Her er en kort oppdatering av varselet vårt for november, som var basert på sesongvarsler produsert i starten av oktober. Varslene vi presenterer under er produsert i går, så de inneholder mer oppdatert informasjon. Til gjengjeld presenterer vi kun data fra to modeller, mens sesongvarselet var basert på data fra fem modeller.
Vi kan først se på temperaturvarselet fra ECMWF. Dette er det europeiske senteret for værvarsling, og det er disse som produserer værvarslene som ligger til grunn for prognosene på både Yr og Storm (selv om de bearbeider dem på ulikt vis før de presenteres). Bildet under viser beregnet sannsynlighet for at den andre uken i november blir varmere enn normalt.
Beregnet sannsynlighet for at uke 45 blir varmere enn normalt, i forhold til en referanseperiode fra 2002 til 2021, vist i prosent. Varselet er basert på 51 modellsimuleringer produsert 27. oktober.
De røde fargene viser at sannsynligheten for dette er høy i hele landet. Du kan klikke på bildet for å bla fremover i tid, og da vil du se at de høye sannsynlighetene holder seg helt til slutten av måneden.
Det amerikanske klimaprediksjonssenteret CPC, som ligger innunder National Weather Service, har også en oppdatert prognose for temperaturen i november. Her er det gjennomsnittlige avviket fra normalen:
Prognose for temperaturavvik fra normalen (1991–2020) i november, vist i grader og basert på 40 scenarioer produsert av NCEP i perioden mellom 17. og 26. oktober. Se flere kartprodukter her.
Hele Norge ligger i et belte med et varslet temperaturavvik på mellom 1 og 3 grader. For øvrig ser det ut til å bli mildt i hele Europa, noe som er gode nyheter med tanke på strømprisene.
Nedbøren er også relevant for strømprisene, ettersom vi fremdeles trenger å fylle opp magasinene før vinteren. Langtidsvarslene for neste uke indikerer at det kan bli en del regn i Sør-Norge, men utover i måneden er ECMWF sine varsler mer sprikende (klikk her for å se disse). Den amerikanske modellen er imidlertid klar i sin prognose: Det blir ifølge denne vått, som bildet under indikerer.
Prognose for nedbørsavvik fra normalen (1991–2020) i november, vist i millimeter per dag og basert på 40 scenarioer produsert av NCEP i perioden mellom 17. og 26. oktober. Se flere kartprodukter her.
Hvis det blir så vått som den amerikanske modellen «tror», må det være fordi det kommer inn mange lavtrykk som bringer med seg mild og våt luft fra Nord-Atlanteren. Det er imidlertid noen indikasjoner på at det kan dannes noen høytrykk over Nord-Europa. Bildet under viser sannsynligheten for at lufttrykket blir høyere enn normalt den uken som begynner 14. november, ifølge ECMWF sine nyeste langtidsvarsler (klikk på bildet for å navigere frem og tilbake i tid).
Beregnet sannsynlighet for lufttrykket i uke 46 blir høyere enn normalt, i forhold til en referanseperiode fra 2002 til 2021, vist i prosent. Varselet er basert på 51 modellsimuleringer produsert 27. oktober.
Ettersom luft beveger seg med klokken rundt et høytrykk, vil en slik situasjon gi oss mye tilførsel av mild luft fra sør. Hvis vi er heldig, kommer denne fra over land på Kontinentet, slik at den er rimelig tørr. Hvis høytrykkene skulle flytte seg litt lenger mot vest, vil luften fra sør være fuktigere, siden den da vil komme fra over havet, der det er stor fordampning og høy luftfuktighet på høsten.
De nyeste varslene for november kan oppsummeres slik:
Det er høy sannsynlighet for at det blir mildere enn normalt for årstiden
November vil starte vått i neste uke i Sør-Norge
Det er mest sannsynlig at det blir en våt november sett under ett, men det er også en mulighet for at det etablerer seg noen høytrykk som kan gi tørre og milde forhold
Det er tid for vårt varsel for temperatur og nedbør for november. Varslene vi presenterer her bruker tilstanden i havet og atmosfæren frem til 1. oktober og bygger på totalt 262 scenarioer fra i alt fem modeller, blant annet vår egen modell NorCPM. Prognosene våre er basert på en statistisk modell som vi lager ved å kombinere de 262 scenarioene med målinger av temperatur og nedbør. For mer informasjon om modellene og metodene vi bruker, se vår egen side om hvordan vi lager varsler.
Vi skal vise de vanlige kartene litt lenger nede, men vi begynner med å presentere en ny måte å vise spredningen blant de 262 ulike scenarioene. Grafen under er et sammendrag av novemberprognosen for Bergen. Figuren inneholder mye informasjon, så vi skal forklare den i detalj.
Figur 1. Prognose for akkumulert nedbør (i millimeter) og gjennomsnittlig temperatur (i grader) i november 2022 i Bergen. Nedbøren leses av på y-aksen og temperaturen på x-aksen. De blå prikkene viser hver av de 262 modellprognosene. Tallene med to siffer indikerer observert temperatur og nedbør hvert år siden 1991. De sorte, stiplete linjene viser normalene for perioden 1991–2020. De blå linjene viser gjennomsnittet av modellprognosene. De gule, stiplete linjene viser forventet nedbør og temperatur i november 2022 i henhold til en trend i perioden 1991–2021. Boksene sier hvor stor andel av prognosene som finnes i hver kvadrant i forhold til normalene, og tallene i parentes angir hvor stor andel som vanligvis finnes i hver kvadrant.
Vi går gjennom elementene på figuren hver for seg:
La oss begynne med tallene med to siffer. De viser målt temperatur og nedbør hver november måned siden 1991 i Bergen (stasjonen som heter Bergen-Florida). Det tallet som er lengst nede til venstre er «10», ettersom det i november 2010 ble målt en gjennomsnittstemperatur på kun 1 grad, og den totale nedbøren var kun ca. 100 mm i løpet av hele måneden.
Legg merke til den store variasjonen fra år til år. I november 2011 var temperaturen 8,1 grader, altså 7,1 grader varmere enn året før. Total nedbør var ca. 300 mm, altså tre ganger så mye som i november 2010.
Vi kan relatere målingene til normalene for stasjonen. De er vist med sorte, stiplete linjer. Normal temperatur er 5,3 grader, mens normal nedbør er 275 mm. De sorte linjene deler figuren inn i fire deler. Alt som er til venstre for den vertikale linjen og under den horisontale linjen kan vi kalle «kaldt og tørt» i forhold til normalen. Nevnte november 2010 tilhører denne kategorien. Området øverst til høyre er derimot «varmt og vått», igjen i henhold til normalen. Her finner vi blant annet november 2011. Av nylige vintre ser vi at november 2017 var «kald og våt», den kanskje kjipeste kategorien, mens november 2018 var «varm og tørr», den kategorien de fleste nok foretrekker.
De blå prikkene viser alle de 262 modellprognosene for Bergen, basert på like mange simuleringer med totalt fem modeller. Her er det også et temmelig stort sprik. Dette sier noe om usikkerheten i varslene, og det er nettopp for å illustrere usikkerheten at vi har valgt å lage denne figuren.
Prosenttallene i hver av de fire boksene angir hvor stor andel av de 262 scenarioene som befinner seg i hver kvadrant relativt til normalen. Hele 46 prosent av de blå prikkene er i kategorien «varm og våt». Dette er altså det desidert mest sannsynlige scenarioet ifølge modellene. Tallet som står i parentes sier at modellene vanligvis har 35 % av scenarioene i denne kategorien. Den samme prosentandelen havner vanligvis i kategorien «tørr og kald», men i år er det ifølge modellene bare 26 % sannsynlig at november i Bergen blir slik. Vi ser videre at det vanligvis er kun 18 % sannsynlig at november i Bergen blir «varm og tørr», og at det i år er ørlitegrann mer sannsynlig (20 %) enn det som er vanlig. Kategorien «kald og våt» forekommer (heldigvis) ikke så hyppig, da kun 12 % av modellprognosene pleier å havne her. I år er det enda litt mindre sannsynlig (9 %).
De blå linjene viser gjennomsnittet av alle de 262 modellprognosene.
Som vi skriver hver gang vi publiserer et varsel, har det vært en sterk endring i temperaturen i løpet av normalperioden fra 1991 til 2020. I hele Norge har det gradvis blitt mer sannsynlig med høye temperaturer. Dersom vi tilpasser en lineær trend til perioden fra 1991 til 2021, kan vi forlenge denne trenden til 2022, slik at vi kan regne ut forventet temperatur og nedbør i 2022 (kun basert på trenden). Disse er vist med stiplete, gule linjer. Vi ser tydelig at trenden går i retning «våt og varm», og det er dermed ikke så overraskende at hele 46 % av modellprognosene tilhører denne kategorien. (Merk at vi ikke har talt opp hvor mange prognoser som ligger i hver kvadrant relativt til de gule linjene, ettersom vi forholder oss til de offisielle normalene for perioden 1991–2020.)
Her er tilsvarende figur for Oslo (Blindern):
Figur 2. Som Figur 1, men for Oslo-Blindern.
I Oslo er det også mest sannsynlig at november 2022 havner i kategorien «våt og varm», mens «tørr og varm» også er mer sannsynlig enn det som er vanlig. Vi ser også at oppvarmingstrenden er kraftig i Oslo. Forventet temperatur i 2022 (kun med hensyn til trenden) er betydelig høyere enn normalen for 1991–2020, mer enn én grad.
Figuren under viser prognosene for Tromsø.
Figur 3. Som Figur 1, men for Tromsø.
Vi merker oss at nedbøren ikke har noen trend i Tromsø, ettersom den gule horisontale linjen sammenfaller med den sorte. Det er derimot en tydelig trend i temperaturen. Også i Tromsø er det kategorien «våt og varm» som er mest sannsynlig.
Vi går nå over til de vanlige kartene. Figur 4 viser beregnet sannsynlighet for at november blir varmere enn normalt. De røde fargene viser områder der mer enn halvparten av de 262 scenarioene er varmere enn normalt. De blå områdene, der det mest sannsynlig blir kaldere enn normalt, kan for det meste knyttes til La Niña.
Figur 4. Sannsynligheten for at november 2022 blir varmere enn normalt (der normalen er gjennomsnittet i referanseperioden 1993–2016). Det globale gjennomsnittet er 59 % på grunn av den underliggende oppvarmingstrenden (uten trend ville den ha vært rundt 50 %).
På Figur 5 under zoomer vi inn på Europa. Vi ser at Norge ligger i et område der sannsynligheten for det meste er mellom 60 og 70 prosent, men at det relativt sett er noe mindre sannsynlig at det blir varmere enn normalt i Sør-Norge enn resten av landet. Som vi så på Figur 1–3 er temperaturprognosene mer eller mindre i tråd med trenden.
Figur 5. Sannsynligheten for at november 2022 blir varmere enn normalt (der normalen er gjennomsnittet i referanseperioden 1993–2016). Gjennomsnittet for området mellom 40 og 70 grader nord er 70 % på grunn av den underliggende oppvarmingstrenden (uten trend ville den ha vært rundt 50 %).
Til slutt ser vi på nedbørprognosene, først for hele verden på Figur 6, som indikerer økt sannsynlighet for våtere forhold enn normalt blant annet i Brasil, Australia og Vest-Afrika. Dette kan for det meste knyttes til La Niña. Det kan også den varslete tørken i Øst-Afrika.
Figur 6. Sannsynligheten for at november 2022 blir våtere enn normalt (der normalen er gjennomsnittet i referanseperioden 1993–2016).
Vi zoomer inn på Europa på Figur 7. Det meste av Norge ligger i et område der det er mest sannsynlig at det blir våtere enn normalt, men sannsynligheten er for det meste kun mellom 50 og 60 prosent. Som vi så på Figur 1–3 er det et stort sprik mellom de ulike varslene. Middelhavsområdet ligger i et stort belte med under 50 % sannsynlighet for våtere forhold enn normalt. Det kan bety at den lange, tørre perioden i dette området strekker seg inn i tidlig vinter.
Figur 7. Som Figur 6.
Til slutt minner vi om at vi gjerne mottar tilbakemeldinger på varslene.
Oktober er i gang, og flere deler av landet har fått merke at det har blitt høst. Varselet vårt for oktober indikerte at det var relativt lave sannsynligheter for en varm oktober i forhold til normalen. Sannsynlighetene var lavest i de midtre delene av landet. Når det gjelder nedbør, antydet varselet at det mest sannsynlig kom til å bli våtere enn normalt i hele landet.
Her kommer en oppdatering med nyere varsler. Det er ikke så store endringer, og det er sprik mellom varslene, noe som er typisk på høsten, da været er skiftende og «kaotisk» (og vanskelig å varsle).
Vi begynner med de nyeste månedsvarslene fra ECMWF (som produseres to ganger i uken, les mer her). Her er ukessammendrag for temperatur de to neste ukene:
Beregnet sannsynlighet for at uke 41 og 42 blir varmere enn normalt, i forhold til en referanseperiode fra 2002 til 2021, vist i prosent. Varselet er basert på 51 modellsimuleringer produsert 2. oktober. Se flere kartprodukter her.
De nyeste varslene indikerer altså at det er høyest sannsynlighet for høye temperaturer i nord. Dette henger sammen med et stort område med høyere temperaturer enn normalt i østlige Europa. Men her er det usikkerhet. Den amerikanske modellen har følgende oppdaterte prognose for hele oktober:
Prognose for temperaturavvik fra normalen (1991–2020) i oktober, vist i grader og basert på 40 scenarioer produsert av NCEP i perioden mellom 23. september og 2. oktober. Se flere kartprodukter her.
Det er mange som er spent på nedbøren. Her er ukessammendrag for de to neste ukene:
Beregnet sannsynlighet for at uke 41 og 42 blir våtere enn normalt, i forhold til en referanseperiode fra 2002 til 2021, vist i prosent. Varselet er basert på 51 modellsimuleringer produsert 2. oktober. Se flere kartprodukter her.
Det er noe uklart, men det ser ut til at det er mest sannsynlig med mer nedbør enn normalt i Sør-Norge neste uke. Uken etter er det uklart med mange hvite områder på kartet. Dette tyder på stort sprik mellom de 51 scenarioene.
Amerikanerne har følgende oppdaterte nedbørsprognose for hele oktober:
Prognose for nedbørsavvik fra normalen (1991–2020) i oktober, vist i millimeter per dag og basert på 40 scenarioer produsert av NCEP i perioden mellom 23. september og 2. oktober. Se flere kartprodukter her.
Kort oppsummert antyder denne prognosen at det kan bli temmelig vått i deler av Sør-Norge, mens det kan bli tørrere enn normalt i Nord-Norge.
klimavarsling.no 