Varsel for desember 2021 og sesongvarsel for vinteren

Kort oppsummering: For vinteren under ett (desember til februar) er det foreløpig en svak overvekt av sannsynlighet for en mild vinter, muligens våtere enn normalt i øst og tørrere enn normalt i vest og nord. Ingen tydelige signaler for desember.

Vi gir her prognoser for temperatur og nedbør i desember 2021, og i tillegg gir vi et sesongvarsel for hele vinteren, altså fra og med desember til og med februar neste år. Datagrunnlaget er tilrettelagt av Alex Lenkoski ved Norsk Regnesentral, og varselet er skrevet av Erik Kolstad ved NORCE og Bjerknessenteret. Les mer om hvordan varslene våre blir produsert her.

Merk at vi som alltid advarer mot å tillegge varselet vårt vekt i beslutningsprosesser, og vi tar ikke ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet. Varselet er nemlig eksperimentelt og en del av forskningsprosjektet Seasonal Forecasting Engine og vårt senter for varsling av klimarisiko, Climate Futures. Begge initiativene er finansiert av Forskningsrådet.

La oss først se på et temperaturvarsel for hele vinteren i et globalt perspektiv. Fargene antyder sannsynligheten for at vinteren blir varmere enn normalt, der normalen er gjennomsnittet i en referanseperiode fra 1993 til 2020.

Sannsynligheten for at vinteren 2021/22 blir «varmere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2020. Gjennomsnittet for hele kloden er 63 prosent.

Vi ser at det er mye rødt. Årsaken er at det globale gjennomsnittet ikke er 50 prosent, slik det ville ha vært dersom det ikke var en sterk, økende trend i temperaturen i referanseperioden. Men på grunn av global oppvarming er det mer sannsynlig at vinteren i år blir varmere enn normalt enn en vinter i begynnelsen av perioden.

Det er også lett å se at det østlige Stillehavet er dominert av blå farger. Dette er fordi vi er midt i en La Niña (det «motsatte» av El Niño), noe som påvirker været i resten av tropene og store områder utenfor tropene også. Se for eksempel de høye temperaturene i Atlanterhavet og i det vestlige Stillehavet. Dette er den typiske signaturen til La Niña.

Nedbøren blir også påvirket av La Niña. Her er et bilde som viser sannsynligheten for at det blir våtere enn normalt:

Sannsynligheten for at vinteren 2021/22 blir «våtere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2020. Gjennomsnittet for hele kloden er 56 prosent.

Også her er gjennomsnittet høyere enn 50 prosent, som et resultat av økt nedbør i referanseperioden. Mønsteret minner mange steder om en typisk La Niña-signatur, som skyldes endringer i luftstrømmene. For eksempel er det vanlig med tørke i den sørlige delen av USA, mye regn over Brasil, Sahara og Australia.

Nå zoomer vi inn på Europa og ser på temperaturen først:

Sannsynligheten for at vinteren 2021/22 blir «varmere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2020. Gjennomsnittet for den nordlige halvkule mellom 40 grader nord og 70 grader nord er 64%.

For hele området mellom 40 og 70 grader nord, altså «våre» breddegrader, er gjennomsnittet 64 prosent. Det meste av Norge ligger i et område der sannsynligheten er 60–70 prosent, altså omtrent det man kan forvente med tanke på oppvarmingen de siste tiårene. Med andre ord ligger det foreløpig ikke inne et sterkt signal om en uvanlig vinter.

Her er nedbøren:

Sannsynligheten for at vinteren 2021/22 blir «våtere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2020. Gjennomsnittet for den nordlige halvkule mellom 40 grader nord og 70 grader nord er 57%.

Den forventede sannsynligheten for våre breddegrader er 57 prosent. Fra Vestlandet og nordover langs kysten er den beregnede sannsynligheten mellom 30 og 50 prosent, altså litt lavere enn forventet. Det betyr at en overvekt av modellscenarioene er tørrere enn forventet. På Østlandet og inn i Sverige er sannsynligheten mellom 50 og 70 prosent, så der er det foreløpig en overvekt av våte scenarioer.

Erfaringsmessig kan det komme store endringer i vintervarselet, slik det skjedde i romjulen i fjor, da varslene bikket fra mildt og vått til tørt og kaldt på grunn av en stratosfærisk oppvarming.

Til slutt ser vi på et varsel for desember, først temperatur:

Sannsynligheten for at desember 2021 blir «varmere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2020. Gjennomsnittet for den nordlige halvkule mellom 40 grader nord og 70 grader nord er 64%.

Her ligger sannsynligheten for det meste av landet mellom 50 og 60 prosent, litt lavere enn den forventede verdien på 64 prosent. Det indikerer at en liten overvekt av varslene er kjøligere enn forventet i 2021.

Her er nedbørsvarselet:

Sannsynligheten for at desember 2021 blir «våtere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2020. Gjennomsnittet for den nordlige halvkule mellom 40 grader nord og 70 grader nord er 50%.

Hele landet ligger mellom 40 og 60 prosent. Det betyr at det ikke er noe tydelig signal i verken tørr eller våt retning.

Vi oppdaterer som vanlig dersom det skjer en endring i varslene.

Varsel for november 2021

Kort sammendrag: ingen tydelige signaler for temperaturen, og høyere sannsynlighet for at det blir tørt enn vått i Sør-Norge.

Vi gir her prognoser for temperatur og nedbør i november 2021. Datagrunnlaget er tilrettelagt av Alex Lenkoski ved Norsk Regnesentral, og varselet er skrevet av Erik Kolstad ved NORCE og Bjerknessenteret. Les mer om hvordan varslene våre blir produsert her.

Merk at vi som alltid advarer mot å tillegge varselet vårt vekt i beslutningsprosesser, og vi tar ikke ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet. Varselet er nemlig eksperimentelt og en del av forskningsprosjektet Seasonal Forecasting Engine og vårt senter for varsling av klimarisiko, Climate Futures. Begge initiativene er finansiert av Forskningsrådet.

Vi viser først et bilde som viser beregnet sannsynlighet for at november blir våtere enn gjennomsnittet de siste ca. 30 årene. Hvis denne er under 50%, er det altså mer sannsynlig at måneden blir tørrere enn normalt enn at den blir våtere enn normalt.

Sannsynligheten for at november 2021 blir «våtere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2020. Gjennomsnittet for den nordlige halvkule mellom 40 grader nord og 70 grader nord er 50%.

Det er tydelig at det meste av Sør-Norge ligger i et område der sannsynligheten er lavere enn 50%, og særlig på Vestlandet, der sannsynligheten for en våtere enn normal november er mellom 30 og 40 prosent. Det samme gjelder andre deler av Europa, og særlig i de nordlige delene.

Når det gjelder temperaturen, viser vi sannsynligheten for at november blir varmere enn normalt under. Her er det viktig å merke seg at referanseverdiene er basert på perioden mellom 1993 og 2020. I løpet av denne perioden har temperaturen økt ganske mye, slik at den gjennomsnittlige sannsynligheten mellom 40 og 70 grader nord er hele 66 prosent. Hvis det ikke hadde vært noen oppvarming i perioden, ville sannsyligheten ha vært 50 prosent.

Sannsynligheten for at november 2021 blir «varmere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2020. Gjennomsnittet for den nordlige halvkule mellom 40 grader nord og 70 grader nord er 66%.

I stort sett hele landet er sannsynligheten for «varmere enn normalt» mellom 50 og 60 prosent. Hvis vi tar med i betraktningen at gjennomsnittet for våre breddegrader er 66%, betyr dette at det mest sannsynlige scenarioet er at november blir noe kjøligere enn det som er forventet etter oppvarmingen de siste tiårene. Les mer om bakgrunnen for denne tolkningen her.

Varsler antyder våt siste halvdel av oktober

Her er to bilder som viser det siste månedsvarselet fra ECMWF, produsert mandag. Bildene viser beregnet sannsynlighet for mer nedbør enn normalt neste uke og uken etter. Blå farger = mer enn 60% sannsynlighet. Dette rimer godt med sesongvarselet vårt for oktober, som indikerte høyere sannsynlig for en våt enn en tørr oktober måned.

Blir oktober våtere enn normalt?

Sesongvarselet vårt for oktober indikerte at det var mer sannsynlig at oktober blir våtere enn tørrere enn normalt. Her ser vi på det ferskeste månedsvarselet fra ECMWF. Disse produseres to ganger i uken, og figurene under er basert på varselet som ble laget i går, 27. september. Les mer om de ulike varslene her.

Figuren under viser sannsynligheten for at det faller mer nedbør enn normalt i løpet av neste uke (4.–11. oktober). I utgangspunktet skal denne være 50 prosent, så derfor er intervallet mellom 40 og 60 prosent hvitt på figuren.

Sannsynlighet for mer nedbør enn normalt i løpet av uke 40, ifølge månedsvarselet fra ECMWF, produsert 27. september.

Vi ser at Sør-Norge ligger i et område med 70–90 prosent sannsynlighet for mer nedbør enn normalt.

Under ser vi et kart for den påfølgende uken. Her er modellen mer usikker. Det betyr vanligvis at det er et stort sprik mellom de 51 modellsimuleringene.

Sannsynlighet for mer nedbør enn normalt i løpet av uke 41, ifølge månedsvarselet fra ECMWF, produsert 27. september.

Dere finner flere kart, med blant annet temperaturvarsler, på ECMWF sine sider.

Varsel for oktober 2021

Kort sammendrag: ingen tydelige signaler for temperaturen, og høyere sannsynlighet for at det blir vått enn tørt.

Vi gir her prognoser for temperatur og nedbør i oktober 2021. Datagrunnlaget er tilrettelagt av Alex Lenkoski ved Norsk Regnesentral, og varselet er skrevet av Erik Kolstad ved NORCE og Bjerknessenteret. Les mer om hvordan varslene våre blir produsert her.

Merk at vi som alltid advarer mot å tillegge varselet vårt vekt i beslutningsprosesser, og vi tar ikke ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet. Varselet er nemlig eksperimentelt og en del av forskningsprosjektet Seasonal Forecasting Engine og vårt senter for varsling av klimarisiko, Climate Futures. Begge initiativene er finansiert av Forskningsrådet.

Vi begynner med et globalt bilde, som viser sannsynligheten for at oktober havner i kategorien «varmere enn normalt»:

Sannsynligheten for at oktober 2021 vil tilhøre gruppen «varmere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2020.

Vi merker oss at den gjennomsnittlige verdien for hele kloden er 65%, og ikke 50%, som den ville ha vært uten en oppvarmingstrend i referanseperioden (les om hvorfor her). Videre ser vi at sannsynligheten er spesielt lav over Stillehavet rundt ekvator. Dette er fordi vi befinner oss i en La Niña, altså en lengre periode med kaldere havtemperaturer enn normalt i dette området. I andre deler av tropene, for eksempel i Vest-Afrika og Indonesia, er det tilnærmet sikkert at oktober blir varmere enn normalt.

Nå zoomer vi inn på Europa:

Sannsynligheten for at oktober 2021 vil tilhøre gruppen «varmere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2020. Det globale gjennomsnittet er 65%.

Det meste av landet vårt ligger i et område med sannsynlighet mellom 50 og 60 prosent, mens forrige bilde viste at gjennomsnittet for hele kloden er 65 prosent. Dette betyr at det ikke er mer sannsynlig enn man kunne forventet i 2021 i en verden som har blitt varmere (altså 65 prosent). Varselet vårt for september pekte tydeligere mot en varmere enn normal måned.

Så til nedbøren og sannsynligheten for at oktober blir våtere enn normalt:

Sannsynligheten for at oktober 2021 vil tilhøre gruppen «våtere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2020. Det globale gjennomsnittet er 52%.

Sannsynligheten i Norge ligger for det meste mellom 50 og 70 prosent, altså mer enn det globale gjennomsnittet. Dette betyr at det er mer sannsynlig at oktober blir våtere enn tørrere enn normalt.

Vi følger opp med oppdaterte månedsvarsler dersom noe endrer seg vesentlig.

Varsel for september 2021

Vi gir her prognoser for temperatur og nedbør i september, basert på en statistisk modell som bruker historiske værobservasjoner fra de siste ca. 30 år og varsler fra sesongvarslingsmodeller fra følgende sentre: ECMWF i Europa, Met Office i Storbritannia, CMCC i Italia, Météo France i Frankrike og DWD i Tyskland.

Merk at vi som alltid advarer mot å tillegge varselet vårt vekt i beslutningsprosesser, og vi tar ikke ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet. Varselet er nemlig eksperimentelt og en del av forskningsprosjektet Seasonal Forecasting Engine og vårt senter for varsling av klimarisiko, Climate Futures. Begge initiativene er finansiert av Forskningsrådet.

En viktig forskjell på sesongvarsling og andre typer langtidsvarsling er at sesongvarsler (som går flere måneder frem i tid) kun produseres én gang i måneden. I praksis betyr dette at sesongvarslene noen ganger kan miste relevans dersom det skjer noe uventet i perioden mellom varslene blir laget og den perioden de gjelder for. Sesongvarslene vi presenterer her er basert på tilstanden 1. august.

Varslene våre er sannsynlighetsvarsler. Vi bruker en referanseperiode som går fra 1993 til 2020, og så deler vi alle septembermånedene i denne perioden i tre like store grupper. Den kaldeste tredjedelen kaller vi «kaldere enn normalt», den midterste tredjedelen er «som normalt», og den varmeste tredjedelen er «varmere enn normalt». Sannsynligheten for at en gitt måned hører hjemme i hver av disse kategoriene er i utgangspunktet 1/3, eller 33%. Dersom de modellene vi bruker angir at sannsynligheten for at september havner i en viss gruppe er høyere enn 33%, betyr det altså at modellene indikerer at det er økt sannsynlighet for at temperaturen vil befinne seg i denne gruppen.

MEN: Det er viktig å presisere at både Norge og Verden har blitt varmere i løpet av referanseperioden. Det betyr at sannsynligheten i 2021 for at september skal havne i kategorien «varmere enn normalt» er høyere enn 33%. Vi kan illustrere dette ved å vise sannsynligheten for at september blir kaldere enn normalt samtidig med sannsynligheten for at september blir varmere enn normalt. Vi viser først sistnevnte for hele Verden:

Sannsynligheten for at september 2021 vil tilhøre gruppen «varmere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2020. Den gjennomsnittlige verdien for hele kloden er 50%, og ikke 33%, som den ville ha vært uten en oppvarmingstrend i referanseperioden.

Vi ser umiddelbart at det er mange områder med dype, røde farger, og gjennomsnittet for hele Verden er hele 50%. Husk at dette i utgangspunktet skulle ha vært kun 33%. Dette er et tydelig tegn på at klimaet på kloden vår har endret seg i en varmere retning. Vi kan sammenligne med sannsynligheten for at september havner i den kaldeste tredjedelen:

Sannsynligheten for at september 2021 vil tilhøre gruppen «kaldere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2020. Den gjennomsnittlige verdien for hele kloden er 19%, og ikke 33%, som den ville ha vært uten en oppvarmingstrend i referanseperioden.

Som ventet er den gjennomsnittlige sannsynligheten for at september blir kaldere enn normalt i et globalt perspektiv lav: kun 19%. Det betyr igjen at sannsynligheten for at temperaturen blir «som normal» er 31% (100% – 50% – 19%). Dette er omtrent det samme som man normalt ville ha forventet uten en trend (33%).

La oss nå zoome inn på Europa og se på sannsynligheten for at september blir enten kaldere eller varmere enn normalt:

Den gjennomsnittlige sannsynligheten for kaldere og varmere enn normalt er henholdsvis 20% og 49%, omtrent som det globale gjennomsnittet. For Norge sin del er det for det meste mellom 50% og 67% sannsynlig at det blir varmere enn normalt. Dette er høyere enn gjennomsnittet både globalt og for Europa. Men, det er viktig å påpeke at sannsynligheten for at det blir kaldere enn normalt på ingen måte er null. Det meste av landet ligger i en sone der sannsynligheten er mellom 17% og 33%.

Vi kan også se på nedbøren i form av sannsynligheter for at september blir tørrere eller våtere enn normalt:

Den første figuren antyder at det er mellom 17% og 33% sannsynlig at september blir tørrere enn normalt, mens det andre kartet viser at den varslete sannsynligheten for en våtere enn normal september er høyere, for det meste mellom 33% og 50%.

Vi kan oppsummere varselet med at det mest sannsynlige scenarioet er en mild/varm september, med nedbør omtrent som normalt, men med en liten overvekt av sannsynlighet for våtere enn normalt.

Varmere enn varslet i juni

Her evaluerer vi varselet vårt for juni, som ble produsert 20. mai. For hver av de fire byene (Oslo, Bergen, Bodø og Tromsø) gjengir vi grafene fra den gang, men vi tegner inn de faktiske observasjonene med sirkler. Her er alle grafene for temperaturen:

Den målte temperaturen i Oslo var 17,3 grader (som er 2 grader varmere enn normalt for normalperiode 1991–2020), og ifølge prognosene våre var det bare 10% sjanse for en så høy temperatur (eller høyere). Temperaturen i alle de fire byene lå over det midterste 50%-intervallet i prognosene våre. Det var med andre ord varmere enn varslet. Hvis vi relaterer den målte temperaturen til vårt medianvarsel, var den 2,1 grader høyere i Oslo, 1,7 grader høyere i Bergen, 1,5 grader høyere i Bodø, og 1,5 grader høyere i Tromsø.

Her er de fire grafene for nedbøren:

I alle de fire byene ligger nedbøren innenfor vårt sentrale 50%-intervall.

Nye prognoser: fremdeles varm juli i sør

En kort oppdatering med de nyeste prognosene fra månedsvarslingmodellen til ECMWF (detaljer om modellen her). Se mer utfyllende varsler for juli her og her.

Vi viser først sannsynligheten for at juli havner i kategorien «varmere enn normalt». Dersom dette var helt tilfeldig, ville det skje 1/3 av tiden, på samme måte som det i utgangspunktet også er 1/3 (33%) sannsynlig at det blir «som» normalt eller «kaldere enn normalt». (Merk at oppvarmingstrenden i Norge de siste tiårene gjør at sannsynligheten for «varmere enn normalt» er litt høyere enn i 2021 enn den var i 2001.)

Bildene under viser sannsynligheten for at juli 2021 blir «varmere enn normalt», delt inn ukesvis fra og med neste uke. Områdene med en farge som svarer til en sannsynlighet høyere enn 33% har med andre ord en økt sannsynlighet for varme temperaturer.

Bildene under viser varslet avvik (anomalies på engelsk) fra normaltemperatur i referanseperioden 2001–2020 i grader, for flere uker frem i tid fra og med neste uke (altså uke 27):

Prognosene går altså stadig i retning varmere enn normalt i hele landet utenom i nord. Nedbørsprognosene er mer usikre. Oppdaterte prognoser finnes her (oppdateres hver mandag og torsdag kveld).

Mot varm start på juli i Sør- og Midt-Norge

Våre juli-prognoser fra 18. juni indikerte at det var gode sjanser for en litt over gjennomsnittet varm julimåned, men at det ikke går i retning av en gjentakelse av juli 2018. Her er en oppdatering.

Mai var tørr i deler av landet, men i juni har det kommet nok nedbør til at faren for tørke har minket. Her er et kart som viser noe som heter SPI (Standardized Precipitation Index) og som sier noe om hvor mye nedbør som har falt i en periode i forhold til normalt:

SPI for perioden 11.–20. juni, lastet ned fra USDA.

De blå fargene i hele landet er godt nytt med tanke på tørkefaren.

I varselet for juli delte vi det mulige utfallet inn i tre kategorier: varmere enn normalt, som normalt, og kaldere enn normalt. Sjansen for at en gitt periode faller i en av kategoriene er 1/3, eller 33%. Nå ser vi på «månedsvarselet» som ble produsert av ECMWF 24. juni. Dette dekker de neste seks ukene, men vi ser her bare på de tre første av disse. Den første figuren under viser sannsynligheten for at uke 26 blir varmere enn normalt, og den andre figuren viser sannsynligheten for at uken blir tørrere enn normalt. Begge deler er i utgangspunktet 33% sannsynlig, selv om oppvarmingen i løpet av referanseperioden (siste 20 år) gjør at det er litt mer enn 33% sannsynlig at en uke i 2021 blir varmere enn normalt enn det var for en uke i år 2000 (les mer om det her).

Ifølge denne modellen er det altså nærmest sikkert at neste uke blir varmere enn normalt i Sør-Norge, mens nesten hele landet ser ut til å få mindre nedbør enn det som er vanlig for årstiden. Årsaken er at modellen indikerer at uken vil være preget av et høytrykk over havområdet mellom Island, De britiske øyer og Norge:

Gjennomsnittlig varslet lufttrykk i uke 26, vist som avvik fra normalt.

Et slikt høytrykk vil gi vind fra øst i Sør-Norge, noe som om sommeren er forenlig med høye temperaturer og lite nedbør (og tørr, kald luft om vinteren).

Uke 27 ser ifølge modellen slik ut:

Det er altså fremdeles gode sjanser for varme i Sør-Norge, mens sjansene er lavere i nord. Når det gjelder nedbøren, er det fremdeles mer enn 33% sannsynlig at uke 27 blir tørrere enn normalt, men sjansene er lavere enn for uke 26.

Under viser vi prognosene for uke 28, men det er viktig å gjøre oppmerksom på at usikkerheten øker jo lengre frem i tid man varsler.

Det er fremdeles gode sjanser for høyere temperaturer enn normalt i store deler av landet, og særlig i sør. Sjansene for tørrere forhold enn normalt er størst på Østlandet.

Varslene over er basert på sannsynlighet og bygger på 51 simuleringer av en værvarslingsmodell. Dersom vi ser på gjennomsnittet av disse 51 simuleringene og trekker fra gjennomsnittlig temperatur de siste 20 årene, får vi følgende kart for de neste tre ukene:

De røde fargene som dekker det meste av landet befester inntrykket om at det er mest sannsynlig at det blir varmere enn normalt i det meste av landet, med et unntak av deler av Nord-Norge.

Kartene som er vist her oppdatert hver mandag og torsdag kveld her.