Pilene peker fortsatt mot kald januar

I romjulen ble det klart at det gikk mot en oppvarming av stratosfæren i begynnelsen av januar. En slik oppvarming oppe i høyere luftlag betyr ofte at det blir kaldt nede på bakken i deler av Europa, deriblant Norge. Dette ble også slått opp i media, blant annet av NRK, Bergens Tidende og Bergensavisen.

Nå er den stratosfæriske oppvarmingen et faktum. Grafen under, som er hentet fra Japans meteorologiske institutt, viser at temperaturen i noen titalls kilometers høyde har økt med ca. 50 grader de siste dagene.

Den grå kurven viser den «normale» temperaturen i perioden 1981–2010. Det er tydelig fra denne at temperaturen vanligvis er lavest om vinteren og høyest om sommeren. I disse dager er imidlertid temperaturen høyere enn sommernormalen.

Så hva betyr dette for oss nede på bakkenivå? Den normale situasjonen er at temperaturen i stratosfæren er lav, og rundt den kalde luften over polområdene finner vi en slags ring med sterk vestavind omtrent på 60 grader nord, altså høyt over hodene våre i Bergen og Oslo. Denne virvelen har en sterk innflytelse på lavtrykkene som dannes over Nord-Atlanteren og bringer med seg mild og fuktig luft fra havet gjennom vinteren. Dette er hovedårsaken til at Norge har et mildt vinterklima. Faktisk er normaltemperaturen om vinteren mange steder i Norge ca. 30 grader høyere enn i innlandet i Alaska eller Sibir på samme breddegrad.

Når temperaturen i stratosfæren øker så raskt som nå, skjer det også noe med virvelen der oppe. Den kan deformeres, eller flytte seg. Nå har den flyttet seg, og det kan se ut som om den er i ferd med å dele seg i to:

[ECMWF analysis January 05 2021 12 UTC: 10 hPa geopotential and temperature]
De røde områdene viser unormalt varm luft omtrent midt på dagen 5. januar 2021, og de blå områdene viser kald luft. Polområdene er i midten av bildet. De svarte konturlinjene viser lufttrykket.

Akkurat nå har altså det lavtrykket som vanligvis er sentrert over Nordpolen flyttet seg over Norge, og et høytrykk befinner seg over polområdene.

Når virvelen i stratosfæren endrer seg, påvirker det lavtrykkene over Nord-Atlanteren. I januar 2010 flyttet lavtrykkene seg sørover og gikk inn i Europa i stedet for opp langs kysten vår. Denne måneden var temperaturen mye lavere enn normalt hos oss, som dette bildet fra NASA tydelig viser:

Bilde fra NASAs Earth Observatory, der blå farger indikerer områder hvor januar 2010 var kaldere enn normalt.

Dette året var den «offisielle» datoen for den stratosfæriske oppvarmingen 9. februar, altså etter den kalde januarmåneden. Det er ofte sånn i Norge at det kommer en nedkjøling på bakken før oppvarmingen i høyden, og i tillegg øker sannsyligheten for kalde og tørre forhold i perioden etter den stratosfæriske oppvarmingen. Både februar og mars i 2010 var også kalde her til lands.

De nyeste månedsvarslene (fra mandag) indikerer at vi kan gå noen kalde uker i møte. Her er varselet for neste uke:

Varselet for uke 2 har ikke endret seg så mye de siste ukene. Det ser fremdeles kaldt ut, men ikke så ekstrem som i 2010. Den kraftigste kulden finner vi i Sibir. Dette er vanlig i forbindelse med stratosfæriske oppvarminger.

Det nyeste sesongvarselet (fra 1. januar) for januar under ett har også endret seg i kald retning:

Bra sjanse for kald januar likevel

Sesongvarselet vårt for januar indikerte at neste måned kommer til å bli noe mildere enn gjennomsnittet de siste 30 årene. Nå er det en ny utvikling på gang. Langtidsvarslene tyder nå på at det er en brå stratosfærisk oppvarming på gang i midten av januar, og dette vil sannsynligvis få konsekvenser for været i hele Europa.

Tarjei Breiteig og jeg (Erik Kolstad) har tidligere skrevet om dette fenomenet i en kronikk og i denne artikkelen. Den kalde vinteren i Sør-Norge i 2010 var knyttet til en slik oppvarming i stratosfæren.

Allerede mandag 21. desember var det indikasjoner i noen av månedsvarslene (som går seks uker fram i tid og produseres hver mandag og torsdag) på at det blir kalde perioder i januar. Denne figuren viser for eksempel det varslete temperaturavviket (fra normalen) i uken som starter 11. januar:

Det oppdaterte varselet kan til enhver tid finnes på denne nettsiden. Det blir spennende å se om varselet som blir laget i morgen (28. desember) bekrefter utviklingen i kald retning.

Oppdatering 29. desember: De nye varslene fra i går er tydelig kalde. Dette betyr at modellene har blitt sikrere på utviklingen. Det mest ekstreme tilfellet av kombinasjonen stratosfærisk oppvarming og kalde forhold på bakken forekom som nevnt i 2010. Den gang var januar hele 6 grader kaldere enn gjennomsnittet de siste 30 år i Bergen. Vi får se hva som skjer i år.

Her er det oppdaterte varselet for den samme uken som ovenfor:

Månedsvarsel for juli 2020

I prosjektet vårt har vi fokus på sesongvarsler, som går fra én til seks måneder frem i tid, men det finnes også det som kalles månedsvarsler. Rent modellteknisk befinner disse seg mellom værvarsler og sesongvarsler. To av de absolutt mest avanserte modellene er utviklet og kjøres av det europeiske værvarslingssenteret ECMWF og deres amerikanske motpart NCEP Climate Prediction Center.

ECMWF kjører modellen sin to ganger i uken, og varselet fra mandag 29. juli går seks uker frem i tid. Dette indikerer en kald første halvdel av juli (noe som også stemmer med langtidsvarslene), men det er håp om en varmere avslutning på måneden, her representert ved varslet temperaturavvik fra normalt i uke 30:

Varslet temperaturavvik i uke 30, representert med røde (varmere enn normalt) og blå (kaldere enn normalt) farger i henhold til fargeskalaen i toppen av bildet.

Hvis dette slår til, kan det se ut til at juli under ett kommer ut omtrent som normalt (først kaldt og så varmere).

De mest oppdaterte varslene fra NCEP (klikk på «Europe T2m», altså temperatur i Europa, og «E3», som gir de nyeste varslene) indikerer at juli sett under ett blir kaldere enn normalt:

Temperaturavvik fra normalt i juli, representert ved farger. Enheten er Kelvin (1 K er det samme som 1 grad Celsius).

Alt i alt ser det ut til at vårt julivarsel ser ut til å treffe ganske bra, avhengig av hvor varmt det blir i slutten av måneden. Hvis det blir bra sommervarme, vil gjennomsnittet sammen med den kalde starten av måneden komme ut omtrent som normalt. Hvis det kun blir moderat varme, ender vi kanskje opp slik det amerikanske varselet på kartet over indikerer.

Varsel for juli 2020

Vi gir her varsler for temperatur som gjelder for juli 2020 og er basert på sesongvarslingsmodeller fra følgende sentre: Deutscher Wetterdienst i Tyskland, ECMWF (det europeiske værvarslingssenteret) i England, UK Met Office i Storbritannia, Météo France i Frankrike og Centro Euro-Mediterraneo sui Cambiamenti Climatici Italia. Et alternativt sesongvarsel basert på de samme modellene (pluss en amerikansk modell) finnes på EU sin tjeneste Copernicus Climate Change Service her.

Merk at vi som vanlig advarer mot å tillegge varselet vekt i beslutningsprosesser. Varselet er nemlig eksperimentelt og en del av forskningsprosjektet Seasonal Forecasting Engine, som er finansiert av Forskningsrådet. Vi tar ikke på noen måte ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet.

Mens vi tidligere har varslet temperaturavvik i forhold til en normal, varsler vi denne gangen sannsynligheten for at juli blir varmere enn normalt (i betydningen gjennomsnittet av de siste 25 julimånedene).

Hvis denne sannsynligheten er 50%, kan det tolkes på to måter. Enten at det vil bli en julimåned på det jevne, eller at det hersker stor usikkerhet om måneden blir varm eller kald.

Hvis sannsynligheten derimot er over 50%, er det mer sannsynlig at juli blir varmere enn normal enn at den blir kaldere.

Vi har valgt å bruke en fargeskala som går fra blått til rødt. Jo rødere farge, jo mer sannsynlig er det at juli blir varmere enn normalt. Tilsvarende angir graden av blå hvor sannsynlig det er at juli blir kaldere enn normalt.

Som forrige gang har vi brukt de observerte endringene i temperatur de siste 25 årene som en eksplisitt parameter i den statistiske modellen vår.

Så, endelig, til selve varselet:

Langs kysten finner vi svakt blå farger, noe som dessverre indikerer at det sannsynligvis blir litt kaldere enn det som har vært normalt de siste 25 årene, men merk at sannsynligheten ikke er særlig mye lavere enn 50%. På Østlandet og i innlandet er sannsynligheten for en varmere enn normal juli litt over 50%.

Erfaringsmessig er så uklare varsler et resultat av stor uenighet mellom de fysiske modellene. Vi så noe lignende i mai, der modellene ikke antydet at det skulle bli kaldere enn normalt, men det gjorde det til gagns. Årsaken var en langvarig periode med kraftig og kald nordavind, og dette ble ikke fanget opp på forhånd av modellene.

Nå tar vi sommerpause i prosjektet, men vi er tilbake med nye varsler i august. Ha en fin sommer, alle sammen!

P.S.: Prosjektgruppen i Seasonal Forecasting Engine er sterkt involvert i et initiativ ved navn Climate Futures. I forrige uke fikk vi beskjed fra Forskningsrådet om at vi fra høsten av får status som et nytt senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI).

Varsel for mai (og juni og juli) 2020

Vi gir her varsler for temperatur og nedbør som gjelder for mai og den tidlige delen av sommeren sett under ett (mai, juni og juli) 2020 og er basert på sesongvarslingsmodeller fra følgende sentre: Deutscher Wetterdienst i Tyskland, ECMWF (det europeiske værvarslingssenteret) i England, UK Met Office i Storbritannia, Météo France i Frankrike og Centro Euro-Mediterraneo sui Cambiamenti Climatici Italia. Et alternativt sesongvarsel basert på de samme modellene (og en amerikansk modell) finnes på EU sin tjeneste Copernicus Climate Change Service her.

Merk at vi som vanlig advarer mot å tillegge varselet vekt i beslutningsprosesser. Varselet er nemlig eksperimentelt og en del av forskningsprosjektet Seasonal Forecasting Engine, som er finansiert av Forskningsrådet. Vi tar ikke på noen måte ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet.

Temperaturvarselet for mai er vist på figuren under. Enheten er avvik fra et gjennomsnitt de siste 20 år i grader. Merk at varselet gjelder et gjennomsnitt for hele måneden. Selv om det kan forekomme kortere perioder som avviker fra varselet, kan varselet være godt når hele måneden sees under ett.

fc_t2_00

Varselet antyder svakt høyere temperatur enn normalt. Avviket på figuren er mye mindre enn det som var varslet før for eksempel juli 2018, så det varsles ikke om noen hetebølge.

Når det gjelder nedbør, varsles det om så små avvik fra det normale at vi ikke viser noen figur for det. Mai og juni er blant de tørreste månedene i året, i hvert fall på Vestlandet, så dersom varselet blir riktig, går det mot en tørr slutt på våren og start på sommeren.

På figuren under viser vi temperaturvarselet for hele perioden mai, juni og juli. Det minner om varselet for mai, men avvikene er noe mindre. Dette skyldes sannsynligvis at modellene avviker mer og mer fra hverandre for varsler langt frem i tid, slik at signalet blir stadig mer «utvannet».

fc_t2_00_01_02

Det neste varselet fra prosjektet vårt kommer i midten av mai og vil gjelde for sommeren (juni, juli og august).

Månedsvarsel gir lite håp om varm juli

Det siste månedsvarselet fra ECMWF antyder at det fortsetter med lave temperaturer i neste uke, men så glir det over i mer normalt juli-vær. Her er det varslete temperaturavviket i neste uke:

Det er varslet relativt tørt vær, som vist her i form av nedbørsavvik fra normalen i millimeter:

Senere i juli antyder modellen at det skal blir litt varmere enn normalt i det meste av Norge (særlig i nord), og fortsatt tørt. Mot slutten av måneden ser det ut til å bli noe mer variert.

Vårt eget varsel for juli var at det i gjennomsnitt skulle bli omtrent som normalt. Det rimer bra med en kald start på måneden og en noe varmere slutt. Det positive er at vi nå kan glede oss til litt mer sommerlige temperaturer, samt at vi etter all sannsynlighet unngår en tørke som i fjor sommer!

Varsel for juli 2019

For andre gang har vi vårt eget temperaturvarsel klart, og for andre gang er varselet at det blir små avvik fra normalen. Her er kartet som viser nettopp avvik i grader:

fc_ts_nomf7.png

Vårt varsel er vist helt ned til høyre (Multimodel+). Det er basert på en kombinasjon av varslene fra fire modeller, DWD (fra Tyskland), ECMWF (fra det europeiske værvarslingssenteret i England), UKMO (fra Storbritannia), og NorCPM, som er vår egen norske modell.

Kort sagt er det få tegn til hverken varme eller kalde utslag relativt til normalen. Dette skyldes hovedsaklig at to av modellene gir motsatte signal. ECMWF er ganske varm, mens UKMO er kald, i hvert fall i Sør-Norge. Dette betyr at modellene ikke er enstemte om en stabil, varm værsituasjon, slik de var i juli i fjor. Merk at vi kan fremdeles få en lang priode med varmt og tørt vær, men inntil videre er det lite som tyder på en gjentakelse av fjorårets sommer.

Det kan også være interessant å se på andre varsler. Månedsvarselet fra ECMWF går 45 dager frem i tid og produseres hver mandag og torsdag (se det meste oppdaterte mandagsvarselet gratis her). Det nyeste varselet (fra 24. juni) indikerer at starten på juli blir unormalt kald i hele Norge:

MonthlyAnomalies_T2m_20190624_w2.png

Dersom dette slår til, kan det komme en varmere periode ut i måneden og totalen blir likevel at måneden under ett blir som normalt.

Det mest oppdaterte varselet fra NCEP i USA indikerer også at juli blir som normalt:

Så da gjenstår det bare å se…

Første kikk på juli

Det nyeste månedsvarselet fra ECMWF indikerer en kjølig og våt start på juli. Her er en figur som viser varslet temperaturavvik fra gjennomsnittet de siste 25 år den første uken i juli:

Og her er varslet nedbør som avvik fra samme periode:

Vi satser på å ha klart vårt eget varsel for hele juli i løpet av neste uke (altså uke 25). Stay tuned.

Oppdaterte månedsvarsler støtter normal juni

Gårsdagens varsel fra ECMWF støtter oppunder vårt juni-varsel, som indikerte at juni ble mer eller mindre normal totalt sett. I Sør-Norge antyder det nye varselet at begynnelsen av måneden blir litt ruskete med kjølig og fuktig vær mange steder, mens det blir gradvis varmere mot slutten av måneden. I Nord-Norge er varselet dessverre kjølig og vått.

De mest oppdaterte amerikanske varslene gir også svake utslag fra normalen. Her er for eksempel varslet temperaturavvik i juni:

euT2mMonInd1

Det blir litt varmere enn normalt på Østlandet i følge dette varselet. Og her er nedbørsvarselet (oppgitt som avvik fra normalen i millimeter per dag):

euPrecMonInd1

Litt våtere enn normalt på Øst- og Sørlandet, altså. Også her er det mer nedbør enn normalt i nord.

Vi kommer med vårt eget varsel for juli ca. 17. juni. Dette består av en kombinasjon av varsler fra mange sentre rundt omkring i verden. Her finner du en kort forklaring på engelsk.

Meld deg gjerne på e-postvarsling i menyen!

 

Både vått+kaldt og varmt+tørt i nytt månedsvarsel

Det nye månedsvarselet fra ECMWF er klart. Inneværende uke er varslet å bli kald og våt, mens neste uke blir mer normal med tanke på temperatur og ganske så våt! Her er figuren som viser varslet nedbør som avvik fra normalen (blått er vått og rødt er tørt):

MonthlyAnomalies_Rain_20190527_w2

De to påfølgende ukene (uke 24 og 25) er derimot varslet å bli relativt varme og tørre. I så måte er varselet konsistent med vårt eget sesongvarsel for hele juni under ett, som var at det skulle bli omtrent akkurat som normalt. Kanskje den kalde perioden i begynnelsen av måneden kansellerer den varme perioden mot slutten, slik at totalen blir som normalt?

Månedsvarslene fra ECMWF blir kjørt to ganger i uken, mandag og torsdag. De skiller seg fra sesongvarslene blant annet ved at modellen har høyere oppløsning og at den bare integreres 45 dager frem i tid. Sesongvarslene går 6-7 måneder fem. Ingen av dem har i seg selv veldig høy «skill» i Norge. Det er først når vi kombinerer flere modeller at vi slår et «nullvarsel», altså at det blir akkurat som normalt (også kalt «klimatologi»). Nettopp dette er målet i prosjektet vårt, og vår egen statistiske modell er en god del bedre enn klimatologi i juni, og da særlig langs kysten.