Måned: januar 2024

Totalt væromslag på gang

Etter en lang periode med kaldt vær, er det endring i emning. Fra og med helgen ser det ut til å bli betydelig mildere i hele landet. Her er en prognose for neste uke:

Skjermdump av ECMWF sin temperaturprognose for neste uke, vist i grader over/under normalen for årstiden. Klikk på bildet for å bla fremover i tid.

Prognosene er milde for de påfølgende ukene også. Det ser altså ut til at den lange kuldeperioden er over enn så lenge. Her er en graf som viser gjennomsnittlig temperatur per måned i form av avvik fra normalen for 1991–2020:

Avvik fra normaltemperatur per måned fra og med januar 2023 (merk: tallene for januar 2024 er basert på målinger til og med 16. januar). Data fra seklima.met.no.

Vi er bare halvveis i januar, så mye kan bli hentet inn av det varslete mildværet, men så langt er Oslo 6,8 grader kaldere enn normalt. Det mest interessante er at alle månedene fra og med oktober i fjor har vært kalde med tanke på årstiden.

Det varslete mildværet kommer til tross for at en stratosfærisk oppvarming er like om hjørnet. Jeg har skrevet om dette tidligere, og det nyeste varselet indikerer at en slik oppvarming blir offisiell i dag, da vinden i stratosfæren på 60 grader nord snur fra vestlig til østlig (klikk på bildet for detaljer om varselet):

Ofte går været over i en kald fase etter en slik stratosfærisk oppvarming, og dette kan fortsatt skje senere på vinteren. Sannsynligheten for kaldt vær kan holde seg i flere måneder. I dette tilfellet ser det imidlertid ut til at virvelen har en kort rekonvalesens, og at den er tilbake på normale verdier (sterk vind fra vest) i løpet av noen dager. Det kommer en oppdatering her dersom varslene bikker tilbake mot nye kuldeperioder.

Stratosfærisk oppvarming avlyst eller utsatt, men fortsatt kaldt

I det siste har jeg skrevet litt om den stratosfæriske oppvarmingen som har vært varslet nå i begynnelsen av januar. I løpet av de siste dagene har denne forsvunnet ut av varslene. Her er det foreløpig siste varselet for styrken på vestavinden i stratosfæren (klikk på bildet og bruk pilene for å se hvordan varselet har endret seg):

Kort sagt er det slik at når denne grafen krysser null, så snur vinden på 60 grader nord ca. 30 km over oss fra en vestavind (som er det vanlige) til en østavind. Dette skjer i snitt ca. hver halvannen vinter og varer som regel bare noen dager. Det er dette som kalles en brå stratosfærisk oppvarming.

Hvorfor er det så mye snakk om disse oppvarmingene? Jo, perioden etter slike oppvarminger følger ofte et typisk mønster. Her er den gjennomsnittlige temperaturen i de første 30 dagene etter slike oppvarminger:

Gjennomsnittlig temperaturavvik etter brå stratosfæriske oppvarminger («Sudden Stratospheric Warming» eller SSW på engelsk). Figur: Amy Butler.

Enheten her er grader, og det som vises er temperaturen minus gjennomsnittet for årstiden. De blå fargene viser altså steder som vanligvis er kaldere enn normalt etter en stratosfærisk oppvarming.

Selv om varslene nå indikerer at sannsynligheten for en brå stratosfærisk oppvarming har minket, er virvelen i stratosfæren fremdeles svak. Hvis vi ser på den øverste figuren igjen, ser vi at de blå kurvene (som viser prognosene) ligger godt under den tykke røde kurven, som viser normalen for årstiden. Og varslene for resten av januar er for det meste kalde.

Bildet under viser for eksempel varselet for uken som begynner 15. januar (klikk på bildet for å se oppdaterte varsler, og bruk piltastene for å bla frem og bak i tid). Det er mildt sagt likheter mellom dette varselet og bildet over. Dette kan tyde på at varslingsmodellen predikerer en respons som rimer med en stratosfærisk oppvarming, selv om denne oppvarmingen ikke blir spesielt kraftig (vinden snur ikke til østlig).

Uansett årsak ser det ut til at det skal bli kaldt i flere perioder i januar. Det vanlige tidagersvarselet på Yr er i alle fall kaldt for Oslo, helt ned i minus 25 i helgen: