Her er en kort evaluering av varselet vårt for november. Vi bruker de nye grafene som illustrerer spennet mellom de ulike modellprognosene. Figur 1 gjengir varselet for Bergen, der det som ble målt er markert med rødt.
Figur 1. Prognose for akkumulert nedbør (y-aksen, i millimeter) og gjennomsnittlig temperatur (x-aksen, i grader) i november 2022 i Bergen. De blå prikkene viser hver av modellprognosene. Tallene indikerer målt temperatur og nedbør i november hvert år siden 1990-tallet. De sorte linjene viser gjennomsnittlig temperatur for perioden 1993–2016, som er modellenes referanseperiode. De blå linjene viser gjennomsnittet av modellprognosene. De gule linjene viser forventet nedbør og temperatur i november 2022 i henhold til en lineær trend de siste tiårene. Teksten i de fire kvadrantene (delene av hver graf) sier hvor stor andel av prognosene som finnes i hver kvadrant i forhold til referanseperioden, og tallene i parentes angir hvor stor andel som modellene vanligvis plasserer i hver kvadrant. De røde linjene og sirkelen viser det som ble målt i november.
Det var betydelig varmere og tørrere enn normalt, og dette ble ikke fanget opp av modellene. Den røde sirkelen ligger helt i ytterkant av «skyen» av modellprognoser. Modellene hadde riktignok høyere sannsynlighet (20 %) enn det de vanligvis har (18 %) for at det skulle bli tørt og varmt, men det er likevel klart at været ble tørrere enn de fleste av prognosene indikerte.
Figur 2 viser tilsvarende graf for Oslo. Nedbøren var ganske lik normalen, og dette var varslet. Temperaturen ble høyere enn normalt, men betydelig høyere enn gjennomsnittet av varslene.
Figur 2. Som Figur 1, men for Oslo (Blindern).
Til slutt ser vi på Tromsø i Figur 3. Her var temperaturen godt varslet av modellenes gjennomsnitt, mens det ble langt tørrere enn normalt selv om modellenes prognoser var at det mest sannsynlig kom til å bli våtere enn normalt.
Figur 3. Som Figur 1, men for Tromsø.
En oppsummering kan være at det ble varmere enn forventet i Sør-Norge (Bergen og Oslo), mens det ble tørrere enn forventet på Vestlandet og i Nord-Norge (Bergen og Tromsø).
Oppdatert 19. desember med riktige figurtekster (det sto «desember» noen steder der det skulle ha stått «januar»).
Vi er nå halvveis i desember, og det har vært til dels betydelig kaldere enn prognosen vår fra november kunne tilsi. Varslene våre indikerte at det kunne bli lave temperaturer i Nord-Europa opp til Danmark (og det har skjedd), men ikke i Norge. I Bergen har det vært kaldere enn normalt hver dag fra og med 2. desember. I Oslo har det vært kaldere enn normalt fra 4. desember. Nå går det mot en mildere værtype i sør, mens det skal holde seg kaldt i nord. De nyeste varslene for den siste uken i desember er usikre og blandet, men det virker allerede sannsynlig at desember sett under ett kommer til å ende opp som kaldere enn normalen i hele landet.
Den nye varselet for januar er også temmelig mildt. Denne gangen bruker vi data fra seks modeller, inkludert vår egen NorCPM. Det betyr at vi bygger på 322 separate modellprognoser, det høyeste antallet vi har brukt så langt. Hver av prognosene er basert på tilstanden i havet og atmosfæren frem til 1. desember, og ved å variere på starttilstanden i hver av prognosene, sikrer vi at de skiller lag etter noen dager (på grunn av sommerfugleffekten). Vi kombinerer alle de 322 prognosene med målinger i en statistisk modell, og det er denne modellen vi presenterer her. For mer informasjon om modellene og metodene vi bruker, se vår egen side om hvordan vi lager varsler.
Vi ser først på hvordan alle prognosene fordeler seg i forhold til normalen og en trend som er basert på endringene i nedbør og temperatur over de siste tiårene. (Hvordan figurene skal tolkes, er beskrevet i detalj her og her.)
Figur 1. Prognose for akkumulert nedbør (y-aksen, i millimeter) og gjennomsnittlig temperatur (x-aksen, i grader) i januar 2023 i Bergen, Oslo og Tromsø. De blå prikkene viser hver av de 322 modellprognosene. De svarte sirklene viser målt temperatur og nedbør i januar hvert år siden 1990-tallet. De sorte linjene viser gjennomsnittlig temperatur i januar for perioden 1993–2016, som er modellenes referanseperiode. De blå linjene viser gjennomsnittet av modellprognosene. De gule linjene viser forventet nedbør og temperatur i januar 2023 i henhold til en lineær trend de siste tiårene. Teksten i de fire kvadrantene (delene av hver graf) sier hvor stor andel av prognosene som finnes i hver kvadrant i forhold til referanseperioden, og tallene i parentes angir hvor stor andel som modellene vanligvis plasserer i hver kvadrant.
I Bergen er hele 52 % av prognosene «våt og varm», det vil si både varmere og våtere enn normalen. I et gjennomsnittlig år plasserer modellene kun 40 % av prognosene i denne kategorien, så prognosen for januar har 30 % flere prikker i kvadranten oppe til høyre enn det som er vanlig for modellene. Kategorien «tørr og varm» forekommer også oftere (21 %) enn vanligvis (15 %). Samtidig er det 25 % sjanse for en «tørr og kald» januarmåned, så det er langt fra utelukket.
Oslo har også en overvekt av varme og våte prognoser, relativt sett nesten 50 % mer enn det som er vanlig i modellene (44 % mot 30 %). Det er et sterkt signal. «Tørr og varm» forekommer også litt mer i dette varselet (26 %) enn det som er vanlig (24 %). I Tromsø forekommer «våt og varm»-kategorien i 39 % av prognosene, men her er det jevnere fordelt mellom kategoriene enn for byene i sør.
Vi ser nå på et kart over sannsynligheten for at januar blir varmere enn gjennomsnittet for referanseperioden:
Figur 2. Sannsynlighet for at januar 2023 blir varmere enn gjennomsnittet for referanseperioden 1993–2016.
Figur 2 bekrefter inntrykket fra Figur 1: Det blir mest sannsynlig – mellom 60 og 70 % i det meste av Norge – varmere enn normalt i januar. Men vi skal huske på at det for det meste har blitt varmere siden referanseperioden startet på 1990-tallet, noe som reflekteres i at den gjennomsnittlige sannsynligheten for høyere temperaturer enn normalt mellom 40 og 70 grader nord er 63%. Hvis det ikke hadde vært noen oppvarmingstrend, ville denne ha vært nærmere 50 %. Visuelt er denne trenden også tydelig: hele kartet i Figur 2 er rødt.
En annen faktor bygger oppunder den varme prognosen. Lange og kalde perioder i Norge skyldes som oftest at vi har et høytrykk som styrer lavtrykkene bort fra kysten vår. Det er en slik situasjon vi har hatt i første halvdel av desember.
En høytrykkssituasjon henger ofte sammen med av vindene høyt oppe i stratosfæren, omtrent 10–50 kilometer over oss, bremses ned. Vindene der oppe har nemlig en styrende effekt på lavtrykkene som vanligvis bombarderer kysten vår og bidrar til vårt milde vinterklima (med tanke på hvor langt nord vi bor). Når vindene i stratosfæren brytes ned, blir det ofte en kald værtype her nede hos oss. Kroneksempler er den lange og kalde vinteren i Sør-Norge i 2009/2010, da det lå snø på bakken i tre måneder i strekk i Bergen, og mer nylig den (ikke like) kalde koronavinteren fra januar 2021.
De nyeste varslene for vindhastigheten i stratosfæren ser vi på Figur 3 under. Kun én av modellens 51 prognoser gir et sammenbrudd av vindene, og det skjer ikke før i midten av januar. Gjennomsnittet av prognosene gir en sterkere vind enn normalt, og det betyr som oftest at det kommer mange lavtrykk inn mot kysten vår, noe som kan gi varme og våte forhold.
Figur 3. De gule linjene viser hver av 51 enkeltprognoser (fra ECMWF) for vindhastigheten omtrent 30 km over Bergen og Oslo (60 grader nord). Modellens gjennomsnitt for referanseperioden (2002–2021) er vist med stiplet linje, og de grå områdene angir hvor henholdsvis 50 % og 90 % av modellens vindhastigheter i referanseperioden befant seg. Datoene som prognosene gjelder for er angitt på x-aksen.
Vi ser også på en nedbørsprognose i kartform i Figur 4. Sør-Norge ligger i et område der sannsynligheten for våtere forhold enn normalt er over 50 %, mens deler av Midt- og Nord-Norge ligger i et grenseland, der sannsynligheten noen steder er lavere enn 50 %.
Figur 4. Sannsynlighet for at januar 2023 blir våtere enn gjennomsnittet for referanseperioden 1993–2016.
Hva så med vinden? Noe av årsaken til de høye strømprisene i desember har vært en mangel på vind i de landene vi utveksler strøm med. Dette var godt varslet. Her er vindvarselet for januar:
Figur 5. Sannsynlighet for at januar 2023 blir mer vindfull enn gjennomsnittet for referanseperioden 1993–2016.
Figur 5 antyder at det blir mer vind enn normalt i Nordsjøen, og særlig langs kysten av Vestlandet. Dersom de nye vindparkene som planlegges i dette området hadde vært bygget nå, ville de mest sannsynlig hadde kunnet produsere i stor stil. Litt mer usikkert er det med vinden lenger sør i Nordsjøen, der det ligger mange eksisterende vindparker.
Vi avslutter med globale kart for temperatur og nedbør i Figur 6.
Figur 6. Sannsynlighet for at januar 2023 blir henholdsvis varmere og våtere enn gjennomsnittet for referanseperioden 1993–2016.
Her er en kort oppdatering av varselet vårt for desember, samt et første blikk på julen. For å rekapitulere, antydet varslet vårt at desember sett under ett mest sannsynlig kom til å bli mildere enn gjennomsnittet for referanseperioden mellom 1993 og 2016, men kaldere enn forventet i henhold til oppvarmingstrenden de siste tiårene.
Månedsvarslene fra ECMWF går noen uker frem i tid og produseres hver mandag og torsdag. De fyller et viktig tomrom mellom vanlige værvarsler, som går noen dager frem i tid, og sesongvarsler, som går noen måneder frem i tid. Vårt varsel for desember var basert på sesongvarsler som ble produsert i begynnelsen av november. Mye har skjedd siden det, og månedsvarslene fra i går tar inn i seg informasjon om utviklingen både i havet og i atmosfæren helt frem til for noen dager siden. (Les mer her om forskjellene på de ulike varslene.)
Under viser vi en skjermdump av de nyeste prognosene for sannsynligheten for at de neste ukene blir varmere enn normalt, der bildet kun viser kommende uke, altså den som starer 12. desember, men ved å klikke på bildet kan du selv navigere fremover i tid ved å bruke piltastene.
De blå fargene indikerer hvor det er mest sannsynlig at det blir kaldere enn normalt (basert på 51 individuelle varsler). I det meste av landet vårt er sannsynligheten mer enn 90 %. Uken etter, som går frem til 2. juledag, er sannsynlighetene for det meste mellom 60 og 70 % for kaldere vær enn normalt. Per i dag er det altså mest sannsynlig at det blir kaldere enn normalt både neste uke og selve juleuken (i gjennomsnitt, det kan være milde dager inni der).
Men husk: at det blir kaldere enn normalt, trenger ikke bety at det blir minusgrader. Normalen i Bergen for 24. desember er 2,8 grader, så det skal være ganske mye kaldere enn normalt for å komme under null.
Lurer du på hvordan du kan finne normalene for der du bor? Du kan gå inn på yr.no i nettleseren din, søke opp et sted og trykke på «Historikk» høyt oppe på siden. Her er et eksempel for Bergen. Så trykker du på «Datosøk» og velger «Måned», før du velger desember 2021 og trykker «Vis statistikk». Da får du denne siden for Bergen. Når du holder musepekeren over 24. desember i grafen for temperatur, får du vite hva temperaturen var på Julaften i fjor, samt hva normalen er.
Et illevarslende aspekt ved varselet for neste uke er at det også varsles kalde forhold i de områdene vi utveksler strøm med. Det kan bety høye strømpriser, særlig siden de rådende værforholdene (den negative fasen av den nordatlantiske svingning) også gir svake vinder og dermed lite strømproduksjon i Storbritannia, Danmark og Tyskland.
Mange er sikkert også interessert i nedbøren. Hvis det skal bli hvit jul, trenger vi snø. Bildet under viser sannsynligheten for at det skal komme mer nedbør enn normalt neste uke, der røde farger viser områder der denne sannsynligheten er lav. Det ser ut til å bli tørt langs kysten i vest og nord. Klikk på bildet for å spole frem i tid.
Usikkerheten er høy for uken som ender 26. desember. Enn så lenge er det mest sannsynlig at det blir tørt på Vestlandet, men det er det eneste området som utpeker seg. Det skal mye til at det skal holde seg tørt helt frem til jul, så hvis temperaturene holder seg lave, kan det bli hvitt mange steder til jul.
klimavarsling.no 