Måned: desember 2023

Hva er sannsynligheten for at januar 2024 blir kald (rent statistisk)?

Desember ser ut til å blir kaldere enn normalen (1991–2020) i det meste av landet. Dette er i alle fall tilfelle på de tre stasjonene jeg har sett på – Bergen, Oslo og Tromsø, og på alle disse var også oktober og november kaldere enn normalt. (Normalene er regnet ut månedsvis for å ta hensyn til årssyklusen.)

Hvor ofte skjer dette, og hvor ofte får vi enda flere kalde måneder etter en rekke med tre kalde måneder? Her er histogrammer for hver av stasjonene, basert på perioden fra og med januar 1991 (da gjeldende normalperiode startet):

I Bergen har det skjedd 13 ganger at vi har hatt tre (og kun tre) måneder på rad med kaldere temperaturer enn normalt. I Oslo og Tromsø har dette skjedd henholdsvis 7 og 9 ganger. Merk at Bergen en gang opplevde 13 måneder på rad som var kaldere enn normalen! Dette var mellom juni 1993 og juni 1994, og akkurat den samme perioden på 13 måneder var kaldere enn normalt også i Oslo. De lengste kalde periodene i Tromsø var på ni måneder. Dette skjedde mellom april og desember 1995 og mellom oktober 1998 og mai 1999.

Et aktuelt spørsmål er som følger. Dersom tre måneder på rad har vært kaldere enn normalt (altså som nå), hva er sannsynligheten for at den påfølgende måneden også blir kaldere enn normalt? Basert på perioden etter januar 1991 er svaret som følger:

Bergen: 44 %, Oslo: 58 %, og Tromsø: 55 %.

Ingen av disse sjansene er statistisk signifikant (med et signifikansnivå på 5 %, regnet ut med bootstrapping). Dersom det skulle ha vært signifikant for Bergen, måtte sannsynligheten ha vært mindre enn 31 % eller mer enn 63 % (Oslo: < 31 % eller > 65 %, Tromsø: < 33% eller > 67 %).

Oppdatert 25.12.2023: Jeg oppdaget en feil jeg hadde gjort da jeg regnet ut signifikansen over. Den er rettet nå og hadde ingen innvirkning på konklusjonen om at ingen av sannsynlighetene er signifikant.

Med andre ord: det er umulig å vurdere om januar 2024 kommer til å bli kaldere enn normalt dersom man følger denne metoden. Det finnes selvsagt mange andre måter å angripe dette problemet på.

Hva sier varslene? I forrige innlegg viste jeg til månedsvarslene som produseres daglig og går seks måneder frem i tid. Disse viser fremdeles en overvekt av sannsynlighet for at januar skal blir kaldere enn normalt i hele landet. Klikk på bildet under, som viser gjennomsnittet av 100 prognoser (produsert i går) for uken som starter 1. januar, for å bla fremover i tid.

En annen modell, den amerikanske sesongvarslingsmodellen, brukes til å lage fire prognoser hver dag, der hver av prognosene går flere måneder frem i tid. Her er deres nyeste prognose for hele januar ender ett, også vist som gjennomsnittlig avvik fra normalen (klikk på bildet for å se oppdaterte prognoser eller her for flere valg):

Det er altså litt uenighet mellom modellene, ettersom den amerikanske modellen er svakt mildere enn normalt i Sør-Norge (men utslaget er på under én grad).

Som jeg skrev om i forrige innlegg, knyttes det spenning til om den polare virvelen i stratosfæren kommer til å svekkes så mye at det vil påvirke oss på bakken. Som bildet under viser er virvelen allerede svak, og de fleste prognosene antyder fremdeles et midlertidig oppsving fulgt av en kraftig svekkelse fra Nyttårsaften (klikk og last inn siden på nytt for å se oppdaterte prognoser):

Dersom dette skjer, og særlig dersom svekkelsen blir kraftig (negative verdier på grafen) og langvarig, vil sannsynligheten for kulde i Nord-Europa øke i flere måneder.

Indikasjoner på kald januar

Det er litt vanskelig å bli klok på varselet for vinteren. Sesongvarslene som ble produsert i begynnelsen av desember, og som gjelder for januar 2024 og utover, ser ganske kalde ut. Her er sannsynligheten for at januar blir varmere enn normalt i henhold til vår statistiske modell, som er basert på data fra seks værvarslingsmodeller (les mer her om hvordan vi lager våre varsler):

Sannsynligheten for at januar 2024 blir varmere enn gjennomsnittet for alle januarmånedene i referanseperioden 1993–2016, i henhold til vår egen statistiske modell.

Det er altså mellom 40 og 60 % sannsynlig at januar blir varmere enn normalt. Dette er lavt. Hvis vi ser på varslene for hele området mellom 40 og 70 grader nord, er den gjennomsnittlige sannsynligheten 69 %. Årsaken til dette er at klimaet har blitt varmere de siste tiårene. Dermed er referanseperioden mange steder allerede ganske kald i forhold til dagens klima.

Hvis vi ser på et mer oppdatert varsel fra ECMWF, det som kalles månedsvarselet og ligger til grunn for Yr sine nye 21-dagersvarsler (se eksempel her for Bergen), er også disse relativt kalde. Under ser du en skjermdump av det nyeste varselet for romjulen. Dette varselet, som ble laget i går og baserer seg på 100 modellprognoser, gjelder fra og med 25. desember (klikk på bildet for å komme inn på siden, der du kan bla deg fremover i tid):

Også starten på januar ser relativt kald ut. Dersom disse kalde prognosene slår til, kan en av årsakene være en svak virvel i stratosfæren, noe som ofte henger sammen med lave temperaturer i Nord-Europa. Grafen under er basert på det samme månedsvarselet og viser alle 100 scenarioene for vindstyrken høyt oppe i stratosfæren (ca. 30 km over bakken). Den tykke blå linjen viser gjennomsnittet av alle de 100 varslene, og dette snittet ligger langt under normalen, som er illustrert med den tykke røde linjen.

Det er en viss risiko for en brå stratosfærisk oppvarming, som per definisjon trer i kraft dersom hastigheten på vestavinden i stratosfæren kryper under null (med andre ord, vinden snur og går i motsatt retning). Men selv om vinden ikke snur, er lave vindhastigheter også en indikasjon på at det kan bli kalde forhold i landet vårt.

Også det mest oppdaterte varselet for den amerikanske værtjenesten NOAA indikerer en januar som hverken er varm eller kald i henhold til referanseperioden (klikk for flere kart):

Vi kommer til å følge med videre på utviklingen i stratosfæren. Dersom du ønsker å se på oppdaterte varsler i mellomtiden, kan du alltid klikke på bildene over og finne disse selv.