Varsel for september 2021

Vi gir her prognoser for temperatur og nedbør i september, basert på en statistisk modell som bruker historiske værobservasjoner fra de siste ca. 30 år og varsler fra sesongvarslingsmodeller fra følgende sentre: ECMWF i Europa, Met Office i Storbritannia, CMCC i Italia, Météo France i Frankrike og DWD i Tyskland.

Merk at vi som alltid advarer mot å tillegge varselet vårt vekt i beslutningsprosesser, og vi tar ikke ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet. Varselet er nemlig eksperimentelt og en del av forskningsprosjektet Seasonal Forecasting Engine og vårt senter for varsling av klimarisiko, Climate Futures. Begge initiativene er finansiert av Forskningsrådet.

En viktig forskjell på sesongvarsling og andre typer langtidsvarsling er at sesongvarsler (som går flere måneder frem i tid) kun produseres én gang i måneden. I praksis betyr dette at sesongvarslene noen ganger kan miste relevans dersom det skjer noe uventet i perioden mellom varslene blir laget og den perioden de gjelder for. Sesongvarslene vi presenterer her er basert på tilstanden 1. august.

Varslene våre er sannsynlighetsvarsler. Vi bruker en referanseperiode som går fra 1993 til 2020, og så deler vi alle septembermånedene i denne perioden i tre like store grupper. Den kaldeste tredjedelen kaller vi «kaldere enn normalt», den midterste tredjedelen er «som normalt», og den varmeste tredjedelen er «varmere enn normalt». Sannsynligheten for at en gitt måned hører hjemme i hver av disse kategoriene er i utgangspunktet 1/3, eller 33%. Dersom de modellene vi bruker angir at sannsynligheten for at september havner i en viss gruppe er høyere enn 33%, betyr det altså at modellene indikerer at det er økt sannsynlighet for at temperaturen vil befinne seg i denne gruppen.

MEN: Det er viktig å presisere at både Norge og Verden har blitt varmere i løpet av referanseperioden. Det betyr at sannsynligheten i 2021 for at september skal havne i kategorien «varmere enn normalt» er høyere enn 33%. Vi kan illustrere dette ved å vise sannsynligheten for at september blir kaldere enn normalt samtidig med sannsynligheten for at september blir varmere enn normalt. Vi viser først sistnevnte for hele Verden:

Sannsynligheten for at september 2021 vil tilhøre gruppen «varmere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2020. Den gjennomsnittlige verdien for hele kloden er 50%, og ikke 33%, som den ville ha vært uten en oppvarmingstrend i referanseperioden.

Vi ser umiddelbart at det er mange områder med dype, røde farger, og gjennomsnittet for hele Verden er hele 50%. Husk at dette i utgangspunktet skulle ha vært kun 33%. Dette er et tydelig tegn på at klimaet på kloden vår har endret seg i en varmere retning. Vi kan sammenligne med sannsynligheten for at september havner i den kaldeste tredjedelen:

Sannsynligheten for at september 2021 vil tilhøre gruppen «kaldere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2020. Den gjennomsnittlige verdien for hele kloden er 19%, og ikke 33%, som den ville ha vært uten en oppvarmingstrend i referanseperioden.

Som ventet er den gjennomsnittlige sannsynligheten for at september blir kaldere enn normalt i et globalt perspektiv lav: kun 19%. Det betyr igjen at sannsynligheten for at temperaturen blir «som normal» er 31% (100% – 50% – 19%). Dette er omtrent det samme som man normalt ville ha forventet uten en trend (33%).

La oss nå zoome inn på Europa og se på sannsynligheten for at september blir enten kaldere eller varmere enn normalt:

Den gjennomsnittlige sannsynligheten for kaldere og varmere enn normalt er henholdsvis 20% og 49%, omtrent som det globale gjennomsnittet. For Norge sin del er det for det meste mellom 50% og 67% sannsynlig at det blir varmere enn normalt. Dette er høyere enn gjennomsnittet både globalt og for Europa. Men, det er viktig å påpeke at sannsynligheten for at det blir kaldere enn normalt på ingen måte er null. Det meste av landet ligger i en sone der sannsynligheten er mellom 17% og 33%.

Vi kan også se på nedbøren i form av sannsynligheter for at september blir tørrere eller våtere enn normalt:

Den første figuren antyder at det er mellom 17% og 33% sannsynlig at september blir tørrere enn normalt, mens det andre kartet viser at den varslete sannsynligheten for en våtere enn normal september er høyere, for det meste mellom 33% og 50%.

Vi kan oppsummere varselet med at det mest sannsynlige scenarioet er en mild/varm september, med nedbør omtrent som normalt, men med en liten overvekt av sannsynlighet for våtere enn normalt.

Nedbør- og temperaturvarsel for januar 2021

Vi varsler her temperatur og nedbør for januar neste år, basert på en statistisk modell som bruker historiske værobservasjoner for de siste 30 år og varsler fra sesongvarslingsmodeller fra følgende sentre: ECMWF i Europa, NCEP i USA, Met Office i Storbritannia, CMCC i Italia, Météo France i Frankrike og DWD i Tyskland.

Merk at vi som vanlig advarer mot å tillegge varselet vekt i beslutningsprosesser. Varselet er nemlig eksperimentelt og en del av forskningsprosjektet Seasonal Forecasting Engine og vårt nye senter for varsling av klimarisiko, Climate Futures. Begge initiativene er finansiert av Forskningsrådet. Vi tar ikke ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet.

Et alternativt sesongvarsel for perioden januar–mars basert på de samme modellene (+ en japansk modell) finnes på EU sin tjeneste Copernicus Climate Change Service (C3S), for temperatur og nedbør. Også de varsler en mild vinter i hele Europa, noe som kommer tydelig frem av deres temperaturvarsel:

Sesongvarsel for perioden januar–mars 2021, lastet ned fra C3S. Fargene indikerer sannsynlighet for at den gjennomsnittlige temperaturen i perioden blir høyere enn varslingsmodellenes kombinerte mediantemperatur (eller på godt norsk: «varmere enn normalt» de siste ca. 30 årene). Fargeskalaen finner du over kartet.

Så til vårt varsel. Vi lager som vanlig varsler som oppgir sannsynligheten (ifølge vår modell) for at temperaturen og nedbøren vil holde seg innenfor gitte intervaller. Årsaken til dette er at vi kombinerer observasjoner og varsler til en sannsynlighetsfordeling for hvert sted. Vår modells «beste gjetning» er medianen av denne fordelingen, og den er gjengitt med et stjernesymbol i hver av grafene under, som viser varslene for desember i Oslo, Bergen, Bodø og Tromsø (bruk pilsymbolene til å bla i varslene).

De som holder til i Sør-Norge vil gjerne huske den kalde januarmåneden i 2010, da det var –8,1 grader i Oslo og –3,4 i Bergen. Verken før eller senere i 30-årsperioden etter 1991 har det vært like kaldt. Vårt medianvarsel for januar 2021 er mildt i alle fire byene, altså Oslo (1 grad varmere enn snittet siste 30 år), Bergen (0,6), Bodø (0,4) og Tromsø (0,3). Merk at det er en endring i mildere retning i forhold til vårt januarvarsel som ble publisert i november.

Nedbørmessig er det varslet våtere enn snittet siste 30 år i Oslo og Bergen og tørrere i Bodø og Tromsø. Men merk at det sjelden blir som vårt medianvarsel. Det er 50% sjanse i følge vårt varsel for at temperaturen og nedbøren ender et sted innenfor den tykkeste av de to oransje båndene. Usikkerheten er altså betydelig.

Dårlig treff på oktobervarselet

Varselet vårt for oktober ble publisert her 22. september. Grafene under viser fasiten for temperatur og nedbør for fire byer i Norge. Vi ser på temperaturen først (bla med pilsymbolene for å se alle byene):

Den sorte sirkelen viser at den målte gjennomsnittstemperaturen i Oslo var 8,1 grader. Dette var en god del mildere enn vårt medianvarsel på 6,8 grader. Det var også så vidt utenfor intervallet som representerte halvparten av våre scenarioer og strakk seg fra 5,9 til 8,0 grader. I Bergen var det også mildt med 9,9 grader. Også dette var mildere enn vårt medianvarsel, men det var såvidt innenfor vårt 50%-intervall. I Bodø og Tromsø traff vi omtrent som i Oslo.

Så til nedbøren, der resultatene var noe dårligere:

For Oslo sin del ble det skivebom. Oktober 2020 var den nest våteste i perioden etter 1993 med hele 205,9 millimeter nedbør. Dette var mer enn i Bergen, og fasiten falt langt utenfor vårt 80%-intervall, som kun strakk seg opp til 154 mm. I Bergen var situasjonen motsatt. Medianvarselet vårt var på 275 mm, mens fasiten ble på kun 189 mm, langt tørrere enn gjennomsnittet for perioden 1993–2019 (280 mm). I Bodø og Tromsø varslet vi også tørrere enn normalt, men det ble enda tørrere enn vårt medianvarsel i begge byene.

Nedbørvarsel for september 2020

Tidligere i dag publiserte vi et temperaturvarsel for september 2020. Her kommer det et nedbørsvarsel.

Varslene er basert på en statistisk modell som bruker historiske værobservasjoner og varsler fra sesongvarslingsmodeller fra følgende sentre: Bjerknessenteret i Norge, Deutscher Wetterdienst i Tyskland, ECMWF (det europeiske værvarslingssenteret) i England, UK Met Office i Storbritannia, Météo France i Frankrike og Centro Euro-Mediterraneo sui Cambiamenti Climatici i Italia. Et alternativt sesongvarsel basert på de samme modellene (pluss en amerikansk modell og minus Bjerknessenteret sin) finnes på EU sin tjeneste Copernicus Climate Change Service her.

Merk at vi som vanlig advarer mot å tillegge varselet vekt i beslutningsprosesser. Varselet er nemlig eksperimentelt og en del av forskningsprosjektet Seasonal Forecasting Engine, som er finansiert av Forskningsrådet. Vi tar ikke på noen måte ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet.

Det første varselet er for Bergen:

De tynne, blå søylene viser observert total månedlig nedbør mellom 1993 og 2019. Den våteste septembermåneden forekom i 2018, som mange husker etter en eksepsjonelt varm sommer. I både 1993, 1996 og 1998 var det tørt, med mindre enn 100 mm i løpet av hele september. De oransje intervallene viser hvor mye nedbør vår statistiske modell forventer. Den tykkeste stolpen indikerer at det med 50% sannsynlighet vil falle mellom 186 og 380 mm nedbør i løpet av måneden. Merk at det er større usikkerhet blant modellene for nedbør enn for temperatur, så derfor er dette intervallet ganske bredt. Den tynnere stolpen viser at det kun er 10% sannsynlig at det blir under 103 mm, altså som den tørre perioden på 90-tallet. Videre er det 10% sannsynlig at det blir mer enn 469 mm. Hvis dette skjer, blir september i år enten den våteste eller den nest våteste septembermåneden etter 1992.

Under følger det varsler for Oslo, Bodø og Tromsø. Vi mottar gjerne tilbakemeldinger på denne typen varsler. Husk å registrere deg på e-postlisten vår, så mottar du varsling på mail hver gang vi legger ut et nytt varsel.

Temperaturvarsel for september 2020

Vi varsler her temperatur for september 2020 (se også eget nedbørvarsel), basert på en statistisk modell som bruker historiske værobservasjoner og varsler fra sesongvarslingsmodeller fra følgende sentre: Bjerknessenteret i Norge, Deutscher Wetterdienst i Tyskland, ECMWF (det europeiske værvarslingssenteret) i England, UK Met Office i Storbritannia, Météo France i Frankrike og Centro Euro-Mediterraneo sui Cambiamenti Climatici i Italia. Et alternativt sesongvarsel basert på de samme modellene (pluss en amerikansk modell og minus Bjerknessenteret sin) finnes på EU sin tjeneste Copernicus Climate Change Service her.

Merk at vi som vanlig advarer mot å tillegge varselet vekt i beslutningsprosesser. Varselet er nemlig eksperimentelt og en del av forskningsprosjektet Seasonal Forecasting Engine, som er finansiert av Forskningsrådet. Vi tar ikke på noen måte ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet.

For de som har fulgt oss en stund, vil presentasjonen av dette varselet være ny. Vi kommer også til å publisere kart slik vi har gjort før, men i dette innlegget presenterer vi en ny måte å varsle temperaturen for spesifikke steder. Denne metoden kan brukes for alle steder som har observasjoner, helst tilbake til 1993. Det første varselet er for Bergen:

De blå søylene viser observert månedlig gjennomsnittstemperatur for september i perioden 1993–2019. Den kaldeste septembermåneden forekom i 2007, da det var 10,3 grader i snitt, og den varmeste kom i 1999, med en snittemperatur på 15,8 grader. De oransje intervallene viser hvor den statistiske modellen vår antyder at temperaturen kommer til å ligge i 2020. Ifølge modellen er det kun 10% sjanse for at det blir kjøligere enn 11,7 grader. Til sammenligning var det 11,6 grader i 2019. Det er også 10% sjanse for at det blir varmere enn 15,1 grader. Det er kun tre år (1999, 2006 og 2016) som har hatt så varme septembermåneder i Bergen etter 1992. Videre er det ifølge modellen vår 50% sannsynlig at temperaturen kommer til å ligge et sted mellom 12,6 og 14,3 grader. Gjennomsnittet i perioden 1993–2019 var på 12,8 grader, så det ligger altså an til en ganske varm september i Bergen.

Under presenterer vi varsler for Oslo (Blindern), Bodø og Tromsø. Vi mottar gjerne tilbakemeldinger på denne typen varsler. Husk å registrere deg på e-postlisten vår, så mottar du varsling på mail hver gang vi legger ut et nytt varsel.

Varsel for juli 2020

Vi gir her varsler for temperatur som gjelder for juli 2020 og er basert på sesongvarslingsmodeller fra følgende sentre: Deutscher Wetterdienst i Tyskland, ECMWF (det europeiske værvarslingssenteret) i England, UK Met Office i Storbritannia, Météo France i Frankrike og Centro Euro-Mediterraneo sui Cambiamenti Climatici Italia. Et alternativt sesongvarsel basert på de samme modellene (pluss en amerikansk modell) finnes på EU sin tjeneste Copernicus Climate Change Service her.

Merk at vi som vanlig advarer mot å tillegge varselet vekt i beslutningsprosesser. Varselet er nemlig eksperimentelt og en del av forskningsprosjektet Seasonal Forecasting Engine, som er finansiert av Forskningsrådet. Vi tar ikke på noen måte ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet.

Mens vi tidligere har varslet temperaturavvik i forhold til en normal, varsler vi denne gangen sannsynligheten for at juli blir varmere enn normalt (i betydningen gjennomsnittet av de siste 25 julimånedene).

Hvis denne sannsynligheten er 50%, kan det tolkes på to måter. Enten at det vil bli en julimåned på det jevne, eller at det hersker stor usikkerhet om måneden blir varm eller kald.

Hvis sannsynligheten derimot er over 50%, er det mer sannsynlig at juli blir varmere enn normal enn at den blir kaldere.

Vi har valgt å bruke en fargeskala som går fra blått til rødt. Jo rødere farge, jo mer sannsynlig er det at juli blir varmere enn normalt. Tilsvarende angir graden av blå hvor sannsynlig det er at juli blir kaldere enn normalt.

Som forrige gang har vi brukt de observerte endringene i temperatur de siste 25 årene som en eksplisitt parameter i den statistiske modellen vår.

Så, endelig, til selve varselet:

Langs kysten finner vi svakt blå farger, noe som dessverre indikerer at det sannsynligvis blir litt kaldere enn det som har vært normalt de siste 25 årene, men merk at sannsynligheten ikke er særlig mye lavere enn 50%. På Østlandet og i innlandet er sannsynligheten for en varmere enn normal juli litt over 50%.

Erfaringsmessig er så uklare varsler et resultat av stor uenighet mellom de fysiske modellene. Vi så noe lignende i mai, der modellene ikke antydet at det skulle bli kaldere enn normalt, men det gjorde det til gagns. Årsaken var en langvarig periode med kraftig og kald nordavind, og dette ble ikke fanget opp på forhånd av modellene.

Nå tar vi sommerpause i prosjektet, men vi er tilbake med nye varsler i august. Ha en fin sommer, alle sammen!

P.S.: Prosjektgruppen i Seasonal Forecasting Engine er sterkt involvert i et initiativ ved navn Climate Futures. I forrige uke fikk vi beskjed fra Forskningsrådet om at vi fra høsten av får status som et nytt senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI).

Sesongvarsel for juli til september fra Copernicus

Nå er det nye sesongvarselet fra Copernicus ute. Bildet under er klippet fra deres portal. Vi kommer med vårt oppdaterte varsel for juli i løpet av denne uken.

Kort sagt indikerer varslene fra de seks modellene som inngår i Copernicus at temperaturen i perioden ikke skal avvike fra normalt (et gjennomsnitt over de siste 20-25 årene).

I SFE-prosjektet har vi utarbeidet nye metoder for å behandle varslene fra de seks modellene, i tillegg til at vi bruker varsler fra Bjerknessenterets egen modell, NorCPM. Blant annet tar vi mer eksplisitt hensyn til den underliggende oppvarmingstrenden vi har sett de siste tiårene. En annen forskjell er at vi gir varsler for enkeltmåneder, mens Copernicus kun gir varsler for tre måneder sett under ett. Akkurat i år er mange interessert i hvordan været blir i juli, og derfor planlegger vi å utarbeide et nytt varsel for juli i løpet av denne uken. Stay tuned.

Varsel for juni 2020

[OPPDATERING 21. MAI: Vi har funnet en feil i måten vi har gjort dette på og har oppdatert varselet fra det som ble publisert 19. mai.]

Vi gir her varsler for temperatur som gjelder for juni 2020 og er basert på sesongvarslingsmodeller fra følgende sentre: NorCPM fra Bjerknessenteret i Norge, Deutscher Wetterdienst i Tyskland, ECMWF (det europeiske værvarslingssenteret) i England, UK Met Office i Storbritannia, Météo France i Frankrike og Centro Euro-Mediterraneo sui Cambiamenti Climatici Italia. Et alternativt sesongvarsel basert på de samme modellene (minus NorCPM men pluss en amerikansk modell) finnes på EU sin tjeneste Copernicus Climate Change Service her.

Merk at vi som vanlig advarer mot å tillegge varselet vekt i beslutningsprosesser. Varselet er nemlig eksperimentelt og en del av forskningsprosjektet Seasonal Forecasting Engine, som er finansiert av Forskningsrådet. Vi tar ikke på noen måte ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet.

Dette varselet har blitt utarbeidet ved hjelp av en ny metodikk. Tidligere har vi gitt ut varsler som i det store og det hele består av et gjennomsnitt av modellene. Denne gangen har brukt de observerte endringene i temperatur de siste 25 årene som en eksplisitt parameter. Den nye modellen har blitt kjørt om igjen for de siste 25 årene og testet mot den «gamle» varslingsmodellen. Kort sagt gjør den nye modellen det litt bedre i gjennomsnitt, men ikke hvert år. For årets varsel er forskjellene mellom den nye og den gamle modellen ganske stor.

Under ser dere temperaturvarselet for juni. Enheten er avvik fra et gjennomsnitt de siste 25 år i grader. Merk at varselet gjelder et gjennomsnitt for hele måneden. Selv om det kan forekomme kortere perioder som avviker fra varselet, kan varselet være godt når hele måneden sees under ett. Dette må evalueres etter juni har passert.

fc_t2_06_trend_nwp_no

 

Varselet gir små utslag i Nord-Norge, men for Sør-Norge er varselet at det skal bli opptil én grad varmere enn gjennomsnittet de siste 25 årene. Merk at temperaturen har økt ganske mye i løpet av den perioden, så dersom varselet slår til kan det hende at det likevel oppleves som kaldt i forhold til det folk er vant til. «Manns minne» strekker seg som kjent ikke så langt bak i tid. Mange vil nok sammenligne med den varme sommeren i 2018, men den var ekstremt mye varmere enn normalt, over 5 grader på deler av Østlandet.

Som nevnt er varselet vårt for juni ganske ulikt et varsel som kun består av et gjennomsnitt av modellene og som minner mer om slik vi har laget varslene frem til nå. Dette varselet ser slik ut:

fc_t2_06_simple_nwp_no

Dersom dette varselet slår til, blir det kaldere enn normalt i det meste av landet.

Det er for tidlig å si noe om juli på dette tidspunktet. Vi skal lage et varsel for juli i midten av juni.

Sannsynlig årsak til varmt varsel for mai

I forrige uke publiserte vi vårt varsel for mai 2020. Temperaturen for det meste av landet var varslet høyere enn normalt, med de største utslagene på Østlandet. Ofte skyldes den typen geografisk variasjon at havtemperaturene i et område er unormalt høye. Figuren under viser at nettopp dette er tilfellet for Østersjøen i øyeblikket.

gfs_world-ced_sstanom_1-day
Avvik fra normal (1971–2000) havtemperatur i grader, gjeldende 19. april 2020. Figuren er hentet fra ClimateReanalyzer.org 21. april 2020.

Havtemperaturen varierer mye saktere enn lufttemperaturen. Når avviket er såpass stort som nå, vil dette vanligvis bety at havoverflaten holder seg varm til langt ut i mai. Dette vil ha en innvirkning på lufttemperaturen i modellene som ligger til grunn for varselet vårt.

Varsel for mai (og juni og juli) 2020

Vi gir her varsler for temperatur og nedbør som gjelder for mai og den tidlige delen av sommeren sett under ett (mai, juni og juli) 2020 og er basert på sesongvarslingsmodeller fra følgende sentre: Deutscher Wetterdienst i Tyskland, ECMWF (det europeiske værvarslingssenteret) i England, UK Met Office i Storbritannia, Météo France i Frankrike og Centro Euro-Mediterraneo sui Cambiamenti Climatici Italia. Et alternativt sesongvarsel basert på de samme modellene (og en amerikansk modell) finnes på EU sin tjeneste Copernicus Climate Change Service her.

Merk at vi som vanlig advarer mot å tillegge varselet vekt i beslutningsprosesser. Varselet er nemlig eksperimentelt og en del av forskningsprosjektet Seasonal Forecasting Engine, som er finansiert av Forskningsrådet. Vi tar ikke på noen måte ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet.

Temperaturvarselet for mai er vist på figuren under. Enheten er avvik fra et gjennomsnitt de siste 20 år i grader. Merk at varselet gjelder et gjennomsnitt for hele måneden. Selv om det kan forekomme kortere perioder som avviker fra varselet, kan varselet være godt når hele måneden sees under ett.

fc_t2_00

Varselet antyder svakt høyere temperatur enn normalt. Avviket på figuren er mye mindre enn det som var varslet før for eksempel juli 2018, så det varsles ikke om noen hetebølge.

Når det gjelder nedbør, varsles det om så små avvik fra det normale at vi ikke viser noen figur for det. Mai og juni er blant de tørreste månedene i året, i hvert fall på Vestlandet, så dersom varselet blir riktig, går det mot en tørr slutt på våren og start på sommeren.

På figuren under viser vi temperaturvarselet for hele perioden mai, juni og juli. Det minner om varselet for mai, men avvikene er noe mindre. Dette skyldes sannsynligvis at modellene avviker mer og mer fra hverandre for varsler langt frem i tid, slik at signalet blir stadig mer «utvannet».

fc_t2_00_01_02

Det neste varselet fra prosjektet vårt kommer i midten av mai og vil gjelde for sommeren (juni, juli og august).