Oppdatering av prognosene for desember + første blikk på julen 2022

Her er en kort oppdatering av varselet vårt for desember, samt et første blikk på julen. For å rekapitulere, antydet varslet vårt at desember sett under ett mest sannsynlig kom til å bli mildere enn gjennomsnittet for referanseperioden mellom 1993 og 2016, men kaldere enn forventet i henhold til oppvarmingstrenden de siste tiårene.

Månedsvarslene fra ECMWF går noen uker frem i tid og produseres hver mandag og torsdag. De fyller et viktig tomrom mellom vanlige værvarsler, som går noen dager frem i tid, og sesongvarsler, som går noen måneder frem i tid. Vårt varsel for desember var basert på sesongvarsler som ble produsert i begynnelsen av november. Mye har skjedd siden det, og månedsvarslene fra i går tar inn i seg informasjon om utviklingen både i havet og i atmosfæren helt frem til for noen dager siden. (Les mer her om forskjellene på de ulike varslene.)

Under viser vi en skjermdump av de nyeste prognosene for sannsynligheten for at de neste ukene blir varmere enn normalt, der bildet kun viser kommende uke, altså den som starer 12. desember, men ved å klikke på bildet kan du selv navigere fremover i tid ved å bruke piltastene.

De blå fargene indikerer hvor det er mest sannsynlig at det blir kaldere enn normalt (basert på 51 individuelle varsler). I det meste av landet vårt er sannsynligheten mer enn 90 %. Uken etter, som går frem til 2. juledag, er sannsynlighetene for det meste mellom 60 og 70 % for kaldere vær enn normalt. Per i dag er det altså mest sannsynlig at det blir kaldere enn normalt både neste uke og selve juleuken (i gjennomsnitt, det kan være milde dager inni der).

Men husk: at det blir kaldere enn normalt, trenger ikke bety at det blir minusgrader. Normalen i Bergen for 24. desember er 2,8 grader, så det skal være ganske mye kaldere enn normalt for å komme under null.

Lurer du på hvordan du kan finne normalene for der du bor? Du kan gå inn på yr.no i nettleseren din, søke opp et sted og trykke på «Historikk» høyt oppe på siden. Her er et eksempel for Bergen. Så trykker du på «Datosøk» og velger «Måned», før du velger desember 2021 og trykker «Vis statistikk». Da får du denne siden for Bergen. Når du holder musepekeren over 24. desember i grafen for temperatur, får du vite hva temperaturen var på Julaften i fjor, samt hva normalen er.

Et illevarslende aspekt ved varselet for neste uke er at det også varsles kalde forhold i de områdene vi utveksler strøm med. Det kan bety høye strømpriser, særlig siden de rådende værforholdene (den negative fasen av den nordatlantiske svingning) også gir svake vinder og dermed lite strømproduksjon i Storbritannia, Danmark og Tyskland.

Mange er sikkert også interessert i nedbøren. Hvis det skal bli hvit jul, trenger vi snø. Bildet under viser sannsynligheten for at det skal komme mer nedbør enn normalt neste uke, der røde farger viser områder der denne sannsynligheten er lav. Det ser ut til å bli tørt langs kysten i vest og nord. Klikk på bildet for å spole frem i tid.

Usikkerheten er høy for uken som ender 26. desember. Enn så lenge er det mest sannsynlig at det blir tørt på Vestlandet, men det er det eneste området som utpeker seg. Det skal mye til at det skal holde seg tørt helt frem til jul, så hvis temperaturene holder seg lave, kan det bli hvitt mange steder til jul.

Varsel for desember 2022 (og januar 2023)

Her kommer vårt varsel for temperatur og nedbør i desember. Vi ser også litt på januar, selv om det er litt tidlig å si noe om det allerede nå. Varslene vi presenterer bruker tilstanden i havet og atmosfæren frem til 1. november og bygger på totalt 213 scenarioer fra i flere modeller. Vi kombinerer disse med målinger av temperatur og nedbør i en statistisk modell, og det er denne modellen vi presenterer her. For mer informasjon om modellene og metodene vi bruker, se vår egen side om hvordan vi lager varsler.

Først bruker vi en ny figur til å vise spredningen blant de 213 scenarioene. Grafen under er et sammendrag av desemberprognosen for Bergen. Denne ble presentert i varselet vårt for november, men vi skal forklare den inngående her også.

Figur 1. Prognose for akkumulert nedbør (y-aksne, i millimeter) og gjennomsnittlig temperatur (x-aksen, i grader) i desember 2022 i Bergen. De blå prikkene viser hver av de 213 modellprognosene. De svarte sirklene viser målt temperatur og nedbør i desember hvert år siden 1990-tallet. De sorte linjene viser gjennomsnittlig temperatur for perioden 1993–2016, som er modellenes referanseperiode. De blå linjene viser gjennomsnittet av modellprognosene. De gule linjene viser forventet nedbør og temperatur i desember 2022 i henhold til en lineær trend de siste tiårene. Teksten i de fire boksene sier hvor stor andel av prognosene som finnes i hver kvadrant i forhold til referanseperioden, og tallene i parentes angir hvor stor andel som vanligvis finnes i hver kvadrant.

La oss begynne med de sorte sirklene. De viser målt temperatur og nedbør hver desember måned siden 1990-tallet i Bergen (stasjonen som heter Bergen-Florida). Vi ser at det er temmelig stor spredning fra år til år. Dette bidrar til usikkerheten i varslene.

Vi kan relatere målingene til gjennomsnittet for referanseperioden (1993–2016), som er vist med sorte linjer. Interessant nok finner vi ingen faktiske observasjoner i nærheten av der de sorte linjene krysser hverandre. Det «normale» skjer med andre ord sjelden i virkeligheten.

De sorte linjene deler figuren inn i fire deler. Alt som er til venstre for den vertikale linjen og under den horisontale linjen kan vi kalle «kaldt og tørt» i forhold til referansen. Området øverst til høyre er derimot «varmt og vått».

De blå prikkene viser alle de 213 modellprognosene for Bergen. Her er det også et temmelig stort sprik. Det er nettopp for å illustrere usikkerheten at vi har valgt å lage denne figuren.

Prosenttallene i hver av de fire boksene angir hvor stor andel av de 213 scenarioene som befinner seg i hver kvadrant. Hele 44 % av de prognosene er i kategorien «varm og våt». Dette er altså det mest sannsynlige scenarioet ifølge modellene. Tallet som står i parentes sier at modellene over tid plasserer 39 % av scenarioene i denne kategorien, så i år er det litt mer sannsynlig enn vanligvis. Kategorien «tørr og kald» er vanligvis nesten like sannsynlig (36 %), men i år er det ifølge modellene bare 32 % sannsynlig at desember i Bergen blir slik. Vi ser videre at det vanligvis er 17 % sannsynlig at desember i Bergen blir «varm og tørr», og at det i år er mer sannsynlig (21 %) enn det som er vanlig. Kategorien «kald og våt» forekommer (heldigvis) ikke så hyppig, da kun 8 % av modellprognosene pleier å havne her. I år er det enda mindre sannsynlig (2 %).

De blå linjene viser gjennomsnittet av alle de 213 modellprognosene. I snitt gir prognosene omtrent like nedbør som gjennomsnittet for referanseperioden. Temperaturprognosene er omtrent en halv grad høyere enn referansen.

Som vi påpeker hver gang vi publiserer et varsel, har det vært en sterk endring i temperaturen siden 1990-tallet. I hele Norge har det gradvis blitt mer sannsynlig med høye temperaturer. Dersom vi tilpasser en lineær trend til perioden fra 1991 til 2021, kan vi forlenge denne trenden til 2022, slik at vi kan regne ut forventet temperatur og nedbør i 2022 (kun basert på trenden). Disse er vist med gule linjer. Vi ser tydelig at trenden går i retning «våt og varm», og det er dermed ikke så overraskende at hele 44 % av modellprognosene tilhører denne kategorien.

Her er tilsvarende figurer for Tromsø og Oslo:

Varselet for Tromsø er våtere enn både referansen og trenden, mens temperaturen ligger midt mellom disse. For Oslo er det gjennomsnittlige varselet ganske tørt, mens temperaturen også der ligger mellom referansen og trenden.

Vi ser nå på en kartversjon av temperaturvarselet.

Figur 3. Sannsynligheten for at desember 2022 blir varmere enn normalt (der normalen er gjennomsnittet i referanseperioden 1993–2016). Det globale gjennomsnittet er 61 % på grunn av den underliggende oppvarmingstrenden (uten trend ville den ha vært rundt 50 %).

Det er fremdeles kaldt ved ekvator i Stillehavet, signaturen til den pågående La Niña-episoden. Av andre kalde steder kan vi nevne Australia, Brasil og Sør-Afrika. Vi skal også se at deler av Europa er varslet å bli kaldere enn normalt. Ellers er det mye rødt, noe som i hovedsak skyldes den underliggende oppvarmingen.

Globalt ser nedbørvarselet slik ut:

Figur 4. Sannsynligheten for at desember 2022 blir våtere enn normalt (der normalen er gjennomsnittet i referanseperioden 1993–2016).

Det kan se ut til at det vestlige USA, der det er en langvarig tørke, får noe våtere vær. Det samme kan dessverre ikke sies om Kenya og de sørlige delene av Somalia og Etiopia, der det også er tørke. Sammen med Tanzania ser disse ut til å bli tørrere enn normalt. Dette kan knyttes til La Niña. Også Australia og Brasil forventes å få mer nedbør enn normalt.

Vi kan zoome inn på Europa og se på varsler for temperatur, nedbør og vind:

For Norge sin del ser det ut til at hele landet mest sannsynlig blir varmere enn normalt, men signalene er relativt svake, slik vi så på grafene for byene. Nedbørsmessig er det særlig Nord-Norge som utpeker seg med økt sannsynlighet for mer nedbør enn normalt. Hvis vi ser på Europa, er det varslet at det mest sannsynlig blir kaldt i deler av Tyskland, Frankrike og Polen. Samtidig er det varslet mindre vind enn normalt. Hvis det skulle bli tørt i Sør-Norge, kaldt i deler av Europa og lite vind, kan det ligge til rette for økte strømpriser.

Vi avslutter med å se på kart for januar. Her er usikkerheten høyere enn for desember, rett og slett fordi det er mye som kan skje mellom nå og da. For eksempel kan en uventet utvikling i stratosfæren gi et omslag til kaldere vær, slik det gjorde i januar 2020.

Foreløpig er varselet lite tydelig og indikerer en økt sannsynlighet for høyere temperaturer enn normalt, men dette er helt i tråd med den underliggende trenden. Hele Norge ligger også i et område med mer enn 50 % sannsynlighet for våtere forhold enn normalt, men signalene er svake.

Oppdaterte prognoser for oktober 2022

Oktober er i gang, og flere deler av landet har fått merke at det har blitt høst. Varselet vårt for oktober indikerte at det var relativt lave sannsynligheter for en varm oktober i forhold til normalen. Sannsynlighetene var lavest i de midtre delene av landet. Når det gjelder nedbør, antydet varselet at det mest sannsynlig kom til å bli våtere enn normalt i hele landet.

Her kommer en oppdatering med nyere varsler. Det er ikke så store endringer, og det er sprik mellom varslene, noe som er typisk på høsten, da været er skiftende og «kaotisk» (og vanskelig å varsle).

Vi begynner med de nyeste månedsvarslene fra ECMWF (som produseres to ganger i uken, les mer her). Her er ukessammendrag for temperatur de to neste ukene:

De nyeste varslene indikerer altså at det er høyest sannsynlighet for høye temperaturer i nord. Dette henger sammen med et stort område med høyere temperaturer enn normalt i østlige Europa. Men her er det usikkerhet. Den amerikanske modellen har følgende oppdaterte prognose for hele oktober:

Prognose for temperaturavvik fra normalen (1991–2020) i oktober, vist i grader og basert på 40 scenarioer produsert av NCEP i perioden mellom 23. september og 2. oktober. Se flere kartprodukter her.

Det er mange som er spent på nedbøren. Her er ukessammendrag for de to neste ukene:

Det er noe uklart, men det ser ut til at det er mest sannsynlig med mer nedbør enn normalt i Sør-Norge neste uke. Uken etter er det uklart med mange hvite områder på kartet. Dette tyder på stort sprik mellom de 51 scenarioene.

Amerikanerne har følgende oppdaterte nedbørsprognose for hele oktober:

Prognose for nedbørsavvik fra normalen (1991–2020) i oktober, vist i millimeter per dag og basert på 40 scenarioer produsert av NCEP i perioden mellom 23. september og 2. oktober. Se flere kartprodukter her.

Kort oppsummert antyder denne prognosen at det kan bli temmelig vått i deler av Sør-Norge, mens det kan bli tørrere enn normalt i Nord-Norge.

Oppdatert varsel for sommeren 2022

Det er ikke så lenge siden vi la ut vårt sesongvarsel for juli. Her er en kort oppdatering med noen nye varsler. Hvis du lurer på hvordan vi lager varsler, kan du lese mer her.

Et oppdatert varsel basert på én av de seks modellene vi brukte i vårt tidligere varsel sier omtrent det samme nå. Her er den amerikanske modellens varsel for temperaturavvik fra normalen:

Gjennomsnittlig varslet temperatur i juli (i grader), vist som avvik fra normalen (1991–2020), basert på NCEP sin modell CFSv2. Se flere varsler her.

I gjennomsnitt gir modellsimuleringene til NCEP opptil én grad varmere enn normalt i det meste av Norge, og noe varmere lengst i nord. Her er nedbørsvarselet:

Gjennomsnittlig varslet nedbør i juli (i millimeter per dag), vist som avvik fra normalen (1991–2020) , basert på NCEP sin modell CFSv2. Se flere varsler her.

Det nyeste varselet fra NCEP stemmer bra med vårt julivarsel, med mer nedbør enn normalt i Sør-Norge.

Juli nærmer seg såpass raskt nå at vi også kan se på de nyeste månedsvarslene fra ECMWF. Diss produserer to ganger i uken, og det siste stammer fra i går, mandag 27. juni. Varslene gis ofte som ukessammendrag. Her er temperaturvarselet for neste uke (fra og med mandag 4. juli):

Varslet temperatur i uke 27, i forhold til en referanseperiode fra 2001 til 2020, vist i grader. Varselet er basert på 51 modellsimuleringer fra 27. juni. Se flere kartprodukter her.

Det ser relativt kjølig ut opp til Lofoten, og litt varmere lengre nord. Hvis dette slår til, er det fordi det etablerer seg et høytrykk over De britiske øyer, som igjen fører kjølig og fuktig luft inn fra vest i Norge.

Ved å klikke på denne lenken, kan du selv bla deg fremover i tid. Bruk piltastene under kartet. Etter den kalde perioden neste uke, tar det seg ifølge varslene gradvis opp og blir varmere igjen mot slutten av måneden.

Her er det nyeste nedbørsvarselet for neste uke, som dessverre antyder våte forhold fra Midt-Norge og nordover (som et resultat av det nevnte potensielle høytrykket over De britiske øyer):

Varslet nedbør i uke 27, i forhold til en referanseperiode fra 2001 til 2020, vist i millimeter. Varselet er basert på 51 modellsimuleringer fra 27. juni. Se flere kartprodukter her.

Klikk her for å bla deg fremover i tid ved hjelp av piltastene under kartet.

Når det gjelder varslene for august, er det ikke så mye endring fra sist.

God sommer!

Nytt sesongvarsel med hovedvekt på juli 2022

Her kommer vårt varsel for temperatur og nedbør for juli, basert på en statistisk modell som bruker historiske værobservasjoner for de siste ca. 30 år og data fra sesongvarslingsmodeller.

En viktig forskjell på sesongvarsling og andre typer langtidsvarsling er at sesongvarsler (som går flere måneder frem i tid) kun produseres én gang i måneden. I praksis betyr dette at sesongvarslene kan «gå ut på dato» dersom det skjer endringer i perioden mellom varslene blir laget og den perioden de gjelder for. Varslene vi presenterer her er basert på tilstanden frem til 1. juni i år og bygger på mer enn 200 scenarioer fra seks modeller, deriblant vår egen modell NorCPM. Klikk her for å lese mer om hvordan vi lager utarbeider varsler.

Bildet under viser beregnet sannsynlighet for at juli blir varmere enn normalt, der «normalen» er gjennomsnittet for alle julimåneder mellom 1993 og 2021.

Sannsynligheten for at juli 22 blir varmere enn normalt (der normalen er gjennomsnittet i referanseperioden 1993–2021). Gjennomsnittet for området mellom 40 og 70 grader nord er 69 % på grunn av den underliggende oppvarmingstrenden (uten trend ville den ha vært rundt 50 %).

Det varsles høyere temperaturer enn gjennomsnittet for referanseperioden i hele Europa. Dette er helt som forventet, ettersom den sterke oppvarmingen i løpet av perioden gjør at det er langt mer sannsynlig at en julimåned i 2022 er varmere enn normalt enn at en julimåned i 1993 var det. Dersom vi hadde valgt en kortere referanseperiode, for eksempel kun de siste ti årene, ville sannsynligheten ha vært lavere de fleste steder. I Norge er det først og fremst fra Midt-Norge og nordover at sannsynlighetene for relativt sett høye temperaturer er størst. I et område som dekker Sør-Norge og Danmark er sannsynlighetene noe lavere. Ellers i Europa ser det ut til å bli varmt i de sørligste områdene.

Under ser vi nedbørvarselet for hele Europa. Sør-Norge ligger i et belte som også inkluderer De britiske øyer, og der det er mer enn 50% sannsynlighet for at det blir våtere enn det gjennomsnittet i perioden etter 1993. Ellers i landet er det mer usikkert.

Sannsynligheten for at juli 22 blir våtere enn normalt (der normalen er gjennomsnittet i referanseperioden 1993–2021).

Dersom varselet slår til og det kommer en del nedbør, vil det kunne avhjelpe den tørre situasjonen på Østlandet og Sørlandet. Her er dagens prognose for grunnvannstilstanden i Sør-Norge fra SeNorge:

Dette kartet fra SeNorge viser grunnvannsnivået for 17. juni (frem til kl 07 neste dag) sammenliknet med hva som er vanlig (1981-2010).

Vi avslutter med temperaturvarselet for august:

Sannsynligheten for at august 22 blir varmere enn normalt (der normalen er gjennomsnittet i referanseperioden 1993–2021). Gjennomsnittet for området mellom 40 og 70 grader nord er 70 % på grunn av den underliggende oppvarmingstrenden (uten trend ville den ha vært rundt 50 %).

Foreløpig ser det altså mer sannsynlig ut at august blir varmere enn normalt enn at juli blir det. Mye kan forandre seg etter hvert. Det er mulig å følge med på utviklingen i månedsvarslene selv ved å se på oppdaterte kart fra ECMWF her. Der kan du for eksempel klikke på «2 m temperature: Weekly mean anomalies». Da får du varsler for temperaturen de neste ukene ved å navigere med piltastene:

Skjermdump fra ECMWF sine månedsvarsler, som oppdateres hver mandag og torsdag kveld.

God sommer!

Oppdatert varsel for juni og juli 2022, med fokus på tørken på Østlandet

Vi har skrevet om de tørre forholdene på Østlandet allerede, og her er en oppdatering med noen nye varsler (se vårt forrige varsel for juni her).

Det er fremdeles tørt mange steder, og under er en sammenligning mellom vannmetningen i jorden i dag og 3. juni 2018, den sommeren det var så tørt i store deler av landet.

Det var generelt tørrere i 2018, men det er tørt mange steder i år også, særlig på Østlandet. Spørsmålet er om det kommer påfyll fra oven.

Det ser ikke så lovende ut. Her er den nyeste langtidsvarselet fra Yr for Hamar:

Ikke noe nedbør å snakke om (Storm melder noe nedbør mot slutten av perioden, men kun små mengder). Dette rimer bra med den nyeste månedsvarselet (les mer om de ulike typer varsler her). Her er sannsynligheten for mer nedbør enn normalt neste uke:

Estimert sannsynlighet for mer nedbør enn normalt neste uke, der normalen er gjennomsnittet for de siste 20 årene. Varselet er basert på 51 scenarioer produsert av ECMWF 2. juni. Se flere kartprodukter her.

Det er altså mest sannsynlig at det blir tørt med tanke på årstiden, som vanligvis er den tørreste perioden i året i det meste av landet. Månedsvarslene gir ikke noe tydelig signal for resten av juni noen steder i landet. Det betyr som oftest at usikkerheten er høy.

Amerikanske NOAA har noen oppdaterte varsler for hele juni under ett. Her er prognosen deres for avviket fra normalen:

Prognose for nedbøravvik fra normalen (1991–2020) i juni, basert på 40 scenarioer produsert av NCEP i perioden mellom 23. mai og 1. juni. Se flere kartprodukter her.

Også her ser det relativt tørt ut på Sør- og Østlandet.

Når det gjelder juli, kommer vi med vårt sesongvarsel i midten av juni. Vårt tidlige varsel fra midten av mai ga lav sannsynlighet for at det skal bli særlig varmt. De oppdaterte amerikanske varslene (se under) indikerer en temperatur litt over normalt, men det er som forventet med tanke på den kraftige oppvarmingen i løpet av normalperioden (1991–2020). Temperaturen har økt med nærmere en grad, så et avvik på mellom en halv grad og en grad fra gjennomsnittet over hele perioden er ikke et stort utslag. Til sammenligning var juli 2018 fem grader eller mer varmere enn normalt flere steder i Sør-Norge.

Prognose for temperaturavvik fra normalen (1991–2020) i juni, basert på 40 scenarioer produsert av NCEP i perioden mellom 23. mai og 1. juni. Se flere kartprodukter her.

Sniktitt på sommervarselet 2022 + oppdatert «tørkevarsel»

Når vi skal se på årstider under ett (sesongvarsler), bruker vi data fra 5-6 varslingsmodeller. Vi får tilgang til disse samlet i midten av hver måned gjennom EU sin Copernicus-tjeneste, men kart basert på data fra noen enkeltmodeller blir gjort tilgjengelig så snart de er klare. Dette gjelder også modellen fra ECMWF, som av mange blir regnet for å være den «beste» (det kommer an på hvordan man måler kvalitet). Denne var tidligere bak en høy betalingsmur, men i løpet av de siste årene har ECMWF gjort stadig flere produkter fritt tilgjengelig (inkludert deres månedsvarsler som produseres to ganger i uken og som vi stadig refererer til).

Her er ECMWF sitt varsel for temperatur kommende sommer:

Varslet temperaturavvik fra ECMWF i perioden juni–august 2022, regnet i forhold til en referanseperiode fra 1993 til 2016, vist i grader. Varselet er et gjennomsnitt av 51 modellsimuleringer basert på en starttilstand i begynnelsen av mai. Se flere kartprodukter her.

Sør-Norge ligger lengst nord i et område med høyere temperaturer enn normalt, og varselet indikerer at det skal bli mellom en halv og én grad varmere enn normalt. MEN: dette er ikke spesielt høyt med tanke på at det har vært en betydelig oppvarming siden 1993, starten av referanseperioden. Den økende temperaturtrenden gjør at det i utgangspunktet er en økt sannsynlighet for at temperaturen vil bli over normalen. Les mer om hvorfor her.

I gjennomsnitt er det altså ikke foreløpig varslet store avvik fra det vi i dag regner som en normal sommer. Det kan bety hva som helst. Det kan være kalde og varme perioder om hverandre. Det kan også ligge en hetebølge skjult i datagrunnlaget. Dette vil bli klarere når sommeren nærmer seg og vi kan se på oppdaterte månedsvarsler.

De siste simuleringene med den amerikanske sesongvarslingsmodellen CFSv2 er i stor grad enig med ECMWF sin modell, i hvert fall i Europa. Her er varslet avvik fra normalen:

Varslet temperaturavvik i perioden juni–august 2022, regnet i forhold til en referanseperiode fra 1993 til 2016, vist i grader og basert på CFSv2. Varselet er basert på en tilstanden mellom 25. april og 4. mai. Se flere kartprodukter her.

Merk at det er mye som kan forandre seg selv om modellene er ganske enige. Usikkerheten er stor for varsler langt frem i tid.

Når det gjelder nedbøren er det heller ikke varslet noe særlig avvik fra normalen. Her vises ECMWF sin beregning av sannsynligheten for at det skal bli våtere enn normalt, zoomet inn på Europa:

Varslet sannsynlighet for mer nedbør enn normalt i perioden juni–august 2022, regnet i forhold til en referanseperiode fra 1993 til 2016. Varselet er basert på 51 modellsimuleringer fra begynnelsen av mai. Se flere kartprodukter her.

Ifølge dette blir det tørt nedover i Europa, mens det er mer usikkert hva som vil skje i Norge. Det er en svakt økt sannsynlighet for mer nedbør enn normalt på deler av Vestlandet. Dette kan selvsagt også endre seg, og vi oppdaterer dersom det skjer.

Vi har i det siste fulgt med på nedbørvarsler, med tanke på tørkeproblematikk på Østlandet. Hva sier de siste prognosene (fra i går)? Her er varslet avvik fra normalen 17. mai-uken:

Varslet nedbørsavvik i uke 20, i forhold til en referanseperiode fra 1993 til 2016, vist i millimeter. Varselet er basert på 51 modellsimuleringer fra 5. mai. Se flere kartprodukter her.

Det er varslet lite eller ingen nedbør den uken. Gode nyheter for 17.-mai-togene, men dårlig nytt for bøndene. I skrivende stund er det meldt noe etterlengtet regn på Østlandet tirsdag 10. mai. Vi får håpe det hjelper.

Situasjonen er kritisk, som dette kartet over vannmetning fra SeNorge viser:

Beregnet prognose for vannmetning i jorden 6. mai 2022 fra SeNorge.

Holder det seg tørt på Østlandet?

Det har vært tørt lenge nå mange steder i Sør-Norge. Her er dagens farevarsler for skogbrann fra Yr:

Farevarsel for skogbrann fra Yr, 3. mai 2022.

Her er dagens kart over beregnet vannmetning i jorden fra SeNorge:

Beregnet prognose for vannmetning i jorden 3. mai 2022 fra SeNorge.

De grå områdene viser tydelig hvor det er tørt. Vi får mange henvendelser om utsiktene for nedbør. Her er en kort oppdatering med varsler for nedbør, lufttrykk og temperatur neste uke (uke 19):

De røde fargene på den første figuren viser hvor det er mest sannsynlig at det blir tørrere enn normalt. Deler av Østlandet henger sammen med et stort område der det ventes lite nedbør i Europa. Vestlandet og kysten nordover ligger i en sone der det forventes mer nedbør enn normalt. Årsaken finner vi på den andre figuren. Røde farger indikerer et forventet høytrykk, mens de blå områdene ventes å få lavere trykk. Til sammen gir dette en mer sørlig og sørvestlig vind inn mot landet fra havet, og da kan Østlandet havne i regnskyggen. Men merk: dersom det blir sørlig vind, kan det likevel komme en del nedbør på Sør- og Østlandet også. Situasjonen er vanskelig å tolke og kan gå i begge retninger. Temperaturen i den siste figuren stemmer godt overens med lufttrykket, med høyere forventet temperatur i de røde områdene der den sørlige vinden forventes.

Her er tilsvarende figurer for uken etter (uke 20):

Akkurat nå ser det ut som at situasjonen vil vedvare, men fargene er svakere. Det betyr at det er et større sprik mellom de 51 modellsimuleringene. Her gjelder det å følge med videre.

Varsel for Påsken 2022

Her er en kjapp oppdatering med nyeste ukessammendrag for påsken. Hvis du lurer på hvilken type varsel dette er, kan du lese mer om de ulike varslene her.

Her er sannsynligheten for at påskeuken under ett blir varmere enn normalt:

Sannsynligheten for at uke 15 blir varmere enn gjennomsnittet i referanseperioden 2002–2021, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 28. mars. Se flere ukessammendrag her.

Det er altså ikke noe tydelig signal på verken kaldt eller varmt vær. Vanligvis skyldes dette at usikkerheten er stor, men det kan også være at de fleste varslene går i retning av normale temperaturer.

Her er tilsvarende varsel for nedbør:

Sannsynligheten for at uke 15 blir våtere enn gjennomsnittet i referanseperioden 2002–2021, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 28. mars. Se flere ukessammendrag her.

Heller ikke her er det noe tydelig signal så langt. Det kan bety at usikkerheten er stor, eller at det mest sannsynlig blir omtrent som normalt.

Hvis vi ser på neste uke, ser den ganske kald ut:

Sannsynligheten for at uke 14 blir varmere enn gjennomsnittet i referanseperioden 2002–2021, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 28. mars. Se flere ukessammendrag her.

Hvis dette slår til, vil snøen holde seg frem mot påsken, og kanskje det kalde været fortsetter inn i påsken også.

Blir oktober våtere enn normalt?

Sesongvarselet vårt for oktober indikerte at det var mer sannsynlig at oktober blir våtere enn tørrere enn normalt. Her ser vi på det ferskeste månedsvarselet fra ECMWF. Disse produseres to ganger i uken, og figurene under er basert på varselet som ble laget i går, 27. september. Les mer om de ulike varslene her.

Figuren under viser sannsynligheten for at det faller mer nedbør enn normalt i løpet av neste uke (4.–11. oktober). I utgangspunktet skal denne være 50 prosent, så derfor er intervallet mellom 40 og 60 prosent hvitt på figuren.

Sannsynlighet for mer nedbør enn normalt i løpet av uke 40, ifølge månedsvarselet fra ECMWF, produsert 27. september.

Vi ser at Sør-Norge ligger i et område med 70–90 prosent sannsynlighet for mer nedbør enn normalt.

Under ser vi et kart for den påfølgende uken. Her er modellen mer usikker. Det betyr vanligvis at det er et stort sprik mellom de 51 modellsimuleringene.

Sannsynlighet for mer nedbør enn normalt i løpet av uke 41, ifølge månedsvarselet fra ECMWF, produsert 27. september.

Dere finner flere kart, med blant annet temperaturvarsler, på ECMWF sine sider.