Kald slutt på 2021 og start på 2022

Forrige mandag skrev vi om at det så ut til å bli kaldere mot jul, og at det kunne holde seg kaldt en stund etter det. Dette ser ut til å stemme godt. I går kom det oppdaterte månedsvarsler fra ECMWF, det europeiske senteret for værvarsling (som produserer de globale varslene som brukes som grunnlag av både Meteorologisk institutt og StormGeo). Månedsvarslene går seks uker fram i tid, men usikkerheten øker med lengden på varslingshorisonten. Les mer om hvordan vi lager varsler her.

De nyeste varslene for neste uke (uke 52) antyder en fortsatt kald situasjon over hele landet:

Gjennomsnittlig avvik fra normal temperatur (i grader) i uke 52, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 20. desember. Varsler for andre variabler (vind, lufttrykk osv.) finnes her.

Også uken etter, altså uke 1 i 2022, ser foreløpig også kald ut i det meste av landet:

Gjennomsnittlig avvik fra normal temperatur (i grader) i uke 1 i 2022, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 20. desember. Varsler for andre variabler (vind, lufttrykk osv.) finnes her.

Dette er ikke særlig godt nytt med tanke på strømprisene. Nedbøren spiller heller ikke på lag. Det ser ganske tørt ut i uke 52 (mens det er mer usikkert i uke 1):

Gjennomsnittlig avvik fra normal nedbør (i millimeter) i uke 52, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 20. desember. Varsler for andre variabler (vind, lufttrykk osv.) finnes her.

Det relativt kalde været nå mot slutten av 2021 skyldes ikke en brå stratosfærisk oppvarming, slik tilfellet var i begynnelsen av 2021. Kort sagt fører en oppvarming av polområdene i stratosfæren som oftest til en svekkelse av vestavindene høyt der oppe, noe som igjen ofte fører til at lavtrykk fra Nord-Atlanteren følger en bane inn mot Kontinentet i stedet for opp langs norskekysten. Da får vi mindre tilførsel av mild og fuktig luft fra havet i vest, og vi får gjerne en værtype som er preget av tørr, kald, østlig vind. Britene kaller dette «The beast from the east».

Lufftrykket de neste ukene minner litt om det som gjerne etterfølger en stratosfærisk oppvarming. Da er det som oftest høyere trykk enn normalt i området rundt Island og lavere trykk lenger sør i Atlanteren. Til sammen fører dette til svakere vestavinder inn mot Norge. Her er prognosen for lufttrykk i neste uke:

Gjennomsnittlig avvik fra normalt lufttrykk (i enheten Pascal) i uke 52, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 20. desember. Varsler for andre variabler (vind, lufttrykk osv.) finnes her.

Foreløpig er det lite som tyder på en stratosfærisk oppvarming med det første. Grafen under viser prognoser for vindhastigheten fra vest i stratosfæren på 60 grader nord, altså rett over Bergen og Oslo. Når denne blir negativ, det vil si at vinden snur fra vestlig til østlig, har vi per definisjon en stratosfærisk oppvarming.

Gjennomsnittlig vestlig vind i stratosfæren (på nivået for 10 hPa, ca. 30 km over bakken). Varselet er basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF og ble produsert 20. desember. De blå linjene viser hvert enkelt varsel. Den tykke blå linjen viser gjennomsnittet av varslene, og den tykke røde linjen viser gjennomsnittet for samme tid de siste ca. 30 år. Varsler for andre variabler (vind, lufttrykk osv.) finnes her.

Av alle de 51 ulike scenarioene er det bare noen få som tar negative verdier, og dette skjer ikke før tidligst i midten av januar. Vi følger med på utviklingen og kommer med en oppdatering dersom dette endrer seg.

God Jul!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: