Det er ikke så lenge siden vi la ut vårt sesongvarsel for juli. Her er en kort oppdatering med noen nye varsler. Hvis du lurer på hvordan vi lager varsler, kan du lese mer her.
Et oppdatert varsel basert på én av de seks modellene vi brukte i vårt tidligere varsel sier omtrent det samme nå. Her er den amerikanske modellens varsel for temperaturavvik fra normalen:
Gjennomsnittlig varslet temperatur i juli (i grader), vist som avvik fra normalen (1991–2020), basert på NCEP sin modell CFSv2. Se flere varsler her.
I gjennomsnitt gir modellsimuleringene til NCEP opptil én grad varmere enn normalt i det meste av Norge, og noe varmere lengst i nord. Her er nedbørsvarselet:
Gjennomsnittlig varslet nedbør i juli (i millimeter per dag), vist som avvik fra normalen (1991–2020) , basert på NCEP sin modell CFSv2. Se flere varsler her.
Det nyeste varselet fra NCEP stemmer bra med vårt julivarsel, med mer nedbør enn normalt i Sør-Norge.
Juli nærmer seg såpass raskt nå at vi også kan se på de nyeste månedsvarslene fra ECMWF. Diss produserer to ganger i uken, og det siste stammer fra i går, mandag 27. juni. Varslene gis ofte som ukessammendrag. Her er temperaturvarselet for neste uke (fra og med mandag 4. juli):
Varslet temperatur i uke 27, i forhold til en referanseperiode fra 2001 til 2020, vist i grader. Varselet er basert på 51 modellsimuleringer fra 27. juni. Se flere kartprodukter her.
Det ser relativt kjølig ut opp til Lofoten, og litt varmere lengre nord. Hvis dette slår til, er det fordi det etablerer seg et høytrykk over De britiske øyer, som igjen fører kjølig og fuktig luft inn fra vest i Norge.
Ved å klikke på denne lenken, kan du selv bla deg fremover i tid. Bruk piltastene under kartet. Etter den kalde perioden neste uke, tar det seg ifølge varslene gradvis opp og blir varmere igjen mot slutten av måneden.
Her er det nyeste nedbørsvarselet for neste uke, som dessverre antyder våte forhold fra Midt-Norge og nordover (som et resultat av det nevnte potensielle høytrykket over De britiske øyer):
Varslet nedbør i uke 27, i forhold til en referanseperiode fra 2001 til 2020, vist i millimeter. Varselet er basert på 51 modellsimuleringer fra 27. juni. Se flere kartprodukter her.
Klikk her for å bla deg fremover i tid ved hjelp av piltastene under kartet.
Når det gjelder varslene for august, er det ikke så mye endring fra sist.
Her presenterer vi vårt sesongvarsel for temperatur, nedbør, vind og havtemperatur i mars og april. Vi ser også på ukessammendrag frem mot begynnelsen av mars. Hvis du lurer på hva som er forskjellen på sesongvarsler, månedsvarsler og ukessammendrag, kan du lese mer om det her. Datagrunnlaget er tilrettelagt av Alex Lenkoski ved Norsk Regnesentral, og varselet er skrevet av Erik Kolstad ved NORCE og Bjerknessenteret. Denne aktiviteten er en del av Climate Futures, vårt senter for forskning på klimarisiko.
Først ut er et temperaturvarsel for hele jorden i mars. Fargene viser beregnet sannsynlighet for at måneden blir varmere enn normalt (gjennomsnittet for perioden 1993–2021).
Sannsynligheten for at mars 22 blir «varmere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2021. Gjennomsnittet for hele kloden er 62 %.
Den økende temperaturen i løpet av referanseperioden de siste tiårene gjør at gjennomsnittet for hele verden er 62 prosent, mens det ville ha vært rundt 50 prosent uten den globale oppvarmingen i bunn. Dette må vi ta hensyn til når vi tolker varselet (les mer om dette her). Den pågående La Niña-episoden peker seg tydelig ut med lave temperaturer over havet i det østlige Stillehavet, og dette påvirker også temperaturen mange andre steder.
Vi ser allerede på verdenskartet over at Norge ligger i et mildt belte som dekker hele den nordlige delen av Eurasia. Dette blir enda tydeligere når vi zoomer inn på Europa:
Sannsynligheten for at mars 2022 blir «varmere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2021. Den globale oppvarmingen i løpet av referanseperioden gjør at gjennomsnittet for den nordlige halvkule mellom 40 grader nord og 70 grader nord er 65 %, ikke rundt 50 %.
I hele landet vårt er det mellom 70 og 80 prosent sannsynlig at det blir varmere enn normalt, mens gjennomsnittet for våre breddegrader er 65 prosent. Dette er et uvanlig sterkt signal. Trolig henger det sammen med den sterke vestavinden i stratosfæren høyt over oss, noe som henger sammen med høy lavtrykksaktivitet inn fra Atlanteren. Mange lavtrykk inn fra vest = mildt og vått. Det ser ut til at dette fortsetter inn i mars måned.
Her er nedbørvarselet:
Sannsynligheten for at mars 2022 blir «våtere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2021. Gjennomsnittet for den nordlige halvkule mellom 40 grader nord og 70 grader nord er 54 %.
Det ser altså ut til å bli vått i store deler av landet. Sannsynligheten for en våtere mars enn normalt er for det meste mellom 60 og 80 prosent. Et unntak er Østlandet, der verdiene ligger på mellom 40 og 60 prosent. Det blir spennende å se om dette slår til. I så fall er det fordi lavtrykkene kommer rett fra vest. Da ligger Østlandet gjerne i regnskyggen bak fjellene. Dersom lavtrykkene kommer inn fra sør eller sør-vest, blir det gjerne nedbør også i øst.
Vi ser også denne gangen på vindhastighet. Dette er viktig for strømprisene i Norge, ettersom det produseres mye vindkraft i Storbritannia, Danmark og Tyskland. Her er beregnet sannsynlighet for at det skal blåse mer enn normalt i mars:
Sannsynligheten for at mars 2022 blir «mer vindfull enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2021. Gjennomsnittet for den nordlige halvkule mellom 40 grader nord og 70 grader nord er 56 %.
Ifølge dette varselet er det altså 60-80 prosent sannsynlig at det skal blåse mer enn normalt i områdene med mange vindparker i Nordsjøen. Det kan, sammen med mer nedbør og høyere temperatur enn normalt i Norge, føre til lavere strømpriser (selv om det er mange andre faktorer som også spiller inn).
Denne gangen tar vi med et varsel for havtemperaturen, noe som er viktig blant annet for fiskeribransjen. Havet langs kysten vår er varmt for tiden, og det ser ut til å fortsette inn i mars måned:
Sannsynligheten for at havtemperaturene i mars 2022 blir «varmere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2021. Den pågående La Niña-episoden gjør at gjennomsnittet for den nordlige halvkule mellom 40 grader nord og 70 grader nord er 30 %, ikke rundt 50 %.
Langs nesten hele kysten utenom lengst i nord er sannsynligheten over 50 prosent, og særlig høy er den i Sør-Norge. Dette henger sammen med uvanlig varmt vann utenfor Kontinentet.
Her er nedbørvarselet for hele kloden i mars:
Sannsynligheten for at mars 22 blir «våtere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2021. Gjennomsnittet for hele kloden er 52 %.
Dette er dårlige nyheter for den vestlige delen av USA, som er inne i en langvarig tørke, den verste på lang tid. Litt bedre nyheter er det for Australia og Brasil, som også har hatt store problemer knyttet til tørke og skogbrann de siste årene. I Sør-Europa blir det sannsynligvis også tørt.
Vi tar også med globale varsler for nedbør, temperatur, vind og havtemperaturer i april. Merk at usikkerheten er større jo lenger frem i tid vi varsler.
Helt til slutt tar vi med de nyeste ukessammendragene for perioden frem til begynnelsen av mars. Disse er basert på mer oppdatert informasjon enn sesongvarslene (les mer om dette her). Under ser du varslet temperaturavvik (fra en normal basert på de siste 20 årene) neste uke. Du kan bla deg fremover og inn i mars ved å bruke piltastene under figuren her.
Varslet temperaturavvik i uke 8 i 2022, i forhold til referanseperioden 2002–2021, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 17. februar.
Det går altså mot en relativt kald siste uke i februar. Her er nedbørvarselet (naviger fremover i tid her):
Varslet nedbøravvik i uke 8 i 2022, i forhold til referanseperioden 2002–2021, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 17. februar.
Hver mandag og torsdag produseres det nye månedsvarsler som dekker de kommende ukene. Vi bruker hovedsakelig varsler fra ECMWF, det europeiske senteret for værvarsling (som produserer de globale varslene som brukes som grunnlag av både Meteorologisk institutt og StormGeo). Les mer om hvordan vi lager varsler her.
Varslene fra i går antyder en dreining mot kaldere vær neste uke. Her ser vi et kart som viser varslet avvik fra gjennomsnittlig temperatur de siste ca. 20 årene:
Gjennomsnittlig avvik fra normal temperatur (i grader) i uke 51, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 13. desember. Alle varslene fra denne datoen kan finnes her.
Det kan se ut til at den sørligste delen av landet blir liggende i en sone med lavere temperaturer enn normalt, mens det fra Trøndelag og nordover blir forholdsvis mildt. Merk at det likevel kan gi minusgrader dersom normalen er at det er kuldegrader på denne tiden.
En viktig faktor for hvit jul er selvsagt nedbøren. Den nyeste prognosen antyder at det for det meste blir tørt, og da særlig i Sør-Norge.
Gjennomsnittlig avvik fra normal nedbør (i millimeter) i uke 51, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 13. desember. Alle varslene fra denne datoen kan finnes her.
En kald og tørr værtype i Sør-Norge er ofte et resultat av at det er færre lavtrykk. Prognosen for lufttrykk bekrefter at det er dette som ventes:
Gjennomsnittlig avvik fra normalt lufttrykk (i enheten Pascal) i uke 51, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 13. desember. Alle varslene fra denne datoen kan finnes her.
De rødaktige fargene indikerer høyere trykk enn normalt. Det er ikke store utslagene i dette varselet, men likevel en antydning om at det vil komme inn færre lavtrykk fra Atlanteren enn det som er vanlig for årstiden. Dersom dette skjer, blir det mindre tilførsel av våt og mild luft fra havet.
Hvis vi ser forbi julen og studerer prognosen for uke 52, ser det slik ut for temperatur og nedbør:
Gjennomsnittlig avvik fra normal temperatur ( grader) og nedbør (i millimeter) i uke 52, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 13. desember. Alle varslene fra denne datoen kan finnes her.
Ifølge dette varslet fortsetter det altså med relativt kaldt og tørt vær inn mot det nye året. Det er kanskje ikke så godt nytt for strømprisene, men kanskje det blir noen fine vinterdager i romjulen?
Dette er en kort oppdatering på bakgrunn av det forrige innlegget vårt, «Kald start på desember». Det foreligger nå nye oppdateringer av månedsvarselet som ble presentert der, og gårsdagens varsler indikerer at det blir et væromslag i uke 50. Her er det nyeste temperaturvarselet for den uken:
Gjennomsnittlig avvik fra normal temperatur (i grader) i uke 50, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 2. desember. Alle varslene fra denne datoen kan finnes her.
Ifølge dette varselet er det altså mest sannsynlig at det blir varmere enn normalt i hele Norge. Yr-varselet for Bergen er i skrivende stund opptil 6 grader i Bergen allerede 11. desember.
Det er mange som er interessert i nedbøren i denne perioden med høye strømpriser. Her er det nyeste varselet:
Gjennomsnittlig avvik fra normal nedbør (i millimeter) i uke 50, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 2. desember. Alle varslene fra denne datoen kan finnes her.
Her er det ingen tydelige avvik fra normalen. Dette kan være enten fordi det er stor spredning blant de 51 varslene, eller fordi det varsles nedbør omtrent som normalt. Desember er normalt den våteste måneden på Vestlandet (se normaler for Bergen her).
Hva så med julen, blir den hvit? Foreløpig gjelder følgende temperaturvarsel for uke 51:
Gjennomsnittlig avvik fra normal temperatur (i grader) i uke 51, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 2. desember. Alle varslene fra denne datoen kan finnes her.
Enn så lenge ser det ikke så lovende ut for de områdene som sjelden opplever hvit jul, men det er ennå lenge til jul! Vi oppdaterer hvis noe endrer seg.
Denne uken er det kaldt i det meste av landet, og det ser ut til at kulden skal strekke seg inn i neste uke. Under ser vi et bilde basert på det nyeste månedsvarselet fra ECMWF, produsert mandag (se alle de tilgjengelige varslene her).
Månedsvarselet består av 51 simuleringer av været de neste ca. 6 ukene, der alle simuleringene tar utgangspunkt i nåtilstanden på mandag. For å sikre at simuleringene blir forskjellige, har man variert starttilstanden i hver av dem på en tilfeldig måte. Da sikrer sommerfugleffekten at været blir ganske likt i simuleringene de første dagene, og så vil de etter hvert spenne ut et større utfallsrom. Les mer om hvordan vi lager varsler her.
Bildet viser det gjennomsnittlige temperaturavviket fra «normalt» (som igjen er gjennomsnittet over de siste 20 årene) i de 51 simuleringene, og varselet gjelder for uke 49, altså neste uke.
Gjennomsnittlig avvik fra normal temperatur (i grader) i uke 49, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 29. november.
Det ser altså ut til at det meste av Europa blir liggende i en kald sone, og der de største avvikene fra normalen er konsentrert rundt Skandinavia. Varselet gir ingen tydelige signaler for uke 50.
Det ser også ut til at det kan bli tørt i forhold til normalen. Bildet under viser varslet nedbør i form av avvik fra gjennomsnittet for tilsvarende periode de siste 20 årene.
Gjennomsnittlig avvik fra normal nedbør (i millimeter) i uke 49, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 29. november.
Det er først og fremst langs kysten i vest og nord at det foreløpig blir varslet om tørre forhold, mens det lenger sør i Europa er ventet noe mer nedbør enn normalt. Heller ikke i nedbørsvarselet er det tydelige signaler for uke 50.
Merk at vi som alltid advarer mot å tillegge varslene våre vekt i beslutningsprosesser, og vi tar ikke ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet. Varselet er nemlig eksperimentelt og en del av forskningsprosjektet Seasonal Forecasting Engine og vårt senter for varsling av klimarisiko, Climate Futures. Begge initiativene er finansiert av Forskningsrådet.
Her er to bilder som viser det siste månedsvarselet fra ECMWF, produsert mandag. Bildene viser beregnet sannsynlighet for mer nedbør enn normalt neste uke og uken etter. Blå farger = mer enn 60% sannsynlighet. Dette rimer godt med sesongvarselet vårt for oktober, som indikerte høyere sannsynlig for en våt enn en tørr oktober måned.
Beregnet sannsynlighet for at uke 42 og 43 blir våtere enn normalt, der de siste 20 årene er referanseperioden. Varsler fra ECMWF.
I romjulen ble det klart at det gikk mot en oppvarming av stratosfæren i begynnelsen av januar. En slik oppvarming oppe i høyere luftlag betyr ofte at det blir kaldt nede på bakken i deler av Europa, deriblant Norge. Dette ble også slått opp i media, blant annet av NRK, Bergens Tidende og Bergensavisen.
Nå er den stratosfæriske oppvarmingen et faktum. Grafen under, som er hentet fra Japans meteorologiske institutt, viser at temperaturen i noen titalls kilometers høyde har økt med ca. 50 grader de siste dagene.
Den grå kurven viser den «normale» temperaturen i perioden 1981–2010. Det er tydelig fra denne at temperaturen vanligvis er lavest om vinteren og høyest om sommeren. I disse dager er imidlertid temperaturen høyere enn sommernormalen.
Så hva betyr dette for oss nede på bakkenivå? Den normale situasjonen er at temperaturen i stratosfæren er lav, og rundt den kalde luften over polområdene finner vi en slags ring med sterk vestavind omtrent på 60 grader nord, altså høyt over hodene våre i Bergen og Oslo. Denne virvelen har en sterk innflytelse på lavtrykkene som dannes over Nord-Atlanteren og bringer med seg mild og fuktig luft fra havet gjennom vinteren. Dette er hovedårsaken til at Norge har et mildt vinterklima. Faktisk er normaltemperaturen om vinteren mange steder i Norge ca. 30 grader høyere enn i innlandet i Alaska eller Sibir på samme breddegrad.
Når temperaturen i stratosfæren øker så raskt som nå, skjer det også noe med virvelen der oppe. Den kan deformeres, eller flytte seg. Nå har den flyttet seg, og det kan se ut som om den er i ferd med å dele seg i to:
De røde områdene viser unormalt varm luft omtrent midt på dagen 5. januar 2021, og de blå områdene viser kald luft. Polområdene er i midten av bildet. De svarte konturlinjene viser lufttrykket.
Akkurat nå har altså det lavtrykket som vanligvis er sentrert over Nordpolen flyttet seg over Norge, og et høytrykk befinner seg over polområdene.
Når virvelen i stratosfæren endrer seg, påvirker det lavtrykkene over Nord-Atlanteren. I januar 2010 flyttet lavtrykkene seg sørover og gikk inn i Europa i stedet for opp langs kysten vår. Denne måneden var temperaturen mye lavere enn normalt hos oss, som dette bildet fra NASA tydelig viser:
Bilde fra NASAs Earth Observatory, der blå farger indikerer områder hvor januar 2010 var kaldere enn normalt.
Dette året var den «offisielle» datoen for den stratosfæriske oppvarmingen 9. februar, altså etter den kalde januarmåneden. Det er ofte sånn i Norge at det kommer en nedkjøling på bakken før oppvarmingen i høyden, og i tillegg øker sannsyligheten for kalde og tørre forhold i perioden etter den stratosfæriske oppvarmingen. Både februar og mars i 2010 var også kalde her til lands.
De nyeste månedsvarslene (fra mandag) indikerer at vi kan gå noen kalde uker i møte. Her er varselet for neste uke:
Varselet for uke 2 har ikke endret seg så mye de siste ukene. Det ser fremdeles kaldt ut, men ikke så ekstrem som i 2010. Den kraftigste kulden finner vi i Sibir. Dette er vanlig i forbindelse med stratosfæriske oppvarminger.
Det nyeste sesongvarselet (fra 1. januar) for januar under ett har også endret seg i kald retning:
![[ECMWF analysis January 05 2021 12 UTC: 10 hPa geopotential and temperature]](https://users.met.fu-berlin.de/~Aktuell/strat-www/wdiag/figs/ecmwf1/ecmwf10a12.png)
klimavarsling.no 