Varsel for oktober 2022

Her kommer vårt varsel for temperatur og nedbør for oktober, basert på en statistisk modell som bruker historiske værobservasjoner for de siste ca. 30 år og data fra sesongvarslingsmodeller. For mer informasjon om modellene og metodene vi bruker, se vår egen side om hvordan vi lager varsler.

En viktig forskjell på sesongvarsling og andre typer langtidsvarsling er at sesongvarsler (som går flere måneder frem i tid) kun produseres én gang i måneden. I praksis betyr dette at sesongvarslene kan «gå ut på dato» dersom det skjer endringer i perioden mellom varslene blir laget og den perioden de gjelder for. Varslene vi presenterer her er hovedsakelig basert på tilstanden frem til 1. september i år og bygger på totalt 293 scenarioer fra i alt seks modeller, deriblant vår egen modell NorCPM.

Bildet under viser beregnet sannsynlighet for at oktober blir varmere enn normalt, der «normalen» er gjennomsnittet av alle oktobermånedene mellom 1993 og 2021. De røde fargene viser områder der mer enn halvparten av de 293 scenarioene er varmere enn normalt.

Sannsynligheten for at oktober 2022 blir varmere enn normalt (der normalen er gjennomsnittet i referanseperioden 1993–2021). Gjennomsnittet for området mellom 40 og 70 grader nord er 69 % på grunn av den underliggende oppvarmingstrenden (uten trend ville den ha vært rundt 50 %).

Det er særlig nedover på Kontinentet at vi finner høye sannsynligheter. Store deler av Norge ligger mellom 50 og 60 prosent. Når vi tolker dette, må vi ta med i betraktningen at normalperioden vår går helt tilbake til 1993. Siden den gang har temperaturen i Norge økt betydelig. Se for eksempel på årlig gjennomsnittstemperatur for Bergen på grafen under.

Årlig gjennomsnittstemperatur for oktober på den meteorologiske stasjonen Bergen–Florida fra 1970 til 2021. Data og grafikk fra seklima.met.no.

Gjennomsnittet for de første ti årene i perioden (1993–2002) er 8,6 grader, mens snittet for de siste ti årene (2012–2021) er 9,1 grader. Lignende statistikk finner vi de fleste steder i Norge. Derfor oppgir vi den gjennomsnittlige sannsynligheten for at oktober 2022 blir varmere enn normalt for hele området mellom 40 grader nord (omtrent breddegraden til Madrid, Istanbul, Beijing og New York) og 70 grader nord (nordlige Alaska og Tromsø). Denne sannsynligheten er hele 69 %, altså langt høyere enn 50 %, slik den ville ha vært dersom det ikke var noen oppvarmingstrend i løpet av perioden.

Som sagt ligger en god del av Norge i et belte med «kun» 50–60 % sannsynlighet for høyere temperaturer enn normalt. I Sør- og Nord-Norge finner vi imidlertid områder med sannsynlighet mellom 60 og 70 %. Hvordan skal vi tolke dette? En umiddelbar tolkning er at det er en viss sjanse for at oktober blir relativt kjølig sammenlignet med det som har vært vanlig de siste årene, mens den mest sannsynlig blir varmere enn snittet de siste snaut 30 årene.

Hvis vi zoomer ut og ser på sannsynligheten for temperaturer over normalen globalt, får vi følgende bilde:

Sannsynligheten for at oktober 2022 blir varmere enn normalt (der normalen er gjennomsnittet i referanseperioden 1993–2021). Det globale gjennomsnittet er 59 % på grunn av den underliggende oppvarmingstrenden (uten trend ville den ha vært rundt 50 %).

Det er kun noen få områder hvor sannsynligheten for lavere temperaturer enn normalt gjør seg gjeldende. Det tydeligste av disse er det tropiske Stillehavet, der den pågående La Niña-episoden, som nå har vart i to år og forventes å vare gjennom vinteren, fremdeles gir en kald havoverflate.

Mange er nok mer spent på nedbøren. Her er sannsynligheten for at oktober blir våtere enn normalt:

Sannsynligheten for at oktober 2022 blir våtere enn normalt (der normalen er gjennomsnittet i referanseperioden 1993–2021).

Omtrent hele landet ligger i et stort belte der det er mer sannsynlig at det blir våtere en normalt enn at det blir tørrere. Sannsynligheten er mellom 50 og 60 %. Det er ikke et spesielt kraftig signal, men samtidig er det litt uvanlig at hele landet ligger innenfor samme sannsynlighetsintervall. Det kan bli tørt, men det er mest sannsynlig at det blir vått. Husk likevel at det er opptil 40 % sjanse for at det blir tørrere enn normalt.

Varsel for tidlig høst 2022

Her kommer vårt varsel for temperatur og nedbør for september og oktober, basert på en statistisk modell som bruker historiske værobservasjoner for de siste ca. 30 år og data fra sesongvarslingsmodeller.

En viktig forskjell på sesongvarsling og andre typer langtidsvarsling er at sesongvarsler (som går flere måneder frem i tid) kun produseres én gang i måneden. I praksis betyr dette at sesongvarslene kan «gå ut på dato» dersom det skjer endringer i perioden mellom varslene blir laget og den perioden de gjelder for. Varslene vi presenterer her er hovedsakelig basert på tilstanden frem til 1. august i år og bygger på totalt 293 scenarioer fra i alt seks modeller, deriblant vår egen modell NorCPM. Klikk her for å lese mer om hvordan vi lager utarbeider varsler.

Bildet under viser beregnet sannsynlighet for at september blir varmere enn normalt, der «normalen» er gjennomsnittet for alle septembermåneder mellom 1993 og 2021.

Sannsynligheten for at september 2022 blir varmere enn normalt (der normalen er gjennomsnittet i referanseperioden 1993–2021). Gjennomsnittet for området mellom 40 og 70 grader nord er 70 % på grunn av den underliggende oppvarmingstrenden (uten trend ville den ha vært rundt 50 %).

Det varsles høyere temperaturer enn gjennomsnittet for referanseperioden i hele Europa. Dette er som forventet, ettersom den sterke oppvarmingen i løpet av perioden gjør at det er langt mer sannsynlig at en gitt måned i 2022 er varmere enn normalt enn at en måned i 1993 var det. Gjennomsnittlig sannsynlighet for hele beltet mellom 40 og 70 grader nord (inkludert Asia og Nord-Amerika) er et greit mål på hva som er den forventede sannsynligheten i 2022. Den er på 70 %. Omtrent hele Norge ligger i et område med mellom 60 og 70 % sannsynlighet for høyere temperaturer enn normalt. Det betyr at det mest sannsynlig blir varmere enn snittet for de siste 30 årene, men det betyr ikke nødvendigvis at det er økt sannsynlighet for at det blir varmere enn det vi har blitt vant til de siste ti årene.

På Kontinentet, og særlig rundt Middelhavet, er sannsynligheten for høyere temperaturer enn normalt mellom 70 og 90 %. Dersom det i tillegg blir tørt, vil det forverre den pågående tørken i Europa.

Her er sannsynligheten for mer nedbør enn normalt i september:

Sannsynligheten for at september 2022 blir våtere enn normalt (der normalen er gjennomsnittet i referanseperioden 1993–2021).

Varselet minner om det som var for sommeren, med relativt høy sannsynlighet for mye nedbør, særlig langs kysten. Men, det finnes et nyere varsel fra den amerikanske modellen CFSv2. Den inngår ikke blant de 293 varslene vi bruker i vår statistiske modell, og de nyeste varslene med CFSv2 er basert på tilstanden frem til og med 22. august:

Prognose for nedbøravvik (i millimeter per dag) fra normalen (1991–2020) i september, basert på 40 scenarioer produsert av NCEP i perioden mellom 13. og 22. august. Se flere kartprodukter her.

Denne modellen varsler ikke mer nedbør enn normalt. Det samme gjelder de nyeste månedsvarslene fra ECMWF, her for tre uker fra og med neste uke:

Det er ingen tegn til mer nedbør enn normalt i disse prognosene. Med andre ord er det stor usikkerhet rundt nedbørvarselet for september.

Til slutt tar vi med vårt varsel for temperatur og nedbør i oktober:

Foreløpig ser det altså ut til å være noe mer sannsynlig at oktober blir våt enn at den blir tørr. Dette vil erfaringsmessig endre seg når det nærmer seg. Vi oppdaterer varselet for oktober i løpet av september.

Sesongvarsel antyder mye nedbør

Våre varsler er basert på en statistisk modell som bruker historiske værobservasjoner for de siste ca. 30 år og data fra sesongvarslingsmodeller. Varslene lages som en del av forskningssenteret Climate Futures.

Det er viktig å presisere at usikkerheten er høy, og varslene brukes av våre partnere som grunnlag for beslutninger som allerede tas under usikkerhet. Et eksempel er innen vannkraft. Skal man holde igjen vann i magasinene fordi man frykter en tørr høst, eller skal man produsere kraft fordi man forventer at det blir mye nedbør i løpet av høsten, slik at magasinene likevel vil fylles opp før vinteren?

Klikk her for å lese mer om hvordan vi lager utarbeider varsler.

Varslene vi presenterer her er sesongvarsler basert på tilstanden frem til 1. juli i år og bygger på mer enn 200 scenarioer fra seks modeller, deriblant vår egen modell NorCPM. En viktig forskjell på sesongvarsling og andre typer langtidsvarsling er at sesongvarsler (som går flere måneder frem i tid) kun produseres én gang i måneden. Ettersom det tar lang tid å produsere disse varslene, er de normalt tilgjengelig rundt midten av hver måned.

Ved hjelp av modellene har det også blitt produsert varsler bakover i tid, for de siste ca. 30 årene. Dette gjør oss i stand til å beregne modellens normaltemperatur og normalnedbør for ethvert sted på kloden. Det er nødvendig å gjøre dette fordi modellene har noen systematiske feil. Vi kan ikke forvente at normaltemperatur i for eksempel Bergen er det samme i modellen som i virkeligheten.

Varslene våre blir presentert som sannsynligheter for at en gitt måned blir varmere eller våtere enn normalt. Denne sannsynligheten er ganske enkelt antallet scenarioer som er varmere/våtere enn normalt, delt på det totale antallet scenarioer. Her er sannsynligheten for at august og september blir våtere enn normalt:

Foreløpig ser det altså ut til at det vil komme en del nedbør, etter hvert også på Østlandet, der det har vært unormalt tørt hittil i år.

Vi kan også se på temperaturen. Når disse kartene tolkes, er det viktig å vite at det er langt mer sannsynlig at en gitt måned i 2022 er varmere enn normalt enn at den samme måneden på 1990-tallet var det. Dette er fordi temperaturene har økt kraftig i løpet av referanseperioden. Dersom dette ikke hadde vært tilfelle, ville sannsynligheten for at en måned i 2022 skal bli varmere enn normalt ha vært 50 %. Men, på grunn av oppvarmingen er sannsynligheten vanligvis minst 60–70 %.

Kartene under viser beregnet sannsynlighet for at august og september blir varmere enn normalt. Gjennomsnittet for hele verden mellom 40 og 70 grader nord er 72 % i august og 68 % i september. Sannsynligheten i 2022 bør altså være 70 % eller mer for at det skal oppfattes som varmt i forhold til de siste årene.

Foreløpig ser august ut til å bli nokså varm i Sør-Norge, med sannsynligheter på over 70 %. I nord er det litt mindre sannsynlig at det blir varmt i august. På kontinentet ser det ut til at varmen skal fortsette. Varselet for september er mer uklart, noe som er vanlig ettersom usikkerheten er høy så langt frem i tid.

Gi oss gjerne tilbakemeldinger og still spørsmål, og ha en fortsatt god sommer!

Nytt sesongvarsel med hovedvekt på juli 2022

Her kommer vårt varsel for temperatur og nedbør for juli, basert på en statistisk modell som bruker historiske værobservasjoner for de siste ca. 30 år og data fra sesongvarslingsmodeller.

En viktig forskjell på sesongvarsling og andre typer langtidsvarsling er at sesongvarsler (som går flere måneder frem i tid) kun produseres én gang i måneden. I praksis betyr dette at sesongvarslene kan «gå ut på dato» dersom det skjer endringer i perioden mellom varslene blir laget og den perioden de gjelder for. Varslene vi presenterer her er basert på tilstanden frem til 1. juni i år og bygger på mer enn 200 scenarioer fra seks modeller, deriblant vår egen modell NorCPM. Klikk her for å lese mer om hvordan vi lager utarbeider varsler.

Bildet under viser beregnet sannsynlighet for at juli blir varmere enn normalt, der «normalen» er gjennomsnittet for alle julimåneder mellom 1993 og 2021.

Sannsynligheten for at juli 22 blir varmere enn normalt (der normalen er gjennomsnittet i referanseperioden 1993–2021). Gjennomsnittet for området mellom 40 og 70 grader nord er 69 % på grunn av den underliggende oppvarmingstrenden (uten trend ville den ha vært rundt 50 %).

Det varsles høyere temperaturer enn gjennomsnittet for referanseperioden i hele Europa. Dette er helt som forventet, ettersom den sterke oppvarmingen i løpet av perioden gjør at det er langt mer sannsynlig at en julimåned i 2022 er varmere enn normalt enn at en julimåned i 1993 var det. Dersom vi hadde valgt en kortere referanseperiode, for eksempel kun de siste ti årene, ville sannsynligheten ha vært lavere de fleste steder. I Norge er det først og fremst fra Midt-Norge og nordover at sannsynlighetene for relativt sett høye temperaturer er størst. I et område som dekker Sør-Norge og Danmark er sannsynlighetene noe lavere. Ellers i Europa ser det ut til å bli varmt i de sørligste områdene.

Under ser vi nedbørvarselet for hele Europa. Sør-Norge ligger i et belte som også inkluderer De britiske øyer, og der det er mer enn 50% sannsynlighet for at det blir våtere enn det gjennomsnittet i perioden etter 1993. Ellers i landet er det mer usikkert.

Sannsynligheten for at juli 22 blir våtere enn normalt (der normalen er gjennomsnittet i referanseperioden 1993–2021).

Dersom varselet slår til og det kommer en del nedbør, vil det kunne avhjelpe den tørre situasjonen på Østlandet og Sørlandet. Her er dagens prognose for grunnvannstilstanden i Sør-Norge fra SeNorge:

Dette kartet fra SeNorge viser grunnvannsnivået for 17. juni (frem til kl 07 neste dag) sammenliknet med hva som er vanlig (1981-2010).

Vi avslutter med temperaturvarselet for august:

Sannsynligheten for at august 22 blir varmere enn normalt (der normalen er gjennomsnittet i referanseperioden 1993–2021). Gjennomsnittet for området mellom 40 og 70 grader nord er 70 % på grunn av den underliggende oppvarmingstrenden (uten trend ville den ha vært rundt 50 %).

Foreløpig ser det altså mer sannsynlig ut at august blir varmere enn normalt enn at juli blir det. Mye kan forandre seg etter hvert. Det er mulig å følge med på utviklingen i månedsvarslene selv ved å se på oppdaterte kart fra ECMWF her. Der kan du for eksempel klikke på «2 m temperature: Weekly mean anomalies». Da får du varsler for temperaturen de neste ukene ved å navigere med piltastene:

Skjermdump fra ECMWF sine månedsvarsler, som oppdateres hver mandag og torsdag kveld.

God sommer!

Varsel for juni 2022 (og tidlig varsel for juli)

Her kommer vårt varsel for temperatur og nedbør for juni, basert på en statistisk modell som bruker historiske værobservasjoner for de siste ca. 30 år og data fra fem sesongvarslingsmodeller.

En viktig forskjell på sesongvarsling og andre typer langtidsvarsling er at sesongvarsler (som går flere måneder frem i tid) kun produseres én gang i måneden. I praksis betyr dette at sesongvarslene noen ganger kan miste verdi dersom det skjer noe uventet i perioden mellom varslene blir laget og den perioden de gjelder for. Varslene vi presenterer her er basert på tilstanden frem til 1. mai i år. Klikk her for å lese mer om hvordan vi lager utarbeider varsler.

Bildet under viser beregnet sannsynlighet for at juni blir varmere enn normalt, definert som gjennomsnittet siden 1993.

Sannsynligheten for at juni 22 blir «varmere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2021. Gjennomsnittet for hele kloden er 59 % på grunn av den underliggende oppvarmingstrenden (uten trend ville den ha vært rundt 50 %).

Vi legger merke til det store blå feltet i Stillehavet, der det er praktisk talt null sannsynlighet for at det skal bli varmere enn normalt. Årsaken er en pågående La Niña-episode, som har vart i flere år men er ventet å avta. Det er ventet å bli varmt i Europa, men helst nedover på Kontinentet. Her er et bilde der vi har zoomet inn:

Sannsynligheten for at juni 22 blir «varmere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2021. Gjennomsnittet for området mellom 40 og 70 grader nord er 66 % på grunn av den underliggende oppvarmingstrenden (uten trend ville den ha vært rundt 50 %).

Det er økt sannsynlighet for varmere enn normalt i Sør-Norge, men ikke høyere enn 70 % noen steder. Dette er omtrent som forventet med tanke på oppvarmingstrenden i løpet av referanseperioden. På Kontinentet er sannsynligheten over 70 %, og noen steder til og med over 80 %. I Nord-Norge er det mellom 40 og 60 % sannsynlig at det blir varmere enn normalt.

Når det gjelder nedbøren i juni, zoomer vi direkte inn på Europa (et globalt bilde finner du her).

Sannsynligheten for at juni 22 blir «våtere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2021.

Hele Norge ligger i et område med 40–60 % sannsynlighet for at det blir våtere enn normalt. Det er et svakt signal, og vi kan ikke si at det er noen klar tendens i den ene eller andre retningen. På Kontinentet er det mange områder der sannsynligheten er under 40 %. Det kan bli både varmt og tørt mange steder.

Sesongvarsler er usikre langt frem i tid, men vi kan kikke litt på varselet for juli likevel. Temperaturen først:

Sannsynligheten for at juli 22 blir «varmere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2021. Gjennomsnittet for området mellom 40 og 70 grader nord er 68 % på grunn av den underliggende oppvarmingstrenden (uten trend ville den ha vært rundt 50 %).

I dette varselet er det høyest sannsynlighet for varmere forhold enn normalt i Nord-Norge, men det er viktig å påpeke at dette kan forandre seg. Vi kommer med vårt julivarsel i midten av juni.

Nedbørvarselet for juli ser slik ut:

Sannsynligheten for at juli 22 blir «våtere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2021.

Ifølge dette varselet er det mest sannsynlig at det blir en våtere juli enn det som har vært vanlig de siste ca. 30 årene i Norge. Dette vil nok endre seg, men slik ser det ut akkurat nå.

Vi følger som vanlig opp med oppdatert informasjon når noe endrer seg.

Fortsetter det tørre været i Sør-Norge?

Vi får mange spørsmål om hvorvidt det er tegn på at det skal komme etterlengtet nedbør. Det har vært mange gress-, lyng- og skogbranner i det siste, og mange bønder er usikker på om de skal begynne å vanne.

Det mest hensiktsmessige varselet å se på nå er det som kalles månedsvarselet. Dette produseres to ganger i uken, og det nyeste varselet er fra mandag. (Les mer om ulike typer varsler her.)

Her er et ukessammendrag for varslet nedbør i neste uke:

Varslet nedbør i uke 18, vist som avvik (i millimeter) fra gjennomsnittet i referanseperioden 2002–2021, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 25. april. Se flere ukessammendrag her.

Det ser med andre ord fortsatt tørt ut på Østlandet, mens kysten fra Vestlandet og nordover ifølge dette varselet får litt mer regn enn normalt (mai er blant de tørreste månedene).

Uken etter er det ingen tydelige avvik noen steder:

Varslet nedbør i uke 19, vist som avvik (i millimeter) fra gjennomsnittet i referanseperioden 2002–2021, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 25. april.

Vi kan også kikke på et oppdatert varsel for hele mai, basert på en amerikansk varslingsmodell. Kartet under indikerer at det blir normale nedbørsmengder, utenom langs kysten fra Vestlandet og nordover.

Forventet månedlig avvik fra normal nedbør, i millimeter per dag, i mai 2022. Varselet er produsert med den amerikanske modellen CFSv2. Se flere varsler her.

Til slutt ser vi på vårt eget sesongvarsel for hele mai under ett, vist som sannsynligheten for at det blir mer nedbør enn normalt:

Sannsynligheten for at mai 2022 blir «våtere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2021.

Merk at dette varselet er basert på tilstanden tidlig i april, så det har allerede begynt å bli litt gammelt. Også dette varselet indikerer mindre avvik fra normalen, foruten litt høye sannsynligheter på Vestlandet.

Sesongvarsel for (tidlig) vår 2022

Her presenterer vi vårt sesongvarsel for temperatur, nedbør, vind og havtemperatur i mars og april. Vi ser også på ukessammendrag frem mot begynnelsen av mars. Hvis du lurer på hva som er forskjellen på sesongvarsler, månedsvarsler og ukessammendrag, kan du lese mer om det her. Datagrunnlaget er tilrettelagt av Alex Lenkoski ved Norsk Regnesentral, og varselet er skrevet av Erik Kolstad ved NORCE og Bjerknessenteret. Denne aktiviteten er en del av Climate Futures, vårt senter for forskning på klimarisiko.

Først ut er et temperaturvarsel for hele jorden i mars. Fargene viser beregnet sannsynlighet for at måneden blir varmere enn normalt (gjennomsnittet for perioden 1993–2021).

Sannsynligheten for at mars 22 blir «varmere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2021. Gjennomsnittet for hele kloden er 62 %.

Den økende temperaturen i løpet av referanseperioden de siste tiårene gjør at gjennomsnittet for hele verden er 62 prosent, mens det ville ha vært rundt 50 prosent uten den globale oppvarmingen i bunn. Dette må vi ta hensyn til når vi tolker varselet (les mer om dette her). Den pågående La Niña-episoden peker seg tydelig ut med lave temperaturer over havet i det østlige Stillehavet, og dette påvirker også temperaturen mange andre steder.

Vi ser allerede på verdenskartet over at Norge ligger i et mildt belte som dekker hele den nordlige delen av Eurasia. Dette blir enda tydeligere når vi zoomer inn på Europa:

Sannsynligheten for at mars 2022 blir «varmere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2021. Den globale oppvarmingen i løpet av referanseperioden gjør at gjennomsnittet for den nordlige halvkule mellom 40 grader nord og 70 grader nord er 65 %, ikke rundt 50 %.

I hele landet vårt er det mellom 70 og 80 prosent sannsynlig at det blir varmere enn normalt, mens gjennomsnittet for våre breddegrader er 65 prosent. Dette er et uvanlig sterkt signal. Trolig henger det sammen med den sterke vestavinden i stratosfæren høyt over oss, noe som henger sammen med høy lavtrykksaktivitet inn fra Atlanteren. Mange lavtrykk inn fra vest = mildt og vått. Det ser ut til at dette fortsetter inn i mars måned.

Her er nedbørvarselet:

Sannsynligheten for at mars 2022 blir «våtere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2021. Gjennomsnittet for den nordlige halvkule mellom 40 grader nord og 70 grader nord er 54 %.

Det ser altså ut til å bli vått i store deler av landet. Sannsynligheten for en våtere mars enn normalt er for det meste mellom 60 og 80 prosent. Et unntak er Østlandet, der verdiene ligger på mellom 40 og 60 prosent. Det blir spennende å se om dette slår til. I så fall er det fordi lavtrykkene kommer rett fra vest. Da ligger Østlandet gjerne i regnskyggen bak fjellene. Dersom lavtrykkene kommer inn fra sør eller sør-vest, blir det gjerne nedbør også i øst.

Vi ser også denne gangen på vindhastighet. Dette er viktig for strømprisene i Norge, ettersom det produseres mye vindkraft i Storbritannia, Danmark og Tyskland. Her er beregnet sannsynlighet for at det skal blåse mer enn normalt i mars:

Sannsynligheten for at mars 2022 blir «mer vindfull enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2021. Gjennomsnittet for den nordlige halvkule mellom 40 grader nord og 70 grader nord er 56 %.

Ifølge dette varselet er det altså 60-80 prosent sannsynlig at det skal blåse mer enn normalt i områdene med mange vindparker i Nordsjøen. Det kan, sammen med mer nedbør og høyere temperatur enn normalt i Norge, føre til lavere strømpriser (selv om det er mange andre faktorer som også spiller inn).

Denne gangen tar vi med et varsel for havtemperaturen, noe som er viktig blant annet for fiskeribransjen. Havet langs kysten vår er varmt for tiden, og det ser ut til å fortsette inn i mars måned:

Sannsynligheten for at havtemperaturene i mars 2022 blir «varmere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2021. Den pågående La Niña-episoden gjør at gjennomsnittet for den nordlige halvkule mellom 40 grader nord og 70 grader nord er 30 %, ikke rundt 50 %.

Langs nesten hele kysten utenom lengst i nord er sannsynligheten over 50 prosent, og særlig høy er den i Sør-Norge. Dette henger sammen med uvanlig varmt vann utenfor Kontinentet.

Her er nedbørvarselet for hele kloden i mars:

Sannsynligheten for at mars 22 blir «våtere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2021. Gjennomsnittet for hele kloden er 52 %.

Dette er dårlige nyheter for den vestlige delen av USA, som er inne i en langvarig tørke, den verste på lang tid. Litt bedre nyheter er det for Australia og Brasil, som også har hatt store problemer knyttet til tørke og skogbrann de siste årene. I Sør-Europa blir det sannsynligvis også tørt.

Vi tar også med globale varsler for nedbør, temperatur, vind og havtemperaturer i april. Merk at usikkerheten er større jo lenger frem i tid vi varsler.

Helt til slutt tar vi med de nyeste ukessammendragene for perioden frem til begynnelsen av mars. Disse er basert på mer oppdatert informasjon enn sesongvarslene (les mer om dette her). Under ser du varslet temperaturavvik (fra en normal basert på de siste 20 årene) neste uke. Du kan bla deg fremover og inn i mars ved å bruke piltastene under figuren her.

Varslet temperaturavvik i uke 8 i 2022, i forhold til referanseperioden 2002–2021, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 17. februar.

Det går altså mot en relativt kald siste uke i februar. Her er nedbørvarselet (naviger fremover i tid her):

Varslet nedbøravvik i uke 8 i 2022, i forhold til referanseperioden 2002–2021, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 17. februar.

Varsel for desember 2021 og sesongvarsel for vinteren

Kort oppsummering: For vinteren under ett (desember til februar) er det foreløpig en svak overvekt av sannsynlighet for en mild vinter, muligens våtere enn normalt i øst og tørrere enn normalt i vest og nord. Ingen tydelige signaler for desember.

Vi gir her prognoser for temperatur og nedbør i desember 2021, og i tillegg gir vi et sesongvarsel for hele vinteren, altså fra og med desember til og med februar neste år. Datagrunnlaget er tilrettelagt av Alex Lenkoski ved Norsk Regnesentral, og varselet er skrevet av Erik Kolstad ved NORCE og Bjerknessenteret. Les mer om hvordan varslene våre blir produsert her.

Merk at vi som alltid advarer mot å tillegge varselet vårt vekt i beslutningsprosesser, og vi tar ikke ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet. Varselet er nemlig eksperimentelt og en del av forskningsprosjektet Seasonal Forecasting Engine og vårt senter for varsling av klimarisiko, Climate Futures. Begge initiativene er finansiert av Forskningsrådet.

La oss først se på et temperaturvarsel for hele vinteren i et globalt perspektiv. Fargene antyder sannsynligheten for at vinteren blir varmere enn normalt, der normalen er gjennomsnittet i en referanseperiode fra 1993 til 2020.

Sannsynligheten for at vinteren 2021/22 blir «varmere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2020. Gjennomsnittet for hele kloden er 63 prosent.

Vi ser at det er mye rødt. Årsaken er at det globale gjennomsnittet ikke er 50 prosent, slik det ville ha vært dersom det ikke var en sterk, økende trend i temperaturen i referanseperioden. Men på grunn av global oppvarming er det mer sannsynlig at vinteren i år blir varmere enn normalt enn en vinter i begynnelsen av perioden.

Det er også lett å se at det østlige Stillehavet er dominert av blå farger. Dette er fordi vi er midt i en La Niña (det «motsatte» av El Niño), noe som påvirker været i resten av tropene og store områder utenfor tropene også. Se for eksempel de høye temperaturene i Atlanterhavet og i det vestlige Stillehavet. Dette er den typiske signaturen til La Niña.

Nedbøren blir også påvirket av La Niña. Her er et bilde som viser sannsynligheten for at det blir våtere enn normalt:

Sannsynligheten for at vinteren 2021/22 blir «våtere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2020. Gjennomsnittet for hele kloden er 56 prosent.

Også her er gjennomsnittet høyere enn 50 prosent, som et resultat av økt nedbør i referanseperioden. Mønsteret minner mange steder om en typisk La Niña-signatur, som skyldes endringer i luftstrømmene. For eksempel er det vanlig med tørke i den sørlige delen av USA, mye regn over Brasil, Sahara og Australia.

Nå zoomer vi inn på Europa og ser på temperaturen først:

Sannsynligheten for at vinteren 2021/22 blir «varmere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2020. Gjennomsnittet for den nordlige halvkule mellom 40 grader nord og 70 grader nord er 64%.

For hele området mellom 40 og 70 grader nord, altså «våre» breddegrader, er gjennomsnittet 64 prosent. Det meste av Norge ligger i et område der sannsynligheten er 60–70 prosent, altså omtrent det man kan forvente med tanke på oppvarmingen de siste tiårene. Med andre ord ligger det foreløpig ikke inne et sterkt signal om en uvanlig vinter.

Her er nedbøren:

Sannsynligheten for at vinteren 2021/22 blir «våtere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2020. Gjennomsnittet for den nordlige halvkule mellom 40 grader nord og 70 grader nord er 57%.

Den forventede sannsynligheten for våre breddegrader er 57 prosent. Fra Vestlandet og nordover langs kysten er den beregnede sannsynligheten mellom 30 og 50 prosent, altså litt lavere enn forventet. Det betyr at en overvekt av modellscenarioene er tørrere enn forventet. På Østlandet og inn i Sverige er sannsynligheten mellom 50 og 70 prosent, så der er det foreløpig en overvekt av våte scenarioer.

Erfaringsmessig kan det komme store endringer i vintervarselet, slik det skjedde i romjulen i fjor, da varslene bikket fra mildt og vått til tørt og kaldt på grunn av en stratosfærisk oppvarming.

Til slutt ser vi på et varsel for desember, først temperatur:

Sannsynligheten for at desember 2021 blir «varmere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2020. Gjennomsnittet for den nordlige halvkule mellom 40 grader nord og 70 grader nord er 64%.

Her ligger sannsynligheten for det meste av landet mellom 50 og 60 prosent, litt lavere enn den forventede verdien på 64 prosent. Det indikerer at en liten overvekt av varslene er kjøligere enn forventet i 2021.

Her er nedbørsvarselet:

Sannsynligheten for at desember 2021 blir «våtere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2020. Gjennomsnittet for den nordlige halvkule mellom 40 grader nord og 70 grader nord er 50%.

Hele landet ligger mellom 40 og 60 prosent. Det betyr at det ikke er noe tydelig signal i verken tørr eller våt retning.

Vi oppdaterer som vanlig dersom det skjer en endring i varslene.

Varsel for oktober 2021

Kort sammendrag: ingen tydelige signaler for temperaturen, og høyere sannsynlighet for at det blir vått enn tørt.

Vi gir her prognoser for temperatur og nedbør i oktober 2021. Datagrunnlaget er tilrettelagt av Alex Lenkoski ved Norsk Regnesentral, og varselet er skrevet av Erik Kolstad ved NORCE og Bjerknessenteret. Les mer om hvordan varslene våre blir produsert her.

Merk at vi som alltid advarer mot å tillegge varselet vårt vekt i beslutningsprosesser, og vi tar ikke ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet. Varselet er nemlig eksperimentelt og en del av forskningsprosjektet Seasonal Forecasting Engine og vårt senter for varsling av klimarisiko, Climate Futures. Begge initiativene er finansiert av Forskningsrådet.

Vi begynner med et globalt bilde, som viser sannsynligheten for at oktober havner i kategorien «varmere enn normalt»:

Sannsynligheten for at oktober 2021 vil tilhøre gruppen «varmere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2020.

Vi merker oss at den gjennomsnittlige verdien for hele kloden er 65%, og ikke 50%, som den ville ha vært uten en oppvarmingstrend i referanseperioden (les om hvorfor her). Videre ser vi at sannsynligheten er spesielt lav over Stillehavet rundt ekvator. Dette er fordi vi befinner oss i en La Niña, altså en lengre periode med kaldere havtemperaturer enn normalt i dette området. I andre deler av tropene, for eksempel i Vest-Afrika og Indonesia, er det tilnærmet sikkert at oktober blir varmere enn normalt.

Nå zoomer vi inn på Europa:

Sannsynligheten for at oktober 2021 vil tilhøre gruppen «varmere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2020. Det globale gjennomsnittet er 65%.

Det meste av landet vårt ligger i et område med sannsynlighet mellom 50 og 60 prosent, mens forrige bilde viste at gjennomsnittet for hele kloden er 65 prosent. Dette betyr at det ikke er mer sannsynlig enn man kunne forventet i 2021 i en verden som har blitt varmere (altså 65 prosent). Varselet vårt for september pekte tydeligere mot en varmere enn normal måned.

Så til nedbøren og sannsynligheten for at oktober blir våtere enn normalt:

Sannsynligheten for at oktober 2021 vil tilhøre gruppen «våtere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2020. Det globale gjennomsnittet er 52%.

Sannsynligheten i Norge ligger for det meste mellom 50 og 70 prosent, altså mer enn det globale gjennomsnittet. Dette betyr at det er mer sannsynlig at oktober blir våtere enn tørrere enn normalt.

Vi følger opp med oppdaterte månedsvarsler dersom noe endrer seg vesentlig.