Varsel for september 2021

Vi gir her prognoser for temperatur og nedbør i september, basert på en statistisk modell som bruker historiske værobservasjoner fra de siste ca. 30 år og varsler fra sesongvarslingsmodeller fra følgende sentre: ECMWF i Europa, Met Office i Storbritannia, CMCC i Italia, Météo France i Frankrike og DWD i Tyskland.

Merk at vi som alltid advarer mot å tillegge varselet vårt vekt i beslutningsprosesser, og vi tar ikke ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet. Varselet er nemlig eksperimentelt og en del av forskningsprosjektet Seasonal Forecasting Engine og vårt senter for varsling av klimarisiko, Climate Futures. Begge initiativene er finansiert av Forskningsrådet.

En viktig forskjell på sesongvarsling og andre typer langtidsvarsling er at sesongvarsler (som går flere måneder frem i tid) kun produseres én gang i måneden. I praksis betyr dette at sesongvarslene noen ganger kan miste relevans dersom det skjer noe uventet i perioden mellom varslene blir laget og den perioden de gjelder for. Sesongvarslene vi presenterer her er basert på tilstanden 1. august.

Varslene våre er sannsynlighetsvarsler. Vi bruker en referanseperiode som går fra 1993 til 2020, og så deler vi alle septembermånedene i denne perioden i tre like store grupper. Den kaldeste tredjedelen kaller vi «kaldere enn normalt», den midterste tredjedelen er «som normalt», og den varmeste tredjedelen er «varmere enn normalt». Sannsynligheten for at en gitt måned hører hjemme i hver av disse kategoriene er i utgangspunktet 1/3, eller 33%. Dersom de modellene vi bruker angir at sannsynligheten for at september havner i en viss gruppe er høyere enn 33%, betyr det altså at modellene indikerer at det er økt sannsynlighet for at temperaturen vil befinne seg i denne gruppen.

MEN: Det er viktig å presisere at både Norge og Verden har blitt varmere i løpet av referanseperioden. Det betyr at sannsynligheten i 2021 for at september skal havne i kategorien «varmere enn normalt» er høyere enn 33%. Vi kan illustrere dette ved å vise sannsynligheten for at september blir kaldere enn normalt samtidig med sannsynligheten for at september blir varmere enn normalt. Vi viser først sistnevnte for hele Verden:

Sannsynligheten for at september 2021 vil tilhøre gruppen «varmere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2020. Den gjennomsnittlige verdien for hele kloden er 50%, og ikke 33%, som den ville ha vært uten en oppvarmingstrend i referanseperioden.

Vi ser umiddelbart at det er mange områder med dype, røde farger, og gjennomsnittet for hele Verden er hele 50%. Husk at dette i utgangspunktet skulle ha vært kun 33%. Dette er et tydelig tegn på at klimaet på kloden vår har endret seg i en varmere retning. Vi kan sammenligne med sannsynligheten for at september havner i den kaldeste tredjedelen:

Sannsynligheten for at september 2021 vil tilhøre gruppen «kaldere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2020. Den gjennomsnittlige verdien for hele kloden er 19%, og ikke 33%, som den ville ha vært uten en oppvarmingstrend i referanseperioden.

Som ventet er den gjennomsnittlige sannsynligheten for at september blir kaldere enn normalt i et globalt perspektiv lav: kun 19%. Det betyr igjen at sannsynligheten for at temperaturen blir «som normal» er 31% (100% – 50% – 19%). Dette er omtrent det samme som man normalt ville ha forventet uten en trend (33%).

La oss nå zoome inn på Europa og se på sannsynligheten for at september blir enten kaldere eller varmere enn normalt:

Den gjennomsnittlige sannsynligheten for kaldere og varmere enn normalt er henholdsvis 20% og 49%, omtrent som det globale gjennomsnittet. For Norge sin del er det for det meste mellom 50% og 67% sannsynlig at det blir varmere enn normalt. Dette er høyere enn gjennomsnittet både globalt og for Europa. Men, det er viktig å påpeke at sannsynligheten for at det blir kaldere enn normalt på ingen måte er null. Det meste av landet ligger i en sone der sannsynligheten er mellom 17% og 33%.

Vi kan også se på nedbøren i form av sannsynligheter for at september blir tørrere eller våtere enn normalt:

Den første figuren antyder at det er mellom 17% og 33% sannsynlig at september blir tørrere enn normalt, mens det andre kartet viser at den varslete sannsynligheten for en våtere enn normal september er høyere, for det meste mellom 33% og 50%.

Vi kan oppsummere varselet med at det mest sannsynlige scenarioet er en mild/varm september, med nedbør omtrent som normalt, men med en liten overvekt av sannsynlighet for våtere enn normalt.

Nedbørvarsel for september 2020

Tidligere i dag publiserte vi et temperaturvarsel for september 2020. Her kommer det et nedbørsvarsel.

Varslene er basert på en statistisk modell som bruker historiske værobservasjoner og varsler fra sesongvarslingsmodeller fra følgende sentre: Bjerknessenteret i Norge, Deutscher Wetterdienst i Tyskland, ECMWF (det europeiske værvarslingssenteret) i England, UK Met Office i Storbritannia, Météo France i Frankrike og Centro Euro-Mediterraneo sui Cambiamenti Climatici i Italia. Et alternativt sesongvarsel basert på de samme modellene (pluss en amerikansk modell og minus Bjerknessenteret sin) finnes på EU sin tjeneste Copernicus Climate Change Service her.

Merk at vi som vanlig advarer mot å tillegge varselet vekt i beslutningsprosesser. Varselet er nemlig eksperimentelt og en del av forskningsprosjektet Seasonal Forecasting Engine, som er finansiert av Forskningsrådet. Vi tar ikke på noen måte ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet.

Det første varselet er for Bergen:

De tynne, blå søylene viser observert total månedlig nedbør mellom 1993 og 2019. Den våteste septembermåneden forekom i 2018, som mange husker etter en eksepsjonelt varm sommer. I både 1993, 1996 og 1998 var det tørt, med mindre enn 100 mm i løpet av hele september. De oransje intervallene viser hvor mye nedbør vår statistiske modell forventer. Den tykkeste stolpen indikerer at det med 50% sannsynlighet vil falle mellom 186 og 380 mm nedbør i løpet av måneden. Merk at det er større usikkerhet blant modellene for nedbør enn for temperatur, så derfor er dette intervallet ganske bredt. Den tynnere stolpen viser at det kun er 10% sannsynlig at det blir under 103 mm, altså som den tørre perioden på 90-tallet. Videre er det 10% sannsynlig at det blir mer enn 469 mm. Hvis dette skjer, blir september i år enten den våteste eller den nest våteste septembermåneden etter 1992.

Under følger det varsler for Oslo, Bodø og Tromsø. Vi mottar gjerne tilbakemeldinger på denne typen varsler. Husk å registrere deg på e-postlisten vår, så mottar du varsling på mail hver gang vi legger ut et nytt varsel.

Temperaturvarsel for september 2020

Vi varsler her temperatur for september 2020 (se også eget nedbørvarsel), basert på en statistisk modell som bruker historiske værobservasjoner og varsler fra sesongvarslingsmodeller fra følgende sentre: Bjerknessenteret i Norge, Deutscher Wetterdienst i Tyskland, ECMWF (det europeiske værvarslingssenteret) i England, UK Met Office i Storbritannia, Météo France i Frankrike og Centro Euro-Mediterraneo sui Cambiamenti Climatici i Italia. Et alternativt sesongvarsel basert på de samme modellene (pluss en amerikansk modell og minus Bjerknessenteret sin) finnes på EU sin tjeneste Copernicus Climate Change Service her.

Merk at vi som vanlig advarer mot å tillegge varselet vekt i beslutningsprosesser. Varselet er nemlig eksperimentelt og en del av forskningsprosjektet Seasonal Forecasting Engine, som er finansiert av Forskningsrådet. Vi tar ikke på noen måte ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet.

For de som har fulgt oss en stund, vil presentasjonen av dette varselet være ny. Vi kommer også til å publisere kart slik vi har gjort før, men i dette innlegget presenterer vi en ny måte å varsle temperaturen for spesifikke steder. Denne metoden kan brukes for alle steder som har observasjoner, helst tilbake til 1993. Det første varselet er for Bergen:

De blå søylene viser observert månedlig gjennomsnittstemperatur for september i perioden 1993–2019. Den kaldeste septembermåneden forekom i 2007, da det var 10,3 grader i snitt, og den varmeste kom i 1999, med en snittemperatur på 15,8 grader. De oransje intervallene viser hvor den statistiske modellen vår antyder at temperaturen kommer til å ligge i 2020. Ifølge modellen er det kun 10% sjanse for at det blir kjøligere enn 11,7 grader. Til sammenligning var det 11,6 grader i 2019. Det er også 10% sjanse for at det blir varmere enn 15,1 grader. Det er kun tre år (1999, 2006 og 2016) som har hatt så varme septembermåneder i Bergen etter 1992. Videre er det ifølge modellen vår 50% sannsynlig at temperaturen kommer til å ligge et sted mellom 12,6 og 14,3 grader. Gjennomsnittet i perioden 1993–2019 var på 12,8 grader, så det ligger altså an til en ganske varm september i Bergen.

Under presenterer vi varsler for Oslo (Blindern), Bodø og Tromsø. Vi mottar gjerne tilbakemeldinger på denne typen varsler. Husk å registrere deg på e-postlisten vår, så mottar du varsling på mail hver gang vi legger ut et nytt varsel.

Varsel for juni 2020

[OPPDATERING 21. MAI: Vi har funnet en feil i måten vi har gjort dette på og har oppdatert varselet fra det som ble publisert 19. mai.]

Vi gir her varsler for temperatur som gjelder for juni 2020 og er basert på sesongvarslingsmodeller fra følgende sentre: NorCPM fra Bjerknessenteret i Norge, Deutscher Wetterdienst i Tyskland, ECMWF (det europeiske værvarslingssenteret) i England, UK Met Office i Storbritannia, Météo France i Frankrike og Centro Euro-Mediterraneo sui Cambiamenti Climatici Italia. Et alternativt sesongvarsel basert på de samme modellene (minus NorCPM men pluss en amerikansk modell) finnes på EU sin tjeneste Copernicus Climate Change Service her.

Merk at vi som vanlig advarer mot å tillegge varselet vekt i beslutningsprosesser. Varselet er nemlig eksperimentelt og en del av forskningsprosjektet Seasonal Forecasting Engine, som er finansiert av Forskningsrådet. Vi tar ikke på noen måte ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet.

Dette varselet har blitt utarbeidet ved hjelp av en ny metodikk. Tidligere har vi gitt ut varsler som i det store og det hele består av et gjennomsnitt av modellene. Denne gangen har brukt de observerte endringene i temperatur de siste 25 årene som en eksplisitt parameter. Den nye modellen har blitt kjørt om igjen for de siste 25 årene og testet mot den «gamle» varslingsmodellen. Kort sagt gjør den nye modellen det litt bedre i gjennomsnitt, men ikke hvert år. For årets varsel er forskjellene mellom den nye og den gamle modellen ganske stor.

Under ser dere temperaturvarselet for juni. Enheten er avvik fra et gjennomsnitt de siste 25 år i grader. Merk at varselet gjelder et gjennomsnitt for hele måneden. Selv om det kan forekomme kortere perioder som avviker fra varselet, kan varselet være godt når hele måneden sees under ett. Dette må evalueres etter juni har passert.

fc_t2_06_trend_nwp_no

 

Varselet gir små utslag i Nord-Norge, men for Sør-Norge er varselet at det skal bli opptil én grad varmere enn gjennomsnittet de siste 25 årene. Merk at temperaturen har økt ganske mye i løpet av den perioden, så dersom varselet slår til kan det hende at det likevel oppleves som kaldt i forhold til det folk er vant til. «Manns minne» strekker seg som kjent ikke så langt bak i tid. Mange vil nok sammenligne med den varme sommeren i 2018, men den var ekstremt mye varmere enn normalt, over 5 grader på deler av Østlandet.

Som nevnt er varselet vårt for juni ganske ulikt et varsel som kun består av et gjennomsnitt av modellene og som minner mer om slik vi har laget varslene frem til nå. Dette varselet ser slik ut:

fc_t2_06_simple_nwp_no

Dersom dette varselet slår til, blir det kaldere enn normalt i det meste av landet.

Det er for tidlig å si noe om juli på dette tidspunktet. Vi skal lage et varsel for juli i midten av juni.

Sannsynlig årsak til varmt varsel for mai

I forrige uke publiserte vi vårt varsel for mai 2020. Temperaturen for det meste av landet var varslet høyere enn normalt, med de største utslagene på Østlandet. Ofte skyldes den typen geografisk variasjon at havtemperaturene i et område er unormalt høye. Figuren under viser at nettopp dette er tilfellet for Østersjøen i øyeblikket.

gfs_world-ced_sstanom_1-day
Avvik fra normal (1971–2000) havtemperatur i grader, gjeldende 19. april 2020. Figuren er hentet fra ClimateReanalyzer.org 21. april 2020.

Havtemperaturen varierer mye saktere enn lufttemperaturen. Når avviket er såpass stort som nå, vil dette vanligvis bety at havoverflaten holder seg varm til langt ut i mai. Dette vil ha en innvirkning på lufttemperaturen i modellene som ligger til grunn for varselet vårt.

Varsel for mai (og juni og juli) 2020

Vi gir her varsler for temperatur og nedbør som gjelder for mai og den tidlige delen av sommeren sett under ett (mai, juni og juli) 2020 og er basert på sesongvarslingsmodeller fra følgende sentre: Deutscher Wetterdienst i Tyskland, ECMWF (det europeiske værvarslingssenteret) i England, UK Met Office i Storbritannia, Météo France i Frankrike og Centro Euro-Mediterraneo sui Cambiamenti Climatici Italia. Et alternativt sesongvarsel basert på de samme modellene (og en amerikansk modell) finnes på EU sin tjeneste Copernicus Climate Change Service her.

Merk at vi som vanlig advarer mot å tillegge varselet vekt i beslutningsprosesser. Varselet er nemlig eksperimentelt og en del av forskningsprosjektet Seasonal Forecasting Engine, som er finansiert av Forskningsrådet. Vi tar ikke på noen måte ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet.

Temperaturvarselet for mai er vist på figuren under. Enheten er avvik fra et gjennomsnitt de siste 20 år i grader. Merk at varselet gjelder et gjennomsnitt for hele måneden. Selv om det kan forekomme kortere perioder som avviker fra varselet, kan varselet være godt når hele måneden sees under ett.

fc_t2_00

Varselet antyder svakt høyere temperatur enn normalt. Avviket på figuren er mye mindre enn det som var varslet før for eksempel juli 2018, så det varsles ikke om noen hetebølge.

Når det gjelder nedbør, varsles det om så små avvik fra det normale at vi ikke viser noen figur for det. Mai og juni er blant de tørreste månedene i året, i hvert fall på Vestlandet, så dersom varselet blir riktig, går det mot en tørr slutt på våren og start på sommeren.

På figuren under viser vi temperaturvarselet for hele perioden mai, juni og juli. Det minner om varselet for mai, men avvikene er noe mindre. Dette skyldes sannsynligvis at modellene avviker mer og mer fra hverandre for varsler langt frem i tid, slik at signalet blir stadig mer «utvannet».

fc_t2_00_01_02

Det neste varselet fra prosjektet vårt kommer i midten av mai og vil gjelde for sommeren (juni, juli og august).

Varsel for mars (og resten av våren) 2020

Vi gir her varsler for temperatur og nedbør som gjelder for mars og hele våren sett under ett (mars, april og mai) 2020 og er basert på sesongvarslingsmodeller fra følgende sentre: NorCPM fra Bjerknessenteret for klimaforskning i Norge, Deutscher Wetterdienst i Tyskland, ECMWF (det europeiske værvarslingssenteret) i England, UK Met Office i Storbritannia, Météo France i Frankrike og Centro Euro-Mediterraneo sui Cambiamenti Climatici Italia.

Merk at vi som vanlig advarer mot å tillegge varselet vekt i beslutningsprosesser. Varselet er nemlig eksperimentelt og en del av forskningsprosjektet Seasonal Forecasting Engine, som er finansiert av Forskningsrådet. Vi tar ikke på noen måte ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet.

Temperaturvarselet for mars er vist på figuren under. Enheten er avvik fra et gjennomsnitt de siste 20 år i grader. Merk at varselet gjelder et gjennomsnitt for hele måneden. Selv om det kan forekomme kortere perioder som avviker fra varselet, kan varselet være godt når hele måneden sees under ett.

fc_t2_00

Ifølge varselet vil den milde vinteren fortsette ut i mars. Men merk at modellene varsler kun rundt én grad varmere enn normalt de siste 20 årene. Dette ikke så mye. Det som imidlertid er spesielt denne vinteren er at de seks modellene er relativt samstemte.

Varselet for nedbør er vist under. De blå fargene indikerer mer nedbør enn normalt, og enheten er millimeter per dag. Med tanke på at normal nedbør er høyere på Vestlandet enn ellers i landet, er ikke de varslete avvikene særlig store. Det er ofte slik at modellene varsler riktig fortegn og ikke nødvendigvis riktig mengde nedbør, og her varsles det altså at det skal bli våtere enn normalt i mars i store deler av landet.

fc_pr_00

På figurene under finner du varsler for hele våren sett under ett. Her er det særlig viktig å vente med å evaluere varselet til etter våren. Det er slett ikke utenkelig at lange perioder avviker fra varselet, men at totalen likevel blir riktig når fasiten foreligger i begynnelsen av juni. Merk at avvikene er mindre enn for mars. Dette skyldes sannsynligvis at modellene avviker mer og mer fra hverandre for varsler langt frem i tid, slik at signalet blir stadig mer «utvannet».

fc_t2_00_01_02

fc_pr_00_01_02

Det neste varselet fra prosjektet vårt kommer i midten av mai og vil gjelde for sommeren. I tillegg vil vi gi et mer uformelt varsel for påsken på vårt seminar om klimarisiko 30. mars i Bergen. Ta kontakt dersom du ønsker å delta.

Varsel for desember 2019

Omsider kommer det et nytt varsel fra prosjektet vårt. Dette gjelder for desember 2019 og er en statistisk modell basert på seks sesongvarslingsmodeller: dwd (fra Deutscher Wetterdienst i Tyskland), ecmwf (fra det europeiske værvarslingssenteret ECMWF i England), ukmo (fra Met Office i Storbritannia), mf (fra Météo France i Frankrike), cmcc (fra Centro Euro-Mediterraneo sui Cambiamenti Climatici Italia) og NorCPM, som er vår egen norske modell.

Merk at vi som vanlig ikke anbefaler ikke å tillegge varslene vekt i beslutningsprosesser. Varselet er eksperimentelt og en del av forskningsprosjektet Seasonal Forecasting Engine, som er finansiert av Forskningsrådet.

Figuren under viser «skill score». Kort sagt sier den noe om hvor godt den statistiske modellen vår har gjort det i tidligere år, basert på «hindcasts» eller «re-forecasts», altså varsler bakover i tid. Verdier under null indikerer at modellen gjør det bedre enn en superenkel statistisk modell som hvert år varsler null avvik fra det langsiktige gjennomsnittet (såkalt «klimatologi»). Grovt sagt kan man si at en verdi på –0,2 betyr at modellen er 20% bedre enn klimatologi.

skill_scores_com

 

Vår «skill score» er negativ alle steder i bildet, men den er ikke mer enn mellom 0 og 20% bedre enn klimatologi.

Så til temperaturvarselet, som er vist på figuren under. Enheten er avvik fra et gjennomsnitt de siste 20 år. Den statistiske modellen varsler et avvik fra normalen på rundt en halv grad. Det er ikke så mye, og i praksis betyr det en helt normal desember, ettersom vi er inne i en kraftig oppvarming både globalt og regionalt.

nwp_fc_data_com

De samme sesongvarslingsmodellene som vi har brukt varslet i forrige måned at perioden november, desember og januar skulle bli mild. November 2019 ble ganske så kald i store deler av Norge. Dette er et eksempel på at sesongvarsling er et umodent felt. I prosjektet vårt blir neste steg å inkludere empiriske data i vår egen statistiske modell, blant annet ved hjelp av maskinlæring. Det langsiktige vårt er selvsagt å forbedre vår «skill score».

Varsel for juni 2019

Vi er endelig klare med vårt varsel for juni. Vi påpeker at dette er et varsel som inngår i et forskningsprosjekt, der det langsiktige målet er å produsere pålitelige varsler. Enn så lenge anbefaler vi ingen å ta beslutninger basert på våre varsler. De som ønsker å lese mer om metodikken vår kan gjøre det her (på engelsk).

Varselet er publisert på engelsk her, men her følger en kort oppsummering på norsk. Kartene under viser ulike varsler for temperaturavvik fra normalen (siste 20-30 år):

fc_t2m_6

De første fem kartene viser varsler fra de fem modellsentrene vi har brukt, deriblant vår egen varslingmodell NorCPM. Vårt eget varsel er en kombinasjon av modellenes varsler. Vi har to versjoner. Den første (Multimodel) er kun gjennomsnittet av de fem modellene. Den andre (Multimodel+) har flere lag med statistikk som inngår. Det er dette varselet vi jobber med å forbedre. Akkurat denne gangen er det ikke så forskjellig fra Multimodel+.

Kort oppsummert gir det kombinerte varselet få indikasjoner på et det blir store avvik fra normalen. Det skyldes i hovedsak at modellene er såpass uenige. Se for eksempel på forskjellen mellom ECMWF, som varsler en varm juni, og UK Met Office, som varsler en kald juni. Kombinasjonen av disse blir naturlig nok hverken varm eller kald.

Det er viktig å påpeke at varselet vårt ikke sier noe om sannsynligheten for en varm periode i juni. Det sier kun noe om gjennomsnittstemperaturen over hele måneden. Det kan utmerket godt komme både kalde og varme perioder, som i gjennomsnitt gir små avvik fra normalen.