Klimavarsler er på mange måter ferskvare ettersom usikkerheten er så høy, og de oppdateres derfor flere ganger i uken. De spesielt interesserte kan følge med på ECMWF sine «månedsvarsler», som oppdateres to ganger i uken (hver dag fra juni) og gjelder for de neste seks ukene. Meteorologisk institutt har som en del av arbeidet i Climate Futures gjort en nøye undersøkelse av treffsikkerheten til disse varslene, og den er generelt høyest for de første to ukene, ganske bra for uke 3, og lav deretter. Dette avhenger imidlertid av tid på året, region, værtype og andre faktorer. For eksempel kan treffsikkerheten være langt høyere etter en stratosfærisk oppvarming, slik vi opplevde i vinter.
Det nyeste varselet for juni gir økt sannsynlighet for en kald periode i hele landet i uke 23, som begynner 5. juni (klikk på bildet for å komme inn på ECMWF sine sider, der du kan navigere frem og tilbake i tid):
Gjennomsnittlig prognose for temperatur (avvik fra normalen) i uke 23, basert på 51 simuleringer fra 25. mai. Enheten er grader. Prognosen er laget med ECMWF sitt månedsvarslingssystem.
Uken etter (uke 24) antyder varslene en dreining mot mer normalt vær, og i andre halvdel av måneden er varslene varmere enn normalt i Sør-Norge og mer usikre i Nord-Norge. Dersom dette slår til, vil det stemme godt med vårt tidligere varsel for juni, som antydet at Sør-Norge hadde den høyeste sannsynligheten for varmt vær, mens det ikke så like lovende ut i Nord-Norge (de som har tilgang kan se Nordlys sin fine og fatalistiske sak om dette).
Den siste oppdateringen av den amerikanske sesongvarslingsmodellen antyder også en slik utvikling. Den kjøres fire ganger hver dag, i motsetning til de fleste andre modellene som kjører i starten av hver måned. Her er den nyeste oppdateringen av temperaturvarselet for juni:
Gjennomsnittlig prognose for temperatur (avvik fra normalen) i juni, basert på 40 simuleringer fra 15.–24. mai. Enheten er grader. Prognosen er laget med NOAA sitt sesongvarslingssystem. Klikk her for å se på flere variabler og tidshorisonter. Lenkene som er merket «E3» viser de nyeste prognosene. Bildet er hentet fra siden under «Monthly-mean spatial anomalies» for «Europe T2m» og «Anomaly».
De amerikanske varslene antyder at det skal bli en tørr juni, utenom lengst i nord:
Gjennomsnittlig prognose for nedbør (avvik fra normalen) i juni, basert på 40 simuleringer fra 15.–24. mai. Enheten er millimeter per dag. Prognosen er laget med NOAA sitt sesongvarslingssystem. Klikk her for å se på flere variabler og tidshorisonter. Lenkene som er merket «E3» viser de nyeste prognosene. Bildet er hentet fra siden under «Monthly-mean spatial anomalies» for «Europe Prec» (nedbør på engelsk er «precipitation») og «Anomaly».
Merk også at modellen varsler om bra med nedbør i Sør-Europa i juni. Det kan være gode nyheter for denne regionen som ofte er knusktørr om sommeren. ECMWF sine varsler er helt på linje med dette.
Det er mer usikkerhet knyttet til den norske nedbøren i ECMWF sine månedsvarsler, men også her er det antydning til tørt vær i Norge. Se selv varselet for uke 23 her, og naviger fremover i tid ved å bruke piltastene.
Vi kommer med et varsel for juli like rundt midten av juni.
Det har vært mye snakk i media om at El Niño-episoden som er i emning vil påvirke været i varm retning. Og ja, El Niño pleier å føre til varme perioder mange steder i verden (og kalde perioder andre steder), men det finnes ikke så mange holdepunkter for at dette også gjelder Norge. Vi skal nå se på hva varslingsmodellene har å by på for sommeren.
Varselet vårt er basert på flere hundre individuelle prognoser som bygger på tilstanden i havet og atmosfæren frem til 1. mai. Ved å variere på starttilstanden i hver av prognosene, sikres det at de skiller lag etter noen dager (på grunn av sommerfugleffekten). Vi bruker data fra flere varslingsmodeller og kombinerer alle prognosene i en statistisk modell. Det er denne modellen som danner grunnlaget for de sannsynlighetsbaserte kartene under. For mer informasjon om modellene og metodene vi bruker, se vår egen side om hvordan vi lager varsler.
Prognosene for juni er vist på bildet under, i form av sannsynligheten for at det blir varmere enn gjennomsnittet de siste tiårene.
Sannsynlighet for at juni 2023 blir varmere enn gjennomsnittet for referanseperioden 1993–2016.
Det meste av Europa ligger i en sone der det er mellom 60 og 80 % sannsynlig at det blir varmere enn normalt. Dette er ikke uvanlig, ettersom temperaturene har økt mye i løpet av normalperioden. Det er derfor mer eller mindre hele kartet er rødt, og den gjennomsnittlige sannsynligheten for beltet mellom 40 og 70 grader nord er på hele 67 %. Uten oppvarmingen de siste tiårene hadde den ha vært rundt 50 %.
Usikkerheten er for stor til at vi kan lese kartet på fylkesnivå. Vi kan likevel se på dybden på rødfargene, som forteller oss hvor det er mest sannsynlig at det blir varmt. Sør-Norge ligger opp mot et område med 70–80 % sannsynlighet, mens resten av landet har forbindelse med et området hvor det er 60–70 % sannsynlig at det blir varmere enn normalt. Nord-Norge grenser opp mot et område med lavere sannsynlighet for høye temperaturer.
Oppsummert kan vi tolke kartet som at sannsynligheten for en varm juni er høyest i sør og lavest i nord.
Nedbørskartet finner vi på bildet under. Hele landet ligger i et område med 40–60 prosent sannsynlighet for våtere forhold enn normalt. Som regel må man utenom dette intervallet, altså lavere enn 40 % eller høyere enn 60 %, for å kunne si at det er et tydelig signal fra modellene. Usikkerheten er høy, og vi må vente til det nærmer seg enda mer for å kunne si noe om nedbøren i Norge i juni. Lenger sør i Europa er det derimot signaler om en relativt sett våt juni. Det er gode nyheter for landbruket.
Sannsynlighet for at juni 2023 blir våtere enn gjennomsnittet for referanseperioden 1993–2016.
Vi kan ta en titt på varselet for vindstyrken også, ettersom det har betydning for blant annet landbruket og strømprisene. Bildet under gir ikke så mange tydelige signaler, men det kan ligge an til at det blir lavere vind i Nordsjøen, Danmark og Tyskland, der det produserer mye vindkraft.
Sannsynlighet for at det blir mer vind i juni 2023 enn gjennomsnittet for referanseperioden 1993–2016.
Til slutt ser vi på sommeren under ett, altså hele perioden fra juni til august. Vi har ikke egenproduserte kart for dette, men vi kan se på gratis tilgjengelige kart fra EU sin Copernicus-tjeneste for sesongvarsler. Her kan man velge å se på nær sagt hva man vil. Vi har plukket ut varselet for temperatur, i form av sannsynlighet for at det blir varmere enn normalt i sommer.
Sannsynlighet for at juni 2023 blir varmere enn gjennomsnittet for referanseperioden 1993–2016, i henhold til Copernicus-tjenesten for sesongvarsler (klikk her for å se utvalget vist på bildet). «JJA» betyr juni, juli, august.
Dette ser mer lovende ut for Norge sin del. Utenom Nord-Norge er sannsynligheten mellom 70 og 80 %. Dette er noe høyere enn hva vi kan forvente kun ut fra den store temperaturøkningen de siste tiårene. Sør-Europa ser ut til å gå enda en varm sommer i møte.
Prognosene for nedbør gir ingen tydelige signaler. Vi kommer tilbake med et varsel for juli i midten av juni. God sommer så lenge!
Her er en kort oppdatering som følge av en endring i prognosene. Som nevnt i forrige innlegg, lå Norge plassert mellom kalde og varme områder i mai-prognosene. I de siste prognosene ligger vi tydeligere i det varme området. Årsaken er at det varsles om et høytrykk over Øst-Europa og den vestlige delen av Russland. Da blir det vind fra sør over Norge.
Bildet under viser et ukessammendrag for varslet temperatur neste uke (klikk på bildet for å navigere i tid).
Gjennomsnittlig prognose for temperatur (avvik fra normalen) i uke 20, basert på 51 simuleringer fra 8. mai. Enheten er grader. Prognosen er laget med ECMWF sitt månedsvarslingssystem.
Ifølge Yr blir det temperaturer opp på 20-tallet mange steder i neste uke. Prognosene for 17. mai ser foreløpig bra ut fra Sørlandet til Trøndelag. Uke 21 ser også varm ut, men etter dette ser det mer usikkert. Nedbørsprognosene for noen uker frem i tid er også ganske usikre.
Vi publiserer vårt sommervarsel, for juni og utover, i starten av neste uke.
Det har snødd mange steder de siste dagene, og mange spør seg om hvor lenge kulden vil vare. Skjermdumpen under viser det nyeste varselet for neste uke, i form av avvik fra normaltemperatur for denne tiden på året. Hvis du lurer på hva som er normalen for ditt sted, anbefales Yr. Finn stedet ditt og klikk på Historikk. Her er et eksempel for Bergen.
Blå farger indikerer områder med forventet lavere temperature enn normalt. Klikk på bildet for å komme til prognosesiden, der du kan navigere frem og tilbake i tid ved hjelp av piltastene.
Gjennomsnittlig prognose for temperatur (avvik fra normalen) i uke 18, basert på 51 simuleringer fra 24. april. Enheten er grader. Prognosen er laget med ECMWF sitt månedsvarslingssystem.
De foreløpige prognosene fra ECMWF for ukene etterpå har en todeling som minner om den på bildet over, der det er varmt i den vestlige delen av Europa og kaldt i øst. Det er usikkert hvor de ulike delene av landet vil havne i den drakampen.
Nedbørsprognosene ser lovende ut. Her er prognosene for neste uke:
Gjennomsnittlig prognose for nedbør (avvik fra normalen) i uke 18, basert på 51 simuleringer fra 24. april. Enheten er millimeter per uke. Prognosen er laget med ECMWF sitt månedsvarslingssystem.
Enheten er millimeter nedbør i løpet av hele uken. En ting man skal være klar over når man tolker slike kart er at de normale nedbørsmengdene på Vestlandet er høyere enn på Østlandet.
Vi kan også kikke på de siste prognosene fra amerikanske NOAA, denne gang for hele mai under ett. Bildet under viser gjennomsnittlig forventet temperaturavvik fra normalen. Klikk på bildet for å se prognoser for flere måneder frem i tid, men vær obs på at det er økende usikkerhet jo lenger frem prognosene går.
Gjennomsnittlig prognose for temperatur (avvik fra normalen) i mai, basert på 40 simuleringer fra 15.–24. april. Enheten er grader. Prognosen er laget med NOAA sitt sesongvarslingssystem.
En lignende todeling er tydelig her, med de høyeste temperaturavvikene i vest.
Det kan være interessant å se på nedbøren også. Den amerikanske modellen indikerer at mai blir noe tørrere enn normalt i Sør-Norge:
Gjennomsnittlig prognose for nedbør (avvik fra normalen) i mai, basert på 40 simuleringer fra 15.–24. april. Enheten er millimeter per dag. Prognosen er laget med NOAA sitt sesongvarslingssystem.
Vi kommer med vårt sommervarsel like før 17. mai, så snart modellprognosene er klare.
Som Aftenposten skriver i dag, lar våren vente på seg. Grafen fra Yr under viser at det har vært betydelig kaldere enn normalt i Oslo den siste tiden.
I Tromsø er det mye snø, ifølge noen mer enn på flere tiår:
Så når skal dette ta slutt? Vi får ikke laget våre egne sesongvarsler på grunn av dataproblemer denne måneden, men vi kan se på tilsvarende varsler fra datatjenesten Copernicus:
Sesongvarsel for de tre månedene fra april til og med juni, generert av Copernicus og basert på tilstanden frem til 1. mars. Fargene angir sannsynligheten for at perioden blir varmere enn normalt, i henhold til skalaen over bildet.
Kulden ser altså ut til å slippe taket etter hvert. Det er mellom 60 og 70 prosent sannsynlig at perioden fra april til juni blir varmere enn normalt. I mer umiddelbar fremtid må vi se på det som kalles månedsvarsler. De lages to ganger i uken og dekker den neste måneden og litt til (se her for en forklaring på forskjellen mellom varslene).
Bildet under er en skjermdump fra ECMWF sin oversikt over prognoser som dekker de kommende ukene. Neste uke ligger hele landet vårt i et område der det antas å bli kaldere enn normalt. Det samme gjelder frem til midten av april, men etter det blir det mer usikkert. Klikk på bildet for å komme inn på siden, hvor du kan navigere fremover og bakover i tid, men vit at usikkerheten øker kraftig jo lengre frem varslene går.
Prognose for uke 14 fra ECMWF sitt månedsvarselsystem. Prognosen er basert på 51 modellscenarioer, og fargene viser gjennomsnittlig avvik fra normalen for årstiden i grader.
De ferskeste amerikanske prognosene fra NOAA er også sprikende. For april under ett er det ikke noe utslag i den ene eller andre retningen for Norge sin del:
Prognose for april fra NOAA, basert på tilstanden mellom 17. mars og 26. mars. Fargene viser modellens gjennomsnittlige avvik fra normalen i april i grader.
De av oss som liker å gå på ski, kan håpe på følgende scenario: Det holder seg kaldt, i alle fall om natten, ut påsken, og etter det kommer vårløsningen. God Påske!
En brå stratosfærisk oppvarming gjør at det går mot lengre perioder med østavind og en kald mars måned. Starten på den kalde perioden er foreløpig ventet i uke 10. Det er også tydelige signaler om en relativt tørr mars, særlig på Vestlandet og i Midt-Norge.
Denne måneden velger vi å se bort fra sesongvarslene som ble produsert 1. februar. Situasjonen er nemlig spesiell, ettersom stratosfæren de siste ukene har gjennomgått en kraftig oppvarming. Figur 1 viser en graf over temperaturen ca. 30 km over Nordpolen. I midten av februar var temperaturen omtrent 40 grader høyere enn normalt. Som vi skrev om forrige måned, kan en slik oppvarming ha store konsekvenser for været vårt.
Figur 1. Temperatur (i grader Celsius) over Nordpolen på 10 hPa (ca. 30 km over bakken), hentet fra Tokyo Climate Center. Den grå linjen viser normalen.
Kulden som er varslet ser imidlertid ut til å bli noe forsinket. Det er vanlig at det tar noen uker før det blir kaldt etter en stratosfærisk oppvarming, og foreløpig ser det ut til at kulden treffer oss i uke 10 (som begynner 6. mars). Figur 2 under er en skjermdump av et temperaturvarsel for den uken. Hele Nord-Europa ser ut til å bli kald om noen uker.
Figur 2. Sannsynligheten for at uke 10 blir varmere enn normalt, i forhold til en referanseperiode mellom 2003 og 2022 (siste tjue år) og basert på ECMWF sitt månedsvarslingssystem. Se flere prognoser her.
Så til nedbøren. Når det er kaldt om vinteren, er det ofte tørt samtidig. Dette er fordi de kalde luftmassene i slike situasjoner som regel kommer fra øst, og da her de ikke med seg like mye fuktighet som luft som stammer fra havområdene i vest pleier å ha.
Figur 3 viser en skjermdump av et kart som viser sannsynligheten for at det blir mer nedbør enn normalt neste uke (uke 9). Klikk på bildet for å gå til nettsiden, der du kan navigere fremover i tid ved hjelp av piltaster. Også ukene etter ser foreløpig ut til å bli relativt tørt, etter hvert også i nord.
Figur 3. Sannsynligheten for at uke 9 blir våtere enn normalt, i forhold til en referanseperiode mellom 2003 og 2022 (siste tjue år) og basert på ECMWF sitt månedsvarslingssystem. Se flere prognoser her.
Det er vanskelig å si noe om hvor lenge den kalde og tørre perioden vil vare. Noen ganger, som i 2009/10, kan det vare mange uker. Andre ganger er det mer flyktig. Det kommer an på hvordan den stratosfæriske oppvarmingen utarter seg. Figur 4 viser et varsel på det.
Figur 4. De gule linjene viser hver av 51 enkeltprognoser (fra ECMWF) for vindhastigheten (positiv for vestavind, negativ for østavind) omtrent 30 km over Bergen og Oslo (60 grader nord). Den tykke gule linjen viser gjennomsnittet av enkeltprognosene. Modellens gjennomsnitt for referanseperioden (2003–2022) er vist med stiplet linje, og de grå områdene angir hvor henholdsvis 50 % og 90 % av modellens vindhastigheter i referanseperioden befant seg. Datoene som prognosene gjelder for er angitt på x-aksen.
Den vanligste indikatoren på en stratosfærisk oppvarming er hastigheten på vestavindene noen titalls kilometer over hodene våre, på 60 grader nord. Når hastigheten er negativ betyr det at vindene har snudd og kommer fra øst i stedet for vest. Den tykke gule linjen viser at vindene ser ut til å holde seg østlig helt frem til ca. 10 mars. I så fall blir det en langvarig stratosfærisk oppvarming, og den kan muligens påvirke været vårt inn i april. Vi kommer tilbake med oppdaterte varsler dersom noe skulle endre seg.
Etter en kald start på vinteren mange steder i desember, har det gradvis glidd over til mer urolig og mildere vær. Det ser ut til at februar for det meste skal bli mild. Dette støttes både av sesongvarslene som ble produsert i begynnelsen av måneden og av månedsvarslene som ble produsert mandag denne uken.
Varselet vårt er basert på 264 individuelle prognoser som bygger på tilstanden i havet og atmosfæren frem til 1. januar. Ved å variere på starttilstanden i hver av prognosene, sikres det at de skiller lag etter noen dager (på grunn av sommerfugleffekten). Vi kombinerer alle prognosene med værmålinger i en statistisk modell, og det er denne modellen vi presenterer her. For mer informasjon om modellene og metodene vi bruker, se vår egen side om hvordan vi lager varsler.
Vi begynner med punktvarsler for tre byer i Figur 1. Kort oppsummert er det tydelig overvekt av varme prognoser. I Bergen og Oslo peker disse i en våt retning. For eksempel er mer enn 50 % av prognosene for Bergen våtere og varmere enn normalt. I Tromsø er det også mest sannsynlig med en våt og mild februar (40 %), men det er mer sannsynlig enn vanligvis med en tørr og mild måned også (25 % mot vanligvis 16 %).
Figur 1. Prognose for akkumulert nedbør (y-aksen, i millimeter) og gjennomsnittlig temperatur (x-aksen, i grader) i februar 2023 i Bergen, Oslo og Tromsø. De blå prikkene viser hver av de 264 modellprognosene. De svarte sirklene viser målt temperatur og nedbør i februar hvert år siden 1990-tallet. De sorte linjene viser gjennomsnittlig temperatur i februar for perioden 1993–2016, som er modellenes referanseperiode. De blå linjene viser gjennomsnittet av modellprognosene. De gule linjene viser forventet nedbør og temperatur i februar 2023 i henhold til en lineær trend de siste tiårene. Teksten i de fire kvadrantene (delene av hver graf) sier hvor stor andel av prognosene som finnes i hver kvadrant i forhold til referanseperioden, og tallene i parentes angir hvor stor andel modellene vanligvis plasserer i hver kvadrant.
Figur 2 består av to kart som viser sannsynligheten for at februar blir henholdsvis varmere og våtere enn normalen for referanseperioden 1993–2016.
Figur 2. Sannsynlighet for at februar 2023 blir varmere (første kart) og våtere (andre kart) enn gjennomsnittet for referanseperioden 1993–2016.
Omtrent hele landet ligger et et område med 50–60 % sannsynlighet for høyere temperaturer enn normalt. Dette er ikke spesielt høyt med tanke på den underliggende oppvarmingstrenden i referanseperioden. Gjennomsnittet for beltet mellom 40 og 70 grader nord globalt er på 63 %. Årsaken til at dette er høyere enn 50 % er at det i utgangspunktet er mer sannsynlig at en måned i 2023 blir varmere enn gjennomsnittet for de siste tiårene enn at en februar for noen tiår siden var det. Dette kan illustreres med Figur 3, som viser temperaturen i februar fra 1990 for de tre stasjonene fra Figur 1, vist som avvik fra normalen 1991–2020. De gule vertikale linjene i Figur 1 viser forventet temperatur i de tre byene i henhold til en lineær oppvarmingstrend.
Figur 3. Avvik fra middeltemperatur i perioden 1990–2020 for februar hvert år for tre norske stasjoner. Data fra seklima.met.no.
Sesongvarslene ble som nevnt produsert i begynnelsen av januar. Nyere månedsvarsler fra én av modellene består av 51 individuelle prognoser for de nærmeste ukene. Også disse indikerer at februar blir mild. Figur 4 er en skjermdump av sannsynligheten for at uke 5, som begynner mandag 30. januar, blir varmere enn normalt. Klikk på bildet og naviger fremover i tid ved hjelp av piltastene for å se varslene for påfølgende uker. Også ifølge denne modellen er det stor sannynlighet for en mild februar.
Figur 4. Sannsynligheten for at uke 5 blir varmere enn normalt, i forhold til en referanseperiode mellom 2003 og 2022 (siste tjue år) og basert på ECMWF sitt månedsvarslingssystem. Se flere prognoser her.
Er det utenkelig at det blir kaldt likevel i februar? Hva skal til for at det skal bli kaldt? Det kan for eksempel oppstå en brå stratosfærisk oppvarming. Da vil i så fall vindene høyt oppe i stratosfæren, omtrent 10–50 kilometer over oss, bremses ned. Vindene der oppe styrer lavtrykkene som vanligvis bombarderer kysten vår og bidrar til vårt milde vinterklima (med tanke på hvor langt nord vi bor). Når vindene i stratosfæren brytes ned, blir det ofte en kald værtype her nede hos oss. Den lange og kalde vinteren i Sør-Norge i 2009/2010, da det lå snø på bakken i tre måneder i strekk i Bergen, og mer nylig den (ikke like) kalde koronavinteren fra januar 2021, er eksempler.
De nyeste varslene for vindhastigheten i stratosfæren ser vi på Figur 5 under. Flere av modellens 51 prognoser gir et sammenbrudd av vindene. Gjennomsnittet av prognosene gir en svakere vind enn normalt fra midten av februar, og det kan bety en reduksjon i antall lavtrykk som treffer kysten vår. Dersom sannsynligheten for dette scenarioet øker, vil vi komme med et oppdatert varsel.
Figur 5. De gule linjene viser hver av 51 enkeltprognoser (fra ECMWF) for vindhastigheten omtrent 30 km over Bergen og Oslo (60 grader nord). Modellens gjennomsnitt for referanseperioden (2003–2022) er vist med stiplet linje, og de grå områdene angir hvor henholdsvis 50 % og 90 % av modellens vindhastigheter i referanseperioden befant seg. Datoene som prognosene gjelder for er angitt på x-aksen.
Vinden nede ved bakken er også av interesse, blant annet med tanke på strømprisene. Figur 6 viser sannsynligheten for at det blir sterkere vind enn normalt i februar. Dersom dette slår til, blir det mye vind i de områdene som produserer vindkraft. Det kan i så fall isolert sett bety at det blir billigere å produsere og eksportere kraft til Norge.
Figur 6. Sannsynlighet for at det blir mer vind enn normalt i februar 2023, i forhold til referanseperioden 1993–2016.
Til slutt tar vi med globale kart over sannsynligheten for temperatur og nedbør over normalt i februar i Figur 7.
Figur 7. Sannsynlighet for at februar 2023 blir varmere (første kart) og våtere (andre kart) enn gjennomsnittet for referanseperioden 1993–2016.
Her er en kort evaluering av varselet vårt for november. Vi bruker de nye grafene som illustrerer spennet mellom de ulike modellprognosene. Figur 1 gjengir varselet for Bergen, der det som ble målt er markert med rødt.
Figur 1. Prognose for akkumulert nedbør (y-aksen, i millimeter) og gjennomsnittlig temperatur (x-aksen, i grader) i november 2022 i Bergen. De blå prikkene viser hver av modellprognosene. Tallene indikerer målt temperatur og nedbør i november hvert år siden 1990-tallet. De sorte linjene viser gjennomsnittlig temperatur for perioden 1993–2016, som er modellenes referanseperiode. De blå linjene viser gjennomsnittet av modellprognosene. De gule linjene viser forventet nedbør og temperatur i november 2022 i henhold til en lineær trend de siste tiårene. Teksten i de fire kvadrantene (delene av hver graf) sier hvor stor andel av prognosene som finnes i hver kvadrant i forhold til referanseperioden, og tallene i parentes angir hvor stor andel som modellene vanligvis plasserer i hver kvadrant. De røde linjene og sirkelen viser det som ble målt i november.
Det var betydelig varmere og tørrere enn normalt, og dette ble ikke fanget opp av modellene. Den røde sirkelen ligger helt i ytterkant av «skyen» av modellprognoser. Modellene hadde riktignok høyere sannsynlighet (20 %) enn det de vanligvis har (18 %) for at det skulle bli tørt og varmt, men det er likevel klart at været ble tørrere enn de fleste av prognosene indikerte.
Figur 2 viser tilsvarende graf for Oslo. Nedbøren var ganske lik normalen, og dette var varslet. Temperaturen ble høyere enn normalt, men betydelig høyere enn gjennomsnittet av varslene.
Figur 2. Som Figur 1, men for Oslo (Blindern).
Til slutt ser vi på Tromsø i Figur 3. Her var temperaturen godt varslet av modellenes gjennomsnitt, mens det ble langt tørrere enn normalt selv om modellenes prognoser var at det mest sannsynlig kom til å bli våtere enn normalt.
Figur 3. Som Figur 1, men for Tromsø.
En oppsummering kan være at det ble varmere enn forventet i Sør-Norge (Bergen og Oslo), mens det ble tørrere enn forventet på Vestlandet og i Nord-Norge (Bergen og Tromsø).
Oppdatert 19. desember med riktige figurtekster (det sto «desember» noen steder der det skulle ha stått «januar»).
Vi er nå halvveis i desember, og det har vært til dels betydelig kaldere enn prognosen vår fra november kunne tilsi. Varslene våre indikerte at det kunne bli lave temperaturer i Nord-Europa opp til Danmark (og det har skjedd), men ikke i Norge. I Bergen har det vært kaldere enn normalt hver dag fra og med 2. desember. I Oslo har det vært kaldere enn normalt fra 4. desember. Nå går det mot en mildere værtype i sør, mens det skal holde seg kaldt i nord. De nyeste varslene for den siste uken i desember er usikre og blandet, men det virker allerede sannsynlig at desember sett under ett kommer til å ende opp som kaldere enn normalen i hele landet.
Den nye varselet for januar er også temmelig mildt. Denne gangen bruker vi data fra seks modeller, inkludert vår egen NorCPM. Det betyr at vi bygger på 322 separate modellprognoser, det høyeste antallet vi har brukt så langt. Hver av prognosene er basert på tilstanden i havet og atmosfæren frem til 1. desember, og ved å variere på starttilstanden i hver av prognosene, sikrer vi at de skiller lag etter noen dager (på grunn av sommerfugleffekten). Vi kombinerer alle de 322 prognosene med målinger i en statistisk modell, og det er denne modellen vi presenterer her. For mer informasjon om modellene og metodene vi bruker, se vår egen side om hvordan vi lager varsler.
Vi ser først på hvordan alle prognosene fordeler seg i forhold til normalen og en trend som er basert på endringene i nedbør og temperatur over de siste tiårene. (Hvordan figurene skal tolkes, er beskrevet i detalj her og her.)
Figur 1. Prognose for akkumulert nedbør (y-aksen, i millimeter) og gjennomsnittlig temperatur (x-aksen, i grader) i januar 2023 i Bergen, Oslo og Tromsø. De blå prikkene viser hver av de 322 modellprognosene. De svarte sirklene viser målt temperatur og nedbør i januar hvert år siden 1990-tallet. De sorte linjene viser gjennomsnittlig temperatur i januar for perioden 1993–2016, som er modellenes referanseperiode. De blå linjene viser gjennomsnittet av modellprognosene. De gule linjene viser forventet nedbør og temperatur i januar 2023 i henhold til en lineær trend de siste tiårene. Teksten i de fire kvadrantene (delene av hver graf) sier hvor stor andel av prognosene som finnes i hver kvadrant i forhold til referanseperioden, og tallene i parentes angir hvor stor andel som modellene vanligvis plasserer i hver kvadrant.
I Bergen er hele 52 % av prognosene «våt og varm», det vil si både varmere og våtere enn normalen. I et gjennomsnittlig år plasserer modellene kun 40 % av prognosene i denne kategorien, så prognosen for januar har 30 % flere prikker i kvadranten oppe til høyre enn det som er vanlig for modellene. Kategorien «tørr og varm» forekommer også oftere (21 %) enn vanligvis (15 %). Samtidig er det 25 % sjanse for en «tørr og kald» januarmåned, så det er langt fra utelukket.
Oslo har også en overvekt av varme og våte prognoser, relativt sett nesten 50 % mer enn det som er vanlig i modellene (44 % mot 30 %). Det er et sterkt signal. «Tørr og varm» forekommer også litt mer i dette varselet (26 %) enn det som er vanlig (24 %). I Tromsø forekommer «våt og varm»-kategorien i 39 % av prognosene, men her er det jevnere fordelt mellom kategoriene enn for byene i sør.
Vi ser nå på et kart over sannsynligheten for at januar blir varmere enn gjennomsnittet for referanseperioden:
Figur 2. Sannsynlighet for at januar 2023 blir varmere enn gjennomsnittet for referanseperioden 1993–2016.
Figur 2 bekrefter inntrykket fra Figur 1: Det blir mest sannsynlig – mellom 60 og 70 % i det meste av Norge – varmere enn normalt i januar. Men vi skal huske på at det for det meste har blitt varmere siden referanseperioden startet på 1990-tallet, noe som reflekteres i at den gjennomsnittlige sannsynligheten for høyere temperaturer enn normalt mellom 40 og 70 grader nord er 63%. Hvis det ikke hadde vært noen oppvarmingstrend, ville denne ha vært nærmere 50 %. Visuelt er denne trenden også tydelig: hele kartet i Figur 2 er rødt.
En annen faktor bygger oppunder den varme prognosen. Lange og kalde perioder i Norge skyldes som oftest at vi har et høytrykk som styrer lavtrykkene bort fra kysten vår. Det er en slik situasjon vi har hatt i første halvdel av desember.
En høytrykkssituasjon henger ofte sammen med av vindene høyt oppe i stratosfæren, omtrent 10–50 kilometer over oss, bremses ned. Vindene der oppe har nemlig en styrende effekt på lavtrykkene som vanligvis bombarderer kysten vår og bidrar til vårt milde vinterklima (med tanke på hvor langt nord vi bor). Når vindene i stratosfæren brytes ned, blir det ofte en kald værtype her nede hos oss. Kroneksempler er den lange og kalde vinteren i Sør-Norge i 2009/2010, da det lå snø på bakken i tre måneder i strekk i Bergen, og mer nylig den (ikke like) kalde koronavinteren fra januar 2021.
De nyeste varslene for vindhastigheten i stratosfæren ser vi på Figur 3 under. Kun én av modellens 51 prognoser gir et sammenbrudd av vindene, og det skjer ikke før i midten av januar. Gjennomsnittet av prognosene gir en sterkere vind enn normalt, og det betyr som oftest at det kommer mange lavtrykk inn mot kysten vår, noe som kan gi varme og våte forhold.
Figur 3. De gule linjene viser hver av 51 enkeltprognoser (fra ECMWF) for vindhastigheten omtrent 30 km over Bergen og Oslo (60 grader nord). Modellens gjennomsnitt for referanseperioden (2002–2021) er vist med stiplet linje, og de grå områdene angir hvor henholdsvis 50 % og 90 % av modellens vindhastigheter i referanseperioden befant seg. Datoene som prognosene gjelder for er angitt på x-aksen.
Vi ser også på en nedbørsprognose i kartform i Figur 4. Sør-Norge ligger i et område der sannsynligheten for våtere forhold enn normalt er over 50 %, mens deler av Midt- og Nord-Norge ligger i et grenseland, der sannsynligheten noen steder er lavere enn 50 %.
Figur 4. Sannsynlighet for at januar 2023 blir våtere enn gjennomsnittet for referanseperioden 1993–2016.
Hva så med vinden? Noe av årsaken til de høye strømprisene i desember har vært en mangel på vind i de landene vi utveksler strøm med. Dette var godt varslet. Her er vindvarselet for januar:
Figur 5. Sannsynlighet for at januar 2023 blir mer vindfull enn gjennomsnittet for referanseperioden 1993–2016.
Figur 5 antyder at det blir mer vind enn normalt i Nordsjøen, og særlig langs kysten av Vestlandet. Dersom de nye vindparkene som planlegges i dette området hadde vært bygget nå, ville de mest sannsynlig hadde kunnet produsere i stor stil. Litt mer usikkert er det med vinden lenger sør i Nordsjøen, der det ligger mange eksisterende vindparker.
Vi avslutter med globale kart for temperatur og nedbør i Figur 6.
Figur 6. Sannsynlighet for at januar 2023 blir henholdsvis varmere og våtere enn gjennomsnittet for referanseperioden 1993–2016.
Her er en kort oppdatering av varselet vårt for desember, samt et første blikk på julen. For å rekapitulere, antydet varslet vårt at desember sett under ett mest sannsynlig kom til å bli mildere enn gjennomsnittet for referanseperioden mellom 1993 og 2016, men kaldere enn forventet i henhold til oppvarmingstrenden de siste tiårene.
Månedsvarslene fra ECMWF går noen uker frem i tid og produseres hver mandag og torsdag. De fyller et viktig tomrom mellom vanlige værvarsler, som går noen dager frem i tid, og sesongvarsler, som går noen måneder frem i tid. Vårt varsel for desember var basert på sesongvarsler som ble produsert i begynnelsen av november. Mye har skjedd siden det, og månedsvarslene fra i går tar inn i seg informasjon om utviklingen både i havet og i atmosfæren helt frem til for noen dager siden. (Les mer her om forskjellene på de ulike varslene.)
Under viser vi en skjermdump av de nyeste prognosene for sannsynligheten for at de neste ukene blir varmere enn normalt, der bildet kun viser kommende uke, altså den som starer 12. desember, men ved å klikke på bildet kan du selv navigere fremover i tid ved å bruke piltastene.
De blå fargene indikerer hvor det er mest sannsynlig at det blir kaldere enn normalt (basert på 51 individuelle varsler). I det meste av landet vårt er sannsynligheten mer enn 90 %. Uken etter, som går frem til 2. juledag, er sannsynlighetene for det meste mellom 60 og 70 % for kaldere vær enn normalt. Per i dag er det altså mest sannsynlig at det blir kaldere enn normalt både neste uke og selve juleuken (i gjennomsnitt, det kan være milde dager inni der).
Men husk: at det blir kaldere enn normalt, trenger ikke bety at det blir minusgrader. Normalen i Bergen for 24. desember er 2,8 grader, så det skal være ganske mye kaldere enn normalt for å komme under null.
Lurer du på hvordan du kan finne normalene for der du bor? Du kan gå inn på yr.no i nettleseren din, søke opp et sted og trykke på «Historikk» høyt oppe på siden. Her er et eksempel for Bergen. Så trykker du på «Datosøk» og velger «Måned», før du velger desember 2021 og trykker «Vis statistikk». Da får du denne siden for Bergen. Når du holder musepekeren over 24. desember i grafen for temperatur, får du vite hva temperaturen var på Julaften i fjor, samt hva normalen er.
Et illevarslende aspekt ved varselet for neste uke er at det også varsles kalde forhold i de områdene vi utveksler strøm med. Det kan bety høye strømpriser, særlig siden de rådende værforholdene (den negative fasen av den nordatlantiske svingning) også gir svake vinder og dermed lite strømproduksjon i Storbritannia, Danmark og Tyskland.
Mange er sikkert også interessert i nedbøren. Hvis det skal bli hvit jul, trenger vi snø. Bildet under viser sannsynligheten for at det skal komme mer nedbør enn normalt neste uke, der røde farger viser områder der denne sannsynligheten er lav. Det ser ut til å bli tørt langs kysten i vest og nord. Klikk på bildet for å spole frem i tid.
Usikkerheten er høy for uken som ender 26. desember. Enn så lenge er det mest sannsynlig at det blir tørt på Vestlandet, men det er det eneste området som utpeker seg. Det skal mye til at det skal holde seg tørt helt frem til jul, så hvis temperaturene holder seg lave, kan det bli hvitt mange steder til jul.
klimavarsling.no 