Kald slutt på 2021 og start på 2022

Forrige mandag skrev vi om at det så ut til å bli kaldere mot jul, og at det kunne holde seg kaldt en stund etter det. Dette ser ut til å stemme godt. I går kom det oppdaterte månedsvarsler fra ECMWF, det europeiske senteret for værvarsling (som produserer de globale varslene som brukes som grunnlag av både Meteorologisk institutt og StormGeo). Månedsvarslene går seks uker fram i tid, men usikkerheten øker med lengden på varslingshorisonten. Les mer om hvordan vi lager varsler her.

De nyeste varslene for neste uke (uke 52) antyder en fortsatt kald situasjon over hele landet:

Gjennomsnittlig avvik fra normal temperatur (i grader) i uke 52, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 20. desember. Varsler for andre variabler (vind, lufttrykk osv.) finnes her.

Også uken etter, altså uke 1 i 2022, ser foreløpig også kald ut i det meste av landet:

Gjennomsnittlig avvik fra normal temperatur (i grader) i uke 1 i 2022, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 20. desember. Varsler for andre variabler (vind, lufttrykk osv.) finnes her.

Dette er ikke særlig godt nytt med tanke på strømprisene. Nedbøren spiller heller ikke på lag. Det ser ganske tørt ut i uke 52 (mens det er mer usikkert i uke 1):

Gjennomsnittlig avvik fra normal nedbør (i millimeter) i uke 52, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 20. desember. Varsler for andre variabler (vind, lufttrykk osv.) finnes her.

Det relativt kalde været nå mot slutten av 2021 skyldes ikke en brå stratosfærisk oppvarming, slik tilfellet var i begynnelsen av 2021. Kort sagt fører en oppvarming av polområdene i stratosfæren som oftest til en svekkelse av vestavindene høyt der oppe, noe som igjen ofte fører til at lavtrykk fra Nord-Atlanteren følger en bane inn mot Kontinentet i stedet for opp langs norskekysten. Da får vi mindre tilførsel av mild og fuktig luft fra havet i vest, og vi får gjerne en værtype som er preget av tørr, kald, østlig vind. Britene kaller dette «The beast from the east».

Lufftrykket de neste ukene minner litt om det som gjerne etterfølger en stratosfærisk oppvarming. Da er det som oftest høyere trykk enn normalt i området rundt Island og lavere trykk lenger sør i Atlanteren. Til sammen fører dette til svakere vestavinder inn mot Norge. Her er prognosen for lufttrykk i neste uke:

Gjennomsnittlig avvik fra normalt lufttrykk (i enheten Pascal) i uke 52, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 20. desember. Varsler for andre variabler (vind, lufttrykk osv.) finnes her.

Foreløpig er det lite som tyder på en stratosfærisk oppvarming med det første. Grafen under viser prognoser for vindhastigheten fra vest i stratosfæren på 60 grader nord, altså rett over Bergen og Oslo. Når denne blir negativ, det vil si at vinden snur fra vestlig til østlig, har vi per definisjon en stratosfærisk oppvarming.

Gjennomsnittlig vestlig vind i stratosfæren (på nivået for 10 hPa, ca. 30 km over bakken). Varselet er basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF og ble produsert 20. desember. De blå linjene viser hvert enkelt varsel. Den tykke blå linjen viser gjennomsnittet av varslene, og den tykke røde linjen viser gjennomsnittet for samme tid de siste ca. 30 år. Varsler for andre variabler (vind, lufttrykk osv.) finnes her.

Av alle de 51 ulike scenarioene er det bare noen få som tar negative verdier, og dette skjer ikke før tidligst i midten av januar. Vi følger med på utviklingen og kommer med en oppdatering dersom dette endrer seg.

God Jul!

Indikasjoner på kaldere vær i julen og senere

Hver mandag og torsdag produseres det nye månedsvarsler som dekker de kommende ukene. Vi bruker hovedsakelig varsler fra ECMWF, det europeiske senteret for værvarsling (som produserer de globale varslene som brukes som grunnlag av både Meteorologisk institutt og StormGeo). Les mer om hvordan vi lager varsler her.

Varslene fra i går antyder en dreining mot kaldere vær neste uke. Her ser vi et kart som viser varslet avvik fra gjennomsnittlig temperatur de siste ca. 20 årene:

Gjennomsnittlig avvik fra normal temperatur (i grader) i uke 51, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 13. desember. Alle varslene fra denne datoen kan finnes her.

Det kan se ut til at den sørligste delen av landet blir liggende i en sone med lavere temperaturer enn normalt, mens det fra Trøndelag og nordover blir forholdsvis mildt. Merk at det likevel kan gi minusgrader dersom normalen er at det er kuldegrader på denne tiden.

En viktig faktor for hvit jul er selvsagt nedbøren. Den nyeste prognosen antyder at det for det meste blir tørt, og da særlig i Sør-Norge.

Gjennomsnittlig avvik fra normal nedbør (i millimeter) i uke 51, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 13. desember. Alle varslene fra denne datoen kan finnes her.

En kald og tørr værtype i Sør-Norge er ofte et resultat av at det er færre lavtrykk. Prognosen for lufttrykk bekrefter at det er dette som ventes:

Gjennomsnittlig avvik fra normalt lufttrykk (i enheten Pascal) i uke 51, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 13. desember. Alle varslene fra denne datoen kan finnes her.

De rødaktige fargene indikerer høyere trykk enn normalt. Det er ikke store utslagene i dette varselet, men likevel en antydning om at det vil komme inn færre lavtrykk fra Atlanteren enn det som er vanlig for årstiden. Dersom dette skjer, blir det mindre tilførsel av våt og mild luft fra havet.

Hvis vi ser forbi julen og studerer prognosen for uke 52, ser det slik ut for temperatur og nedbør:

Ifølge dette varslet fortsetter det altså med relativt kaldt og tørt vær inn mot det nye året. Det er kanskje ikke så godt nytt for strømprisene, men kanskje det blir noen fine vinterdager i romjulen?

Varmere utover i desember

Dette er en kort oppdatering på bakgrunn av det forrige innlegget vårt, «Kald start på desember». Det foreligger nå nye oppdateringer av månedsvarselet som ble presentert der, og gårsdagens varsler indikerer at det blir et væromslag i uke 50. Her er det nyeste temperaturvarselet for den uken:

Gjennomsnittlig avvik fra normal temperatur (i grader) i uke 50, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 2. desember. Alle varslene fra denne datoen kan finnes her.

Ifølge dette varselet er det altså mest sannsynlig at det blir varmere enn normalt i hele Norge. Yr-varselet for Bergen er i skrivende stund opptil 6 grader i Bergen allerede 11. desember.

Det er mange som er interessert i nedbøren i denne perioden med høye strømpriser. Her er det nyeste varselet:

Gjennomsnittlig avvik fra normal nedbør (i millimeter) i uke 50, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 2. desember. Alle varslene fra denne datoen kan finnes her.

Her er det ingen tydelige avvik fra normalen. Dette kan være enten fordi det er stor spredning blant de 51 varslene, eller fordi det varsles nedbør omtrent som normalt. Desember er normalt den våteste måneden på Vestlandet (se normaler for Bergen her).

Hva så med julen, blir den hvit? Foreløpig gjelder følgende temperaturvarsel for uke 51:

Gjennomsnittlig avvik fra normal temperatur (i grader) i uke 51, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 2. desember. Alle varslene fra denne datoen kan finnes her.

Enn så lenge ser det ikke så lovende ut for de områdene som sjelden opplever hvit jul, men det er ennå lenge til jul! Vi oppdaterer hvis noe endrer seg.

Kald start på desember

Denne uken er det kaldt i det meste av landet, og det ser ut til at kulden skal strekke seg inn i neste uke. Under ser vi et bilde basert på det nyeste månedsvarselet fra ECMWF, produsert mandag (se alle de tilgjengelige varslene her).

Månedsvarselet består av 51 simuleringer av været de neste ca. 6 ukene, der alle simuleringene tar utgangspunkt i nåtilstanden på mandag. For å sikre at simuleringene blir forskjellige, har man variert starttilstanden i hver av dem på en tilfeldig måte. Da sikrer sommerfugleffekten at været blir ganske likt i simuleringene de første dagene, og så vil de etter hvert spenne ut et større utfallsrom. Les mer om hvordan vi lager varsler her.

Bildet viser det gjennomsnittlige temperaturavviket fra «normalt» (som igjen er gjennomsnittet over de siste 20 årene) i de 51 simuleringene, og varselet gjelder for uke 49, altså neste uke.

Gjennomsnittlig avvik fra normal temperatur (i grader) i uke 49, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 29. november.

Det ser altså ut til at det meste av Europa blir liggende i en kald sone, og der de største avvikene fra normalen er konsentrert rundt Skandinavia. Varselet gir ingen tydelige signaler for uke 50.

Det ser også ut til at det kan bli tørt i forhold til normalen. Bildet under viser varslet nedbør i form av avvik fra gjennomsnittet for tilsvarende periode de siste 20 årene.

Gjennomsnittlig avvik fra normal nedbør (i millimeter) i uke 49, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 29. november.

Det er først og fremst langs kysten i vest og nord at det foreløpig blir varslet om tørre forhold, mens det lenger sør i Europa er ventet noe mer nedbør enn normalt. Heller ikke i nedbørsvarselet er det tydelige signaler for uke 50.

Merk at vi som alltid advarer mot å tillegge varslene våre vekt i beslutningsprosesser, og vi tar ikke ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet. Varselet er nemlig eksperimentelt og en del av forskningsprosjektet Seasonal Forecasting Engine og vårt senter for varsling av klimarisiko, Climate Futures. Begge initiativene er finansiert av Forskningsrådet.