Varsel for november 2021

Kort sammendrag: ingen tydelige signaler for temperaturen, og høyere sannsynlighet for at det blir tørt enn vått i Sør-Norge.

Vi gir her prognoser for temperatur og nedbør i november 2021. Datagrunnlaget er tilrettelagt av Alex Lenkoski ved Norsk Regnesentral, og varselet er skrevet av Erik Kolstad ved NORCE og Bjerknessenteret. Les mer om hvordan varslene våre blir produsert her.

Merk at vi som alltid advarer mot å tillegge varselet vårt vekt i beslutningsprosesser, og vi tar ikke ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet. Varselet er nemlig eksperimentelt og en del av forskningsprosjektet Seasonal Forecasting Engine og vårt senter for varsling av klimarisiko, Climate Futures. Begge initiativene er finansiert av Forskningsrådet.

Vi viser først et bilde som viser beregnet sannsynlighet for at november blir våtere enn gjennomsnittet de siste ca. 30 årene. Hvis denne er under 50%, er det altså mer sannsynlig at måneden blir tørrere enn normalt enn at den blir våtere enn normalt.

Sannsynligheten for at november 2021 blir «våtere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2020. Gjennomsnittet for den nordlige halvkule mellom 40 grader nord og 70 grader nord er 50%.

Det er tydelig at det meste av Sør-Norge ligger i et område der sannsynligheten er lavere enn 50%, og særlig på Vestlandet, der sannsynligheten for en våtere enn normal november er mellom 30 og 40 prosent. Det samme gjelder andre deler av Europa, og særlig i de nordlige delene.

Når det gjelder temperaturen, viser vi sannsynligheten for at november blir varmere enn normalt under. Her er det viktig å merke seg at referanseverdiene er basert på perioden mellom 1993 og 2020. I løpet av denne perioden har temperaturen økt ganske mye, slik at den gjennomsnittlige sannsynligheten mellom 40 og 70 grader nord er hele 66 prosent. Hvis det ikke hadde vært noen oppvarming i perioden, ville sannsyligheten ha vært 50 prosent.

Sannsynligheten for at november 2021 blir «varmere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2020. Gjennomsnittet for den nordlige halvkule mellom 40 grader nord og 70 grader nord er 66%.

I stort sett hele landet er sannsynligheten for «varmere enn normalt» mellom 50 og 60 prosent. Hvis vi tar med i betraktningen at gjennomsnittet for våre breddegrader er 66%, betyr dette at det mest sannsynlige scenarioet er at november blir noe kjøligere enn det som er forventet etter oppvarmingen de siste tiårene. Les mer om bakgrunnen for denne tolkningen her.

Varsel for oktober 2021

Kort sammendrag: ingen tydelige signaler for temperaturen, og høyere sannsynlighet for at det blir vått enn tørt.

Vi gir her prognoser for temperatur og nedbør i oktober 2021. Datagrunnlaget er tilrettelagt av Alex Lenkoski ved Norsk Regnesentral, og varselet er skrevet av Erik Kolstad ved NORCE og Bjerknessenteret. Les mer om hvordan varslene våre blir produsert her.

Merk at vi som alltid advarer mot å tillegge varselet vårt vekt i beslutningsprosesser, og vi tar ikke ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet. Varselet er nemlig eksperimentelt og en del av forskningsprosjektet Seasonal Forecasting Engine og vårt senter for varsling av klimarisiko, Climate Futures. Begge initiativene er finansiert av Forskningsrådet.

Vi begynner med et globalt bilde, som viser sannsynligheten for at oktober havner i kategorien «varmere enn normalt»:

Sannsynligheten for at oktober 2021 vil tilhøre gruppen «varmere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2020.

Vi merker oss at den gjennomsnittlige verdien for hele kloden er 65%, og ikke 50%, som den ville ha vært uten en oppvarmingstrend i referanseperioden (les om hvorfor her). Videre ser vi at sannsynligheten er spesielt lav over Stillehavet rundt ekvator. Dette er fordi vi befinner oss i en La Niña, altså en lengre periode med kaldere havtemperaturer enn normalt i dette området. I andre deler av tropene, for eksempel i Vest-Afrika og Indonesia, er det tilnærmet sikkert at oktober blir varmere enn normalt.

Nå zoomer vi inn på Europa:

Sannsynligheten for at oktober 2021 vil tilhøre gruppen «varmere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2020. Det globale gjennomsnittet er 65%.

Det meste av landet vårt ligger i et område med sannsynlighet mellom 50 og 60 prosent, mens forrige bilde viste at gjennomsnittet for hele kloden er 65 prosent. Dette betyr at det ikke er mer sannsynlig enn man kunne forventet i 2021 i en verden som har blitt varmere (altså 65 prosent). Varselet vårt for september pekte tydeligere mot en varmere enn normal måned.

Så til nedbøren og sannsynligheten for at oktober blir våtere enn normalt:

Sannsynligheten for at oktober 2021 vil tilhøre gruppen «våtere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2020. Det globale gjennomsnittet er 52%.

Sannsynligheten i Norge ligger for det meste mellom 50 og 70 prosent, altså mer enn det globale gjennomsnittet. Dette betyr at det er mer sannsynlig at oktober blir våtere enn tørrere enn normalt.

Vi følger opp med oppdaterte månedsvarsler dersom noe endrer seg vesentlig.

Varsel for september 2021

Vi gir her prognoser for temperatur og nedbør i september, basert på en statistisk modell som bruker historiske værobservasjoner fra de siste ca. 30 år og varsler fra sesongvarslingsmodeller fra følgende sentre: ECMWF i Europa, Met Office i Storbritannia, CMCC i Italia, Météo France i Frankrike og DWD i Tyskland.

Merk at vi som alltid advarer mot å tillegge varselet vårt vekt i beslutningsprosesser, og vi tar ikke ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet. Varselet er nemlig eksperimentelt og en del av forskningsprosjektet Seasonal Forecasting Engine og vårt senter for varsling av klimarisiko, Climate Futures. Begge initiativene er finansiert av Forskningsrådet.

En viktig forskjell på sesongvarsling og andre typer langtidsvarsling er at sesongvarsler (som går flere måneder frem i tid) kun produseres én gang i måneden. I praksis betyr dette at sesongvarslene noen ganger kan miste relevans dersom det skjer noe uventet i perioden mellom varslene blir laget og den perioden de gjelder for. Sesongvarslene vi presenterer her er basert på tilstanden 1. august.

Varslene våre er sannsynlighetsvarsler. Vi bruker en referanseperiode som går fra 1993 til 2020, og så deler vi alle septembermånedene i denne perioden i tre like store grupper. Den kaldeste tredjedelen kaller vi «kaldere enn normalt», den midterste tredjedelen er «som normalt», og den varmeste tredjedelen er «varmere enn normalt». Sannsynligheten for at en gitt måned hører hjemme i hver av disse kategoriene er i utgangspunktet 1/3, eller 33%. Dersom de modellene vi bruker angir at sannsynligheten for at september havner i en viss gruppe er høyere enn 33%, betyr det altså at modellene indikerer at det er økt sannsynlighet for at temperaturen vil befinne seg i denne gruppen.

MEN: Det er viktig å presisere at både Norge og Verden har blitt varmere i løpet av referanseperioden. Det betyr at sannsynligheten i 2021 for at september skal havne i kategorien «varmere enn normalt» er høyere enn 33%. Vi kan illustrere dette ved å vise sannsynligheten for at september blir kaldere enn normalt samtidig med sannsynligheten for at september blir varmere enn normalt. Vi viser først sistnevnte for hele Verden:

Sannsynligheten for at september 2021 vil tilhøre gruppen «varmere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2020. Den gjennomsnittlige verdien for hele kloden er 50%, og ikke 33%, som den ville ha vært uten en oppvarmingstrend i referanseperioden.

Vi ser umiddelbart at det er mange områder med dype, røde farger, og gjennomsnittet for hele Verden er hele 50%. Husk at dette i utgangspunktet skulle ha vært kun 33%. Dette er et tydelig tegn på at klimaet på kloden vår har endret seg i en varmere retning. Vi kan sammenligne med sannsynligheten for at september havner i den kaldeste tredjedelen:

Sannsynligheten for at september 2021 vil tilhøre gruppen «kaldere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2020. Den gjennomsnittlige verdien for hele kloden er 19%, og ikke 33%, som den ville ha vært uten en oppvarmingstrend i referanseperioden.

Som ventet er den gjennomsnittlige sannsynligheten for at september blir kaldere enn normalt i et globalt perspektiv lav: kun 19%. Det betyr igjen at sannsynligheten for at temperaturen blir «som normal» er 31% (100% – 50% – 19%). Dette er omtrent det samme som man normalt ville ha forventet uten en trend (33%).

La oss nå zoome inn på Europa og se på sannsynligheten for at september blir enten kaldere eller varmere enn normalt:

Den gjennomsnittlige sannsynligheten for kaldere og varmere enn normalt er henholdsvis 20% og 49%, omtrent som det globale gjennomsnittet. For Norge sin del er det for det meste mellom 50% og 67% sannsynlig at det blir varmere enn normalt. Dette er høyere enn gjennomsnittet både globalt og for Europa. Men, det er viktig å påpeke at sannsynligheten for at det blir kaldere enn normalt på ingen måte er null. Det meste av landet ligger i en sone der sannsynligheten er mellom 17% og 33%.

Vi kan også se på nedbøren i form av sannsynligheter for at september blir tørrere eller våtere enn normalt:

Den første figuren antyder at det er mellom 17% og 33% sannsynlig at september blir tørrere enn normalt, mens det andre kartet viser at den varslete sannsynligheten for en våtere enn normal september er høyere, for det meste mellom 33% og 50%.

Vi kan oppsummere varselet med at det mest sannsynlige scenarioet er en mild/varm september, med nedbør omtrent som normalt, men med en liten overvekt av sannsynlighet for våtere enn normalt.

Varmere enn varslet i juni

Her evaluerer vi varselet vårt for juni, som ble produsert 20. mai. For hver av de fire byene (Oslo, Bergen, Bodø og Tromsø) gjengir vi grafene fra den gang, men vi tegner inn de faktiske observasjonene med sirkler. Her er alle grafene for temperaturen:

Den målte temperaturen i Oslo var 17,3 grader (som er 2 grader varmere enn normalt for normalperiode 1991–2020), og ifølge prognosene våre var det bare 10% sjanse for en så høy temperatur (eller høyere). Temperaturen i alle de fire byene lå over det midterste 50%-intervallet i prognosene våre. Det var med andre ord varmere enn varslet. Hvis vi relaterer den målte temperaturen til vårt medianvarsel, var den 2,1 grader høyere i Oslo, 1,7 grader høyere i Bergen, 1,5 grader høyere i Bodø, og 1,5 grader høyere i Tromsø.

Her er de fire grafene for nedbøren:

I alle de fire byene ligger nedbøren innenfor vårt sentrale 50%-intervall.

Prognoser for juli 2021

Vi gir her prognoser for temperatur og nedbør i juli, basert på en statistisk modell som bruker historiske værobservasjoner fra de siste ca. 30 år og varsler fra sesongvarslingsmodeller fra følgende sentre: ECMWF i Europa, Met Office i Storbritannia, CMCC i Italia, Météo France i Frankrike og DWD i Tyskland.

Merk at vi som alltid advarer mot å tillegge varselet vårt vekt i beslutningsprosesser, og vi tar ikke ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet. Varselet er nemlig eksperimentelt og en del av forskningsprosjektet Seasonal Forecasting Engine og vårt senter for varsling av klimarisiko, Climate Futures. Begge initiativene er finansiert av Forskningsrådet.

En viktig forskjell på sesongvarsling og andre typer langtidsvarsling er at sesongvarsler (som går flere måneder frem i tid) kun produseres én gang i måneden. I praksis betyr dette at sesongvarslene noen ganger kan miste relevans dersom det skjer noe uventet i perioden mellom varslene blir laget og den perioden de gjelder for. Sesongvarslene vi presenterer her er basert på tilstanden 1. juni.

Med tørken i juli 2018 friskt i minne, er det verdt å oppsummere hva som skjedde da. For det første var det tørt i store deler av landet i mai. Dette var en viktig grunn til at den uvanlig tørre og varme julimåneden førte til tørke, som igjen hadde store konsekvenser blant annet for landbrukssektoren.

Mai i år var også tørr i store deler av landet, blant annet på Vestlandet. Under er et bilde som viser Standardised Precipitation Index i mai. Kort sagt indikerer de gule og røde fargene at det har vært tørrere enn normalt. Begynnelsen av juni har vært relativt våt på Vestlandet, mens det har vært tørrere på Østlandet (se blant annet her).

Varselet for juli under er et sannsynlighetsvarsel. Vi bruker en referanseperiode som går fra 1993 til 2020, og så deler vi alle julimånedene i denne perioden i tre like store grupper. Den kaldeste tredjedelen kaller vi «kaldere enn normalt», den midterste tredjedelen er «som normalt», og den varmeste tredjedelen er «varmere enn normalt». Sannsynligheten for at en gitt julimåned havner i hver av disse kategoriene er i utgangspunktet 1/3, eller 33%. Dersom de modellene vi bruker angir at sannsynligheten for at juli havner i en viss gruppe er høyere enn 33%, betyr det altså at modellene indikerer at det er økt sannsynlighet for at temperaturen vil befinne seg i denne gruppen.

MEN: Det er viktig å presisere at Norge har blitt varmere i løpet av referanseperioden. Det betyr at sannsynligheten i 2021 for at juli skal havne i kategorien «varmere enn normalt» er noe høyere enn 33%. Det er vanskelig å tallfeste nøyaktig hvilken prosentandel som er forventet, blant annet fordi dette varierer med lokale forhold. Vi kan derimot illustrere dette ved å vise sannsynligheten for at juli blir kaldere enn normalt samtidig med sannsynligheten for at juli blir varmere enn normalt. Vi viser først sistnevnte:

Sannsynligheten for at juli 2021 vil tilhøre gruppen «varmere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2020.

Ved å sammenligne dette med sannsynligheten for at juli havner i kategorien «kaldere enn normalt», ser vi at den sistnevnte kategorien er betydelig mindre sannsynlig i et globalt perspektiv:

Sannsynligheten for at juli 2021 vil tilhøre gruppen «kaldere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2020.

Med dette som bakteppe kan vi zoome inn på Europa og vise den beregnete sannsynligheten for at juli blir varmere enn normalt (basert på klimasystemets tilstand per 1. juni):

Sannsynligheten for at juli 2021 vil tilhøre gruppen «varmere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2020.

Vi ser at sannsynligheten er mellom 33% og 50% i hele Norge. I store deler av Sør-Europa er den mellom 50% og 67%, noe som indikerer at det blir varmere (relativt sett) i sør enn i nord i Europa. Vi kan sammenligne dette med at juli blir kaldere enn normalt:

Sannsynligheten for at juli 2021 vil tilhøre gruppen «kaldere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2020.

Sannsynligheten for at det blir kaldere enn normalt er for det meste under 33%, mens den i deler av Sør-Europa kun er mellom 0 og 17%.

Det er også interessant å se på nedbøren. Denne har ikke økt like jevnt og trutt i løpet av referanseperioden som temperaturen alle steder. Noen steder har nedbøren tvert imot minket. Vi viser først den beregnete sannsynligheten for at det blir tørrere enn normalt:

Sannsynligheten for at juli 2021 vil tilhøre gruppen «tørrere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2020.

Her er signalene uklare, men det er en svak indikasjon på at juli kan bli noe tørrere enn normalt i deler av Sør-Norge. Vi sammenligner dette med sannsynligheten for at juli blir «våtere enn normalt»:

Sannsynligheten for at juli 2021 vil tilhøre gruppen «våtere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2020.

Denne sannsynligheten er over 33% i noen av de samme områdene som den var over 33% for at det blir tørrere enn normalt. Dette indikerer at det er stor spredning i scenarioene som ligger til grunn for beregningene. Det er med andre ord vanskelig å konkludere noe når det gjelder nedbøren.

Sommeren 2018 er nevnt, og vi ser nå på sannsynligheten for at juli 2021 blir like varm som juli 2018:

Sannsynligheten for at juli 2021 blir like varm som juli 2018.

Vi ser at det er lite sannsynlig at dette vil skje i innlandet og på Østlandet, der varmen var sterkest og gjorde mest skade i landbruket i 2018. Her er sannsynligheten for at juli blir like tørr som i 2018:

Sannsynligheten for at juli 2021 blir like tørr som juli 2018.

Denne sannsynligheten er noe høyere, også i de områdene der tørken i 2018 gjorde mye skade.

Under finner dere juliprognosene for fire byer i Norge. Grafene viser sannsynligheten (ifølge vår modell) for at temperaturen og nedbøren vil holde seg innenfor gitte intervaller. Årsaken til dette er at vi kombinerer observasjoner og varsler til en sannsynlighetsfordeling for hvert sted. Vår modells «beste gjetning» er medianen av denne fordelingen, og den er gjengitt med et stjernesymbol i hver av grafene under, som viser varslene for juli i Oslo, Bergen, Bodø og Tromsø.

Til slutt tar vi en kikk på de ferskeste månedsvarslene, i form av ukessammendrag for de neste tre ukene. Trykk på pilene for å bla fremover. Varslene ble produsert 17. juni, og perioden de gjelder for er angitt over hver figur («valid time»). Igjen vises sannsynligheten for at temperaturen blir «høyere enn normalt», og igjen må det tas hensyn til at denne er noe over 33% gitt oppvarmingen de siste tiårene.

Månedsvarselet indikerer altså at det skal bli varmere enn normalt i hele landet i neste uke (uke 25), og at det deretter er god sannsynlighet for at det skal holde seg relativt varmt. Det er mulig å følge med på oppdaterte månedsvarsler på denne siden. Her finnes det mange ulike varsler. Det første bildet («2m temperature: Weekly mean anomalies«) viser varslet avvik fra normal temperatur. Også disse indikerer at det skal bli varmere enn normalt de neste tre ukene i det meste av landet:

Varsel for juni 2021

Vi varsler her temperatur og nedbør for juni, basert på en statistisk modell som bruker historiske værobservasjoner for de siste ca. 30 år og varsler fra sesongvarslingsmodeller fra følgende sentre: ECMWF i Europa, Met Office i Storbritannia, CMCC i Italia, Météo France i Frankrike og DWD i Tyskland.

En viktig forskjell på sesongvarsling og andre typer langtidsvarsling er at de sesongvarsler (som går flere måneder frem i tid) kun produseres én gang i måneden. I praksis betyr dette at sesongvarslene noen ganger kan miste verdi dersom det skjer noe uventet i perioden mellom varslene blir laget og den perioden de gjelder for. Varslene vi presenterer her er basert på tilstanden 1. mai.

Merk at vi som vanlig advarer mot å tillegge varselet vårt vekt i beslutningsprosesser, og vi tar ikke ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet. Varselet er nemlig eksperimentelt og en del av forskningsprosjektet Seasonal Forecasting Engine og vårt nye senter for varsling av klimarisiko, Climate Futures. Begge initiativene er finansiert av Forskningsrådet. 

Grafene under viser sannsynligheten (ifølge vår modell) for at temperaturen og nedbøren vil holde seg innenfor gitte intervaller. Årsaken til dette er at vi kombinerer observasjoner og varsler til en sannsynlighetsfordeling for hvert sted. Vår modells «beste gjetning» er medianen av denne fordelingen, og den er gjengitt med et stjernesymbol i hver av grafene under, som viser varslene for juni i Oslo, Bergen, Bodø og Tromsø.

Juni i fjor var den varmeste junimåneden i hele perioden i Oslo og Bergen og den nest varmeste i Bodø. Ifølge sesongvarselet er det lite sannsynlig at dette skal gjenta seg i år. Medianvarselet vårt ligger omtrent akkurat på normalen for alle de fire byene. Dersom dette slår til, kan det likevel være varme og kalde perioder internt i juni, men det er lite sannsynlig at måneden under ett blir spesielt kald eller varm i forhold til normalen. Medianvarselet for nedbør ligger også omtrent på normalen.

Foreløpig er det nyeste månedsvarselet, som minner om sesongvarslene, men produseres to ganger i uken og dekker de forestående seks ukene, enig med sesongvarselet. Her er varslet temperaturavvik fra normalen første og andre uken i juni:

Vi kommer til å legge ut en ny sak dersom det skjer en utvikling i månedsvarslene for juni.

Nedbør- og temperaturvarsel for februar 2021

Vi varsler her temperatur og nedbør for februar, basert på en statistisk modell som bruker historiske værobservasjoner for de siste ca. 30 år og varsler fra sesongvarslingsmodeller fra følgende sentre: ECMWF i Europa, NCEP i USA, Met Office i Storbritannia, CMCC i Italia, Météo France i Frankrike og DWD i Tyskland.

En viktig forskjell på sesongvarsling og andre typer langtidsvarsling er at de fleste sesongvarsler (som går flere måneder frem i tid) kun produseres én gang i måneden. Månedsvarsler for de neste seks ukene produseres gjerne flere ganger i uken. I praksis betyr dette at sesongvarslene noen ganger kan miste verdi dersom det skjer noe uventet i perioden mellom varslene blir laget og den perioden de gjelder for.

Dette skjedde med januarvarselet, som ble produsert i desember. Mot slutten av desember ble det nemlig klar at en brå stratosfærisk oppvarming var under oppseiling i begynnelsen av januar. Dette fenomenet fører ofte til vedvarende kuldeperioder i Norge, og dette skjedde også i år. Da ble månedsvarslene, som ble oppdatert med den nye informasjonen, mer relevante, og dette opplyste vi også om her (27. desember) og her (6. januar). Denne utviklingen ble også bredt omtalt i media, blant annet av NRK, Nordlys, Bergensavisen og Bergens Tidende.

Stratosfæriske oppvarminger kan påvirke været i Norge og Europa for øvrig i flere måneder, og hendelsen i januar er sannsynligvis inkludert i de sesongvarslene som ble produsert 1. januar. Det er disse som ligger til grunn for vårt varsel for februar. Kart som viser de nyeste månedsvarslene fra én av modellene (ECMWF) kan til enhver tid sees for temperatur og nedbør. Varselet som ble produsert i går (18. januar) indikerer en kald start på februar:

Månedsvarsel for temperatur fra ECMWF, produsert 18. januar og gjeldende for perioden mellom 1. og 8. februar. Kartet viser varslet avvik fra «normalt» (modellene eget klima for de siste 20 årene) i grader, i henhold til fargeskalaen nederst.

Så til vårt eget varsel, som er basert på varsler som er produsert i begynnelsen av januar og kalibrert opp mot historiske målinger. Merk at vi som vanlig advarer mot å tillegge varselet vårt vekt i beslutningsprosesser, og vi tar ikke ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet. Varselet er nemlig eksperimentelt og en del av forskningsprosjektet Seasonal Forecasting Engine og vårt nye senter for varsling av klimarisiko, Climate Futures. Begge initiativene er finansiert av Forskningsrådet. 

Grafene under viser sannsynligheten (ifølge vår modell) for at temperaturen og nedbøren vil holde seg innenfor gitte intervaller. Årsaken til dette er at vi kombinerer observasjoner og varsler til en sannsynlighetsfordeling for hvert sted. Vår modells «beste gjetning» er medianen av denne fordelingen, og den er gjengitt med et stjernesymbol i hver av grafene under, som viser varslene for desember i Oslo, Bergen, Bodø og Tromsø (bruk pilsymbolene til å bla i varslene).

Medianvarslene for temperatur ligger ørlitegrann under gjennomsnittet de siste 30 årene. Nedbørmessig varsles det noe tørrere enn normalt i Bergen og Bodø og omtrent som normalt i Tromsø og Oslo. Dersom månedsvarslene utvikler seg i en vesentlig annen retning, vil vi opplyse om dette i et nytt innlegg.

Et alternativt sesongvarsel for perioden februar–april basert på de samme modellene (+ en japansk modell) finnes på EU sin tjeneste Copernicus Climate Change Service (C3S), for temperatur og nedbør.

Nedbør- og temperaturvarsel for januar 2021

Vi varsler her temperatur og nedbør for januar neste år, basert på en statistisk modell som bruker historiske værobservasjoner for de siste 30 år og varsler fra sesongvarslingsmodeller fra følgende sentre: ECMWF i Europa, NCEP i USA, Met Office i Storbritannia, CMCC i Italia, Météo France i Frankrike og DWD i Tyskland.

Merk at vi som vanlig advarer mot å tillegge varselet vekt i beslutningsprosesser. Varselet er nemlig eksperimentelt og en del av forskningsprosjektet Seasonal Forecasting Engine og vårt nye senter for varsling av klimarisiko, Climate Futures. Begge initiativene er finansiert av Forskningsrådet. Vi tar ikke ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet.

Et alternativt sesongvarsel for perioden januar–mars basert på de samme modellene (+ en japansk modell) finnes på EU sin tjeneste Copernicus Climate Change Service (C3S), for temperatur og nedbør. Også de varsler en mild vinter i hele Europa, noe som kommer tydelig frem av deres temperaturvarsel:

Sesongvarsel for perioden januar–mars 2021, lastet ned fra C3S. Fargene indikerer sannsynlighet for at den gjennomsnittlige temperaturen i perioden blir høyere enn varslingsmodellenes kombinerte mediantemperatur (eller på godt norsk: «varmere enn normalt» de siste ca. 30 årene). Fargeskalaen finner du over kartet.

Så til vårt varsel. Vi lager som vanlig varsler som oppgir sannsynligheten (ifølge vår modell) for at temperaturen og nedbøren vil holde seg innenfor gitte intervaller. Årsaken til dette er at vi kombinerer observasjoner og varsler til en sannsynlighetsfordeling for hvert sted. Vår modells «beste gjetning» er medianen av denne fordelingen, og den er gjengitt med et stjernesymbol i hver av grafene under, som viser varslene for desember i Oslo, Bergen, Bodø og Tromsø (bruk pilsymbolene til å bla i varslene).

De som holder til i Sør-Norge vil gjerne huske den kalde januarmåneden i 2010, da det var –8,1 grader i Oslo og –3,4 i Bergen. Verken før eller senere i 30-årsperioden etter 1991 har det vært like kaldt. Vårt medianvarsel for januar 2021 er mildt i alle fire byene, altså Oslo (1 grad varmere enn snittet siste 30 år), Bergen (0,6), Bodø (0,4) og Tromsø (0,3). Merk at det er en endring i mildere retning i forhold til vårt januarvarsel som ble publisert i november.

Nedbørmessig er det varslet våtere enn snittet siste 30 år i Oslo og Bergen og tørrere i Bodø og Tromsø. Men merk at det sjelden blir som vårt medianvarsel. Det er 50% sjanse i følge vårt varsel for at temperaturen og nedbøren ender et sted innenfor den tykkeste av de to oransje båndene. Usikkerheten er altså betydelig.

Nedbør- og temperaturvarsel for desember 2020 og januar 2021

Vi varsler her temperatur og nedbør for både desember 2020 og januar neste år, basert på en statistisk modell som bruker historiske værobservasjoner og varsler fra sesongvarslingsmodeller fra følgende sentre: ECMWF i Europa, NCEP i USA, Met Office i Storbritannia, CMCC i Italia, Météo France i Frankrike og DWD i Tyskland.

Merk at vi som vanlig advarer mot å tillegge varselet vekt i beslutningsprosesser. Varselet er nemlig eksperimentelt og en del av forskningsprosjektet Seasonal Forecasting Engine, som er finansiert av Forskningsrådet. Vi tar ikke ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet.

Et alternativt sesongvarsel basert på de samme modellene (+1) finnes på EU sin tjeneste Copernicus Climate Change Service (C3S) her. Også de varsler en mild vinter:

Temperaturvarsel for desember, januar og februar, basert på syv sesongvarslingsmodeller og utarbeidet av C3S. Fargene indikerer modellenes gjennomsnittlige temperaturavvik (fra perioden 1993–2016) i grader.

De siste månedene har vi gitt varsler som oppgir sannsynligheten (ifølge vår modell) for at temperaturen og nedbøren vil holde seg innenfor gitte intervaller. Årsaken til dette er at vi kombinerer observasjoner og varsler til en sannsynlighetsfordeling for hvert sted. Vår modells «beste gjetning» er medianen av denne fordelingen, og den er gjengitt med et stjernesymbol i hver av grafene under, som viser varslene for desember i Oslo, Bergen, Bodø og Tromsø (bruk pilsymbolene til å bla i varslene).

Desembervarselet vårt som ble publisert i oktober indikerte allerede da at desember kom til å bli mildere enn normalt. Dette oppdaterte varselet er konsistent med dette, selv om avviket fra «normalen» (gjennomsnittet mellom 1993 og 2019) er litt mindre nå. Medianvarslene våre for de fire byene er fra 0,7 til 1,2 grader varmere enn normalt, men alle er på plussiden. Medianverdiene av nedbørvarslene ligger omtrent på gjennomsnittet for perioden 1993–2019.

Varslene våre for januar er som følger:

Modellene og statistikken indikerer altså at januar mest sannsynlig blir omtrent som gjennomsnittet for perioden 1994–2020, men relativt sett ser det ut til at januar blir noe kaldere enn desember. Og normalene for januar er også kaldere enn for desember i alle byene. Kanskje vi kan håpe på at den varslete kaldere perioden slår inn like før jul?

Nedbør- og temperaturvarsel for november og desember 2020

Vi varsler her temperatur og nedbør for både november og desember 2020, basert på en statistisk modell som bruker historiske værobservasjoner og varsler fra sesongvarslingsmodeller fra følgende sentre: ECMWF i Europa, NCEP i USA, Met Office i Storbritannia, Centro Euro-Mediterraneo sui Cambiamenti Climatici i Italia, Météo France i Frankrike og Deutscher Wetterdienst i Tyskland. Vi publiserte før helgen kart som viser grunnlagsdata for varslene våre på hele kloden her. Et alternativt sesongvarsel basert på de samme modellene finnes på EU sin tjeneste Copernicus Climate Change Service her.

Merk at vi som vanlig advarer mot å tillegge varselet vekt i beslutningsprosesser. Varselet er nemlig eksperimentelt og en del av forskningsprosjektet Seasonal Forecasting Engine, som er finansiert av Forskningsrådet. Vi tar ikke ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet.

De siste månedene har vi gitt varsler som oppgir sannsynligheten (ifølge vår modell) for at temperaturen og nedbøren vil holde seg innenfor gitte intervaller. Årsaken til dette er at vi kombinerer observasjoner og varsler til en sannsynlighetsfordeling for hvert sted. Vår modells «beste gjetning» er medianen av denne fordelingen, og den er gjengitt med et stjernesymbol i hver av grafene under, som viser varslene for november i Oslo, Bergen, Bodø og Tromsø (bruk pilsymbolene til å bla i varslene).

Varselet for Oslo indikerer at november blir uvanlig mild. Gjenomsnittstemperaturen for perioden 1993–2019 (heretter kalt «normalen», selv om den offisielle meteorologiske normalperioden går fra 1961–1990) var 2,1 grader, mens medianvarselet vårt er 3,5 grader, altså 1,4 grader varmere. Medianvarselet for nedbøren i Oslo er praktisk talt det samme som gjennomsnittet i referanseperioden. Hvis medianvarselet slår til, blir det altså en mild november som ikke er spesielt verken vår eller tørr i Oslo. I Bergen, Bodø og Tromsø er medianvarslene 0,9 grader varmere og svakt våtere enn «normalt» for alle byene.

Selv om det er stor enda større usikkerhet for varsler som går to måneder fram i tid, tar vi også med varslene for desember. De gir ganske store utslag fra normalene for perioden 1993–2019.

For Oslo er desembervarselet hele 1,6 grader varmere enn «normalt», for Bergen er avviket +1,2 grader, og for Bodø og Tromsø er avviket +0,9 grader. Dette er relativt store utslag i forhold til det som er vanlig så lang tid i forveien. Hvis disse varslene slår til, blir det med andre ord en mild desembermåned. Når det gjelder nedbøren er de varslete avvikene fra normalen ubetydelige.