klimavarsling.no

De som leste det forrige innlegget her, vil huske at jeg gjorde en subjektiv vurdering av noen faktorer som påvirker vinterværet vårt, og at jeg på det tidspunktet kom til at det var mest sannsynlig med en kald vinter. Jeg fikk en liten forsmak på snø i fjellet i helgen; bildet over er tatt her og viser Breidalen ved Upsete.

Nå er det på tide med en oppdatering. Vi kan begynne med å se på de nyeste sesongvarslene, som er basert på tilstanden i havet og atmosfæren i begynnelsen av oktober. Datatjenesten Copernicus Climate Change Service (C3S) samler prognoser fra flere modeller hver måned (les mer om hvordan disse produseres her).

Her velger jeg å se på prognosene for lufttrykk heller enn prognoser for temperatur og nedbør hver for seg. Fordelen med dette er at lufttrykket sier noe om både temperaturen og nedbøren. Dette er fordi den sier noe om værtypen eller værmønsteret, kaldt og tørt eller mildt og vått. Særlig om vinteren er det en sterk sammenheng mellom lufttrykket og nedbøren og temperaturen.

Mange av de som leser dette vet sikkert av det dominerende værmønsteret i våre områder kalles Den nord-atlantiske svingning, eller North Atlantic Oscillation på engelsk. Vi forkorter dette med NAO. Hvis NAO er i det vi kaller den positive fasen om vinteren, har vi gjerne en overvekt av mildt og vått vær i Sør-Norge, og hvis den er negativ, er det kaldere og tørrere.

Det beste eksempelet på en positiv NAO-vinter det siste tiåret er vinteren 2019/20. Forrige vinter er et godt eksempel på en negativ NAO. Tabellen under viser temperaturen (i grader) og nedbøren (i prosent) relativt til normalen i perioden 1991–2020.

I fjor var desember veldig mild (hele 3,8 grader varmere enn normalt i Oslo), men januar og februar var så kalde at gjennomsnittet for vinteren ble en lavere temperatur enn normalt i alle landsdelene. Dette illustrerer et viktig poeng. Det som er en kald vinter når man ser på gjennomsnittet, kan også ha lange mildværsperioder.

Sesongvarslene for kommende vinter er tydelige: modellene forventer en negativ fase av NAO, og de er enige med hverandre og med seg selv. Med det siste mener jeg at varslene som ble produsert i oktober er påfallende like de som ble laget i september. Se bare på kartene under.

Den klassiske signaturen for en negativ NAO, med høyere trykk enn normalt over Grønland og lavere trykk over Nord-Atlanteren lenger sør, er veldig tydelig på begge kartene.

Det er interessant å se på den varslede utviklingen gjennom vinteren. Kartene under viser prognosene for én måned av gangen: først desember, så januar, og til slutt februar. Dersom dette slår til, får vi en mild og våt start på vinteren i desember, med lavtrykk som kommer inn mot landet vårt fra sørvest. Deretter går utviklingen i retning av at lavtrykkene går inn over Kontinentet i stedet, og vi får en værtype med mer østlig vind, noe som betyr kalde og tørre forhold. Med andre ord, ganske likt forrige vinter.

Jeg prøver alltid å være nøye med å påpeke at sesongvarslingsmodellene har liten treffsikkerhet. Det som gjør at jeg gir dem så mye plass denne gangen, er at de utviser en stor grad av enighet, noe som kan knyttes til høyere treffsikkerhet (se bl.a. Specq m.fl., 2026). I tillegg er det tillitsvekkende at varslene ikke har endret seg siden forrige måned.

En av de viktigste faktorene som bestemmer om vi får en kald eller mild vinter, er styrken på vindene i stratosfæren. Også her er det betydelig enighet blant modellene. Alle de modellene som har vist seg å ha en viss treffsikkerhet i stratosfæren peker i retning av svakere vinder fra og med perioden rundt nyttår. Dette skjer når den tykke blå linjen går under den røde linjen.

Dette samsvarer godt med prognosene som indikerer en dreining mot en negativ NAO i løpet av vinteren. Dermed er det ikke en tilleggsfaktor som peker mot en kald vinter, men en bekreftelse av prognosene for NAO.

En annen faktor som kan ha betydning for NAO, og dermed vinterværet vårt, er havtemperaturene i Nord-Atlanteren. Som nevnt i forrige innlegg, kan de være med på å styre lavtrykkene. Enten går de inn mot kysten vår, noe som gir oss milde og fuktige luftmasser, eller så tar det veien inn mot Kontinentet. Da får vi som nevnt en kaldere og tørrere værtype. Her har det vært en utvikling siden sist. Disse havtemperaturene gir nå en svak indikasjon på en positiv NAO.

Havtemperaturene i Det indiske hav kan også ha en viss betydning. Nærmere bestemt er det forskjellen mellom temperaturen i den vestlige delen minus temperaturen i den østlige delen som er viktig. Denne differansen påvirker det vi kaller den atmosfæriske sirkulasjonen (hvordan luftmasser beveger seg i atmosfæren), noe som blant annet har en innvirkning på hvilken bane lavtrykkene i Nord-Atlanteren følger. Havtemperaturene i Det indiske hav peker fremdeles i retning av en positiv NAO, i likhet med havtemperaturene i Nord-Atlanteren.

Den siste faktoren jeg ser på her er utbredelsen av havis i Barentshavet. Som mange sikkert har fått med seg, har den krympet de siste tiårene. I september, den måneden der det vanligvis er minst havis, var det praktisk talt isfritt, noe som grafen under tydelig viser. Vanligvis er det en sammenheng mellom lav utbredelse og negativ NAO, som som blant annet slo til i fjor.

Vi har altså en situasjon der havtemperaturene antyder at det skal bli en positiv NAO, og dermed mildt og vått, mens sesongvarslingsmodellene og havisutbredelsen i Barentshavet peker mot en negativ NAO, noe som eventuelt gir oss en kald og tørr vinter.

Det finnes mange eksempler på at de ulike faktorene som påvirker vinterværet drar i forskjellig retning, og at resultatet blir en nøytral – altså hverken spesielt positiv eller spesielt negativ – NAO. Jeg heller nå mot dette utfallet og endrer dermed min foreløpige prognose fra en kald til en normal vinter. Det blir spennende å se om det skjer noen endringer frem mot midten av november. Da kommer de neste prognosene fra sesongvarslingsmodellene.