Misvisende sommervarsler

Oppdatert kl 15:50, 23. april 2024 (rettet en liten feil i mine beregninger)

Oppdatering 24. april: jeg har vært i kontakt med Rantanen, og han skriver: «I just want to say that I really agree on everything you have written! It’s good that you have corrected the issue in your blog!» Jeg har også vært i kontakt med både VG og Dagbladet i dag, og de kommer til å skrive nye saker der de nyanserer tolkningen av varselet.

Både Dagbladet og VG har kjørt saker om sesongvarsler for sommeren de siste dagene. Førstnevnte smeller til med følgende overskrift: «Varsler rekordvarme».

Dette er temmelig misvisende. Begge avisene viser til det nyeste sesongvarselet fra ECMWF og et innlegg på X fra Mika Rantanen. Han har laget noen kart som ser veldig røde ut i Norden:

Skjermdump av Mika Rantanens innlegg på X. Skjermdumpen ble tatt av meg fra Dagbladet 14:12 23 april 2024.

Men hva er det egentlig Rantanen viser her? Jo, han har brukt sommervarslene (juni, juli og august) fra ECMWF for årene 2017-2024. I hvert av disse årene ble det produsert 51 slike sommervarsler i april, og han har regnet ut gjennomsnittet av disse 51 varslene for hver sommer. Så har han rangert disse gjennomsnittlige varslene etter temperatur, og på bildet til høyre viser han hvilken plass 2024 kom på i denne rangeringen. De rødeste fargene indikerer hvor 2024 kom på førsteplass av de 8 somrene som ble sammenlignet.

Gir dette mening? Hvorfor skulle det være interessant hvilken plass 2024 kommer på i sammenligning med de tidligere varslene? Etter mine begreper er det langt mer interessant å se på hvordan 2024 rangeres i forhold til hva som faktisk skjedde i årene etter 2017. Altså å sammenligne med observasjoner i stedet for å sammenligne med varsler.

Jeg har derfor sett på alle de 51 varslene for sommeren 2024. Så har jeg talt opp hvor mange av disse som er varmere enn alle somrene etter 2017. (Teknisk notat: referansen jeg brukte var ERA5-reanalysen for 2017–2023, og før jeg talte opp, trakk jeg fra gjennomsnittet for perioden 1993–2016 for begge datasettene. Med andre ord: jeg sammenlignet avvikene fra en normal i begge datasettene.)

Her er resultatet i prosent:

Andel av de 51 sommervarslene fra ECMWF fra april 2024 som er varmere enn alle somrene i perioden 2017–2023 (referanse: ERA5).

I det meste av området som er vist er det langt under 50 prosent sjanse for at 2024 skal bli «rekordvarm» (altså varmere enn alle somrene i perioden 2017–2023). Riktignok er det opptil 40 prosent sjanse noen steder i Norge, men det er etter min mening vanskelig å tolke disse sannsynlighetene i den retningen VG og Dagbladet har gjort det.

Det hører også med til historien at sommervarsler produsert så tidlig som april har liten eller ingen treffsikkerhet. Her er ECMWF sin egen validering av sommervarsler fra april:

Validering av ECMWF sine sommervarsler produsert i april. Les full forklaring her.

Det er kun de punktene som er markert med prikker som er treffsikre, riktignok i henhold til ganske strenge kriterier. Men uansett: varslene for Norge har ingen signifikant treffsikkerhet. Derfor velger vi å vente til mai med å publisere våre sommervarsler. I mellomtiden kan du selv se på eksisterende varsler fra ECMWF her.

Totalt væromslag på gang

Etter en lang periode med kaldt vær, er det endring i emning. Fra og med helgen ser det ut til å bli betydelig mildere i hele landet. Her er en prognose for neste uke:

Skjermdump av ECMWF sin temperaturprognose for neste uke, vist i grader over/under normalen for årstiden. Klikk på bildet for å bla fremover i tid.

Prognosene er milde for de påfølgende ukene også. Det ser altså ut til at den lange kuldeperioden er over enn så lenge. Her er en graf som viser gjennomsnittlig temperatur per måned i form av avvik fra normalen for 1991–2020:

Avvik fra normaltemperatur per måned fra og med januar 2023 (merk: tallene for januar 2024 er basert på målinger til og med 16. januar). Data fra seklima.met.no.

Vi er bare halvveis i januar, så mye kan bli hentet inn av det varslete mildværet, men så langt er Oslo 6,8 grader kaldere enn normalt. Det mest interessante er at alle månedene fra og med oktober i fjor har vært kalde med tanke på årstiden.

Det varslete mildværet kommer til tross for at en stratosfærisk oppvarming er like om hjørnet. Jeg har skrevet om dette tidligere, og det nyeste varselet indikerer at en slik oppvarming blir offisiell i dag, da vinden i stratosfæren på 60 grader nord snur fra vestlig til østlig (klikk på bildet for detaljer om varselet):

Ofte går været over i en kald fase etter en slik stratosfærisk oppvarming, og dette kan fortsatt skje senere på vinteren. Sannsynligheten for kaldt vær kan holde seg i flere måneder. I dette tilfellet ser det imidlertid ut til at virvelen har en kort rekonvalesens, og at den er tilbake på normale verdier (sterk vind fra vest) i løpet av noen dager. Det kommer en oppdatering her dersom varslene bikker tilbake mot nye kuldeperioder.

Stratosfærisk oppvarming avlyst eller utsatt, men fortsatt kaldt

I det siste har jeg skrevet litt om den stratosfæriske oppvarmingen som har vært varslet nå i begynnelsen av januar. I løpet av de siste dagene har denne forsvunnet ut av varslene. Her er det foreløpig siste varselet for styrken på vestavinden i stratosfæren (klikk på bildet og bruk pilene for å se hvordan varselet har endret seg):

Kort sagt er det slik at når denne grafen krysser null, så snur vinden på 60 grader nord ca. 30 km over oss fra en vestavind (som er det vanlige) til en østavind. Dette skjer i snitt ca. hver halvannen vinter og varer som regel bare noen dager. Det er dette som kalles en brå stratosfærisk oppvarming.

Hvorfor er det så mye snakk om disse oppvarmingene? Jo, perioden etter slike oppvarminger følger ofte et typisk mønster. Her er den gjennomsnittlige temperaturen i de første 30 dagene etter slike oppvarminger:

Gjennomsnittlig temperaturavvik etter brå stratosfæriske oppvarminger («Sudden Stratospheric Warming» eller SSW på engelsk). Figur: Amy Butler.

Enheten her er grader, og det som vises er temperaturen minus gjennomsnittet for årstiden. De blå fargene viser altså steder som vanligvis er kaldere enn normalt etter en stratosfærisk oppvarming.

Selv om varslene nå indikerer at sannsynligheten for en brå stratosfærisk oppvarming har minket, er virvelen i stratosfæren fremdeles svak. Hvis vi ser på den øverste figuren igjen, ser vi at de blå kurvene (som viser prognosene) ligger godt under den tykke røde kurven, som viser normalen for årstiden. Og varslene for resten av januar er for det meste kalde.

Bildet under viser for eksempel varselet for uken som begynner 15. januar (klikk på bildet for å se oppdaterte varsler, og bruk piltastene for å bla frem og bak i tid). Det er mildt sagt likheter mellom dette varselet og bildet over. Dette kan tyde på at varslingsmodellen predikerer en respons som rimer med en stratosfærisk oppvarming, selv om denne oppvarmingen ikke blir spesielt kraftig (vinden snur ikke til østlig).

Uansett årsak ser det ut til at det skal bli kaldt i flere perioder i januar. Det vanlige tidagersvarselet på Yr er i alle fall kaldt for Oslo, helt ned i minus 25 i helgen:

Hva er sannsynligheten for at januar 2024 blir kald (rent statistisk)?

Desember ser ut til å blir kaldere enn normalen (1991–2020) i det meste av landet. Dette er i alle fall tilfelle på de tre stasjonene jeg har sett på – Bergen, Oslo og Tromsø, og på alle disse var også oktober og november kaldere enn normalt. (Normalene er regnet ut månedsvis for å ta hensyn til årssyklusen.)

Hvor ofte skjer dette, og hvor ofte får vi enda flere kalde måneder etter en rekke med tre kalde måneder? Her er histogrammer for hver av stasjonene, basert på perioden fra og med januar 1991 (da gjeldende normalperiode startet):

I Bergen har det skjedd 13 ganger at vi har hatt tre (og kun tre) måneder på rad med kaldere temperaturer enn normalt. I Oslo og Tromsø har dette skjedd henholdsvis 7 og 9 ganger. Merk at Bergen en gang opplevde 13 måneder på rad som var kaldere enn normalen! Dette var mellom juni 1993 og juni 1994, og akkurat den samme perioden på 13 måneder var kaldere enn normalt også i Oslo. De lengste kalde periodene i Tromsø var på ni måneder. Dette skjedde mellom april og desember 1995 og mellom oktober 1998 og mai 1999.

Et aktuelt spørsmål er som følger. Dersom tre måneder på rad har vært kaldere enn normalt (altså som nå), hva er sannsynligheten for at den påfølgende måneden også blir kaldere enn normalt? Basert på perioden etter januar 1991 er svaret som følger:

Bergen: 44 %, Oslo: 58 %, og Tromsø: 55 %.

Ingen av disse sjansene er statistisk signifikant (med et signifikansnivå på 5 %, regnet ut med bootstrapping). Dersom det skulle ha vært signifikant for Bergen, måtte sannsynligheten ha vært mindre enn 31 % eller mer enn 63 % (Oslo: < 31 % eller > 65 %, Tromsø: < 33% eller > 67 %).

Oppdatert 25.12.2023: Jeg oppdaget en feil jeg hadde gjort da jeg regnet ut signifikansen over. Den er rettet nå og hadde ingen innvirkning på konklusjonen om at ingen av sannsynlighetene er signifikant.

Med andre ord: det er umulig å vurdere om januar 2024 kommer til å bli kaldere enn normalt dersom man følger denne metoden. Det finnes selvsagt mange andre måter å angripe dette problemet på.

Hva sier varslene? I forrige innlegg viste jeg til månedsvarslene som produseres daglig og går seks måneder frem i tid. Disse viser fremdeles en overvekt av sannsynlighet for at januar skal blir kaldere enn normalt i hele landet. Klikk på bildet under, som viser gjennomsnittet av 100 prognoser (produsert i går) for uken som starter 1. januar, for å bla fremover i tid.

En annen modell, den amerikanske sesongvarslingsmodellen, brukes til å lage fire prognoser hver dag, der hver av prognosene går flere måneder frem i tid. Her er deres nyeste prognose for hele januar ender ett, også vist som gjennomsnittlig avvik fra normalen (klikk på bildet for å se oppdaterte prognoser eller her for flere valg):

Det er altså litt uenighet mellom modellene, ettersom den amerikanske modellen er svakt mildere enn normalt i Sør-Norge (men utslaget er på under én grad).

Som jeg skrev om i forrige innlegg, knyttes det spenning til om den polare virvelen i stratosfæren kommer til å svekkes så mye at det vil påvirke oss på bakken. Som bildet under viser er virvelen allerede svak, og de fleste prognosene antyder fremdeles et midlertidig oppsving fulgt av en kraftig svekkelse fra Nyttårsaften (klikk og last inn siden på nytt for å se oppdaterte prognoser):

Dersom dette skjer, og særlig dersom svekkelsen blir kraftig (negative verdier på grafen) og langvarig, vil sannsynligheten for kulde i Nord-Europa øke i flere måneder.

Indikasjoner på kald januar

Det er litt vanskelig å bli klok på varselet for vinteren. Sesongvarslene som ble produsert i begynnelsen av desember, og som gjelder for januar 2024 og utover, ser ganske kalde ut. Her er sannsynligheten for at januar blir varmere enn normalt i henhold til vår statistiske modell, som er basert på data fra seks værvarslingsmodeller (les mer her om hvordan vi lager våre varsler):

Sannsynligheten for at januar 2024 blir varmere enn gjennomsnittet for alle januarmånedene i referanseperioden 1993–2016, i henhold til vår egen statistiske modell.

Det er altså mellom 40 og 60 % sannsynlig at januar blir varmere enn normalt. Dette er lavt. Hvis vi ser på varslene for hele området mellom 40 og 70 grader nord, er den gjennomsnittlige sannsynligheten 69 %. Årsaken til dette er at klimaet har blitt varmere de siste tiårene. Dermed er referanseperioden mange steder allerede ganske kald i forhold til dagens klima.

Hvis vi ser på et mer oppdatert varsel fra ECMWF, det som kalles månedsvarselet og ligger til grunn for Yr sine nye 21-dagersvarsler (se eksempel her for Bergen), er også disse relativt kalde. Under ser du en skjermdump av det nyeste varselet for romjulen. Dette varselet, som ble laget i går og baserer seg på 100 modellprognoser, gjelder fra og med 25. desember (klikk på bildet for å komme inn på siden, der du kan bla deg fremover i tid):

Også starten på januar ser relativt kald ut. Dersom disse kalde prognosene slår til, kan en av årsakene være en svak virvel i stratosfæren, noe som ofte henger sammen med lave temperaturer i Nord-Europa. Grafen under er basert på det samme månedsvarselet og viser alle 100 scenarioene for vindstyrken høyt oppe i stratosfæren (ca. 30 km over bakken). Den tykke blå linjen viser gjennomsnittet av alle de 100 varslene, og dette snittet ligger langt under normalen, som er illustrert med den tykke røde linjen.

Det er en viss risiko for en brå stratosfærisk oppvarming, som per definisjon trer i kraft dersom hastigheten på vestavinden i stratosfæren kryper under null (med andre ord, vinden snur og går i motsatt retning). Men selv om vinden ikke snur, er lave vindhastigheter også en indikasjon på at det kan bli kalde forhold i landet vårt.

Også det mest oppdaterte varselet for den amerikanske værtjenesten NOAA indikerer en januar som hverken er varm eller kald i henhold til referanseperioden (klikk for flere kart):

Vi kommer til å følge med videre på utviklingen i stratosfæren. Dersom du ønsker å se på oppdaterte varsler i mellomtiden, kan du alltid klikke på bildene over og finne disse selv.

Kald start på vinteren – hvorfor, og vil det vare?

Denne uken har begynt kaldt, og det ser ut til å holde seg kaldt ut i neste uke også. Her er for eksempel det oppdaterte treukersvarselet for Oslo fra Yr:

Det ser også kaldt ut i resten av landet. Her er et kart som sammenfatter prognosene fra ECMWF for neste uke, de samme prognosene som Yr sitt treukersvarsel bygger på:

Bildet viser et gjennomsnitt av 100 prognoser som ble laget i går, og enheten er avvik i grader fra et gjennomsnittsklima for samme tid på året over de siste 20 år. Klikk på bildet for å komme til nettsiden der disse varslene ligger. Det går da an å bla seg fremover i tid. Uken etter, altså den som starter 11. desember, ser foreløpig kald ut i den nordlige delen av landet vårt. Men, det kan hende kulden holder taket i Sør-Norge også.

Når det er skikkelig kaldt om vinteren, henger det ofte sammen med det som skjer i stratosfæren, fra ca. 15 km over oss og videre oppover. Her er et bilde som viser den gjennomsnittlige vindstyrken på vestavindene om vinteren, fra bakken til høyt oppe i stratosfæren (kilde: ECMWF):

Enheten langs y-aksen er hPa, som er et mål på lufttrykket. 10 hPa er ca. 30 km over bakken. Langs x-aksen finner vi breddegraden. Vi ser at det er et område med kraftig vind over Sør-Norge (ca. 60 grader nord). Noen ganger er vindstyrken høyere enn normalt, andre ganger er den svakere enn normalt. Dette påvirker været vårt.

Kort sagt er det slik at når vinden i stratosfæren over 60 grader nord er svak, så føres det færre lavtrykk inn mot kysten vår fra Nord-Atlanteren. Da går vi inn et regime med kald, østlig vind, som vi opplever denne uken. Blant de andre kjente periodene med en slik værtype er det mange som husker den kalde vinteren 2009/2010.

I det motsatte tilfellet, når vinden i stratosfæren er sterkere enn normalt, opplever vi gjerne at det kommer flere lavtrykk inn mot kysten vår enn i en normalsituasjon. Da har vi en værtype med vind og fuktig vind inn fra vest og sørvest, mye nedbør, og stort sett milde temperaturer.

Grafen under viser det nyeste varselet for vindstyrken på 10 hPa og 60 grader nord (klikk på bildet for å se den nyeste prognosen til enhver tid). De blå kurvene viser hvert av de 100 varslene som ble produsert av ECMWF i går. Den tykke blå kurven viser gjennomsnittet av alle disse varslene.

Vi ser at vindstyrken akkurat nå er litt høyere enn normalen (den tykke røde kurven), men at prognosene indikerer at vindstyrken de neste ukene kommer til å svekkes. Det er til og med noen enkeltprognoser som går under 0 m/s, det vil si at vinden snur fra vestlig til østlig. Slike hendelser kalles brå stratosfæriske oppvarminger.

Det er ofte slik at vi i Nord-Europa opplever en kald værsituasjon før vinden svekkes i stratosfæren. I tillegg er det økt sannsynlighet for kaldt vær etter at vinden svekkes. I sum er prognosen over en indikasjon på at været kan holde seg kaldt i flere uker fremover.

Et annet nyttig produkt er varslene for værtyper. I Europa opererer vi som oftest med fire distinkte værtyper. Disse er beskrevet av Simon Lee på denne siden. Her er et bilde som han har laget og som viser hver av disse værtypene i form av lufttrykk, der røde farger indikerer høytrykk og blå farger lavtrykk:

Den vanligste værtypen er NAO+ (NAO står for North Atlantic Oscillation, eller den nordatlantiske svingning). Da er det lavtrykk rundt Island, og Norge opplever en mild og våt værtype. Denne værtypen knyttes gjerne til en sterk vind i stratosfæren.

Neste værtype er Scandinavian blocking, som beskriver et såkalt blokkerende høytrykk over Skandinavia. I dag (28. november), har vi en situasjon som minner litt om dette, og akkurat denne værtypen har en tendens til å opptre i dagene og ukene før vindene i stratosfæren svekkes.

Værtypen Atlantic ridge heter så fordi den har en høytrykksrygg midt i Nord-Atlanteren. I Norge merker vi dette ved at vi får en kald værtype med vind fra nord.

Den siste værtypen, NAO–, beskriver den negative fasen av NAO, og det er denne værtypen som gir oss sprengkulde med svak, kald og tørr vind fra øst. I ekstreme tilfeller blir vi tilført luft helt fra Sibir.

Her er det nyste værtype-varselet der de 100 prognosene fra ECMWF har blitt delt inn etter disse værtypene (klikk på bildet for å se den nyeste prognosen til enhver tid):

De nærmeste dagene skal vi altså være i værtypen NAO–, noe som rimer godt med de kalde langtidsvarslene. Utover i neste uke øker sannsynligheten for andre værtyper, og fra neste helg (9.–10. desember) og utover er det omtrent en tredjedels sjanse for NAO+, altså en mildere værtype.

Helt til slutt tar vi med et oppdatert langtidsvarsel for hele desember. Det er produsert av den amerikanske værtjenesten NCEP bygger på informasjon frem til 27. november. Her er prognosen for temperatur i form av avvik fra normalen for desember (klikk for å se oppdaterte prognoser til enhver tid):

Dette rimer godt med de nyeste langtidsvarslene fra ECMWF, som altså ligger til grunn for treukersprognosene på Yr.

Nye langtidsvarsler på Yr (beta)

Vi har i år ikke gitt et sesongvarsel for september og høsten. Årsaken er at vi jobber med å lage en oversikt over treffsikkerheten til modellene vi bruker. Denne varierer med årstiden, og som oftest er den høyest om vinteren. På høsten (og våren) er den ganske lav. Vi jobber også med å forbedre den statistiske modellen som kombinerer varslene fra modellene. Målet er å ha ny informasjonen klar mot midten av måneden.

Vi har derimot gleden av å presentere en ny varslingstjeneste fra Meteorologisk institutt og NRK. Deres 21-dagersvarsel er utviklet som en del av forskningen i Climate Futures. Foreløpig er tjenesten kun tilgjengelig på beta.yr.no, men de ønsker seg tilbakemelding på hvordan tjenesten oppleves. Basert på disse vil de endre tjenesten før den lanseres på den vanlige Yr-plattformen. Del gjerne dine erfaringer med dem!

La oss se på et eksempel for Bergen. Her er en skjermdump fra 4. september:

Skjermdump av Yr sitt nye 21-dagersvarsel for Bergen. Bildet er tatt 4. september 2023.

Varselet er en kombinasjon av vanlig værvarsel for de første dagene og det såkalte månedsvarselet til ECMWF lengre frem i tid (les mer her om de ulike typene langtidsvarsler). Felles for alle tidshorisontene er at prognosene er basert på en kombinasjon av mange individuelle scenarioer. Tabellen for temperatur viser gjennomsnittet av alle scenarioene for hver uke. Raden merket «Gj.snitt høy» antyder at maksimumstemperaturen (gjennom døgnet) vil ligge på 19 grader i snitt i Bergen, mens i uke 2 faller den til 15 grader. Den gjennomsnittlige minimumstemperaturen («Gj.snitt lav») er 11-13 grader.

Til høyre for tabellen for temperatur er det en graf som viser forventet spenn i temperaturen for hver dag. Etter hvert konvergerer grafene mot noe som er helt likt for hver dag. Dette er fordi spriket mellom scenarioene er såpass stort at det ikke finnes et tydelig signal i hverken varm eller kald retning. Nytteverdien er nokså liten, bortsett fra at varslene viser omtrent det som er normalt for årstiden.

Det er også en tabell for nedbør. «Forventet nedbør mm» viser forventet total nedbør i løpet av hver uke, altså gjennomsnittet av alle enkeltprognosene og summert opp for hele uken. «Dager med nedbør» er gjennomsnittlig antall dager med mer enn 0,5 mm nedbør, altså en ganske lav terskel.

Videre er det en slags kalendervisning for nedbør. Denne viser sannsynligheten for (mer enn 0,5 mm) nedbør hver dag de neste tre ukene. Som med temperaturen konvergerer disse tallene mot samme verdi utover i perioden. Vi kan lese ut av dette at den normale sannsyligheten for nedbør i Bergen i midten av september er ca. 50-60 prosent. Varslene har ikke noe tydelig signal i tørr eller våt retning.

De vanlige langtidsvarslene opp til ti dager frem i tid indikerer at det skal bli relativt varmt både denne uken og i starten av neste i det meste av landet. Dette ser vi også i månedsvarselet fra ECMWF for neste uke. Kartet under viser sannsynligheten for høyere temperaturer enn det som er normalt for årstiden. Røde farger indikerer høy sannsynlighet.

Sannsynlighet for høyere temperatur enn normalt for årstiden (i perioden 2003–2022) i uke 37, basert på 101 simuleringer fra 3. september. Enheten er prosent. Prognosen er basert på ECMWF sitt månedsvarslingssystem.

Dersom du klikker på kartet kan du bla deg fremover i tid, men husk at treffsikkerheten faller raskt. Per i dag er det en liten overvekt av varme prognoser. Dette støttes også av de mest oppdaterte prognosene med den amerikanske modellen CFSv2. Kartet under viser prognosen for gjennomsnittlig temperatur i september, i form av avvik fra normalen.

Gjennomsnittlig prognose for temperatur (avvik fra normalen) i september, basert på 40 simuleringer fra mellom 24. august og 2. september. Enheten er grader. Prognosen er laget med NOAA sitt sesongvarslingssystem. Klikk her for å se på flere variabler og tidshorisonter. Lenkene som er merket «E3» viser de nyeste prognosene. Bildet er hentet fra siden under «Monthly-mean spatial anomalies» for «Europe T2m» og «Anomaly».

Nedbøren har praktisk talt ingen signaler for de nærmeste ukene i ECMWF sine månedsvarsler. Den amerikanske modellen indikerer at det kan bli noe tørrere enn normalt i Sør-Norge og omliggende områder, men husk igjen at usikkerheten er høy på denne årstiden.

Hvorfor feilet juli-varselet?

Juli-varselet vårt, som ble publisert 14. juni, var basert på simuleringer med åtte sesongvarslingsmodeller som brukte tilstanden i havet og atmosfæren, samt på land, per 1. juni (les mer om hvordan vi lager varsler). Det så ut til at Sør-Norge mest sannsynlig ville få varmt vær i likhet med Sør-Europa, og at det var lavere sannsynlighet for varme i Nord-Norge. Her er kartet som ble vist:

Sannsynlighet for at juli 2023 skulle bli varmere enn gjennomsnittet for referanseperioden 1993–2016, basert på prognoser fra åtte modeller og lastet ned fra Copernicus-tjenesten. Fargeskalaen er vist over bildet og indikerer sannsynligheten i prosent.

Hvis vi tar en titt på fasiten, stemmer det ikke så godt med varselet. Kartet under viser avviket fra gjennomsnittstemperaturen i referanseperioden 1993–2016 (projeksjonen er litt forskjellig fra kartet over). Det ser ut til at det kalde området som omfattet Nord-Norge i varselet flyttet seg sørover, slik at det ble Sør-Norge som ble kaldt. For Norge sin del er fargene på fasiten omtrent motsatte av fargene i varselet. Hva gikk galt?

Temperaturen i juli 2023 minus gjennomsnittstemperaturen for juli 1993–2016, vist i grader. Data fra ERA5-reanalysen.

Vi meteorologer pleier å se på lufttrykket når vi skal vurdere hvorfor varsler slår feil. Kartet under viser varslet lufttrykk i juli, i form av avvik fra referanseperioden. En overvekt av modellsimuleringene hadde et høytrykk over Norskehavet i nord og et lavtrykk over Atlanteren vest for Portugal. Det er ikke usannsynlig at dette skyldtes de høye havtemperaturene under området med varslet lavtrykk, i kombinasjon med lavere havtemperaturer i Norskehavet under det varslete høytrykket. Ettersom luft beveger seg mot klokken rundt et lavtrykk og med klokken rundt et høytrykk, ville denne situasjonen ha ført til østlig (varm og tørr) vind inn over Sør-Norge og nordlig (kald) vind over Nord-Norge.

Varslet lufttrykk i juli 2023 minus gjennomsnittet for referanseperioden 1993–2016, basert på prognoser fra åtte modeller og lastet ned fra Copernicus-tjenesten. Fargeskalaen over bildet viser avviket i hektopascal.

Kartet under viser hva som virkelig skjedde i juli. De blå fargene illustrerer at det kom mange lavtrykk inn fra sørvest, og disse hadde med seg våte, kjølige luftmasser. Dette gjorde det forholdsvis kaldt i Sør-Norge og på De britiske øyer. Oslo var 1,4 grader under normalen (1991–2020), mens Bergen var 0,2 grader under. (I fjor var det motsatt; da var Oslo 0,2 grader under mens Bergen var 1,4 grader kaldere enn normalt.) Tromsø var 1,8 grader varmere enn normalt i juli 2023.

Lufttrykket i juli 2023 minus gjennomsnittstrykket for juli 1993–2016, vist i hektopascal. Data fra ERA5-reanalysen.

Det dårlige juli-varselet illustrerer hvorfor det er viktig å forske på sesongvarsling. Vi vet nå hva som gikk galt, men ikke hvorfor dette skjedde. Det er mange kandidater. Skjevheten i varslene kan ha vært en bivirkning av systematiske feil i modellene. For eksempel kan det hende at modellene er for sensitive til ekstremt høye havtemperaturer, og at det var derfor varslene hadde en urealistisk overvekt av lavtrykk i den sørlige delen av Nord-Atlanteren. Et annet alternativ er at det skjedde noe uventet i atmosfæren som «låste» værsystemene til situasjonen på figuren over. Vi må aldri glemme at været opptrer kaotisk, og at noen situasjoner rett og slett ikke er forutsigbare, som et resultat av sommerfugleffekten.

I Climate Futures kommer vi til å undersøke juli 2023 i detalj, i håp om å lære mer om hvorfor modellene ikke var på sporet denne sommeren.

Effekten av El Niño på Norge og Europa

Det er mye snakk om hvordan sommerværet vårt blir påvirket av El Niño for tiden. Årsaken er at vi bikket over i en El Niño tidligere i sommer, etter en langvarig La Niña-episode. Jeg pleier å si at El Niño påvirker været på hele kloden, også Norge, men at det ikke er en klar sammenheng som gjør at vi kan si at det blir slik eller sånn.

Nå har jeg laget noen kart som viser hvordan El Niño (og La Niña) påvirker temperatur og nedbør i hver tremånedersperiode gjennom året. Du kan finne alle kartene her, men la oss se på sommertemperaturene. På figuren under indikerer røde farger at sommeren (juni, juli og august) blir varmere enn normalt under en El Niño (og kaldere når det er La Niña).

Korrelasjon mellom Niño 3.4-indeksen og temperatur i perioden mellom juli og august (JJA), basert på ERA5-data mellom 1959 og 2021. Data fra Copernicus Climate Change Service (C3S) Climate Data Store, doi: 10.24381/cds.f17050d7

Det er en svak positiv korrelasjon i Norge, noe som indikerer at El Niño påvirker oss på den måten at det vanligvis blir noe varmere. Som kjent har varslene for sommeren så langt vært varme (se siste varsel her), og mange steder i landet har hatt en varm juni så langt. Det virker sannsynlig at dette henger mer sammen med at det i år er spesielt varmt i Nord-Atlanteren opp til Island, noe som trolig har en større innflytelse på været vårt enn El Niño.

Bilde under viser havtemperaturene nå som avvik fra gjennomsnittet i perioden 1971–2000. Denne normalperioden er noe utdatert, men avvikene er uansett sjokkerende store i Nord-Atlanteren. Så store avvik er nødt til å påvirke lufttemperaturene i Vest-Europa.

Havtemperatur 19. juni 2023, i form av avvik fra normalen (gjennomsnittet i perioden 1971–2000). Hentet fra Climate Reanalyzer.

Vi kan også se på kartet for nedbøren under, der røde farger antyder at det er tørrere enn normalt under en El Niño.

Korrelasjon mellom Niño 3.4-indeksen og nedbør i perioden mellom juli og august (JJA), basert på ERA5-data mellom 1959 og 2021. Data fra Copernicus Climate Change Service (C3S) Climate Data Store, doi: 10.24381/cds.f17050d7

Det er kanskje ikke så lett å se, men det er en svak negativ korrelasjon i Norge. Dette tilsier at somrene i El Niño-perioder vanligvis har noe mindre nedbør enn normalt.

Mot varm juli i Sør-Norge

[Oppdatert etter første publisering med retting: varslene fra ECMWF modell er for perioden juli–september, ikke bare juli.]

Sesongvarslene for resten av sommeren er klare, og her er en oppdatering for juli. Som alltid oppfordrer jeg til å se på siden vår om hvordan vi lager varsler. Der står det blant annet at sesongvarsler produseres en gang i måneden, og vi får som regel tilgang til disse rundt 12. i hver måned. Denne gangen bruker jeg et kombinert varsel som er produsert av EU sin Copernicus-tjeneste. Her er en lenke til alle varslene.

De kombinerte prognosene er basert på hundrevis av individuelle prognoser. Noe av det enkleste man kan gjøre med disse er å telle opp hvor mange av dem som er varmere enn normalt, der normalen er gjennomsnittet av modellen sine retroaktive prognoser fra 1993 til 2016. Dette er prognoser som er kjørt med dagens modellsystem, men for perioder bakover i tid. Disse brukes til å teste og validere modellen, samt å lage normaler som er tilpasset hver modell.

Her er sannsynligheten for at juli blir varmere enn denne normalen, basert på prognosene fra åtte modeller (som hver leverer flere titalls prognoser):

Sannsynlighet for at juli 2023 blir varmere enn gjennomsnittet for referanseperioden 1993–2016, basert på prognoser fra åtte modeller og lastet ned fra Copernicus-tjenesten. Fargeskalaen er vist over bildet og indikerer sannsynligheten i prosent.

For Norge sin del er prognosene mye det samme som de var for juni, nemlig at sannsynligheten er høyere i Sør-Norge (70–80 %) enn i Nord-Norge (40–60 %). Det ser ut til at de kalde prognosene for den nordlige delen av landet er knyttet til lave havtemperaturer i Norskehavet. Dersom vindretningen blir nordlig eller vestlig, vil det føres kalde luftmasser inn over land. Hvis det derimot blir sørlig eller østlig vind, blir temperaturene høyere. Sør-Norge har forbindelse med et varmere område lenger sør i Europa. I den vestlige delen er sannsynligheten for høye temperaturer høy fordi Nord-Atlanteren helt opp til Island er varmere enn normalt.

Noen spør seg sikkert om hvor treffsikker modellene er. Generelt treffer de best om vinteren, og særlig i forbindelse med en stratosfærisk oppvarming, slik vi opplevde i vinter. Et av de åtte modellsentrene, ECMWF, har laget en oversikt over treffsikkerheten for varsler for juli–september produsert i juni. På figuren under sier fargene noe om dette. Jo rødere farger, jo høyere treffsikkerhet. Prikkene angir områder der modellen har en statistisk signifikant treffsikkerhet.

Treffsikkerhet for temperaturvarsler for juli–september produsert i juni for SEAS5-modellen, som er utviklet og kjøres av ECMWF. Fargene antyder korrelasjonen mellom observerte og simulerte temperaturanomalier (avvik fra normalen). Prikker viser områder der korrelasjonen er statistisk signifikant (med et signifikansnivå på 5 %).

ECMWF sin modell har signifikant treffsikkerhet i Norge, men det betyr ikke at den alltid har rett. Dersom vi ser på prognosen kun fra denne ene modellen, legger vi merke til at den ligner ganske mye på den kombinerte prognosen fra åtte modeller (merk at dette ikke bare er for juli, men for perioden mellom juli og september):

Sannsynlighet for at perioden fra juli til september 2023 blir varmere enn gjennomsnittet for referanseperioden 1993–2016 ifølge ECMWF sin SEAS5-modell (se prognosen her). Fargeskalaen er vist over bildet og indikerer sannsynligheten i prosent.

Om noe er sannsynligheten for høye temperaturer i Sør-Norge enda høyere for denne modellen enn i den kombinerte prognosen. Når vi først er inne på enkeltmodeller, kan vi også kikke på den amerikanske modellen, som kjøres hver dag og er basert på noe mer oppdaterte data enn de andre modellene. Den nyeste prognosen for juli ser slik ut:

Gjennomsnittlig prognose for temperatur over land i juli (vist som avvik fra normalen i grader), basert på 40 simuleringer fra 4.–13. juni. Prognosen er laget med NOAA sitt sesongvarslingssystem. Områder med lav treffsikkerhet er merket med grått. Klikk her for å se på flere variabler og tidshorisonter.

Også denne er altså ganske varm i Sør-Norge, for det meste 1–2 grader varmere enn normalen.

Når det gjelder nedbøren i juli, er det ingen klare signaler i modellene. I tillegg er modellene mindre treffsikre for nedbør enn for temperatur. Vi må altså vente og se.