blir kaldt i deler av Tyskland, Frankrike og Polen. Samtidig er det varslet mindre vind enn normalt. Hvis det skulle bli tørt i Sør-Norge, kaldt i deler av Europa og lite vind, kan det ligge til rette for økte strømpriser.
Vi avslutter med å se på kart for januar. Her er usikkerheten høyere enn for desember, rett og slett fordi det er mye som kan skje mellom nå og da. For eksempel kan en uventet utvikling i stratosfæren gi et omslag til kaldere vær, slik det gjorde i januar 2020.
Figur 6. Sannsynligheten for at januar 2023 blir henholdsvis varmere og våtere enn normalt (der normalen er gjennomsnittet i referanseperioden 1993–2016).
Foreløpig er varselet lite tydelig og indikerer en økt sannsynlighet for høyere temperaturer enn normalt, men dette er helt i tråd med den underliggende trenden. Hele Norge ligger også i et område med mer enn 50 % sannsynlighet for våtere forhold enn normalt, men signalene er svake.
Forrige mandag skrev vi om at det så ut til å bli kaldere mot jul, og at det kunne holde seg kaldt en stund etter det. Dette ser ut til å stemme godt. I går kom det oppdaterte månedsvarsler fra ECMWF, det europeiske senteret for værvarsling (som produserer de globale varslene som brukes som grunnlag av både Meteorologisk institutt og StormGeo). Månedsvarslene går seks uker fram i tid, men usikkerheten øker med lengden på varslingshorisonten. Les mer om hvordan vi lager varsler her.
De nyeste varslene for neste uke (uke 52) antyder en fortsatt kald situasjon over hele landet:
Gjennomsnittlig avvik fra normal temperatur (i grader) i uke 52, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 20. desember. Varsler for andre variabler (vind, lufttrykk osv.) finnes her.
Også uken etter, altså uke 1 i 2022, ser foreløpig også kald ut i det meste av landet:
Gjennomsnittlig avvik fra normal temperatur (i grader) i uke 1 i 2022, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 20. desember. Varsler for andre variabler (vind, lufttrykk osv.) finnes her.
Dette er ikke særlig godt nytt med tanke på strømprisene. Nedbøren spiller heller ikke på lag. Det ser ganske tørt ut i uke 52 (mens det er mer usikkert i uke 1):
Gjennomsnittlig avvik fra normal nedbør (i millimeter) i uke 52, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 20. desember. Varsler for andre variabler (vind, lufttrykk osv.) finnes her.
Det relativt kalde været nå mot slutten av 2021 skyldes ikke en brå stratosfærisk oppvarming, slik tilfellet var i begynnelsen av 2021. Kort sagt fører en oppvarming av polområdene i stratosfæren som oftest til en svekkelse av vestavindene høyt der oppe, noe som igjen ofte fører til at lavtrykk fra Nord-Atlanteren følger en bane inn mot Kontinentet i stedet for opp langs norskekysten. Da får vi mindre tilførsel av mild og fuktig luft fra havet i vest, og vi får gjerne en værtype som er preget av tørr, kald, østlig vind. Britene kaller dette «The beast from the east».
Lufftrykket de neste ukene minner litt om det som gjerne etterfølger en stratosfærisk oppvarming. Da er det som oftest høyere trykk enn normalt i området rundt Island og lavere trykk lenger sør i Atlanteren. Til sammen fører dette til svakere vestavinder inn mot Norge. Her er prognosen for lufttrykk i neste uke:
Gjennomsnittlig avvik fra normalt lufttrykk (i enheten Pascal) i uke 52, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 20. desember. Varsler for andre variabler (vind, lufttrykk osv.) finnes her.
Foreløpig er det lite som tyder på en stratosfærisk oppvarming med det første. Grafen under viser prognoser for vindhastigheten fra vest i stratosfæren på 60 grader nord, altså rett over Bergen og Oslo. Når denne blir negativ, det vil si at vinden snur fra vestlig til østlig, har vi per definisjon en stratosfærisk oppvarming.
Gjennomsnittlig vestlig vind i stratosfæren (på nivået for 10 hPa, ca. 30 km over bakken). Varselet er basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF og ble produsert 20. desember. De blå linjene viser hvert enkelt varsel. Den tykke blå linjen viser gjennomsnittet av varslene, og den tykke røde linjen viser gjennomsnittet for samme tid de siste ca. 30 år. Varsler for andre variabler (vind, lufttrykk osv.) finnes her.
Av alle de 51 ulike scenarioene er det bare noen få som tar negative verdier, og dette skjer ikke før tidligst i midten av januar. Vi følger med på utviklingen og kommer med en oppdatering dersom dette endrer seg.
Kort oppsummering: For vinteren under ett (desember til februar) er det foreløpig en svak overvekt av sannsynlighet for en mild vinter, muligens våtere enn normalt i øst og tørrere enn normalt i vest og nord. Ingen tydelige signaler for desember.
Vi gir her prognoser for temperatur og nedbør i desember 2021, og i tillegg gir vi et sesongvarsel for hele vinteren, altså fra og med desember til og med februar neste år. Datagrunnlaget er tilrettelagt av Alex Lenkoski ved Norsk Regnesentral, og varselet er skrevet av Erik Kolstad ved NORCE og Bjerknessenteret. Les mer om hvordan varslene våre blir produsert her.
Merk at vi som alltid advarer mot å tillegge varselet vårt vekt i beslutningsprosesser, og vi tar ikke ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet. Varselet er nemlig eksperimentelt og en del av forskningsprosjektet Seasonal Forecasting Engine og vårt senter for varsling av klimarisiko, Climate Futures. Begge initiativene er finansiert av Forskningsrådet.
La oss først se på et temperaturvarsel for hele vinteren i et globalt perspektiv. Fargene antyder sannsynligheten for at vinteren blir varmere enn normalt, der normalen er gjennomsnittet i en referanseperiode fra 1993 til 2020.
Sannsynligheten for at vinteren 2021/22 blir «varmere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2020. Gjennomsnittet for hele kloden er 63 prosent.
Vi ser at det er mye rødt. Årsaken er at det globale gjennomsnittet ikke er 50 prosent, slik det ville ha vært dersom det ikke var en sterk, økende trend i temperaturen i referanseperioden. Men på grunn av global oppvarming er det mer sannsynlig at vinteren i år blir varmere enn normalt enn en vinter i begynnelsen av perioden.
Det er også lett å se at det østlige Stillehavet er dominert av blå farger. Dette er fordi vi er midt i en La Niña (det «motsatte» av El Niño), noe som påvirker været i resten av tropene og store områder utenfor tropene også. Se for eksempel de høye temperaturene i Atlanterhavet og i det vestlige Stillehavet. Dette er den typiske signaturen til La Niña.
Nedbøren blir også påvirket av La Niña. Her er et bilde som viser sannsynligheten for at det blir våtere enn normalt:
Sannsynligheten for at vinteren 2021/22 blir «våtere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2020. Gjennomsnittet for hele kloden er 56 prosent.
Også her er gjennomsnittet høyere enn 50 prosent, som et resultat av økt nedbør i referanseperioden. Mønsteret minner mange steder om en typisk La Niña-signatur, som skyldes endringer i luftstrømmene. For eksempel er det vanlig med tørke i den sørlige delen av USA, mye regn over Brasil, Sahara og Australia.
Nå zoomer vi inn på Europa og ser på temperaturen først:
Sannsynligheten for at vinteren 2021/22 blir «varmere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2020. Gjennomsnittet for den nordlige halvkule mellom 40 grader nord og 70 grader nord er 64%.
For hele området mellom 40 og 70 grader nord, altså «våre» breddegrader, er gjennomsnittet 64 prosent. Det meste av Norge ligger i et område der sannsynligheten er 60–70 prosent, altså omtrent det man kan forvente med tanke på oppvarmingen de siste tiårene. Med andre ord ligger det foreløpig ikke inne et sterkt signal om en uvanlig vinter.
Her er nedbøren:
Sannsynligheten for at vinteren 2021/22 blir «våtere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2020. Gjennomsnittet for den nordlige halvkule mellom 40 grader nord og 70 grader nord er 57%.
Den forventede sannsynligheten for våre breddegrader er 57 prosent. Fra Vestlandet og nordover langs kysten er den beregnede sannsynligheten mellom 30 og 50 prosent, altså litt lavere enn forventet. Det betyr at en overvekt av modellscenarioene er tørrere enn forventet. På Østlandet og inn i Sverige er sannsynligheten mellom 50 og 70 prosent, så der er det foreløpig en overvekt av våte scenarioer.
Erfaringsmessig kan det komme store endringer i vintervarselet, slik det skjedde i romjulen i fjor, da varslene bikket fra mildt og vått til tørt og kaldt på grunn av en stratosfærisk oppvarming.
Til slutt ser vi på et varsel for desember, først temperatur:
Sannsynligheten for at desember 2021 blir «varmere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2020. Gjennomsnittet for den nordlige halvkule mellom 40 grader nord og 70 grader nord er 64%.
Her ligger sannsynligheten for det meste av landet mellom 50 og 60 prosent, litt lavere enn den forventede verdien på 64 prosent. Det indikerer at en liten overvekt av varslene er kjøligere enn forventet i 2021.
Her er nedbørsvarselet:
Sannsynligheten for at desember 2021 blir «våtere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2020. Gjennomsnittet for den nordlige halvkule mellom 40 grader nord og 70 grader nord er 50%.
Hele landet ligger mellom 40 og 60 prosent. Det betyr at det ikke er noe tydelig signal i verken tørr eller våt retning.
Vi oppdaterer som vanlig dersom det skjer en endring i varslene.
klimavarsling.no 