Varsel for november 2022 og ny visning av prognoser

Det er tid for vårt varsel for temperatur og nedbør for november. Varslene vi presenterer her bruker tilstanden i havet og atmosfæren frem til 1. oktober og bygger på totalt 262 scenarioer fra i alt fem modeller, blant annet vår egen modell NorCPM. Prognosene våre er basert på en statistisk modell som vi lager ved å kombinere de 262 scenarioene med målinger av temperatur og nedbør. For mer informasjon om modellene og metodene vi bruker, se vår egen side om hvordan vi lager varsler.

Vi skal vise de vanlige kartene litt lenger nede, men vi begynner med å presentere en ny måte å vise spredningen blant de 262 ulike scenarioene. Grafen under er et sammendrag av novemberprognosen for Bergen. Figuren inneholder mye informasjon, så vi skal forklare den i detalj.

Figur 1. Prognose for akkumulert nedbør (i millimeter) og gjennomsnittlig temperatur (i grader) i november 2022 i Bergen. Nedbøren leses av på y-aksen og temperaturen på x-aksen. De blå prikkene viser hver av de 262 modellprognosene. Tallene med to siffer indikerer observert temperatur og nedbør hvert år siden 1991. De sorte, stiplete linjene viser normalene for perioden 1991–2020. De blå linjene viser gjennomsnittet av modellprognosene. De gule, stiplete linjene viser forventet nedbør og temperatur i november 2022 i henhold til en trend i perioden 1991–2021. Boksene sier hvor stor andel av prognosene som finnes i hver kvadrant i forhold til normalene, og tallene i parentes angir hvor stor andel som vanligvis finnes i hver kvadrant.

Vi går gjennom elementene på figuren hver for seg:

  • La oss begynne med tallene med to siffer. De viser målt temperatur og nedbør hver november måned siden 1991 i Bergen (stasjonen som heter Bergen-Florida). Det tallet som er lengst nede til venstre er «10», ettersom det i november 2010 ble målt en gjennomsnittstemperatur på kun 1 grad, og den totale nedbøren var kun ca. 100 mm i løpet av hele måneden.
  • Legg merke til den store variasjonen fra år til år. I november 2011 var temperaturen 8,1 grader, altså 7,1 grader varmere enn året før. Total nedbør var ca. 300 mm, altså tre ganger så mye som i november 2010.
  • Vi kan relatere målingene til normalene for stasjonen. De er vist med sorte, stiplete linjer. Normal temperatur er 5,3 grader, mens normal nedbør er 275 mm. De sorte linjene deler figuren inn i fire deler. Alt som er til venstre for den vertikale linjen og under den horisontale linjen kan vi kalle «kaldt og tørt» i forhold til normalen. Nevnte november 2010 tilhører denne kategorien. Området øverst til høyre er derimot «varmt og vått», igjen i henhold til normalen. Her finner vi blant annet november 2011. Av nylige vintre ser vi at november 2017 var «kald og våt», den kanskje kjipeste kategorien, mens november 2018 var «varm og tørr», den kategorien de fleste nok foretrekker.
  • De blå prikkene viser alle de 262 modellprognosene for Bergen, basert på like mange simuleringer med totalt fem modeller. Her er det også et temmelig stort sprik. Dette sier noe om usikkerheten i varslene, og det er nettopp for å illustrere usikkerheten at vi har valgt å lage denne figuren.
  • Prosenttallene i hver av de fire boksene angir hvor stor andel av de 262 scenarioene som befinner seg i hver kvadrant relativt til normalen. Hele 46 prosent av de blå prikkene er i kategorien «varm og våt». Dette er altså det desidert mest sannsynlige scenarioet ifølge modellene. Tallet som står i parentes sier at modellene vanligvis har 35 % av scenarioene i denne kategorien. Den samme prosentandelen havner vanligvis i kategorien «tørr og kald», men i år er det ifølge modellene bare 26 % sannsynlig at november i Bergen blir slik. Vi ser videre at det vanligvis er kun 18 % sannsynlig at november i Bergen blir «varm og tørr», og at det i år er ørlitegrann mer sannsynlig (20 %) enn det som er vanlig. Kategorien «kald og våt» forekommer (heldigvis) ikke så hyppig, da kun 12 % av modellprognosene pleier å havne her. I år er det enda litt mindre sannsynlig (9 %).
  • De blå linjene viser gjennomsnittet av alle de 262 modellprognosene.
  • Som vi skriver hver gang vi publiserer et varsel, har det vært en sterk endring i temperaturen i løpet av normalperioden fra 1991 til 2020. I hele Norge har det gradvis blitt mer sannsynlig med høye temperaturer. Dersom vi tilpasser en lineær trend til perioden fra 1991 til 2021, kan vi forlenge denne trenden til 2022, slik at vi kan regne ut forventet temperatur og nedbør i 2022 (kun basert på trenden). Disse er vist med stiplete, gule linjer. Vi ser tydelig at trenden går i retning «våt og varm», og det er dermed ikke så overraskende at hele 46 % av modellprognosene tilhører denne kategorien. (Merk at vi ikke har talt opp hvor mange prognoser som ligger i hver kvadrant relativt til de gule linjene, ettersom vi forholder oss til de offisielle normalene for perioden 1991–2020.)

Her er tilsvarende figur for Oslo (Blindern):

Figur 2. Som Figur 1, men for Oslo-Blindern.

I Oslo er det også mest sannsynlig at november 2022 havner i kategorien «våt og varm», mens «tørr og varm» også er mer sannsynlig enn det som er vanlig. Vi ser også at oppvarmingstrenden er kraftig i Oslo. Forventet temperatur i 2022 (kun med hensyn til trenden) er betydelig høyere enn normalen for 1991–2020, mer enn én grad.

Figuren under viser prognosene for Tromsø.

Figur 3. Som Figur 1, men for Tromsø.

Vi merker oss at nedbøren ikke har noen trend i Tromsø, ettersom den gule horisontale linjen sammenfaller med den sorte. Det er derimot en tydelig trend i temperaturen. Også i Tromsø er det kategorien «våt og varm» som er mest sannsynlig.

Vi går nå over til de vanlige kartene. Figur 4 viser beregnet sannsynlighet for at november blir varmere enn normalt. De røde fargene viser områder der mer enn halvparten av de 262 scenarioene er varmere enn normalt. De blå områdene, der det mest sannsynlig blir kaldere enn normalt, kan for det meste knyttes til La Niña.

Figur 4. Sannsynligheten for at november 2022 blir varmere enn normalt (der normalen er gjennomsnittet i referanseperioden 1993–2016). Det globale gjennomsnittet er 59 % på grunn av den underliggende oppvarmingstrenden (uten trend ville den ha vært rundt 50 %).

På Figur 5 under zoomer vi inn på Europa. Vi ser at Norge ligger i et område der sannsynligheten for det meste er mellom 60 og 70 prosent, men at det relativt sett er noe mindre sannsynlig at det blir varmere enn normalt i Sør-Norge enn resten av landet. Som vi så på Figur 1–3 er temperaturprognosene mer eller mindre i tråd med trenden.

Figur 5. Sannsynligheten for at november 2022 blir varmere enn normalt (der normalen er gjennomsnittet i referanseperioden 1993–2016). Gjennomsnittet for området mellom 40 og 70 grader nord er 70 % på grunn av den underliggende oppvarmingstrenden (uten trend ville den ha vært rundt 50 %).

Til slutt ser vi på nedbørprognosene, først for hele verden på Figur 6, som indikerer økt sannsynlighet for våtere forhold enn normalt blant annet i Brasil, Australia og Vest-Afrika. Dette kan for det meste knyttes til La Niña. Det kan også den varslete tørken i Øst-Afrika.

Figur 6. Sannsynligheten for at november 2022 blir våtere enn normalt (der normalen er gjennomsnittet i referanseperioden 1993–2016).

Vi zoomer inn på Europa på Figur 7. Det meste av Norge ligger i et område der det er mest sannsynlig at det blir våtere enn normalt, men sannsynligheten er for det meste kun mellom 50 og 60 prosent. Som vi så på Figur 1–3 er det et stort sprik mellom de ulike varslene. Middelhavsområdet ligger i et stort belte med under 50 % sannsynlighet for våtere forhold enn normalt. Det kan bety at den lange, tørre perioden i dette området strekker seg inn i tidlig vinter.

Figur 7. Som Figur 6.

Til slutt minner vi om at vi gjerne mottar tilbakemeldinger på varslene.

Oppdatert varsel for september 2022

Varselet vårt for hele september var basert på sesongprognoser som blir produsert en gang i måneden og går flere måneder frem i tid. I dag ser vi på de nyeste såkalte månedsvarslene. Disse produseres to ganger i uken, men dekker bare de nærmeste ukene. Informasjonen fra disse blir typisk presentert som ukessammendrag. Klikk her for å lese mer om de ulike typene varsler.

Under ser dere noen kart basert på det nyeste månedsvarselet fra ECMWF. Disse viser sannsynligheten for at de neste ukene blir varmere enn normalt. Hvis du ønsker å se flere kart, kan du klikke her for å komme inn på ECMWF sine sider, og der kan du bruke piltastene for å navigere frem og tilbake i tid.

Normalt betyr i denne konteksten et gjennomsnitt for de siste 20 årene. Ettersom temperaturene har økt en del i løpet av denne perioden, er det i utgangspunktet mer enn 50 % sannsynlig at en uke i 2022 er varmere enn normalt. Dette må tas med i betraktningen når man tolker slike kart. Hvis du lurer på hva som er normalt i henhold til den standard normalperioden mellom 1991 og 2020, kan du gjøre et søk på Yr og finne en stasjon i nærheten av deg. Trykk på Historikk i menyen (her er et eksempel for Bergen). Merk at temperaturnormalene viser gjennomsnittlig temperatur gjennom døgnet, ikke maksimum og minimum.

Neste uke ser det ut til å bli kaldt i nord og varmt i sør, mens det for uken etter for det meste er blå farger, som indikerer at det mest sannsynlig blir kaldt i forhold til årstiden. Mot slutten av måneden er det ikke så tydelige signaler i prognosene, selv om det er noe mer enn 50 % sannsynlig at det blir forholdsvis varmt i Sør-Norge. Merk at usikkerheten er stor så langt frem i tid.

Vi ser nå på de nyeste nedbørsvarslene for de neste tre ukene. Her betyr røde farger at det er mindre enn 50 % sannsynlighet for tørrere forhold enn normalt.

Neste uke ser altså ut til å bli ganske tørr i nesten hele landet, mens det for de påfølgende uker er stor usikkerhet. Mangelen på farger indikerer at modellene spriker i alle retninger. Dette er i tråd med vår tidligere prognose for september, der modellene var ganske så uenige om nedbøren.

Til slutt tar vi med noen ferske amerikanske prognoser, som er basert på tilstanden i havet og atmosfæren i slutten av august. Under ser vi nedbørsprognosene for hele september og oktober.

Denne modellen har vært konsistent i å varsle en tørr september langs kysten, og det holder den fast ved. Oktober er en helt annen sak. Foreløpig varsler denne ene modellen en våt oktober i det meste av landet. Vi kommer med vår prognose for oktober i midten av september.

Oppdatert varsel for august 2022

August er såvidt i gang, og det kommer stadig nye, oppdaterte varsler, blant annet månedsvarsler to ganger i uken (les mer om ulike typer varsler her). Her er en oppdatering av sesongvarselet vårt for august, basert på det nyeste varselet fra ECMWF, produsert i går, mandag 1. august.

Vi begynner med neste uke, ettersom det finnes presise varsler for inneværende uke på for eksempel Yr. Her er beregnet sannsynlighet for at neste uke blir våtere enn normalt (der «normalt» betyr gjennomsnittet for tilsvarende uke de siste 20 årene):

Beregnet sannsynlighet for at uke 32 blir våtere enn normalt, i forhold til en referanseperiode fra 2001 til 2020, vist i prosent. Varselet er basert på 51 modellsimuleringer produsert 1. august. Se flere kartprodukter her.

Det ser altså ut til å gå mot enda en tørr periode på Østlandet, og det kan se ut til at det blir vått langs kysten i nord. For resten av august er det ingen klare signaler i månedsvarselet. Da kan vi heller se på et oppdatert sesongvarsel for hele august, produsert av amerikanske NCEP. Dette varselet er basert på tilstanden i havet og atmosfæren frem til 1. august (vårt tidligere sesongvarsel baserte seg på tilstanden frem til 1. juli, men inneholdt til gjengjeld prognoser fra flere modeller). Her er NCEP sitt varsel for nedbøren i august:

Prognose for nedbøravvik fra normalen (1991–2020) i august, basert på 40 scenarioer produsert av NCEP i perioden mellom 23. juli og 1. august. Se flere kartprodukter her.

NCEP sin modell indikerer altså også at det kan bli vått i nord og tørt i sør, men husk at slike varsler gjelder for den totale nedbøren for hele måneden. Hvis vi ønsker informasjon om uke for uke, må vi ty til månedsvarslene. Her er ECWMF sin sannsynlighet for at neste uke blir varmere enn normalt:

Beregnet sannsynlighet for at uke 32 blir varmere enn normalt, i forhold til en referanseperiode fra 2001 til 2020, vist i prosent. Varselet er basert på 51 modellsimuleringer produsert 1. august. Se flere kartprodukter her.

Det kan se ut til at nedbøren langs kysten blir ledsaget av relativt lave temperaturer. Dette er antageligvis knyttet til lave havtemperaturer, men temperaturen er enda mer avhengig av hvor mange lavtrykk som kommer inn fra havet.

Uken etter (den som starter mandag 15. august) ser foreløpig ut til å kunne bli kald i store deler av landet:

Beregnet sannsynlighet for at uke 33 blir varmere enn normalt, i forhold til en referanseperiode fra 2001 til 2020, vist i prosent. Varselet er basert på 51 modellsimuleringer produsert 1. august. Se flere kartprodukter her.

Det tidligere sesongvarselet vårt indikerte at det skulle bli noe varmere enn normalt i august, men hvis dette slår til, betyr det at også august ser ut til å bli kjølig i forhold til det som er vanlig for august. Juli var nokså kald mange steder:

Dette kartet fra SeNorge viser «gjennomsnittlig lufttemperatur i valgt måned [juli], sammenlignet med hva som er vanlig for denne måneden.» Normalperioden er 1991–2020.

Det nyeste sesongvarselet fra NCEP gir ingen tydeligere signaler for temperaturen i august.

Sesongvarsler for temperatur, nedbør og vind i februar 2022

Sesongvarselet vårt for vinteren (desember til februar), publisert i november, ga allerede da en indikasjon på at vinteren kom til å bli mild. Med unntak av en kald periode rundt jul, som også var varslet, har det stemt bra. Grunnen til at vi ikke har oppdatert denne siden på en stund, er at det ikke har vært noen endring i kald retning i varslene. Erik Kolstad ble for øvrig intervjuet av Aftenposten om den milde vinteren forrige helg (saken er bak betalingsmur).

Her presenterer vi vårt sesongvarsel for februar. Vi ser også på ukessammendrag for samme måned, før vi tar en titt på hvordan sesongvarselet for mars ser ut foreløpig. Hvis du lurer på hva som er forskjellen på sesongvarsler, månedsvarsler og ukessammendrag, kan du lese mer om det her. Datagrunnlaget er tilrettelagt av Alex Lenkoski ved Norsk Regnesentral, og varselet er skrevet av Erik Kolstad ved NORCE og Bjerknessenteret. Denne aktiviteten er en del av Climate Futures, vårt senter for forskning på klimarisiko.

Vi ser på temperaturvarselet for hele kloden i februar først. Fargene under viser beregnet sannsynlighet for at februar 2022 blir varmere enn normalt (gjennomsnittet for perioden 1993–2021).

Sannsynligheten for at februar 22 blir «varmere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2021. Gjennomsnittet for hele kloden er 61 %.

Den økende temperaturen i løpet av referanseperioden gjør at gjennomsnittet for hele verden er 61 prosent, mens det ville ha vært 50 prosent uten den globale oppvarmingen i bunn. Dette må vi ta hensyn til når vi tolker varselet (les mer om dette her). Likevel er det noen steder som er varslet kaldere enn normalt. Dette gjelder særlig i Stillehavet utenfor kysten av Sør-Amerika og skyldes den pågående La Niña-episoden.

Hvis vi zoomer inn på Europa, ser vi at sannsynligheten for det meste er over 60 prosent. Dette gjelder også Norge, utenom i den sørligste delen av landet og Østlandet, der sannsynligheten er over 70 prosent.

Sannsynligheten for at februar 2022 blir «varmere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2021. Gjennomsnittet for den nordlige halvkule mellom 40 grader nord og 70 grader nord er 60 %.

Vi kan også se på de nyeste månedsvarslene. De ble produsert mandag og dekker de neste seks ukene. Bildet under viser sannsynligheten for at neste uke blir varmere enn normalt:

Sannsynligheten for at uke 5 i 2022 blir «varmere enn normalt» i forhold til referanseperioden 2002–2021, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 24. januar.

Det går an å bla seg fremover i tid ved å klikke på piltastene her. For resten av februar ser disse varslene milde ut for hele landet, ikke bare i Sør-Norge.

Sesongvarselet for nedbør i februar ser slik ut:

Sannsynligheten for at februar 2022 blir «våtere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2021. Gjennomsnittet for den nordlige halvkule mellom 40 grader nord og 70 grader nord er 54 %.

Det er altså mest sannsynlig at det blir våtere enn normalt, noe som også rimer med milde temperaturer.

For første gang ser vi også på vindhastighet. Dette er viktig for strømprisene i Norge, ettersom det produseres mye vindkraft i Storbritannia, Danmark og Tyskland. Her er beregnet sannsynlighet for at det skal blåse mer enn normalt i februar:

Sannsynligheten for at vindhastigheten i februar 2022 blir «høyere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2021. Gjennomsnittet for den nordlige halvkule mellom 40 grader nord og 70 grader nord er 55 %.

Ifølge dette varselet er det altså 60-70 prosent sannsynlighet for at det skal blåse mer enn normalt i områdene med mange vindparker i Nordsjøen. Det kan, sammen med mer nedbør og høyere temperatur enn normalt i Norge, føre til lavere strømpriser (selv om det er mange andre faktorer som også spiller inn).

Vi tar også med et sesongvarsel for temperaturen i mars. Dette er langt frem i tid, så usikkerheten er enda høyere enn for februar. Her er varselet:

Sannsynligheten for at mars 22 blir «varmere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2021. Gjennomsnittet for hele kloden er 62 %.

Norge ligger i likhet med resten av Europa i en sone der det er mest sannsynlig at det blir mildere enn normalt, men det er ikke et tydelig signal. Det kan være fordi usikkerheten er høy så langt frem i tid.