I det siste har det vært mye snakk om at en kraftig El Niño er under oppbygging. Her skal jeg forklare kort hva El Niño er for noe, og hva det betyr for oss med tanke på temperatur og nedbør. Både sommer og vinter.
«El Niño» betyr gutten på spansk. I denne konteksten refererer det til Jesusbarnet. Det er merkelig at dette navnet brukes på et værfenomen, men årsaken er visstnok at fiskere på vestkysten av områdene rundt Peru la merke til at vannet i havet ble varmere rundt juletider noen år. De kalte først fenomenet Corriente del Niño (direkte oversatt «guttens [hav]strøm»).
Her er et kart som viser hvor det er varmt og kaldt i havet når vi er i en El Niño-periode:
Som ventet er det varmt i det tropiske Stillehavet utenfor kysten av Peru, men ikke bare der. Det er tydelig at El Niño har en påvirkning på havoverflaten i tropene generelt, og i tillegg langt utover tropene. For eksempel er havet i Nordsjøen vanligvis varmere enn normalt om vinteren når vi er i en El Niño-periode. Utenfor kysten av Øst-Afrika i Det indiske hav er effekten enorm, noe som fører til høy sjanse for flom.
Nordmannen Jacob Bjerknes var en av de første som forstod disse sammenhengene. Han analyserte data som hadde blitt samlet inn som en del av en internasjonal målekampanje i 1957/58, en periode som tilfeldigvis sammenfalt med en El Niño, og fant at konsekvensene ikke var begrenset til det tropiske Stillehavet, slik man tidligere hadde trodd.
Vi bruker en indeks for å finne ut om vi har en El Niño eller en La Niña, da havet er kaldere enn normalt. Grafen under viser månedlige verdier av Niño 3.4-indeksen. Den er regnet ut som avviket fra gjennomsnittlig havtemperatur mellom 170 og 120 grader vest, og fra 5 grader sør til 5 grader nord. Vi definerer en El Niño-episode som en periode der avviket er over 0,5 grader. La Niña defineres som perioder der temperaturen er mer enn –0,5 grader lavere enn normalt.
Den forrige El Niño-perioden i 2023/24 var svært kraftig. Da så vi store effekter rundt omkring i verden, blant annet alvorlig tørke i deler av Sør-Amerika og flom i Øst-Afrika. I tillegg ble 2024 det hittil varmeste året globalt sett. Årsaken er at det frigjøres mye mer varme fra havet til atmosfæren under en El Niño enn i et vanlig år. Det gir en økt global gjennomsnittstemperatur, men varmen fordeler seg ikke jevnt. Her er et kart som viser sammenhengen mellom Niño 3.4-indeksen og temperatur om sommeren (juni–august):
Dersom vi baserer oss kun på dette, kan vi altså ikke forvente at det blir varmere enn normalt i Norge sommer, selv om det nå ventes en kraftig El Niño. Det kan imidlertid bli ekstra varmt sørover i Europa, i områder der vi i utgangspunktet forventer hetebølger hver eneste sommer. Tilsvarende kart for nedbør (se under) er mer positive for Vest-Europa ettersom det vanligvis er noe våtere under en El Niño. Kanskje det blir færre skogbranner i år?
Grafen under viser et kombinert varsel, basert på ni sesongvarslingsmodeller, for Niño 3.4-indeksen de neste månedene. Linjen i midten av det mørkeste området viser den gjennomsnittlige prognosen, og denne ender opp på 2,5 grader over normalen. Merk at trenden her ikke er tatt bort slik jeg har gjort på mine figurer. Avviket blir derfor kunstig høyt ettersom man sammenligner med perioden 1981–2010, en periode som var kaldere enn dagens klima. Vi forventer likevel at den kommende El Niño blir ekstrem.
Kartet under viser havtemperaturene akkurat nå. Det er tydelig at noe er i emning.
klimavarsling.no 