Hvordan vi lager varsler

Vi skiller mellom vanlig værvarsling, som dekker perioden fra i dag til omtrent ti dager frem i tid, og langtidsvarsler, som kan gå fra ca. ti dager til ti år frem i tid. Det er sistnevnte tidshorisont som er i fokus i vårt senter for varsling av klimarisiko, Climate Futures, som er finansiert av Forskningsrådet.

Her på klimavarsling.no presenterer vi hovedsakelig månedsvarsler (ca. 2–4 uker frem i tid) og sesongvarsler (fra noen uker til måneder frem i tid). Merk at varslene er eksperimentelle og gjøres som en del av forskningsprosjektet Seasonal Forecasting Engine (også finansiert av Forskningsrådet). Vi advarer derfor mot å tillegge varselet vårt vekt i beslutningsprosesser, og vi tar ikke ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet. 

Under presenterer vi kort hvordan vi lager varslene.

Sesongvarsler

Sesongvarsler produseres for det meste kun én gang i måneden. I praksis betyr dette at sesongvarslene noen ganger kan miste relevans dersom det skjer noe uventet i perioden mellom varslene blir laget og den perioden de gjelder for. Da kan månedsvarslene brukes til å oppdatere varselet som allerede har blitt gitt.

Vi lager prognoser basert på en statistisk modell som bruker historiske værobservasjoner fra de siste ca. 30 år og varsler fra værvarslingsmodeller fra følgende sentre: ECMWF i Europa, Met Office i Storbritannia, CMCC i Italia, Météo France i Frankrike og DWD i Tyskland. Hver av modellene er dataprogrammer som regner ut sannsynlig værutvikling basert på en starttilstand. Dette blir gjort ved å bruke fysiske ligninger som beskriver været.

For eksempel: Sesongvarselet til ECMWF for perioden fra og med oktober 2021 er basert på en starttilstand fra 1. september samme år. Alt som finnes av direkte målinger av temperatur, lufttrykk, fuktighet og andre variabler, samt indirekte målinger basert på satellittdata, mates inn i modellen. Så lager modellen et virtuelt vær for hele kloden for den neste timen basert på starttilstanden, og videre regner den ut værutviklingen de påfølgende timene, helt fram til modellsimuleringen avsluttes. Da har den kommet seks–syv måneder fram i tid.

All værvarsling blir usikker mer enn noen dager frem i tid på grunn av sommerfugleffekten. Det betyr at varselet flere måneder fram i tid er veldig usikkert. Derfor lages det flere titalls ulike simuleringer. Disse skiller seg fra hverandre ved at man varierer starttilstanden bittelitt, men likevel nok til at varslene utvikler seg i ulik retning etter noen dager (på grunn av sommerfugleffekten). Modellen til ECMWF brukes til å lage 51 ulike simuleringer. Hvert av disse varslene er like sannsynlig eller usannsynlig.

Sesongvarsling er basert på leting etter tegn til at mange av disse simuleringene går i samme retning. Hvis for eksempel 30% av dem er våtere enn normalt et visst sted, mens 70% er tørrere enn normalt, er det et tydelig signal om at det finnes informasjon i klimasystemet som peker i en «tørr» retning.

Derfor er varslene våre sannsynlighetsvarsler. Vi bruker en referanseperiode som går fra 1993 til i fjor, og så deler vi det mulige utfallet i den måneden vi varsler for (for eksempel september) i to kategorier som i utgangspunktet er like store. Disse er basert på modellenes klimatologi, det vil si historikken til alle modellsimuleringene tilbake til 1993.

Den ene kategorien kaller vi «kaldere enn normalt» for temperatur («tørrere enn normalt» for nedbør), og den andre kategorien blir da «varmere enn normalt» (eller «våtere enn normalt» for nedbør). Sannsynligheten for at en gitt måned hører hjemme i hver av disse kategoriene er i utgangspunktet 1/2, eller 50 prosent. Dersom de modellene vi bruker angir at sannsynligheten for at måneden vi varsler havner i en viss gruppe er høyere enn 50 prosent, betyr det altså at modellene indikerer at det er økt sannsynlighet for at utfallet vil befinne seg i denne gruppen.

MEN: Det er viktig å presisere at både Norge og Verden har blitt varmere i løpet av referanseperioden. Det betyr at sannsynligheten for at en måned i 2021 skal havne i kategorien «varmere enn normalt» er høyere enn 50 prosent. Vi kan illustrere dette ved å vise den varslete sannsynligheten for at oktober i 2021 skulle bli varmere enn normalt for hele Verden, basert på den faktiske tilstanden 1. september 2021:

Sannsynligheten for at oktober 2021 ville tilhøre gruppen «varmere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2020. Den gjennomsnittlige verdien for hele kloden er 65%, og ikke 50%, som den ville ha vært uten en oppvarmingstrend i referanseperioden.

Vi ser umiddelbart at det er mange områder med dype, røde farger, og gjennomsnittet for hele Verden er hele 65 prosent. Husk at dette i utgangspunktet skulle ha vært kun 50 prosent. Dette er et tydelig tegn på at klimaet på kloden vår har endret seg i en varmere retning.

Månedsvarsler

Disse varslene produseres av ECMWF to ganger i uken og går 46 dager frem i tid. Referanseperioden dekker kun de siste 20 årene, så effekten av oppvarmingstrenden er noe mindre enn for sesongvarsler. Vi presenterer for det meste ukessammendrag for to, tre, og i noen tilfeller fire uker frem i tid.