Neste uke ser kjølig ut i det meste av landet, med Østlandet som et unntak (foreløpig). Dette er litt overraskende for de av oss som følger med på langtidsvarslene. Bildet under viser utviklingen i temperaturprognosene for uke 22 fra dag til dag. Det nyeste varselet (oppe i venstre hjørne) er ganske kjølig i hele landet, med et nøytralt felt i Sør-Norge. Men hvis vi ser på varselet som ble laget 18. mai (for samme uken), indikerte dette at det kom til å bli ganske varmt i hele landet. Og slik hadde det sett ut en stund, helt tilbake til prognosen fra 13. mai (nede i høyre hjørne).
Temperaturvarsler for uke 22, produsert på forskjellige dager (indikert under hvert kart). Alle varslene gjelder for den samme uken og er vist i form av avvik fra normal temperatur på samme tid av året. Jo rødere farger, jo varmere (og jo blåere farger, jo kaldere). Klikk på figuren for å se det mest oppdaterte varselet for uke 22.
Gruppen vår har gjort noen undersøkelser rundt hvilket varsel man skal stole mest på når det endrer seg mye fra dag til dag. Resultatene er ikke publisert foreløpig, men vi finner sterke indikasjoner på at det nyeste varselet i slike situasjoner er mye mer treffsikkert enn den «gamle» prognosen. Overraskende mye mer.
Hva så med uken etter, altså uke 23 som begynner 1. juni? De ni siste prognosene er vist i figuren under. Også for denne uken har det sett sånn passe varmt ut over tid, men det er i ferd med å snike seg inn noe kaldt i sør. Her er det tydeligvis usikkerhet.
Som forrige figur, men for uke 23.
Hvis vi drister oss til å se litt lenger frem i tid, er det foreløpig gode sjanser for at det skal utvikle seg et høytrykk over Skandinavia fra litt ut i juni. Dette ser vi på de røde stolpene på figuren under. Det ser ut som om omtrent halvparten av de 101 prognosene som figuren baserer seg på har denne utviklingen. Det er et godt tegn når en stor andel av prognosene peker i samme retning (dette kommer jeg til å skrive mer om snart). Videre er det positivt at en utvikling i retning av høytrykk har vært varslet over en ganske lang periode. Men som vi har sett, kan dette endre seg ganske plutselig.
Sannsynlighet for ulike værregimer. Stolpene indikerer antallet (av 101) prognoser som faller innunder et av fire regimer (eller ingen regimer, vist med grått). Det røde regimet er kjennetegnet ved et høytrykk over Skandinavia. Alle regimene er forklart her. Trykk på bildet for å gå til det sist oppdaterte varselet.
Oppdatert 13. mai, kl. 15:30 med en utvidet analyse av vinteren 0g skravering på kartene – disse viser hvor sammenhengen mellom El Niño/La Niña er statistisk signifikant
I det siste har det vært mye snakk om at en kraftig El Niño er under oppbygging. Her skal jeg forklare kort hva El Niño er for noe, og hva det betyr for oss med tanke på temperatur og nedbør. Både sommer og vinter.
«El Niño» betyr gutten på spansk. I denne konteksten refererer det til Jesusbarnet. Det er merkelig at dette navnet brukes på et værfenomen, men årsaken er visstnok at fiskere på vestkysten av områdene rundt Peru la merke til at vannet i havet ble varmere rundt juletider noen år. De kalte først fenomenet Corriente del Niño (direkte oversatt «guttens [hav]strøm»).
Her er et kart som viser hvor det er varmt og kaldt i havet når vi er i en El Niño-periode:
Korrelasjon mellom havtemperatur og Niño 3.4-indeksen (som er positiv i El Niño-perioder og negativ i La Niña-perioder), for perioden 1976–2025 og for desember–februar. Den lineære trenden i perioden er fjernet. Skraveringen viser hvor korrelasjonen er statistisk signifikant (med et signifikansnivå på 5 %).
Som ventet er det varmt i det tropiske Stillehavet utenfor kysten av Peru, men ikke bare der. Det er tydelig at El Niño har en påvirkning på havoverflaten i tropene generelt, og i tillegg langt utover tropene. For eksempel er havet i Nordsjøen vanligvis varmere enn normalt om vinteren når vi er i en El Niño-periode. Utenfor kysten av Øst-Afrika i Det indiske hav er effekten enorm, noe som fører til høy sjanse for flom.
Nordmannen Jacob Bjerknes var en av de første som forstod disse sammenhengene. Han analyserte data som hadde blitt samlet inn som en del av en internasjonal målekampanje i 1957/58, en periode som tilfeldigvis sammenfalt med en El Niño, og fant at konsekvensene ikke var begrenset til det tropiske Stillehavet, slik man tidligere hadde trodd.
Vi bruker en indeks for å finne ut om vi har en El Niño eller en La Niña, da havet er kaldere enn normalt. Grafen under viser månedlige verdier av Niño 3.4-indeksen. Den er regnet ut som avviket fra gjennomsnittlig havtemperatur mellom 170 og 120 grader vest, og fra 5 grader sør til 5 grader nord. Vi definerer en El Niño-episode som en periode der avviket er over 0,5 grader. La Niña defineres som perioder der temperaturen er mer enn –0,5 grader lavere enn normalt.
Niño 3.4-indeks for hver sentrerte tre-månedersperiode fra februar 1976 til januar 2026. Lineær trend er tatt bort.
Den forrige El Niño-perioden i 2023/24 var svært kraftig. Da så vi store effekter rundt omkring i verden, blant annet alvorlig tørke i deler av Sør-Amerika og flom i Øst-Afrika. I tillegg ble 2024 det hittil varmeste året globalt sett. Årsaken er at det frigjøres mye mer varme fra havet til atmosfæren under en El Niño enn i et vanlig år. Det gir en økt global gjennomsnittstemperatur, men varmen fordeler seg ikke jevnt. Dette blir tydelig hvis vi ser på kart for sommeren.
Sommer
Her er et kart som viser sammenhengen mellom Niño 3.4-indeksen og temperatur om sommeren (juni–august):
Korrelasjon mellom temperatur ved bakken og Niño 3.4-indeksen for juni–august i perioden 1976–2025. Den lineære trenden i perioden er fjernet. Skraveringen viser hvor korrelasjonen er statistisk signifikant (med et signifikansnivå på 5 %).
Dersom vi baserer oss kun på dette, kan vi altså ikke forvente at det blir varmere enn normalt i Norge sommer, selv om det nå ventes en kraftig El Niño. Det kan imidlertid bli ekstra varmt sørover i Europa, i områder der vi i utgangspunktet forventer hetebølger hver eneste sommer. Tilsvarende kart for nedbør (se under) er mer positive for Vest-Europa ettersom det vanligvis er noe våtere under en El Niño. Kanskje det blir færre skogbranner i år?
Korrelasjon mellom nedbør og Niño 3.4-indeksen for juni–august i perioden 1976–2025. Den lineære trenden i perioden er fjernet. Skraveringen viser hvor korrelasjonen er statistisk signifikant (med et signifikansnivå på 5 %).
Grafen under viser et kombinert varsel, basert på ni sesongvarslingsmodeller, for Niño 3.4-indeksen de neste månedene. Linjen i midten av det mørkeste området viser den gjennomsnittlige prognosen, og denne ender opp på 2,5 grader over normalen. Merk at trenden her ikke er tatt bort slik jeg har gjort på mine figurer. Avviket blir derfor kunstig høyt ettersom man sammenligner med perioden 1981–2010, en periode som var kaldere enn dagens klima. Vi forventer likevel at den kommende El Niño blir ekstrem.
Sesongvarsler av Niño 3.4-indeksen fra måned til måned fra og med mai 2026. De ni modellene som danner grunnlaget for prognosen ble satt i gang i begynnelsen av mai. Grafen er hentet fra Copernicus Climate Change Service.
Kartet under viser havtemperaturene akkurat nå. Det er tydelig at noe er i emning.
Havtemperatur 10. mai 2026, vist som avvik fra gjennomsnittet i perioden 1971–2000 (merk: trenden er ikke fjernet). Bilde fra climatereanalyzer.org.
Vinter
Når det gjelder vinteren, er det en svak men ikke-signifikant sammenheng mellom El Niño/La Niña og temperaturen i Norge, som figuren under illustrerer. De to kaldeste vintrene i Oslo (etter at trenden er fjernet) var 2009/10 (som også var den desidert kaldeste vinteren i Bergen) og 2010/11. Den første av disse skjedde under en El Niño, mens den andre fant sted under en La Niña.
Korrelasjon mellom temperatur ved bakken og Niño 3.4-indeksen for desember–februar i perioden 1976/77–2025/26. Den lineære trenden i perioden er fjernet. Skraveringen viser hvor korrelasjonen er statistisk signifikant (med et signifikansnivå på 5 %).
klimavarsling.no 