Varsel for juni 2022 (og tidlig varsel for juli)

Her kommer vårt varsel for temperatur og nedbør for juni, basert på en statistisk modell som bruker historiske værobservasjoner for de siste ca. 30 år og data fra fem sesongvarslingsmodeller.

En viktig forskjell på sesongvarsling og andre typer langtidsvarsling er at sesongvarsler (som går flere måneder frem i tid) kun produseres én gang i måneden. I praksis betyr dette at sesongvarslene noen ganger kan miste verdi dersom det skjer noe uventet i perioden mellom varslene blir laget og den perioden de gjelder for. Varslene vi presenterer her er basert på tilstanden frem til 1. mai i år. Klikk her for å lese mer om hvordan vi lager utarbeider varsler.

Bildet under viser beregnet sannsynlighet for at juni blir varmere enn normalt, definert som gjennomsnittet siden 1993.

Sannsynligheten for at juni 22 blir «varmere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2021. Gjennomsnittet for hele kloden er 59 % på grunn av den underliggende oppvarmingstrenden (uten trend ville den ha vært rundt 50 %).

Vi legger merke til det store blå feltet i Stillehavet, der det er praktisk talt null sannsynlighet for at det skal bli varmere enn normalt. Årsaken er en pågående La Niña-episode, som har vart i flere år men er ventet å avta. Det er ventet å bli varmt i Europa, men helst nedover på Kontinentet. Her er et bilde der vi har zoomet inn:

Sannsynligheten for at juni 22 blir «varmere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2021. Gjennomsnittet for området mellom 40 og 70 grader nord er 66 % på grunn av den underliggende oppvarmingstrenden (uten trend ville den ha vært rundt 50 %).

Det er økt sannsynlighet for varmere enn normalt i Sør-Norge, men ikke høyere enn 70 % noen steder. Dette er omtrent som forventet med tanke på oppvarmingstrenden i løpet av referanseperioden. På Kontinentet er sannsynligheten over 70 %, og noen steder til og med over 80 %. I Nord-Norge er det mellom 40 og 60 % sannsynlig at det blir varmere enn normalt.

Når det gjelder nedbøren i juni, zoomer vi direkte inn på Europa (et globalt bilde finner du her).

Sannsynligheten for at juni 22 blir «våtere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2021.

Hele Norge ligger i et område med 40–60 % sannsynlighet for at det blir våtere enn normalt. Det er et svakt signal, og vi kan ikke si at det er noen klar tendens i den ene eller andre retningen. På Kontinentet er det mange områder der sannsynligheten er under 40 %. Det kan bli både varmt og tørt mange steder.

Sesongvarsler er usikre langt frem i tid, men vi kan kikke litt på varselet for juli likevel. Temperaturen først:

Sannsynligheten for at juli 22 blir «varmere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2021. Gjennomsnittet for området mellom 40 og 70 grader nord er 68 % på grunn av den underliggende oppvarmingstrenden (uten trend ville den ha vært rundt 50 %).

I dette varselet er det høyest sannsynlighet for varmere forhold enn normalt i Nord-Norge, men det er viktig å påpeke at dette kan forandre seg. Vi kommer med vårt julivarsel i midten av juni.

Nedbørvarselet for juli ser slik ut:

Sannsynligheten for at juli 22 blir «våtere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2021.

Ifølge dette varselet er det mest sannsynlig at det blir en våtere juli enn det som har vært vanlig de siste ca. 30 årene i Norge. Dette vil nok endre seg, men slik ser det ut akkurat nå.

Vi følger som vanlig opp med oppdatert informasjon når noe endrer seg.

Sniktitt på sommervarselet 2022 + oppdatert «tørkevarsel»

Når vi skal se på årstider under ett (sesongvarsler), bruker vi data fra 5-6 varslingsmodeller. Vi får tilgang til disse samlet i midten av hver måned gjennom EU sin Copernicus-tjeneste, men kart basert på data fra noen enkeltmodeller blir gjort tilgjengelig så snart de er klare. Dette gjelder også modellen fra ECMWF, som av mange blir regnet for å være den «beste» (det kommer an på hvordan man måler kvalitet). Denne var tidligere bak en høy betalingsmur, men i løpet av de siste årene har ECMWF gjort stadig flere produkter fritt tilgjengelig (inkludert deres månedsvarsler som produseres to ganger i uken og som vi stadig refererer til).

Her er ECMWF sitt varsel for temperatur kommende sommer:

Varslet temperaturavvik fra ECMWF i perioden juni–august 2022, regnet i forhold til en referanseperiode fra 1993 til 2016, vist i grader. Varselet er et gjennomsnitt av 51 modellsimuleringer basert på en starttilstand i begynnelsen av mai. Se flere kartprodukter her.

Sør-Norge ligger lengst nord i et område med høyere temperaturer enn normalt, og varselet indikerer at det skal bli mellom en halv og én grad varmere enn normalt. MEN: dette er ikke spesielt høyt med tanke på at det har vært en betydelig oppvarming siden 1993, starten av referanseperioden. Den økende temperaturtrenden gjør at det i utgangspunktet er en økt sannsynlighet for at temperaturen vil bli over normalen. Les mer om hvorfor her.

I gjennomsnitt er det altså ikke foreløpig varslet store avvik fra det vi i dag regner som en normal sommer. Det kan bety hva som helst. Det kan være kalde og varme perioder om hverandre. Det kan også ligge en hetebølge skjult i datagrunnlaget. Dette vil bli klarere når sommeren nærmer seg og vi kan se på oppdaterte månedsvarsler.

De siste simuleringene med den amerikanske sesongvarslingsmodellen CFSv2 er i stor grad enig med ECMWF sin modell, i hvert fall i Europa. Her er varslet avvik fra normalen:

Varslet temperaturavvik i perioden juni–august 2022, regnet i forhold til en referanseperiode fra 1993 til 2016, vist i grader og basert på CFSv2. Varselet er basert på en tilstanden mellom 25. april og 4. mai. Se flere kartprodukter her.

Merk at det er mye som kan forandre seg selv om modellene er ganske enige. Usikkerheten er stor for varsler langt frem i tid.

Når det gjelder nedbøren er det heller ikke varslet noe særlig avvik fra normalen. Her vises ECMWF sin beregning av sannsynligheten for at det skal bli våtere enn normalt, zoomet inn på Europa:

Varslet sannsynlighet for mer nedbør enn normalt i perioden juni–august 2022, regnet i forhold til en referanseperiode fra 1993 til 2016. Varselet er basert på 51 modellsimuleringer fra begynnelsen av mai. Se flere kartprodukter her.

Ifølge dette blir det tørt nedover i Europa, mens det er mer usikkert hva som vil skje i Norge. Det er en svakt økt sannsynlighet for mer nedbør enn normalt på deler av Vestlandet. Dette kan selvsagt også endre seg, og vi oppdaterer dersom det skjer.

Vi har i det siste fulgt med på nedbørvarsler, med tanke på tørkeproblematikk på Østlandet. Hva sier de siste prognosene (fra i går)? Her er varslet avvik fra normalen 17. mai-uken:

Varslet nedbørsavvik i uke 20, i forhold til en referanseperiode fra 1993 til 2016, vist i millimeter. Varselet er basert på 51 modellsimuleringer fra 5. mai. Se flere kartprodukter her.

Det er varslet lite eller ingen nedbør den uken. Gode nyheter for 17.-mai-togene, men dårlig nytt for bøndene. I skrivende stund er det meldt noe etterlengtet regn på Østlandet tirsdag 10. mai. Vi får håpe det hjelper.

Situasjonen er kritisk, som dette kartet over vannmetning fra SeNorge viser:

Beregnet prognose for vannmetning i jorden 6. mai 2022 fra SeNorge.

Holder det seg tørt på Østlandet?

Det har vært tørt lenge nå mange steder i Sør-Norge. Her er dagens farevarsler for skogbrann fra Yr:

Farevarsel for skogbrann fra Yr, 3. mai 2022.

Her er dagens kart over beregnet vannmetning i jorden fra SeNorge:

Beregnet prognose for vannmetning i jorden 3. mai 2022 fra SeNorge.

De grå områdene viser tydelig hvor det er tørt. Vi får mange henvendelser om utsiktene for nedbør. Her er en kort oppdatering med varsler for nedbør, lufttrykk og temperatur neste uke (uke 19):

De røde fargene på den første figuren viser hvor det er mest sannsynlig at det blir tørrere enn normalt. Deler av Østlandet henger sammen med et stort område der det ventes lite nedbør i Europa. Vestlandet og kysten nordover ligger i en sone der det forventes mer nedbør enn normalt. Årsaken finner vi på den andre figuren. Røde farger indikerer et forventet høytrykk, mens de blå områdene ventes å få lavere trykk. Til sammen gir dette en mer sørlig og sørvestlig vind inn mot landet fra havet, og da kan Østlandet havne i regnskyggen. Men merk: dersom det blir sørlig vind, kan det likevel komme en del nedbør på Sør- og Østlandet også. Situasjonen er vanskelig å tolke og kan gå i begge retninger. Temperaturen i den siste figuren stemmer godt overens med lufttrykket, med høyere forventet temperatur i de røde områdene der den sørlige vinden forventes.

Her er tilsvarende figurer for uken etter (uke 20):

Akkurat nå ser det ut som at situasjonen vil vedvare, men fargene er svakere. Det betyr at det er et større sprik mellom de 51 modellsimuleringene. Her gjelder det å følge med videre.

Sesongvarsel for (tidlig) vår 2022

Her presenterer vi vårt sesongvarsel for temperatur, nedbør, vind og havtemperatur i mars og april. Vi ser også på ukessammendrag frem mot begynnelsen av mars. Hvis du lurer på hva som er forskjellen på sesongvarsler, månedsvarsler og ukessammendrag, kan du lese mer om det her. Datagrunnlaget er tilrettelagt av Alex Lenkoski ved Norsk Regnesentral, og varselet er skrevet av Erik Kolstad ved NORCE og Bjerknessenteret. Denne aktiviteten er en del av Climate Futures, vårt senter for forskning på klimarisiko.

Først ut er et temperaturvarsel for hele jorden i mars. Fargene viser beregnet sannsynlighet for at måneden blir varmere enn normalt (gjennomsnittet for perioden 1993–2021).

Sannsynligheten for at mars 22 blir «varmere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2021. Gjennomsnittet for hele kloden er 62 %.

Den økende temperaturen i løpet av referanseperioden de siste tiårene gjør at gjennomsnittet for hele verden er 62 prosent, mens det ville ha vært rundt 50 prosent uten den globale oppvarmingen i bunn. Dette må vi ta hensyn til når vi tolker varselet (les mer om dette her). Den pågående La Niña-episoden peker seg tydelig ut med lave temperaturer over havet i det østlige Stillehavet, og dette påvirker også temperaturen mange andre steder.

Vi ser allerede på verdenskartet over at Norge ligger i et mildt belte som dekker hele den nordlige delen av Eurasia. Dette blir enda tydeligere når vi zoomer inn på Europa:

Sannsynligheten for at mars 2022 blir «varmere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2021. Den globale oppvarmingen i løpet av referanseperioden gjør at gjennomsnittet for den nordlige halvkule mellom 40 grader nord og 70 grader nord er 65 %, ikke rundt 50 %.

I hele landet vårt er det mellom 70 og 80 prosent sannsynlig at det blir varmere enn normalt, mens gjennomsnittet for våre breddegrader er 65 prosent. Dette er et uvanlig sterkt signal. Trolig henger det sammen med den sterke vestavinden i stratosfæren høyt over oss, noe som henger sammen med høy lavtrykksaktivitet inn fra Atlanteren. Mange lavtrykk inn fra vest = mildt og vått. Det ser ut til at dette fortsetter inn i mars måned.

Her er nedbørvarselet:

Sannsynligheten for at mars 2022 blir «våtere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2021. Gjennomsnittet for den nordlige halvkule mellom 40 grader nord og 70 grader nord er 54 %.

Det ser altså ut til å bli vått i store deler av landet. Sannsynligheten for en våtere mars enn normalt er for det meste mellom 60 og 80 prosent. Et unntak er Østlandet, der verdiene ligger på mellom 40 og 60 prosent. Det blir spennende å se om dette slår til. I så fall er det fordi lavtrykkene kommer rett fra vest. Da ligger Østlandet gjerne i regnskyggen bak fjellene. Dersom lavtrykkene kommer inn fra sør eller sør-vest, blir det gjerne nedbør også i øst.

Vi ser også denne gangen på vindhastighet. Dette er viktig for strømprisene i Norge, ettersom det produseres mye vindkraft i Storbritannia, Danmark og Tyskland. Her er beregnet sannsynlighet for at det skal blåse mer enn normalt i mars:

Sannsynligheten for at mars 2022 blir «mer vindfull enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2021. Gjennomsnittet for den nordlige halvkule mellom 40 grader nord og 70 grader nord er 56 %.

Ifølge dette varselet er det altså 60-80 prosent sannsynlig at det skal blåse mer enn normalt i områdene med mange vindparker i Nordsjøen. Det kan, sammen med mer nedbør og høyere temperatur enn normalt i Norge, føre til lavere strømpriser (selv om det er mange andre faktorer som også spiller inn).

Denne gangen tar vi med et varsel for havtemperaturen, noe som er viktig blant annet for fiskeribransjen. Havet langs kysten vår er varmt for tiden, og det ser ut til å fortsette inn i mars måned:

Sannsynligheten for at havtemperaturene i mars 2022 blir «varmere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2021. Den pågående La Niña-episoden gjør at gjennomsnittet for den nordlige halvkule mellom 40 grader nord og 70 grader nord er 30 %, ikke rundt 50 %.

Langs nesten hele kysten utenom lengst i nord er sannsynligheten over 50 prosent, og særlig høy er den i Sør-Norge. Dette henger sammen med uvanlig varmt vann utenfor Kontinentet.

Her er nedbørvarselet for hele kloden i mars:

Sannsynligheten for at mars 22 blir «våtere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2021. Gjennomsnittet for hele kloden er 52 %.

Dette er dårlige nyheter for den vestlige delen av USA, som er inne i en langvarig tørke, den verste på lang tid. Litt bedre nyheter er det for Australia og Brasil, som også har hatt store problemer knyttet til tørke og skogbrann de siste årene. I Sør-Europa blir det sannsynligvis også tørt.

Vi tar også med globale varsler for nedbør, temperatur, vind og havtemperaturer i april. Merk at usikkerheten er større jo lenger frem i tid vi varsler.

Helt til slutt tar vi med de nyeste ukessammendragene for perioden frem til begynnelsen av mars. Disse er basert på mer oppdatert informasjon enn sesongvarslene (les mer om dette her). Under ser du varslet temperaturavvik (fra en normal basert på de siste 20 årene) neste uke. Du kan bla deg fremover og inn i mars ved å bruke piltastene under figuren her.

Varslet temperaturavvik i uke 8 i 2022, i forhold til referanseperioden 2002–2021, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 17. februar.

Det går altså mot en relativt kald siste uke i februar. Her er nedbørvarselet (naviger fremover i tid her):

Varslet nedbøravvik i uke 8 i 2022, i forhold til referanseperioden 2002–2021, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 17. februar.

Sesongvarsler for temperatur, nedbør og vind i februar 2022

Sesongvarselet vårt for vinteren (desember til februar), publisert i november, ga allerede da en indikasjon på at vinteren kom til å bli mild. Med unntak av en kald periode rundt jul, som også var varslet, har det stemt bra. Grunnen til at vi ikke har oppdatert denne siden på en stund, er at det ikke har vært noen endring i kald retning i varslene. Erik Kolstad ble for øvrig intervjuet av Aftenposten om den milde vinteren forrige helg (saken er bak betalingsmur).

Her presenterer vi vårt sesongvarsel for februar. Vi ser også på ukessammendrag for samme måned, før vi tar en titt på hvordan sesongvarselet for mars ser ut foreløpig. Hvis du lurer på hva som er forskjellen på sesongvarsler, månedsvarsler og ukessammendrag, kan du lese mer om det her. Datagrunnlaget er tilrettelagt av Alex Lenkoski ved Norsk Regnesentral, og varselet er skrevet av Erik Kolstad ved NORCE og Bjerknessenteret. Denne aktiviteten er en del av Climate Futures, vårt senter for forskning på klimarisiko.

Vi ser på temperaturvarselet for hele kloden i februar først. Fargene under viser beregnet sannsynlighet for at februar 2022 blir varmere enn normalt (gjennomsnittet for perioden 1993–2021).

Sannsynligheten for at februar 22 blir «varmere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2021. Gjennomsnittet for hele kloden er 61 %.

Den økende temperaturen i løpet av referanseperioden gjør at gjennomsnittet for hele verden er 61 prosent, mens det ville ha vært 50 prosent uten den globale oppvarmingen i bunn. Dette må vi ta hensyn til når vi tolker varselet (les mer om dette her). Likevel er det noen steder som er varslet kaldere enn normalt. Dette gjelder særlig i Stillehavet utenfor kysten av Sør-Amerika og skyldes den pågående La Niña-episoden.

Hvis vi zoomer inn på Europa, ser vi at sannsynligheten for det meste er over 60 prosent. Dette gjelder også Norge, utenom i den sørligste delen av landet og Østlandet, der sannsynligheten er over 70 prosent.

Sannsynligheten for at februar 2022 blir «varmere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2021. Gjennomsnittet for den nordlige halvkule mellom 40 grader nord og 70 grader nord er 60 %.

Vi kan også se på de nyeste månedsvarslene. De ble produsert mandag og dekker de neste seks ukene. Bildet under viser sannsynligheten for at neste uke blir varmere enn normalt:

Sannsynligheten for at uke 5 i 2022 blir «varmere enn normalt» i forhold til referanseperioden 2002–2021, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 24. januar.

Det går an å bla seg fremover i tid ved å klikke på piltastene her. For resten av februar ser disse varslene milde ut for hele landet, ikke bare i Sør-Norge.

Sesongvarselet for nedbør i februar ser slik ut:

Sannsynligheten for at februar 2022 blir «våtere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2021. Gjennomsnittet for den nordlige halvkule mellom 40 grader nord og 70 grader nord er 54 %.

Det er altså mest sannsynlig at det blir våtere enn normalt, noe som også rimer med milde temperaturer.

For første gang ser vi også på vindhastighet. Dette er viktig for strømprisene i Norge, ettersom det produseres mye vindkraft i Storbritannia, Danmark og Tyskland. Her er beregnet sannsynlighet for at det skal blåse mer enn normalt i februar:

Sannsynligheten for at vindhastigheten i februar 2022 blir «høyere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2021. Gjennomsnittet for den nordlige halvkule mellom 40 grader nord og 70 grader nord er 55 %.

Ifølge dette varselet er det altså 60-70 prosent sannsynlighet for at det skal blåse mer enn normalt i områdene med mange vindparker i Nordsjøen. Det kan, sammen med mer nedbør og høyere temperatur enn normalt i Norge, føre til lavere strømpriser (selv om det er mange andre faktorer som også spiller inn).

Vi tar også med et sesongvarsel for temperaturen i mars. Dette er langt frem i tid, så usikkerheten er enda høyere enn for februar. Her er varselet:

Sannsynligheten for at mars 22 blir «varmere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2021. Gjennomsnittet for hele kloden er 62 %.

Norge ligger i likhet med resten av Europa i en sone der det er mest sannsynlig at det blir mildere enn normalt, men det er ikke et tydelig signal. Det kan være fordi usikkerheten er høy så langt frem i tid.

Kald slutt på 2021 og start på 2022

Forrige mandag skrev vi om at det så ut til å bli kaldere mot jul, og at det kunne holde seg kaldt en stund etter det. Dette ser ut til å stemme godt. I går kom det oppdaterte månedsvarsler fra ECMWF, det europeiske senteret for værvarsling (som produserer de globale varslene som brukes som grunnlag av både Meteorologisk institutt og StormGeo). Månedsvarslene går seks uker fram i tid, men usikkerheten øker med lengden på varslingshorisonten. Les mer om hvordan vi lager varsler her.

De nyeste varslene for neste uke (uke 52) antyder en fortsatt kald situasjon over hele landet:

Gjennomsnittlig avvik fra normal temperatur (i grader) i uke 52, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 20. desember. Varsler for andre variabler (vind, lufttrykk osv.) finnes her.

Også uken etter, altså uke 1 i 2022, ser foreløpig også kald ut i det meste av landet:

Gjennomsnittlig avvik fra normal temperatur (i grader) i uke 1 i 2022, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 20. desember. Varsler for andre variabler (vind, lufttrykk osv.) finnes her.

Dette er ikke særlig godt nytt med tanke på strømprisene. Nedbøren spiller heller ikke på lag. Det ser ganske tørt ut i uke 52 (mens det er mer usikkert i uke 1):

Gjennomsnittlig avvik fra normal nedbør (i millimeter) i uke 52, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 20. desember. Varsler for andre variabler (vind, lufttrykk osv.) finnes her.

Det relativt kalde været nå mot slutten av 2021 skyldes ikke en brå stratosfærisk oppvarming, slik tilfellet var i begynnelsen av 2021. Kort sagt fører en oppvarming av polområdene i stratosfæren som oftest til en svekkelse av vestavindene høyt der oppe, noe som igjen ofte fører til at lavtrykk fra Nord-Atlanteren følger en bane inn mot Kontinentet i stedet for opp langs norskekysten. Da får vi mindre tilførsel av mild og fuktig luft fra havet i vest, og vi får gjerne en værtype som er preget av tørr, kald, østlig vind. Britene kaller dette «The beast from the east».

Lufftrykket de neste ukene minner litt om det som gjerne etterfølger en stratosfærisk oppvarming. Da er det som oftest høyere trykk enn normalt i området rundt Island og lavere trykk lenger sør i Atlanteren. Til sammen fører dette til svakere vestavinder inn mot Norge. Her er prognosen for lufttrykk i neste uke:

Gjennomsnittlig avvik fra normalt lufttrykk (i enheten Pascal) i uke 52, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 20. desember. Varsler for andre variabler (vind, lufttrykk osv.) finnes her.

Foreløpig er det lite som tyder på en stratosfærisk oppvarming med det første. Grafen under viser prognoser for vindhastigheten fra vest i stratosfæren på 60 grader nord, altså rett over Bergen og Oslo. Når denne blir negativ, det vil si at vinden snur fra vestlig til østlig, har vi per definisjon en stratosfærisk oppvarming.

Gjennomsnittlig vestlig vind i stratosfæren (på nivået for 10 hPa, ca. 30 km over bakken). Varselet er basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF og ble produsert 20. desember. De blå linjene viser hvert enkelt varsel. Den tykke blå linjen viser gjennomsnittet av varslene, og den tykke røde linjen viser gjennomsnittet for samme tid de siste ca. 30 år. Varsler for andre variabler (vind, lufttrykk osv.) finnes her.

Av alle de 51 ulike scenarioene er det bare noen få som tar negative verdier, og dette skjer ikke før tidligst i midten av januar. Vi følger med på utviklingen og kommer med en oppdatering dersom dette endrer seg.

God Jul!

Indikasjoner på kaldere vær i julen og senere

Hver mandag og torsdag produseres det nye månedsvarsler som dekker de kommende ukene. Vi bruker hovedsakelig varsler fra ECMWF, det europeiske senteret for værvarsling (som produserer de globale varslene som brukes som grunnlag av både Meteorologisk institutt og StormGeo). Les mer om hvordan vi lager varsler her.

Varslene fra i går antyder en dreining mot kaldere vær neste uke. Her ser vi et kart som viser varslet avvik fra gjennomsnittlig temperatur de siste ca. 20 årene:

Gjennomsnittlig avvik fra normal temperatur (i grader) i uke 51, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 13. desember. Alle varslene fra denne datoen kan finnes her.

Det kan se ut til at den sørligste delen av landet blir liggende i en sone med lavere temperaturer enn normalt, mens det fra Trøndelag og nordover blir forholdsvis mildt. Merk at det likevel kan gi minusgrader dersom normalen er at det er kuldegrader på denne tiden.

En viktig faktor for hvit jul er selvsagt nedbøren. Den nyeste prognosen antyder at det for det meste blir tørt, og da særlig i Sør-Norge.

Gjennomsnittlig avvik fra normal nedbør (i millimeter) i uke 51, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 13. desember. Alle varslene fra denne datoen kan finnes her.

En kald og tørr værtype i Sør-Norge er ofte et resultat av at det er færre lavtrykk. Prognosen for lufttrykk bekrefter at det er dette som ventes:

Gjennomsnittlig avvik fra normalt lufttrykk (i enheten Pascal) i uke 51, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 13. desember. Alle varslene fra denne datoen kan finnes her.

De rødaktige fargene indikerer høyere trykk enn normalt. Det er ikke store utslagene i dette varselet, men likevel en antydning om at det vil komme inn færre lavtrykk fra Atlanteren enn det som er vanlig for årstiden. Dersom dette skjer, blir det mindre tilførsel av våt og mild luft fra havet.

Hvis vi ser forbi julen og studerer prognosen for uke 52, ser det slik ut for temperatur og nedbør:

Ifølge dette varslet fortsetter det altså med relativt kaldt og tørt vær inn mot det nye året. Det er kanskje ikke så godt nytt for strømprisene, men kanskje det blir noen fine vinterdager i romjulen?

Kald start på desember

Denne uken er det kaldt i det meste av landet, og det ser ut til at kulden skal strekke seg inn i neste uke. Under ser vi et bilde basert på det nyeste månedsvarselet fra ECMWF, produsert mandag (se alle de tilgjengelige varslene her).

Månedsvarselet består av 51 simuleringer av været de neste ca. 6 ukene, der alle simuleringene tar utgangspunkt i nåtilstanden på mandag. For å sikre at simuleringene blir forskjellige, har man variert starttilstanden i hver av dem på en tilfeldig måte. Da sikrer sommerfugleffekten at været blir ganske likt i simuleringene de første dagene, og så vil de etter hvert spenne ut et større utfallsrom. Les mer om hvordan vi lager varsler her.

Bildet viser det gjennomsnittlige temperaturavviket fra «normalt» (som igjen er gjennomsnittet over de siste 20 årene) i de 51 simuleringene, og varselet gjelder for uke 49, altså neste uke.

Gjennomsnittlig avvik fra normal temperatur (i grader) i uke 49, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 29. november.

Det ser altså ut til at det meste av Europa blir liggende i en kald sone, og der de største avvikene fra normalen er konsentrert rundt Skandinavia. Varselet gir ingen tydelige signaler for uke 50.

Det ser også ut til at det kan bli tørt i forhold til normalen. Bildet under viser varslet nedbør i form av avvik fra gjennomsnittet for tilsvarende periode de siste 20 årene.

Gjennomsnittlig avvik fra normal nedbør (i millimeter) i uke 49, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 29. november.

Det er først og fremst langs kysten i vest og nord at det foreløpig blir varslet om tørre forhold, mens det lenger sør i Europa er ventet noe mer nedbør enn normalt. Heller ikke i nedbørsvarselet er det tydelige signaler for uke 50.

Merk at vi som alltid advarer mot å tillegge varslene våre vekt i beslutningsprosesser, og vi tar ikke ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet. Varselet er nemlig eksperimentelt og en del av forskningsprosjektet Seasonal Forecasting Engine og vårt senter for varsling av klimarisiko, Climate Futures. Begge initiativene er finansiert av Forskningsrådet.

Varsel for desember 2021 og sesongvarsel for vinteren

Kort oppsummering: For vinteren under ett (desember til februar) er det foreløpig en svak overvekt av sannsynlighet for en mild vinter, muligens våtere enn normalt i øst og tørrere enn normalt i vest og nord. Ingen tydelige signaler for desember.

Vi gir her prognoser for temperatur og nedbør i desember 2021, og i tillegg gir vi et sesongvarsel for hele vinteren, altså fra og med desember til og med februar neste år. Datagrunnlaget er tilrettelagt av Alex Lenkoski ved Norsk Regnesentral, og varselet er skrevet av Erik Kolstad ved NORCE og Bjerknessenteret. Les mer om hvordan varslene våre blir produsert her.

Merk at vi som alltid advarer mot å tillegge varselet vårt vekt i beslutningsprosesser, og vi tar ikke ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet. Varselet er nemlig eksperimentelt og en del av forskningsprosjektet Seasonal Forecasting Engine og vårt senter for varsling av klimarisiko, Climate Futures. Begge initiativene er finansiert av Forskningsrådet.

La oss først se på et temperaturvarsel for hele vinteren i et globalt perspektiv. Fargene antyder sannsynligheten for at vinteren blir varmere enn normalt, der normalen er gjennomsnittet i en referanseperiode fra 1993 til 2020.

Sannsynligheten for at vinteren 2021/22 blir «varmere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2020. Gjennomsnittet for hele kloden er 63 prosent.

Vi ser at det er mye rødt. Årsaken er at det globale gjennomsnittet ikke er 50 prosent, slik det ville ha vært dersom det ikke var en sterk, økende trend i temperaturen i referanseperioden. Men på grunn av global oppvarming er det mer sannsynlig at vinteren i år blir varmere enn normalt enn en vinter i begynnelsen av perioden.

Det er også lett å se at det østlige Stillehavet er dominert av blå farger. Dette er fordi vi er midt i en La Niña (det «motsatte» av El Niño), noe som påvirker været i resten av tropene og store områder utenfor tropene også. Se for eksempel de høye temperaturene i Atlanterhavet og i det vestlige Stillehavet. Dette er den typiske signaturen til La Niña.

Nedbøren blir også påvirket av La Niña. Her er et bilde som viser sannsynligheten for at det blir våtere enn normalt:

Sannsynligheten for at vinteren 2021/22 blir «våtere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2020. Gjennomsnittet for hele kloden er 56 prosent.

Også her er gjennomsnittet høyere enn 50 prosent, som et resultat av økt nedbør i referanseperioden. Mønsteret minner mange steder om en typisk La Niña-signatur, som skyldes endringer i luftstrømmene. For eksempel er det vanlig med tørke i den sørlige delen av USA, mye regn over Brasil, Sahara og Australia.

Nå zoomer vi inn på Europa og ser på temperaturen først:

Sannsynligheten for at vinteren 2021/22 blir «varmere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2020. Gjennomsnittet for den nordlige halvkule mellom 40 grader nord og 70 grader nord er 64%.

For hele området mellom 40 og 70 grader nord, altså «våre» breddegrader, er gjennomsnittet 64 prosent. Det meste av Norge ligger i et område der sannsynligheten er 60–70 prosent, altså omtrent det man kan forvente med tanke på oppvarmingen de siste tiårene. Med andre ord ligger det foreløpig ikke inne et sterkt signal om en uvanlig vinter.

Her er nedbøren:

Sannsynligheten for at vinteren 2021/22 blir «våtere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2020. Gjennomsnittet for den nordlige halvkule mellom 40 grader nord og 70 grader nord er 57%.

Den forventede sannsynligheten for våre breddegrader er 57 prosent. Fra Vestlandet og nordover langs kysten er den beregnede sannsynligheten mellom 30 og 50 prosent, altså litt lavere enn forventet. Det betyr at en overvekt av modellscenarioene er tørrere enn forventet. På Østlandet og inn i Sverige er sannsynligheten mellom 50 og 70 prosent, så der er det foreløpig en overvekt av våte scenarioer.

Erfaringsmessig kan det komme store endringer i vintervarselet, slik det skjedde i romjulen i fjor, da varslene bikket fra mildt og vått til tørt og kaldt på grunn av en stratosfærisk oppvarming.

Til slutt ser vi på et varsel for desember, først temperatur:

Sannsynligheten for at desember 2021 blir «varmere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2020. Gjennomsnittet for den nordlige halvkule mellom 40 grader nord og 70 grader nord er 64%.

Her ligger sannsynligheten for det meste av landet mellom 50 og 60 prosent, litt lavere enn den forventede verdien på 64 prosent. Det indikerer at en liten overvekt av varslene er kjøligere enn forventet i 2021.

Her er nedbørsvarselet:

Sannsynligheten for at desember 2021 blir «våtere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2020. Gjennomsnittet for den nordlige halvkule mellom 40 grader nord og 70 grader nord er 50%.

Hele landet ligger mellom 40 og 60 prosent. Det betyr at det ikke er noe tydelig signal i verken tørr eller våt retning.

Vi oppdaterer som vanlig dersom det skjer en endring i varslene.

Blir oktober våtere enn normalt?

Sesongvarselet vårt for oktober indikerte at det var mer sannsynlig at oktober blir våtere enn tørrere enn normalt. Her ser vi på det ferskeste månedsvarselet fra ECMWF. Disse produseres to ganger i uken, og figurene under er basert på varselet som ble laget i går, 27. september. Les mer om de ulike varslene her.

Figuren under viser sannsynligheten for at det faller mer nedbør enn normalt i løpet av neste uke (4.–11. oktober). I utgangspunktet skal denne være 50 prosent, så derfor er intervallet mellom 40 og 60 prosent hvitt på figuren.

Sannsynlighet for mer nedbør enn normalt i løpet av uke 40, ifølge månedsvarselet fra ECMWF, produsert 27. september.

Vi ser at Sør-Norge ligger i et område med 70–90 prosent sannsynlighet for mer nedbør enn normalt.

Under ser vi et kart for den påfølgende uken. Her er modellen mer usikker. Det betyr vanligvis at det er et stort sprik mellom de 51 modellsimuleringene.

Sannsynlighet for mer nedbør enn normalt i løpet av uke 41, ifølge månedsvarselet fra ECMWF, produsert 27. september.

Dere finner flere kart, med blant annet temperaturvarsler, på ECMWF sine sider.