Oppdatert varsel for august 2022

August er såvidt i gang, og det kommer stadig nye, oppdaterte varsler, blant annet månedsvarsler to ganger i uken (les mer om ulike typer varsler her). Her er en oppdatering av sesongvarselet vårt for august, basert på det nyeste varselet fra ECMWF, produsert i går, mandag 1. august.

Vi begynner med neste uke, ettersom det finnes presise varsler for inneværende uke på for eksempel Yr. Her er beregnet sannsynlighet for at neste uke blir våtere enn normalt (der «normalt» betyr gjennomsnittet for tilsvarende uke de siste 20 årene):

Beregnet sannsynlighet for at uke 32 blir våtere enn normalt, i forhold til en referanseperiode fra 2001 til 2020, vist i prosent. Varselet er basert på 51 modellsimuleringer produsert 1. august. Se flere kartprodukter her.

Det ser altså ut til å gå mot enda en tørr periode på Østlandet, og det kan se ut til at det blir vått langs kysten i nord. For resten av august er det ingen klare signaler i månedsvarselet. Da kan vi heller se på et oppdatert sesongvarsel for hele august, produsert av amerikanske NCEP. Dette varselet er basert på tilstanden i havet og atmosfæren frem til 1. august (vårt tidligere sesongvarsel baserte seg på tilstanden frem til 1. juli, men inneholdt til gjengjeld prognoser fra flere modeller). Her er NCEP sitt varsel for nedbøren i august:

Prognose for nedbøravvik fra normalen (1991–2020) i august, basert på 40 scenarioer produsert av NCEP i perioden mellom 23. juli og 1. august. Se flere kartprodukter her.

NCEP sin modell indikerer altså også at det kan bli vått i nord og tørt i sør, men husk at slike varsler gjelder for den totale nedbøren for hele måneden. Hvis vi ønsker informasjon om uke for uke, må vi ty til månedsvarslene. Her er ECWMF sin sannsynlighet for at neste uke blir varmere enn normalt:

Beregnet sannsynlighet for at uke 32 blir varmere enn normalt, i forhold til en referanseperiode fra 2001 til 2020, vist i prosent. Varselet er basert på 51 modellsimuleringer produsert 1. august. Se flere kartprodukter her.

Det kan se ut til at nedbøren langs kysten blir ledsaget av relativt lave temperaturer. Dette er antageligvis knyttet til lave havtemperaturer, men temperaturen er enda mer avhengig av hvor mange lavtrykk som kommer inn fra havet.

Uken etter (den som starter mandag 15. august) ser foreløpig ut til å kunne bli kald i store deler av landet:

Beregnet sannsynlighet for at uke 33 blir varmere enn normalt, i forhold til en referanseperiode fra 2001 til 2020, vist i prosent. Varselet er basert på 51 modellsimuleringer produsert 1. august. Se flere kartprodukter her.

Det tidligere sesongvarselet vårt indikerte at det skulle bli noe varmere enn normalt i august, men hvis dette slår til, betyr det at også august ser ut til å bli kjølig i forhold til det som er vanlig for august. Juli var nokså kald mange steder:

Dette kartet fra SeNorge viser «gjennomsnittlig lufttemperatur i valgt måned [juli], sammenlignet med hva som er vanlig for denne måneden.» Normalperioden er 1991–2020.

Det nyeste sesongvarselet fra NCEP gir ingen tydeligere signaler for temperaturen i august.

Sesongvarsel antyder mye nedbør

Våre varsler er basert på en statistisk modell som bruker historiske værobservasjoner for de siste ca. 30 år og data fra sesongvarslingsmodeller. Varslene lages som en del av forskningssenteret Climate Futures.

Det er viktig å presisere at usikkerheten er høy, og varslene brukes av våre partnere som grunnlag for beslutninger som allerede tas under usikkerhet. Et eksempel er innen vannkraft. Skal man holde igjen vann i magasinene fordi man frykter en tørr høst, eller skal man produsere kraft fordi man forventer at det blir mye nedbør i løpet av høsten, slik at magasinene likevel vil fylles opp før vinteren?

Klikk her for å lese mer om hvordan vi lager utarbeider varsler.

Varslene vi presenterer her er sesongvarsler basert på tilstanden frem til 1. juli i år og bygger på mer enn 200 scenarioer fra seks modeller, deriblant vår egen modell NorCPM. En viktig forskjell på sesongvarsling og andre typer langtidsvarsling er at sesongvarsler (som går flere måneder frem i tid) kun produseres én gang i måneden. Ettersom det tar lang tid å produsere disse varslene, er de normalt tilgjengelig rundt midten av hver måned.

Ved hjelp av modellene har det også blitt produsert varsler bakover i tid, for de siste ca. 30 årene. Dette gjør oss i stand til å beregne modellens normaltemperatur og normalnedbør for ethvert sted på kloden. Det er nødvendig å gjøre dette fordi modellene har noen systematiske feil. Vi kan ikke forvente at normaltemperatur i for eksempel Bergen er det samme i modellen som i virkeligheten.

Varslene våre blir presentert som sannsynligheter for at en gitt måned blir varmere eller våtere enn normalt. Denne sannsynligheten er ganske enkelt antallet scenarioer som er varmere/våtere enn normalt, delt på det totale antallet scenarioer. Her er sannsynligheten for at august og september blir våtere enn normalt:

Foreløpig ser det altså ut til at det vil komme en del nedbør, etter hvert også på Østlandet, der det har vært unormalt tørt hittil i år.

Vi kan også se på temperaturen. Når disse kartene tolkes, er det viktig å vite at det er langt mer sannsynlig at en gitt måned i 2022 er varmere enn normalt enn at den samme måneden på 1990-tallet var det. Dette er fordi temperaturene har økt kraftig i løpet av referanseperioden. Dersom dette ikke hadde vært tilfelle, ville sannsynligheten for at en måned i 2022 skal bli varmere enn normalt ha vært 50 %. Men, på grunn av oppvarmingen er sannsynligheten vanligvis minst 60–70 %.

Kartene under viser beregnet sannsynlighet for at august og september blir varmere enn normalt. Gjennomsnittet for hele verden mellom 40 og 70 grader nord er 72 % i august og 68 % i september. Sannsynligheten i 2022 bør altså være 70 % eller mer for at det skal oppfattes som varmt i forhold til de siste årene.

Foreløpig ser august ut til å bli nokså varm i Sør-Norge, med sannsynligheter på over 70 %. I nord er det litt mindre sannsynlig at det blir varmt i august. På kontinentet ser det ut til at varmen skal fortsette. Varselet for september er mer uklart, noe som er vanlig ettersom usikkerheten er høy så langt frem i tid.

Gi oss gjerne tilbakemeldinger og still spørsmål, og ha en fortsatt god sommer!

Oppdatert varsel for sommeren 2022

Det er ikke så lenge siden vi la ut vårt sesongvarsel for juli. Her er en kort oppdatering med noen nye varsler. Hvis du lurer på hvordan vi lager varsler, kan du lese mer her.

Et oppdatert varsel basert på én av de seks modellene vi brukte i vårt tidligere varsel sier omtrent det samme nå. Her er den amerikanske modellens varsel for temperaturavvik fra normalen:

Gjennomsnittlig varslet temperatur i juli (i grader), vist som avvik fra normalen (1991–2020), basert på NCEP sin modell CFSv2. Se flere varsler her.

I gjennomsnitt gir modellsimuleringene til NCEP opptil én grad varmere enn normalt i det meste av Norge, og noe varmere lengst i nord. Her er nedbørsvarselet:

Gjennomsnittlig varslet nedbør i juli (i millimeter per dag), vist som avvik fra normalen (1991–2020) , basert på NCEP sin modell CFSv2. Se flere varsler her.

Det nyeste varselet fra NCEP stemmer bra med vårt julivarsel, med mer nedbør enn normalt i Sør-Norge.

Juli nærmer seg såpass raskt nå at vi også kan se på de nyeste månedsvarslene fra ECMWF. Diss produserer to ganger i uken, og det siste stammer fra i går, mandag 27. juni. Varslene gis ofte som ukessammendrag. Her er temperaturvarselet for neste uke (fra og med mandag 4. juli):

Varslet temperatur i uke 27, i forhold til en referanseperiode fra 2001 til 2020, vist i grader. Varselet er basert på 51 modellsimuleringer fra 27. juni. Se flere kartprodukter her.

Det ser relativt kjølig ut opp til Lofoten, og litt varmere lengre nord. Hvis dette slår til, er det fordi det etablerer seg et høytrykk over De britiske øyer, som igjen fører kjølig og fuktig luft inn fra vest i Norge.

Ved å klikke på denne lenken, kan du selv bla deg fremover i tid. Bruk piltastene under kartet. Etter den kalde perioden neste uke, tar det seg ifølge varslene gradvis opp og blir varmere igjen mot slutten av måneden.

Her er det nyeste nedbørsvarselet for neste uke, som dessverre antyder våte forhold fra Midt-Norge og nordover (som et resultat av det nevnte potensielle høytrykket over De britiske øyer):

Varslet nedbør i uke 27, i forhold til en referanseperiode fra 2001 til 2020, vist i millimeter. Varselet er basert på 51 modellsimuleringer fra 27. juni. Se flere kartprodukter her.

Klikk her for å bla deg fremover i tid ved hjelp av piltastene under kartet.

Når det gjelder varslene for august, er det ikke så mye endring fra sist.

God sommer!

Nytt sesongvarsel med hovedvekt på juli 2022

Her kommer vårt varsel for temperatur og nedbør for juli, basert på en statistisk modell som bruker historiske værobservasjoner for de siste ca. 30 år og data fra sesongvarslingsmodeller.

En viktig forskjell på sesongvarsling og andre typer langtidsvarsling er at sesongvarsler (som går flere måneder frem i tid) kun produseres én gang i måneden. I praksis betyr dette at sesongvarslene kan «gå ut på dato» dersom det skjer endringer i perioden mellom varslene blir laget og den perioden de gjelder for. Varslene vi presenterer her er basert på tilstanden frem til 1. juni i år og bygger på mer enn 200 scenarioer fra seks modeller, deriblant vår egen modell NorCPM. Klikk her for å lese mer om hvordan vi lager utarbeider varsler.

Bildet under viser beregnet sannsynlighet for at juli blir varmere enn normalt, der «normalen» er gjennomsnittet for alle julimåneder mellom 1993 og 2021.

Sannsynligheten for at juli 22 blir varmere enn normalt (der normalen er gjennomsnittet i referanseperioden 1993–2021). Gjennomsnittet for området mellom 40 og 70 grader nord er 69 % på grunn av den underliggende oppvarmingstrenden (uten trend ville den ha vært rundt 50 %).

Det varsles høyere temperaturer enn gjennomsnittet for referanseperioden i hele Europa. Dette er helt som forventet, ettersom den sterke oppvarmingen i løpet av perioden gjør at det er langt mer sannsynlig at en julimåned i 2022 er varmere enn normalt enn at en julimåned i 1993 var det. Dersom vi hadde valgt en kortere referanseperiode, for eksempel kun de siste ti årene, ville sannsynligheten ha vært lavere de fleste steder. I Norge er det først og fremst fra Midt-Norge og nordover at sannsynlighetene for relativt sett høye temperaturer er størst. I et område som dekker Sør-Norge og Danmark er sannsynlighetene noe lavere. Ellers i Europa ser det ut til å bli varmt i de sørligste områdene.

Under ser vi nedbørvarselet for hele Europa. Sør-Norge ligger i et belte som også inkluderer De britiske øyer, og der det er mer enn 50% sannsynlighet for at det blir våtere enn det gjennomsnittet i perioden etter 1993. Ellers i landet er det mer usikkert.

Sannsynligheten for at juli 22 blir våtere enn normalt (der normalen er gjennomsnittet i referanseperioden 1993–2021).

Dersom varselet slår til og det kommer en del nedbør, vil det kunne avhjelpe den tørre situasjonen på Østlandet og Sørlandet. Her er dagens prognose for grunnvannstilstanden i Sør-Norge fra SeNorge:

Dette kartet fra SeNorge viser grunnvannsnivået for 17. juni (frem til kl 07 neste dag) sammenliknet med hva som er vanlig (1981-2010).

Vi avslutter med temperaturvarselet for august:

Sannsynligheten for at august 22 blir varmere enn normalt (der normalen er gjennomsnittet i referanseperioden 1993–2021). Gjennomsnittet for området mellom 40 og 70 grader nord er 70 % på grunn av den underliggende oppvarmingstrenden (uten trend ville den ha vært rundt 50 %).

Foreløpig ser det altså mer sannsynlig ut at august blir varmere enn normalt enn at juli blir det. Mye kan forandre seg etter hvert. Det er mulig å følge med på utviklingen i månedsvarslene selv ved å se på oppdaterte kart fra ECMWF her. Der kan du for eksempel klikke på «2 m temperature: Weekly mean anomalies». Da får du varsler for temperaturen de neste ukene ved å navigere med piltastene:

Skjermdump fra ECMWF sine månedsvarsler, som oppdateres hver mandag og torsdag kveld.

God sommer!

Oppdatert varsel for juni og juli 2022, med fokus på tørken på Østlandet

Vi har skrevet om de tørre forholdene på Østlandet allerede, og her er en oppdatering med noen nye varsler (se vårt forrige varsel for juni her).

Det er fremdeles tørt mange steder, og under er en sammenligning mellom vannmetningen i jorden i dag og 3. juni 2018, den sommeren det var så tørt i store deler av landet.

Det var generelt tørrere i 2018, men det er tørt mange steder i år også, særlig på Østlandet. Spørsmålet er om det kommer påfyll fra oven.

Det ser ikke så lovende ut. Her er den nyeste langtidsvarselet fra Yr for Hamar:

Ikke noe nedbør å snakke om (Storm melder noe nedbør mot slutten av perioden, men kun små mengder). Dette rimer bra med den nyeste månedsvarselet (les mer om de ulike typer varsler her). Her er sannsynligheten for mer nedbør enn normalt neste uke:

Estimert sannsynlighet for mer nedbør enn normalt neste uke, der normalen er gjennomsnittet for de siste 20 årene. Varselet er basert på 51 scenarioer produsert av ECMWF 2. juni. Se flere kartprodukter her.

Det er altså mest sannsynlig at det blir tørt med tanke på årstiden, som vanligvis er den tørreste perioden i året i det meste av landet. Månedsvarslene gir ikke noe tydelig signal for resten av juni noen steder i landet. Det betyr som oftest at usikkerheten er høy.

Amerikanske NOAA har noen oppdaterte varsler for hele juni under ett. Her er prognosen deres for avviket fra normalen:

Prognose for nedbøravvik fra normalen (1991–2020) i juni, basert på 40 scenarioer produsert av NCEP i perioden mellom 23. mai og 1. juni. Se flere kartprodukter her.

Også her ser det relativt tørt ut på Sør- og Østlandet.

Når det gjelder juli, kommer vi med vårt sesongvarsel i midten av juni. Vårt tidlige varsel fra midten av mai ga lav sannsynlighet for at det skal bli særlig varmt. De oppdaterte amerikanske varslene (se under) indikerer en temperatur litt over normalt, men det er som forventet med tanke på den kraftige oppvarmingen i løpet av normalperioden (1991–2020). Temperaturen har økt med nærmere en grad, så et avvik på mellom en halv grad og en grad fra gjennomsnittet over hele perioden er ikke et stort utslag. Til sammenligning var juli 2018 fem grader eller mer varmere enn normalt flere steder i Sør-Norge.

Prognose for temperaturavvik fra normalen (1991–2020) i juni, basert på 40 scenarioer produsert av NCEP i perioden mellom 23. mai og 1. juni. Se flere kartprodukter her.

Varsel for juni 2022 (og tidlig varsel for juli)

Her kommer vårt varsel for temperatur og nedbør for juni, basert på en statistisk modell som bruker historiske værobservasjoner for de siste ca. 30 år og data fra fem sesongvarslingsmodeller.

En viktig forskjell på sesongvarsling og andre typer langtidsvarsling er at sesongvarsler (som går flere måneder frem i tid) kun produseres én gang i måneden. I praksis betyr dette at sesongvarslene noen ganger kan miste verdi dersom det skjer noe uventet i perioden mellom varslene blir laget og den perioden de gjelder for. Varslene vi presenterer her er basert på tilstanden frem til 1. mai i år. Klikk her for å lese mer om hvordan vi lager utarbeider varsler.

Bildet under viser beregnet sannsynlighet for at juni blir varmere enn normalt, definert som gjennomsnittet siden 1993.

Sannsynligheten for at juni 22 blir «varmere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2021. Gjennomsnittet for hele kloden er 59 % på grunn av den underliggende oppvarmingstrenden (uten trend ville den ha vært rundt 50 %).

Vi legger merke til det store blå feltet i Stillehavet, der det er praktisk talt null sannsynlighet for at det skal bli varmere enn normalt. Årsaken er en pågående La Niña-episode, som har vart i flere år men er ventet å avta. Det er ventet å bli varmt i Europa, men helst nedover på Kontinentet. Her er et bilde der vi har zoomet inn:

Sannsynligheten for at juni 22 blir «varmere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2021. Gjennomsnittet for området mellom 40 og 70 grader nord er 66 % på grunn av den underliggende oppvarmingstrenden (uten trend ville den ha vært rundt 50 %).

Det er økt sannsynlighet for varmere enn normalt i Sør-Norge, men ikke høyere enn 70 % noen steder. Dette er omtrent som forventet med tanke på oppvarmingstrenden i løpet av referanseperioden. På Kontinentet er sannsynligheten over 70 %, og noen steder til og med over 80 %. I Nord-Norge er det mellom 40 og 60 % sannsynlig at det blir varmere enn normalt.

Når det gjelder nedbøren i juni, zoomer vi direkte inn på Europa (et globalt bilde finner du her).

Sannsynligheten for at juni 22 blir «våtere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2021.

Hele Norge ligger i et område med 40–60 % sannsynlighet for at det blir våtere enn normalt. Det er et svakt signal, og vi kan ikke si at det er noen klar tendens i den ene eller andre retningen. På Kontinentet er det mange områder der sannsynligheten er under 40 %. Det kan bli både varmt og tørt mange steder.

Sesongvarsler er usikre langt frem i tid, men vi kan kikke litt på varselet for juli likevel. Temperaturen først:

Sannsynligheten for at juli 22 blir «varmere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2021. Gjennomsnittet for området mellom 40 og 70 grader nord er 68 % på grunn av den underliggende oppvarmingstrenden (uten trend ville den ha vært rundt 50 %).

I dette varselet er det høyest sannsynlighet for varmere forhold enn normalt i Nord-Norge, men det er viktig å påpeke at dette kan forandre seg. Vi kommer med vårt julivarsel i midten av juni.

Nedbørvarselet for juli ser slik ut:

Sannsynligheten for at juli 22 blir «våtere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2021.

Ifølge dette varselet er det mest sannsynlig at det blir en våtere juli enn det som har vært vanlig de siste ca. 30 årene i Norge. Dette vil nok endre seg, men slik ser det ut akkurat nå.

Vi følger som vanlig opp med oppdatert informasjon når noe endrer seg.

Sniktitt på sommervarselet 2022 + oppdatert «tørkevarsel»

Når vi skal se på årstider under ett (sesongvarsler), bruker vi data fra 5-6 varslingsmodeller. Vi får tilgang til disse samlet i midten av hver måned gjennom EU sin Copernicus-tjeneste, men kart basert på data fra noen enkeltmodeller blir gjort tilgjengelig så snart de er klare. Dette gjelder også modellen fra ECMWF, som av mange blir regnet for å være den «beste» (det kommer an på hvordan man måler kvalitet). Denne var tidligere bak en høy betalingsmur, men i løpet av de siste årene har ECMWF gjort stadig flere produkter fritt tilgjengelig (inkludert deres månedsvarsler som produseres to ganger i uken og som vi stadig refererer til).

Her er ECMWF sitt varsel for temperatur kommende sommer:

Varslet temperaturavvik fra ECMWF i perioden juni–august 2022, regnet i forhold til en referanseperiode fra 1993 til 2016, vist i grader. Varselet er et gjennomsnitt av 51 modellsimuleringer basert på en starttilstand i begynnelsen av mai. Se flere kartprodukter her.

Sør-Norge ligger lengst nord i et område med høyere temperaturer enn normalt, og varselet indikerer at det skal bli mellom en halv og én grad varmere enn normalt. MEN: dette er ikke spesielt høyt med tanke på at det har vært en betydelig oppvarming siden 1993, starten av referanseperioden. Den økende temperaturtrenden gjør at det i utgangspunktet er en økt sannsynlighet for at temperaturen vil bli over normalen. Les mer om hvorfor her.

I gjennomsnitt er det altså ikke foreløpig varslet store avvik fra det vi i dag regner som en normal sommer. Det kan bety hva som helst. Det kan være kalde og varme perioder om hverandre. Det kan også ligge en hetebølge skjult i datagrunnlaget. Dette vil bli klarere når sommeren nærmer seg og vi kan se på oppdaterte månedsvarsler.

De siste simuleringene med den amerikanske sesongvarslingsmodellen CFSv2 er i stor grad enig med ECMWF sin modell, i hvert fall i Europa. Her er varslet avvik fra normalen:

Varslet temperaturavvik i perioden juni–august 2022, regnet i forhold til en referanseperiode fra 1993 til 2016, vist i grader og basert på CFSv2. Varselet er basert på en tilstanden mellom 25. april og 4. mai. Se flere kartprodukter her.

Merk at det er mye som kan forandre seg selv om modellene er ganske enige. Usikkerheten er stor for varsler langt frem i tid.

Når det gjelder nedbøren er det heller ikke varslet noe særlig avvik fra normalen. Her vises ECMWF sin beregning av sannsynligheten for at det skal bli våtere enn normalt, zoomet inn på Europa:

Varslet sannsynlighet for mer nedbør enn normalt i perioden juni–august 2022, regnet i forhold til en referanseperiode fra 1993 til 2016. Varselet er basert på 51 modellsimuleringer fra begynnelsen av mai. Se flere kartprodukter her.

Ifølge dette blir det tørt nedover i Europa, mens det er mer usikkert hva som vil skje i Norge. Det er en svakt økt sannsynlighet for mer nedbør enn normalt på deler av Vestlandet. Dette kan selvsagt også endre seg, og vi oppdaterer dersom det skjer.

Vi har i det siste fulgt med på nedbørvarsler, med tanke på tørkeproblematikk på Østlandet. Hva sier de siste prognosene (fra i går)? Her er varslet avvik fra normalen 17. mai-uken:

Varslet nedbørsavvik i uke 20, i forhold til en referanseperiode fra 1993 til 2016, vist i millimeter. Varselet er basert på 51 modellsimuleringer fra 5. mai. Se flere kartprodukter her.

Det er varslet lite eller ingen nedbør den uken. Gode nyheter for 17.-mai-togene, men dårlig nytt for bøndene. I skrivende stund er det meldt noe etterlengtet regn på Østlandet tirsdag 10. mai. Vi får håpe det hjelper.

Situasjonen er kritisk, som dette kartet over vannmetning fra SeNorge viser:

Beregnet prognose for vannmetning i jorden 6. mai 2022 fra SeNorge.

Holder det seg tørt på Østlandet?

Det har vært tørt lenge nå mange steder i Sør-Norge. Her er dagens farevarsler for skogbrann fra Yr:

Farevarsel for skogbrann fra Yr, 3. mai 2022.

Her er dagens kart over beregnet vannmetning i jorden fra SeNorge:

Beregnet prognose for vannmetning i jorden 3. mai 2022 fra SeNorge.

De grå områdene viser tydelig hvor det er tørt. Vi får mange henvendelser om utsiktene for nedbør. Her er en kort oppdatering med varsler for nedbør, lufttrykk og temperatur neste uke (uke 19):

De røde fargene på den første figuren viser hvor det er mest sannsynlig at det blir tørrere enn normalt. Deler av Østlandet henger sammen med et stort område der det ventes lite nedbør i Europa. Vestlandet og kysten nordover ligger i en sone der det forventes mer nedbør enn normalt. Årsaken finner vi på den andre figuren. Røde farger indikerer et forventet høytrykk, mens de blå områdene ventes å få lavere trykk. Til sammen gir dette en mer sørlig og sørvestlig vind inn mot landet fra havet, og da kan Østlandet havne i regnskyggen. Men merk: dersom det blir sørlig vind, kan det likevel komme en del nedbør på Sør- og Østlandet også. Situasjonen er vanskelig å tolke og kan gå i begge retninger. Temperaturen i den siste figuren stemmer godt overens med lufttrykket, med høyere forventet temperatur i de røde områdene der den sørlige vinden forventes.

Her er tilsvarende figurer for uken etter (uke 20):

Akkurat nå ser det ut som at situasjonen vil vedvare, men fargene er svakere. Det betyr at det er et større sprik mellom de 51 modellsimuleringene. Her gjelder det å følge med videre.

Sesongvarsel for (tidlig) vår 2022

Her presenterer vi vårt sesongvarsel for temperatur, nedbør, vind og havtemperatur i mars og april. Vi ser også på ukessammendrag frem mot begynnelsen av mars. Hvis du lurer på hva som er forskjellen på sesongvarsler, månedsvarsler og ukessammendrag, kan du lese mer om det her. Datagrunnlaget er tilrettelagt av Alex Lenkoski ved Norsk Regnesentral, og varselet er skrevet av Erik Kolstad ved NORCE og Bjerknessenteret. Denne aktiviteten er en del av Climate Futures, vårt senter for forskning på klimarisiko.

Først ut er et temperaturvarsel for hele jorden i mars. Fargene viser beregnet sannsynlighet for at måneden blir varmere enn normalt (gjennomsnittet for perioden 1993–2021).

Sannsynligheten for at mars 22 blir «varmere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2021. Gjennomsnittet for hele kloden er 62 %.

Den økende temperaturen i løpet av referanseperioden de siste tiårene gjør at gjennomsnittet for hele verden er 62 prosent, mens det ville ha vært rundt 50 prosent uten den globale oppvarmingen i bunn. Dette må vi ta hensyn til når vi tolker varselet (les mer om dette her). Den pågående La Niña-episoden peker seg tydelig ut med lave temperaturer over havet i det østlige Stillehavet, og dette påvirker også temperaturen mange andre steder.

Vi ser allerede på verdenskartet over at Norge ligger i et mildt belte som dekker hele den nordlige delen av Eurasia. Dette blir enda tydeligere når vi zoomer inn på Europa:

Sannsynligheten for at mars 2022 blir «varmere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2021. Den globale oppvarmingen i løpet av referanseperioden gjør at gjennomsnittet for den nordlige halvkule mellom 40 grader nord og 70 grader nord er 65 %, ikke rundt 50 %.

I hele landet vårt er det mellom 70 og 80 prosent sannsynlig at det blir varmere enn normalt, mens gjennomsnittet for våre breddegrader er 65 prosent. Dette er et uvanlig sterkt signal. Trolig henger det sammen med den sterke vestavinden i stratosfæren høyt over oss, noe som henger sammen med høy lavtrykksaktivitet inn fra Atlanteren. Mange lavtrykk inn fra vest = mildt og vått. Det ser ut til at dette fortsetter inn i mars måned.

Her er nedbørvarselet:

Sannsynligheten for at mars 2022 blir «våtere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2021. Gjennomsnittet for den nordlige halvkule mellom 40 grader nord og 70 grader nord er 54 %.

Det ser altså ut til å bli vått i store deler av landet. Sannsynligheten for en våtere mars enn normalt er for det meste mellom 60 og 80 prosent. Et unntak er Østlandet, der verdiene ligger på mellom 40 og 60 prosent. Det blir spennende å se om dette slår til. I så fall er det fordi lavtrykkene kommer rett fra vest. Da ligger Østlandet gjerne i regnskyggen bak fjellene. Dersom lavtrykkene kommer inn fra sør eller sør-vest, blir det gjerne nedbør også i øst.

Vi ser også denne gangen på vindhastighet. Dette er viktig for strømprisene i Norge, ettersom det produseres mye vindkraft i Storbritannia, Danmark og Tyskland. Her er beregnet sannsynlighet for at det skal blåse mer enn normalt i mars:

Sannsynligheten for at mars 2022 blir «mer vindfull enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2021. Gjennomsnittet for den nordlige halvkule mellom 40 grader nord og 70 grader nord er 56 %.

Ifølge dette varselet er det altså 60-80 prosent sannsynlig at det skal blåse mer enn normalt i områdene med mange vindparker i Nordsjøen. Det kan, sammen med mer nedbør og høyere temperatur enn normalt i Norge, føre til lavere strømpriser (selv om det er mange andre faktorer som også spiller inn).

Denne gangen tar vi med et varsel for havtemperaturen, noe som er viktig blant annet for fiskeribransjen. Havet langs kysten vår er varmt for tiden, og det ser ut til å fortsette inn i mars måned:

Sannsynligheten for at havtemperaturene i mars 2022 blir «varmere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2021. Den pågående La Niña-episoden gjør at gjennomsnittet for den nordlige halvkule mellom 40 grader nord og 70 grader nord er 30 %, ikke rundt 50 %.

Langs nesten hele kysten utenom lengst i nord er sannsynligheten over 50 prosent, og særlig høy er den i Sør-Norge. Dette henger sammen med uvanlig varmt vann utenfor Kontinentet.

Her er nedbørvarselet for hele kloden i mars:

Sannsynligheten for at mars 22 blir «våtere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2021. Gjennomsnittet for hele kloden er 52 %.

Dette er dårlige nyheter for den vestlige delen av USA, som er inne i en langvarig tørke, den verste på lang tid. Litt bedre nyheter er det for Australia og Brasil, som også har hatt store problemer knyttet til tørke og skogbrann de siste årene. I Sør-Europa blir det sannsynligvis også tørt.

Vi tar også med globale varsler for nedbør, temperatur, vind og havtemperaturer i april. Merk at usikkerheten er større jo lenger frem i tid vi varsler.

Helt til slutt tar vi med de nyeste ukessammendragene for perioden frem til begynnelsen av mars. Disse er basert på mer oppdatert informasjon enn sesongvarslene (les mer om dette her). Under ser du varslet temperaturavvik (fra en normal basert på de siste 20 årene) neste uke. Du kan bla deg fremover og inn i mars ved å bruke piltastene under figuren her.

Varslet temperaturavvik i uke 8 i 2022, i forhold til referanseperioden 2002–2021, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 17. februar.

Det går altså mot en relativt kald siste uke i februar. Her er nedbørvarselet (naviger fremover i tid her):

Varslet nedbøravvik i uke 8 i 2022, i forhold til referanseperioden 2002–2021, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 17. februar.

Sesongvarsler for temperatur, nedbør og vind i februar 2022

Sesongvarselet vårt for vinteren (desember til februar), publisert i november, ga allerede da en indikasjon på at vinteren kom til å bli mild. Med unntak av en kald periode rundt jul, som også var varslet, har det stemt bra. Grunnen til at vi ikke har oppdatert denne siden på en stund, er at det ikke har vært noen endring i kald retning i varslene. Erik Kolstad ble for øvrig intervjuet av Aftenposten om den milde vinteren forrige helg (saken er bak betalingsmur).

Her presenterer vi vårt sesongvarsel for februar. Vi ser også på ukessammendrag for samme måned, før vi tar en titt på hvordan sesongvarselet for mars ser ut foreløpig. Hvis du lurer på hva som er forskjellen på sesongvarsler, månedsvarsler og ukessammendrag, kan du lese mer om det her. Datagrunnlaget er tilrettelagt av Alex Lenkoski ved Norsk Regnesentral, og varselet er skrevet av Erik Kolstad ved NORCE og Bjerknessenteret. Denne aktiviteten er en del av Climate Futures, vårt senter for forskning på klimarisiko.

Vi ser på temperaturvarselet for hele kloden i februar først. Fargene under viser beregnet sannsynlighet for at februar 2022 blir varmere enn normalt (gjennomsnittet for perioden 1993–2021).

Sannsynligheten for at februar 22 blir «varmere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2021. Gjennomsnittet for hele kloden er 61 %.

Den økende temperaturen i løpet av referanseperioden gjør at gjennomsnittet for hele verden er 61 prosent, mens det ville ha vært 50 prosent uten den globale oppvarmingen i bunn. Dette må vi ta hensyn til når vi tolker varselet (les mer om dette her). Likevel er det noen steder som er varslet kaldere enn normalt. Dette gjelder særlig i Stillehavet utenfor kysten av Sør-Amerika og skyldes den pågående La Niña-episoden.

Hvis vi zoomer inn på Europa, ser vi at sannsynligheten for det meste er over 60 prosent. Dette gjelder også Norge, utenom i den sørligste delen av landet og Østlandet, der sannsynligheten er over 70 prosent.

Sannsynligheten for at februar 2022 blir «varmere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2021. Gjennomsnittet for den nordlige halvkule mellom 40 grader nord og 70 grader nord er 60 %.

Vi kan også se på de nyeste månedsvarslene. De ble produsert mandag og dekker de neste seks ukene. Bildet under viser sannsynligheten for at neste uke blir varmere enn normalt:

Sannsynligheten for at uke 5 i 2022 blir «varmere enn normalt» i forhold til referanseperioden 2002–2021, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 24. januar.

Det går an å bla seg fremover i tid ved å klikke på piltastene her. For resten av februar ser disse varslene milde ut for hele landet, ikke bare i Sør-Norge.

Sesongvarselet for nedbør i februar ser slik ut:

Sannsynligheten for at februar 2022 blir «våtere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2021. Gjennomsnittet for den nordlige halvkule mellom 40 grader nord og 70 grader nord er 54 %.

Det er altså mest sannsynlig at det blir våtere enn normalt, noe som også rimer med milde temperaturer.

For første gang ser vi også på vindhastighet. Dette er viktig for strømprisene i Norge, ettersom det produseres mye vindkraft i Storbritannia, Danmark og Tyskland. Her er beregnet sannsynlighet for at det skal blåse mer enn normalt i februar:

Sannsynligheten for at vindhastigheten i februar 2022 blir «høyere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2021. Gjennomsnittet for den nordlige halvkule mellom 40 grader nord og 70 grader nord er 55 %.

Ifølge dette varselet er det altså 60-70 prosent sannsynlighet for at det skal blåse mer enn normalt i områdene med mange vindparker i Nordsjøen. Det kan, sammen med mer nedbør og høyere temperatur enn normalt i Norge, føre til lavere strømpriser (selv om det er mange andre faktorer som også spiller inn).

Vi tar også med et sesongvarsel for temperaturen i mars. Dette er langt frem i tid, så usikkerheten er enda høyere enn for februar. Her er varselet:

Sannsynligheten for at mars 22 blir «varmere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2021. Gjennomsnittet for hele kloden er 62 %.

Norge ligger i likhet med resten av Europa i en sone der det er mest sannsynlig at det blir mildere enn normalt, men det er ikke et tydelig signal. Det kan være fordi usikkerheten er høy så langt frem i tid.