Klimaforskning – klimavarsling.no

Prognose for februar 2023

Etter en kald start på vinteren mange steder i desember, har det gradvis glidd over til mer urolig og mildere vær. Det ser ut til at februar for det meste skal bli mild. Dette støttes både av sesongvarslene som ble produsert i begynnelsen av måneden og av månedsvarslene som ble produsert mandag denne uken.

Varselet vårt er basert på 264 individuelle prognoser som bygger på tilstanden i havet og atmosfæren frem til 1. januar. Ved å variere på starttilstanden i hver av prognosene, sikres det at de skiller lag etter noen dager (på grunn av sommerfugleffekten). Vi kombinerer alle prognosene med værmålinger i en statistisk modell, og det er denne modellen vi presenterer her. For mer informasjon om modellene og metodene vi bruker, se vår egen side om hvordan vi lager varsler.

Vi begynner med punktvarsler for tre byer i Figur 1. Kort oppsummert er det tydelig overvekt av varme prognoser. I Bergen og Oslo peker disse i en våt retning. For eksempel er mer enn 50 % av prognosene for Bergen våtere og varmere enn normalt. I Tromsø er det også mest sannsynlig med en våt og mild februar (40 %), men det er mer sannsynlig enn vanligvis med en tørr og mild måned også (25 % mot vanligvis 16 %).

**Figur 1.** Prognose for akkumulert nedbør (y-aksen, i millimeter) og gjennomsnittlig temperatur (x-aksen, i grader) i februar 2023 i Bergen, Oslo og Tromsø. De blå prikkene viser hver av de 264 modellprognosene. De svarte sirklene viser målt temperatur og nedbør i februar hvert år siden 1990-tallet. De sorte linjene viser gjennomsnittlig temperatur i februar for perioden 1993–2016, som er modellenes referanseperiode. De blå linjene viser gjennomsnittet av modellprognosene. De gule linjene viser forventet nedbør og temperatur i februar 2023 i henhold til en lineær trend de siste tiårene. Teksten i de fire kvadrantene (delene av hver graf) sier hvor stor andel av prognosene som finnes i hver kvadrant i forhold til referanseperioden, og tallene i parentes angir hvor stor andel modellene vanligvis plasserer i hver kvadrant.

Figur 2 består av to kart som viser sannsynligheten for at februar blir henholdsvis varmere og våtere enn normalen for referanseperioden 1993–2016.

**Figur 2.** Sannsynlighet for at februar 2023 blir varmere (første kart) og våtere (andre kart) enn gjennomsnittet for referanseperioden 1993–2016.

Omtrent hele landet ligger et et område med 50–60 % sannsynlighet for høyere temperaturer enn normalt. Dette er ikke spesielt høyt med tanke på den underliggende oppvarmingstrenden i referanseperioden. Gjennomsnittet for beltet mellom 40 og 70 grader nord globalt er på 63 %. Årsaken til at dette er høyere enn 50 % er at det i utgangspunktet er mer sannsynlig at en måned i 2023 blir varmere enn gjennomsnittet for de siste tiårene enn at en februar for noen tiår siden var det. Dette kan illustreres med Figur 3, som viser temperaturen i februar fra 1990 for de tre stasjonene fra Figur 1, vist som avvik fra normalen 1991–2020. De gule vertikale linjene i Figur 1 viser forventet temperatur i de tre byene i henhold til en lineær oppvarmingstrend.

**Figur 3.** Avvik fra middeltemperatur i perioden 1990–2020 for februar hvert år for tre norske stasjoner. Data fra seklima.met.no.

Sesongvarslene ble som nevnt produsert i begynnelsen av januar. Nyere månedsvarsler fra én av modellene består av 51 individuelle prognoser for de nærmeste ukene. Også disse indikerer at februar blir mild. Figur 4 er en skjermdump av sannsynligheten for at uke 5, som begynner mandag 30. januar, blir varmere enn normalt. Klikk på bildet og naviger fremover i tid ved hjelp av piltastene for å se varslene for påfølgende uker. Også ifølge denne modellen er det stor sannynlighet for en mild februar.

**Figur 4.** Sannsynligheten for at uke 5 blir varmere enn normalt, i forhold til en referanseperiode mellom 2003 og 2022 (siste tjue år) og basert på ECMWF sitt månedsvarslingssystem. Se flere prognoser her.

Er det utenkelig at det blir kaldt likevel i februar? Hva skal til for at det skal bli kaldt? Det kan for eksempel oppstå en brå stratosfærisk oppvarming. Da vil i så fall vindene høyt oppe i stratosfæren, omtrent 10–50 kilometer over oss, bremses ned. Vindene der oppe styrer lavtrykkene som vanligvis bombarderer kysten vår og bidrar til vårt milde vinterklima (med tanke på hvor langt nord vi bor). Når vindene i stratosfæren brytes ned, blir det ofte en kald værtype her nede hos oss. Den lange og kalde vinteren i Sør-Norge i 2009/2010, da det lå snø på bakken i tre måneder i strekk i Bergen, og mer nylig den (ikke like) kalde koronavinteren fra januar 2021, er eksempler.

De nyeste varslene for vindhastigheten i stratosfæren ser vi på Figur 5 under. Flere av modellens 51 prognoser gir et sammenbrudd av vindene. Gjennomsnittet av prognosene gir en svakere vind enn normalt fra midten av februar, og det kan bety en reduksjon i antall lavtrykk som treffer kysten vår. Dersom sannsynligheten for dette scenarioet øker, vil vi komme med et oppdatert varsel.

**Figur 5.** De gule linjene viser hver av 51 enkeltprognoser (fra ECMWF) for vindhastigheten omtrent 30 km over Bergen og Oslo (60 grader nord). Modellens gjennomsnitt for referanseperioden (2003–2022) er vist med stiplet linje, og de grå områdene angir hvor henholdsvis 50 % og 90 % av modellens vindhastigheter i referanseperioden befant seg. Datoene som prognosene gjelder for er angitt på x-aksen.

Vinden nede ved bakken er også av interesse, blant annet med tanke på strømprisene. Figur 6 viser sannsynligheten for at det blir sterkere vind enn normalt i februar. Dersom dette slår til, blir det mye vind i de områdene som produserer vindkraft. Det kan i så fall isolert sett bety at det blir billigere å produsere og eksportere kraft til Norge.

**Figur 6.** Sannsynlighet for at det blir mer vind enn normalt i februar 2023, i forhold til referanseperioden 1993–2016.

Til slutt tar vi med globale kart over sannsynligheten for temperatur og nedbør over normalt i februar i Figur 7.

**Figur 7.** Sannsynlighet for at februar 2023 blir varmere (første kart) og våtere (andre kart) enn gjennomsnittet for referanseperioden 1993–2016.

Evaluering av varselet for november 2022

Her er en kort evaluering av varselet vårt for november. Vi bruker de nye grafene som illustrerer spennet mellom de ulike modellprognosene. Figur 1 gjengir varselet for Bergen, der det som ble målt er markert med rødt.

**Figur 1.** Prognose for akkumulert nedbør (y-aksen, i millimeter) og gjennomsnittlig temperatur (x-aksen, i grader) i november 2022 i Bergen. De blå prikkene viser hver av modellprognosene. Tallene indikerer målt temperatur og nedbør i november hvert år siden 1990-tallet. De sorte linjene viser gjennomsnittlig temperatur for perioden 1993–2016, som er modellenes referanseperiode. De blå linjene viser gjennomsnittet av modellprognosene. De gule linjene viser forventet nedbør og temperatur i november 2022 i henhold til en lineær trend de siste tiårene. Teksten i de fire kvadrantene (delene av hver graf) sier hvor stor andel av prognosene som finnes i hver kvadrant i forhold til referanseperioden, og tallene i parentes angir hvor stor andel som modellene vanligvis plasserer i hver kvadrant. De røde linjene og sirkelen viser det som ble målt i november.

Det var betydelig varmere og tørrere enn normalt, og dette ble ikke fanget opp av modellene. Den røde sirkelen ligger helt i ytterkant av «skyen» av modellprognoser. Modellene hadde riktignok høyere sannsynlighet (20 %) enn det de vanligvis har (18 %) for at det skulle bli tørt og varmt, men det er likevel klart at været ble tørrere enn de fleste av prognosene indikerte.

Figur 2 viser tilsvarende graf for Oslo. Nedbøren var ganske lik normalen, og dette var varslet. Temperaturen ble høyere enn normalt, men betydelig høyere enn gjennomsnittet av varslene.

**Figur 2.** Som Figur 1, men for Oslo (Blindern).

Til slutt ser vi på Tromsø i Figur 3. Her var temperaturen godt varslet av modellenes gjennomsnitt, mens det ble langt tørrere enn normalt selv om modellenes prognoser var at det mest sannsynlig kom til å bli våtere enn normalt.

**Figur 3.** Som Figur 1, men for Tromsø.

En oppsummering kan være at det ble varmere enn forventet i Sør-Norge (Bergen og Oslo), mens det ble tørrere enn forventet på Vestlandet og i Nord-Norge (Bergen og Tromsø).

Varsel for november 2022 og ny visning av prognoser

Det er tid for vårt varsel for temperatur og nedbør for november. Varslene vi presenterer her bruker tilstanden i havet og atmosfæren frem til 1. oktober og bygger på totalt 262 scenarioer fra i alt fem modeller, blant annet vår egen modell NorCPM. Prognosene våre er basert på en statistisk modell som vi lager ved å kombinere de 262 scenarioene med målinger av temperatur og nedbør. For mer informasjon om modellene og metodene vi bruker, se vår egen side om hvordan vi lager varsler.

Vi skal vise de vanlige kartene litt lenger nede, men vi begynner med å presentere en ny måte å vise spredningen blant de 262 ulike scenarioene. Grafen under er et sammendrag av novemberprognosen for Bergen. Figuren inneholder mye informasjon, så vi skal forklare den i detalj.

**Figur 1.** Prognose for akkumulert nedbør (i millimeter) og gjennomsnittlig temperatur (i grader) i november 2022 i Bergen. Nedbøren leses av på y-aksen og temperaturen på x-aksen. De blå prikkene viser hver av de 262 modellprognosene. Tallene med to siffer indikerer observert temperatur og nedbør hvert år siden 1991. De sorte, stiplete linjene viser normalene for perioden 1991–2020. De blå linjene viser gjennomsnittet av modellprognosene. De gule, stiplete linjene viser forventet nedbør og temperatur i november 2022 i henhold til en trend i perioden 1991–2021. Boksene sier hvor stor andel av prognosene som finnes i hver kvadrant i forhold til normalene, og tallene i parentes angir hvor stor andel som vanligvis finnes i hver kvadrant.

Vi går gjennom elementene på figuren hver for seg:

La oss begynne med tallene med to siffer. De viser målt temperatur og nedbør hver november måned siden 1991 i Bergen (stasjonen som heter Bergen-Florida). Det tallet som er lengst nede til venstre er «10», ettersom det i november 2010 ble målt en gjennomsnittstemperatur på kun 1 grad, og den totale nedbøren var kun ca. 100 mm i løpet av hele måneden.
Legg merke til den store variasjonen fra år til år. I november 2011 var temperaturen 8,1 grader, altså 7,1 grader varmere enn året før. Total nedbør var ca. 300 mm, altså tre ganger så mye som i november 2010.
Vi kan relatere målingene til normalene for stasjonen. De er vist med sorte, stiplete linjer. Normal temperatur er 5,3 grader, mens normal nedbør er 275 mm. De sorte linjene deler figuren inn i fire deler. Alt som er til venstre for den vertikale linjen og under den horisontale linjen kan vi kalle «kaldt og tørt» i forhold til normalen. Nevnte november 2010 tilhører denne kategorien. Området øverst til høyre er derimot «varmt og vått», igjen i henhold til normalen. Her finner vi blant annet november 2011. Av nylige vintre ser vi at november 2017 var «kald og våt», den kanskje kjipeste kategorien, mens november 2018 var «varm og tørr», den kategorien de fleste nok foretrekker.
De blå prikkene viser alle de 262 modellprognosene for Bergen, basert på like mange simuleringer med totalt fem modeller. Her er det også et temmelig stort sprik. Dette sier noe om usikkerheten i varslene, og det er nettopp for å illustrere usikkerheten at vi har valgt å lage denne figuren.
Prosenttallene i hver av de fire boksene angir hvor stor andel av de 262 scenarioene som befinner seg i hver kvadrant relativt til normalen. Hele 46 prosent av de blå prikkene er i kategorien «varm og våt». Dette er altså det desidert mest sannsynlige scenarioet ifølge modellene. Tallet som står i parentes sier at modellene vanligvis har 35 % av scenarioene i denne kategorien. Den samme prosentandelen havner vanligvis i kategorien «tørr og kald», men i år er det ifølge modellene bare 26 % sannsynlig at november i Bergen blir slik. Vi ser videre at det vanligvis er kun 18 % sannsynlig at november i Bergen blir «varm og tørr», og at det i år er ørlitegrann mer sannsynlig (20 %) enn det som er vanlig. Kategorien «kald og våt» forekommer (heldigvis) ikke så hyppig, da kun 12 % av modellprognosene pleier å havne her. I år er det enda litt mindre sannsynlig (9 %).
De blå linjene viser gjennomsnittet av alle de 262 modellprognosene.
Som vi skriver hver gang vi publiserer et varsel, har det vært en sterk endring i temperaturen i løpet av normalperioden fra 1991 til 2020. I hele Norge har det gradvis blitt mer sannsynlig med høye temperaturer. Dersom vi tilpasser en lineær trend til perioden fra 1991 til 2021, kan vi forlenge denne trenden til 2022, slik at vi kan regne ut forventet temperatur og nedbør i 2022 (kun basert på trenden). Disse er vist med stiplete, gule linjer. Vi ser tydelig at trenden går i retning «våt og varm», og det er dermed ikke så overraskende at hele 46 % av modellprognosene tilhører denne kategorien. (Merk at vi ikke har talt opp hvor mange prognoser som ligger i hver kvadrant relativt til de gule linjene, ettersom vi forholder oss til de offisielle normalene for perioden 1991–2020.)

Her er tilsvarende figur for Oslo (Blindern):

I Oslo er det også mest sannsynlig at november 2022 havner i kategorien «våt og varm», mens «tørr og varm» også er mer sannsynlig enn det som er vanlig. Vi ser også at oppvarmingstrenden er kraftig i Oslo. Forventet temperatur i 2022 (kun med hensyn til trenden) er betydelig høyere enn normalen for 1991–2020, mer enn én grad.

Figuren under viser prognosene for Tromsø.

Vi merker oss at nedbøren ikke har noen trend i Tromsø, ettersom den gule horisontale linjen sammenfaller med den sorte. Det er derimot en tydelig trend i temperaturen. Også i Tromsø er det kategorien «våt og varm» som er mest sannsynlig.

Vi går nå over til de vanlige kartene. Figur 4 viser beregnet sannsynlighet for at november blir varmere enn normalt. De røde fargene viser områder der mer enn halvparten av de 262 scenarioene er varmere enn normalt. De blå områdene, der det mest sannsynlig blir kaldere enn normalt, kan for det meste knyttes til La Niña.

**Figur 4.** Sannsynligheten for at november 2022 blir varmere enn normalt (der normalen er gjennomsnittet i referanseperioden 1993–2016). Det globale gjennomsnittet er 59 % på grunn av den underliggende oppvarmingstrenden (uten trend ville den ha vært rundt 50 %).

På Figur 5 under zoomer vi inn på Europa. Vi ser at Norge ligger i et område der sannsynligheten for det meste er mellom 60 og 70 prosent, men at det relativt sett er noe mindre sannsynlig at det blir varmere enn normalt i Sør-Norge enn resten av landet. Som vi så på Figur 1–3 er temperaturprognosene mer eller mindre i tråd med trenden.

**Figur 5.** Sannsynligheten for at november 2022 blir varmere enn normalt (der normalen er gjennomsnittet i referanseperioden 1993–2016). Gjennomsnittet for området mellom 40 og 70 grader nord er 70 % på grunn av den underliggende oppvarmingstrenden (uten trend ville den ha vært rundt 50 %).

Til slutt ser vi på nedbørprognosene, først for hele verden på Figur 6, som indikerer økt sannsynlighet for våtere forhold enn normalt blant annet i Brasil, Australia og Vest-Afrika. Dette kan for det meste knyttes til La Niña. Det kan også den varslete tørken i Øst-Afrika.

**Figur 6.** *Sannsynligheten for at november 2022 blir våtere enn normalt (der normalen er gjennomsnittet i referanseperioden 1993–2016).*

Vi zoomer inn på Europa på Figur 7. Det meste av Norge ligger i et område der det er mest sannsynlig at det blir våtere enn normalt, men sannsynligheten er for det meste kun mellom 50 og 60 prosent. Som vi så på Figur 1–3 er det et stort sprik mellom de ulike varslene. Middelhavsområdet ligger i et stort belte med under 50 % sannsynlighet for våtere forhold enn normalt. Det kan bety at den lange, tørre perioden i dette området strekker seg inn i tidlig vinter.

Til slutt minner vi om at vi gjerne mottar tilbakemeldinger på varslene.

Oppdaterte prognoser for oktober 2022

Oktober er i gang, og flere deler av landet har fått merke at det har blitt høst. Varselet vårt for oktober indikerte at det var relativt lave sannsynligheter for en varm oktober i forhold til normalen. Sannsynlighetene var lavest i de midtre delene av landet. Når det gjelder nedbør, antydet varselet at det mest sannsynlig kom til å bli våtere enn normalt i hele landet.

Her kommer en oppdatering med nyere varsler. Det er ikke så store endringer, og det er sprik mellom varslene, noe som er typisk på høsten, da været er skiftende og «kaotisk» (og vanskelig å varsle).

Vi begynner med de nyeste månedsvarslene fra ECMWF (som produseres to ganger i uken, les mer her). Her er ukessammendrag for temperatur de to neste ukene:

Beregnet sannsynlighet for at uke 41 og 42 blir varmere enn normalt, i forhold til en referanseperiode fra 2002 til 2021, vist i prosent. Varselet er basert på 51 modellsimuleringer produsert 2. oktober. Se flere kartprodukter her.

De nyeste varslene indikerer altså at det er høyest sannsynlighet for høye temperaturer i nord. Dette henger sammen med et stort område med høyere temperaturer enn normalt i østlige Europa. Men her er det usikkerhet. Den amerikanske modellen har følgende oppdaterte prognose for hele oktober:

*Prognose for temperaturavvik fra normalen (1991–2020) i oktober, vist i grader og basert på 40 scenarioer produsert av* NCEP i perioden mellom 23. september og 2. oktober. Se flere kartprodukter her.

Det er mange som er spent på nedbøren. Her er ukessammendrag for de to neste ukene:

Beregnet sannsynlighet for at uke 41 og 42 blir våtere enn normalt, i forhold til en referanseperiode fra 2002 til 2021, vist i prosent. Varselet er basert på 51 modellsimuleringer produsert 2. oktober. Se flere kartprodukter her.

Det er noe uklart, men det ser ut til at det er mest sannsynlig med mer nedbør enn normalt i Sør-Norge neste uke. Uken etter er det uklart med mange hvite områder på kartet. Dette tyder på stort sprik mellom de 51 scenarioene.

Amerikanerne har følgende oppdaterte nedbørsprognose for hele oktober:

Prognose for nedbørsavvik fra normalen (1991–2020) i oktober, vist i millimeter per dag og basert på 40 scenarioer produsert av NCEP i perioden mellom 23. september og 2. oktober. Se flere kartprodukter her.

Kort oppsummert antyder denne prognosen at det kan bli temmelig vått i deler av Sør-Norge, mens det kan bli tørrere enn normalt i Nord-Norge.

Varsel for oktober 2022

Her kommer vårt varsel for temperatur og nedbør for oktober, basert på en statistisk modell som bruker historiske værobservasjoner for de siste ca. 30 år og data fra sesongvarslingsmodeller. For mer informasjon om modellene og metodene vi bruker, se vår egen side om hvordan vi lager varsler.

En viktig forskjell på sesongvarsling og andre typer langtidsvarsling er at sesongvarsler (som går flere måneder frem i tid) kun produseres én gang i måneden. I praksis betyr dette at sesongvarslene kan «gå ut på dato» dersom det skjer endringer i perioden mellom varslene blir laget og den perioden de gjelder for. Varslene vi presenterer her er hovedsakelig basert på tilstanden frem til 1. september i år og bygger på totalt 293 scenarioer fra i alt seks modeller, deriblant vår egen modell NorCPM.

Bildet under viser beregnet sannsynlighet for at oktober blir varmere enn normalt, der «normalen» er gjennomsnittet av alle oktobermånedene mellom 1993 og 2021. De røde fargene viser områder der mer enn halvparten av de 293 scenarioene er varmere enn normalt.

Sannsynligheten for at oktober 2022 blir varmere enn normalt (der normalen er gjennomsnittet i referanseperioden 1993–2021). Gjennomsnittet for området mellom 40 og 70 grader nord er 69 % på grunn av den underliggende oppvarmingstrenden (uten trend ville den ha vært rundt 50 %).

Det er særlig nedover på Kontinentet at vi finner høye sannsynligheter. Store deler av Norge ligger mellom 50 og 60 prosent. Når vi tolker dette, må vi ta med i betraktningen at normalperioden vår går helt tilbake til 1993. Siden den gang har temperaturen i Norge økt betydelig. Se for eksempel på årlig gjennomsnittstemperatur for Bergen på grafen under.

Årlig gjennomsnittstemperatur for oktober på den meteorologiske stasjonen Bergen–Florida fra 1970 til 2021. Data og grafikk fra seklima.met.no.

Gjennomsnittet for de første ti årene i perioden (1993–2002) er 8,6 grader, mens snittet for de siste ti årene (2012–2021) er 9,1 grader. Lignende statistikk finner vi de fleste steder i Norge. Derfor oppgir vi den gjennomsnittlige sannsynligheten for at oktober 2022 blir varmere enn normalt for hele området mellom 40 grader nord (omtrent breddegraden til Madrid, Istanbul, Beijing og New York) og 70 grader nord (nordlige Alaska og Tromsø). Denne sannsynligheten er hele 69 %, altså langt høyere enn 50 %, slik den ville ha vært dersom det ikke var noen oppvarmingstrend i løpet av perioden.

Som sagt ligger en god del av Norge i et belte med «kun» 50–60 % sannsynlighet for høyere temperaturer enn normalt. I Sør- og Nord-Norge finner vi imidlertid områder med sannsynlighet mellom 60 og 70 %. Hvordan skal vi tolke dette? En umiddelbar tolkning er at det er en viss sjanse for at oktober blir relativt kjølig sammenlignet med det som har vært vanlig de siste årene, mens den mest sannsynlig blir varmere enn snittet de siste snaut 30 årene.

Hvis vi zoomer ut og ser på sannsynligheten for temperaturer over normalen globalt, får vi følgende bilde:

Sannsynligheten for at oktober 2022 blir varmere enn normalt (der normalen er gjennomsnittet i referanseperioden 1993–2021). Det globale gjennomsnittet er 59 % på grunn av den underliggende oppvarmingstrenden (uten trend ville den ha vært rundt 50 %).

Det er kun noen få områder hvor sannsynligheten for lavere temperaturer enn normalt gjør seg gjeldende. Det tydeligste av disse er det tropiske Stillehavet, der den pågående La Niña-episoden, som nå har vart i to år og forventes å vare gjennom vinteren, fremdeles gir en kald havoverflate.

Mange er nok mer spent på nedbøren. Her er sannsynligheten for at oktober blir våtere enn normalt:

*Sannsynligheten for at oktober 2022 blir våtere enn normalt (der normalen er gjennomsnittet i referanseperioden 1993–2021).*

Omtrent hele landet ligger i et stort belte der det er mer sannsynlig at det blir våtere en normalt enn at det blir tørrere. Sannsynligheten er mellom 50 og 60 %. Det er ikke et spesielt kraftig signal, men samtidig er det litt uvanlig at hele landet ligger innenfor samme sannsynlighetsintervall. Det kan bli tørt, men det er mest sannsynlig at det blir vått. Husk likevel at det er opptil 40 % sjanse for at det blir tørrere enn normalt.

Oppdatert varsel for september 2022

Varselet vårt for hele september var basert på sesongprognoser som blir produsert en gang i måneden og går flere måneder frem i tid. I dag ser vi på de nyeste såkalte månedsvarslene. Disse produseres to ganger i uken, men dekker bare de nærmeste ukene. Informasjonen fra disse blir typisk presentert som ukessammendrag. Klikk her for å lese mer om de ulike typene varsler.

Under ser dere noen kart basert på det nyeste månedsvarselet fra ECMWF. Disse viser sannsynligheten for at de neste ukene blir varmere enn normalt. Hvis du ønsker å se flere kart, kan du klikke her for å komme inn på ECMWF sine sider, og der kan du bruke piltastene for å navigere frem og tilbake i tid.

Beregnet sannsynlighet for at uke 36, 37 og 38 blir varmere enn normalt, i forhold til en referanseperiode fra 2002 til 2021, vist i prosent. Varselet er basert på 51 modellsimuleringer produsert 1. september. Se flere kartprodukter her.

Normalt betyr i denne konteksten et gjennomsnitt for de siste 20 årene. Ettersom temperaturene har økt en del i løpet av denne perioden, er det i utgangspunktet mer enn 50 % sannsynlig at en uke i 2022 er varmere enn normalt. Dette må tas med i betraktningen når man tolker slike kart. Hvis du lurer på hva som er normalt i henhold til den standard normalperioden mellom 1991 og 2020, kan du gjøre et søk på Yr og finne en stasjon i nærheten av deg. Trykk på Historikk i menyen (her er et eksempel for Bergen). Merk at temperaturnormalene viser gjennomsnittlig temperatur gjennom døgnet, ikke maksimum og minimum.

Neste uke ser det ut til å bli kaldt i nord og varmt i sør, mens det for uken etter for det meste er blå farger, som indikerer at det mest sannsynlig blir kaldt i forhold til årstiden. Mot slutten av måneden er det ikke så tydelige signaler i prognosene, selv om det er noe mer enn 50 % sannsynlig at det blir forholdsvis varmt i Sør-Norge. Merk at usikkerheten er stor så langt frem i tid.

Vi ser nå på de nyeste nedbørsvarslene for de neste tre ukene. Her betyr røde farger at det er mindre enn 50 % sannsynlighet for tørrere forhold enn normalt.

Beregnet sannsynlighet for at uke 36, 37 og 38 blir våtere enn normalt, i forhold til en referanseperiode fra 2002 til 2021, vist i prosent. Varselet er basert på 51 modellsimuleringer produsert 1. september. Se flere kartprodukter her.

Neste uke ser altså ut til å bli ganske tørr i nesten hele landet, mens det for de påfølgende uker er stor usikkerhet. Mangelen på farger indikerer at modellene spriker i alle retninger. Dette er i tråd med vår tidligere prognose for september, der modellene var ganske så uenige om nedbøren.

Til slutt tar vi med noen ferske amerikanske prognoser, som er basert på tilstanden i havet og atmosfæren i slutten av august. Under ser vi nedbørsprognosene for hele september og oktober.

*Prognose for nedbøravvik fra normalen (1991–2020) i september og oktober, vist i millimeter per dag og basert på 40 scenarioer produsert av* NCEP i perioden mellom 22. og 31. august. Se flere kartprodukter her.

Denne modellen har vært konsistent i å varsle en tørr september langs kysten, og det holder den fast ved. Oktober er en helt annen sak. Foreløpig varsler denne ene modellen en våt oktober i det meste av landet. Vi kommer med vår prognose for oktober i midten av september.

Varsel for tidlig høst 2022

Her kommer vårt varsel for temperatur og nedbør for september og oktober, basert på en statistisk modell som bruker historiske værobservasjoner for de siste ca. 30 år og data fra sesongvarslingsmodeller.

En viktig forskjell på sesongvarsling og andre typer langtidsvarsling er at sesongvarsler (som går flere måneder frem i tid) kun produseres én gang i måneden. I praksis betyr dette at sesongvarslene kan «gå ut på dato» dersom det skjer endringer i perioden mellom varslene blir laget og den perioden de gjelder for. Varslene vi presenterer her er hovedsakelig basert på tilstanden frem til 1. august i år og bygger på totalt 293 scenarioer fra i alt seks modeller, deriblant vår egen modell NorCPM. Klikk her for å lese mer om hvordan vi lager utarbeider varsler.

Bildet under viser beregnet sannsynlighet for at september blir varmere enn normalt, der «normalen» er gjennomsnittet for alle septembermåneder mellom 1993 og 2021.

Sannsynligheten for at september 2022 blir varmere enn normalt (der normalen er gjennomsnittet i referanseperioden 1993–2021). Gjennomsnittet for området mellom 40 og 70 grader nord er 70 % på grunn av den underliggende oppvarmingstrenden (uten trend ville den ha vært rundt 50 %).

Det varsles høyere temperaturer enn gjennomsnittet for referanseperioden i hele Europa. Dette er som forventet, ettersom den sterke oppvarmingen i løpet av perioden gjør at det er langt mer sannsynlig at en gitt måned i 2022 er varmere enn normalt enn at en måned i 1993 var det. Gjennomsnittlig sannsynlighet for hele beltet mellom 40 og 70 grader nord (inkludert Asia og Nord-Amerika) er et greit mål på hva som er den forventede sannsynligheten i 2022. Den er på 70 %. Omtrent hele Norge ligger i et område med mellom 60 og 70 % sannsynlighet for høyere temperaturer enn normalt. Det betyr at det mest sannsynlig blir varmere enn snittet for de siste 30 årene, men det betyr ikke nødvendigvis at det er økt sannsynlighet for at det blir varmere enn det vi har blitt vant til de siste ti årene.

På Kontinentet, og særlig rundt Middelhavet, er sannsynligheten for høyere temperaturer enn normalt mellom 70 og 90 %. Dersom det i tillegg blir tørt, vil det forverre den pågående tørken i Europa.

Her er sannsynligheten for mer nedbør enn normalt i september:

*Sannsynligheten for at september 2022 blir våtere enn normalt (der normalen er gjennomsnittet i referanseperioden 1993–2021).*

Varselet minner om det som var for sommeren, med relativt høy sannsynlighet for mye nedbør, særlig langs kysten. Men, det finnes et nyere varsel fra den amerikanske modellen CFSv2. Den inngår ikke blant de 293 varslene vi bruker i vår statistiske modell, og de nyeste varslene med CFSv2 er basert på tilstanden frem til og med 22. august:

*Prognose for nedbøravvik (i millimeter per dag) fra normalen (1991–2020) i september, basert på 40 scenarioer produsert av* NCEP i perioden mellom 13. og 22. august. Se flere kartprodukter her.

Denne modellen varsler ikke mer nedbør enn normalt. Det samme gjelder de nyeste månedsvarslene fra ECMWF, her for tre uker fra og med neste uke:

Beregnet sannsynlighet for at uke 35, 36 og 37 blir våtere enn normalt, i forhold til en referanseperiode fra 2001 til 2020, vist i prosent. Varselet er basert på 51 modellsimuleringer produsert 22. august. Se flere kartprodukter her.

Det er ingen tegn til mer nedbør enn normalt i disse prognosene. Med andre ord er det stor usikkerhet rundt nedbørvarselet for september.

Til slutt tar vi med vårt varsel for temperatur og nedbør i oktober:

Den første figuren viser sannsynligheten for at oktober 2022 blir varmere enn normalt (der normalen er gjennomsnittet i referanseperioden 1993–2021), og den andre sannsynligheten for at oktober 2022 blir våtere enn normalt.

Foreløpig ser det altså ut til å være noe mer sannsynlig at oktober blir våt enn at den blir tørr. Dette vil erfaringsmessig endre seg når det nærmer seg. Vi oppdaterer varselet for oktober i løpet av september.

Oppdatert varsel for august 2022

August er såvidt i gang, og det kommer stadig nye, oppdaterte varsler, blant annet månedsvarsler to ganger i uken (les mer om ulike typer varsler her). Her er en oppdatering av sesongvarselet vårt for august, basert på det nyeste varselet fra ECMWF, produsert i går, mandag 1. august.

Vi begynner med neste uke, ettersom det finnes presise varsler for inneværende uke på for eksempel Yr. Her er beregnet sannsynlighet for at neste uke blir våtere enn normalt (der «normalt» betyr gjennomsnittet for tilsvarende uke de siste 20 årene):

Beregnet sannsynlighet for at uke 32 blir våtere enn normalt, i forhold til en referanseperiode fra 2001 til 2020, vist i prosent. Varselet er basert på 51 modellsimuleringer produsert 1. august. Se flere kartprodukter her.

Det ser altså ut til å gå mot enda en tørr periode på Østlandet, og det kan se ut til at det blir vått langs kysten i nord. For resten av august er det ingen klare signaler i månedsvarselet. Da kan vi heller se på et oppdatert sesongvarsel for hele august, produsert av amerikanske NCEP. Dette varselet er basert på tilstanden i havet og atmosfæren frem til 1. august (vårt tidligere sesongvarsel baserte seg på tilstanden frem til 1. juli, men inneholdt til gjengjeld prognoser fra flere modeller). Her er NCEP sitt varsel for nedbøren i august:

*Prognose for nedbøravvik fra normalen (1991–2020) i august, basert på 40 scenarioer produsert av* NCEP i perioden mellom 23. juli og 1. august. Se flere kartprodukter her.

NCEP sin modell indikerer altså også at det kan bli vått i nord og tørt i sør, men husk at slike varsler gjelder for den totale nedbøren for hele måneden. Hvis vi ønsker informasjon om uke for uke, må vi ty til månedsvarslene. Her er ECWMF sin sannsynlighet for at neste uke blir varmere enn normalt:

Beregnet sannsynlighet for at uke 32 blir varmere enn normalt, i forhold til en referanseperiode fra 2001 til 2020, vist i prosent. Varselet er basert på 51 modellsimuleringer produsert 1. august. Se flere kartprodukter her.

Det kan se ut til at nedbøren langs kysten blir ledsaget av relativt lave temperaturer. Dette er antageligvis knyttet til lave havtemperaturer, men temperaturen er enda mer avhengig av hvor mange lavtrykk som kommer inn fra havet.

Uken etter (den som starter mandag 15. august) ser foreløpig ut til å kunne bli kald i store deler av landet:

Beregnet sannsynlighet for at uke 33 blir varmere enn normalt, i forhold til en referanseperiode fra 2001 til 2020, vist i prosent. Varselet er basert på 51 modellsimuleringer produsert 1. august. Se flere kartprodukter her.

Det tidligere sesongvarselet vårt indikerte at det skulle bli noe varmere enn normalt i august, men hvis dette slår til, betyr det at også august ser ut til å bli kjølig i forhold til det som er vanlig for august. Juli var nokså kald mange steder:

Dette kartet fra SeNorge viser «gjennomsnittlig lufttemperatur i valgt måned [juli], sammenlignet med hva som er vanlig for denne måneden.» Normalperioden er 1991–2020.

Det nyeste sesongvarselet fra NCEP gir ingen tydeligere signaler for temperaturen i august.

Sesongvarsel antyder mye nedbør

Våre varsler er basert på en statistisk modell som bruker historiske værobservasjoner for de siste ca. 30 år og data fra sesongvarslingsmodeller. Varslene lages som en del av forskningssenteret Climate Futures.

Det er viktig å presisere at usikkerheten er høy, og varslene brukes av våre partnere som grunnlag for beslutninger som allerede tas under usikkerhet. Et eksempel er innen vannkraft. Skal man holde igjen vann i magasinene fordi man frykter en tørr høst, eller skal man produsere kraft fordi man forventer at det blir mye nedbør i løpet av høsten, slik at magasinene likevel vil fylles opp før vinteren?

Klikk her for å lese mer om hvordan vi lager utarbeider varsler.

Varslene vi presenterer her er sesongvarsler basert på tilstanden frem til 1. juli i år og bygger på mer enn 200 scenarioer fra seks modeller, deriblant vår egen modell NorCPM. En viktig forskjell på sesongvarsling og andre typer langtidsvarsling er at sesongvarsler (som går flere måneder frem i tid) kun produseres én gang i måneden. Ettersom det tar lang tid å produsere disse varslene, er de normalt tilgjengelig rundt midten av hver måned.

Ved hjelp av modellene har det også blitt produsert varsler bakover i tid, for de siste ca. 30 årene. Dette gjør oss i stand til å beregne modellens normaltemperatur og normalnedbør for ethvert sted på kloden. Det er nødvendig å gjøre dette fordi modellene har noen systematiske feil. Vi kan ikke forvente at normaltemperatur i for eksempel Bergen er det samme i modellen som i virkeligheten.

Varslene våre blir presentert som sannsynligheter for at en gitt måned blir varmere eller våtere enn normalt. Denne sannsynligheten er ganske enkelt antallet scenarioer som er varmere/våtere enn normalt, delt på det totale antallet scenarioer. Her er sannsynligheten for at august og september blir våtere enn normalt:

Sannsynligheten for at august og september 22 blir våtere enn normalt (der normalen er gjennomsnittet i referanseperioden 1993–2021).

Foreløpig ser det altså ut til at det vil komme en del nedbør, etter hvert også på Østlandet, der det har vært unormalt tørt hittil i år.

Vi kan også se på temperaturen. Når disse kartene tolkes, er det viktig å vite at det er langt mer sannsynlig at en gitt måned i 2022 er varmere enn normalt enn at den samme måneden på 1990-tallet var det. Dette er fordi temperaturene har økt kraftig i løpet av referanseperioden. Dersom dette ikke hadde vært tilfelle, ville sannsynligheten for at en måned i 2022 skal bli varmere enn normalt ha vært 50 %. Men, på grunn av oppvarmingen er sannsynligheten vanligvis minst 60–70 %.

Kartene under viser beregnet sannsynlighet for at august og september blir varmere enn normalt. Gjennomsnittet for hele verden mellom 40 og 70 grader nord er 72 % i august og 68 % i september. Sannsynligheten i 2022 bør altså være 70 % eller mer for at det skal oppfattes som varmt i forhold til de siste årene.

Sannsynligheten for at august og september 22 blir varmere enn normalt (der normalen er gjennomsnittet i referanseperioden 1993–2021). Gjennomsnittet for området mellom 40 og 70 grader nord er 72 % i august og 68 % i september, på grunn av den underliggende oppvarmingstrenden (uten trend ville sannsynlighetene ha vært rundt 50 %).

Foreløpig ser august ut til å bli nokså varm i Sør-Norge, med sannsynligheter på over 70 %. I nord er det litt mindre sannsynlig at det blir varmt i august. På kontinentet ser det ut til at varmen skal fortsette. Varselet for september er mer uklart, noe som er vanlig ettersom usikkerheten er høy så langt frem i tid.

Gi oss gjerne tilbakemeldinger og still spørsmål, og ha en fortsatt god sommer!

Oppdatert varsel for sommeren 2022

Det er ikke så lenge siden vi la ut vårt sesongvarsel for juli. Her er en kort oppdatering med noen nye varsler. Hvis du lurer på hvordan vi lager varsler, kan du lese mer her.

Et oppdatert varsel basert på én av de seks modellene vi brukte i vårt tidligere varsel sier omtrent det samme nå. Her er den amerikanske modellens varsel for temperaturavvik fra normalen:

Gjennomsnittlig varslet temperatur i juli (i grader), vist som avvik fra normalen (1991–2020), basert på NCEP sin modell CFSv2. Se flere varsler her.

I gjennomsnitt gir modellsimuleringene til NCEP opptil én grad varmere enn normalt i det meste av Norge, og noe varmere lengst i nord. Her er nedbørsvarselet:

Gjennomsnittlig varslet nedbør i juli (i millimeter per dag), vist som avvik fra normalen (1991–2020) , basert på NCEP sin modell CFSv2. Se flere varsler her.

Det nyeste varselet fra NCEP stemmer bra med vårt julivarsel, med mer nedbør enn normalt i Sør-Norge.

Juli nærmer seg såpass raskt nå at vi også kan se på de nyeste månedsvarslene fra ECMWF. Diss produserer to ganger i uken, og det siste stammer fra i går, mandag 27. juni. Varslene gis ofte som ukessammendrag. Her er temperaturvarselet for neste uke (fra og med mandag 4. juli):

Varslet temperatur i uke 27, i forhold til en referanseperiode fra 2001 til 2020, vist i grader. Varselet er basert på 51 modellsimuleringer fra 27. juni. Se flere kartprodukter her.

Det ser relativt kjølig ut opp til Lofoten, og litt varmere lengre nord. Hvis dette slår til, er det fordi det etablerer seg et høytrykk over De britiske øyer, som igjen fører kjølig og fuktig luft inn fra vest i Norge.

Ved å klikke på denne lenken, kan du selv bla deg fremover i tid. Bruk piltastene under kartet. Etter den kalde perioden neste uke, tar det seg ifølge varslene gradvis opp og blir varmere igjen mot slutten av måneden.

Her er det nyeste nedbørsvarselet for neste uke, som dessverre antyder våte forhold fra Midt-Norge og nordover (som et resultat av det nevnte potensielle høytrykket over De britiske øyer):

Varslet nedbør i uke 27, i forhold til en referanseperiode fra 2001 til 2020, vist i millimeter. Varselet er basert på 51 modellsimuleringer fra 27. juni. Se flere kartprodukter her.

Klikk her for å bla deg fremover i tid ved hjelp av piltastene under kartet.

Når det gjelder varslene for august, er det ikke så mye endring fra sist.

God sommer!