Nedbør- og temperaturvarsel for februar 2021

Vi varsler her temperatur og nedbør for februar, basert på en statistisk modell som bruker historiske værobservasjoner for de siste ca. 30 år og varsler fra sesongvarslingsmodeller fra følgende sentre: ECMWF i Europa, NCEP i USA, Met Office i Storbritannia, CMCC i Italia, Météo France i Frankrike og DWD i Tyskland.

En viktig forskjell på sesongvarsling og andre typer langtidsvarsling er at de fleste sesongvarsler (som går flere måneder frem i tid) kun produseres én gang i måneden. Månedsvarsler for de neste seks ukene produseres gjerne flere ganger i uken. I praksis betyr dette at sesongvarslene noen ganger kan miste verdi dersom det skjer noe uventet i perioden mellom varslene blir laget og den perioden de gjelder for.

Dette skjedde med januarvarselet, som ble produsert i desember. Mot slutten av desember ble det nemlig klar at en brå stratosfærisk oppvarming var under oppseiling i begynnelsen av januar. Dette fenomenet fører ofte til vedvarende kuldeperioder i Norge, og dette skjedde også i år. Da ble månedsvarslene, som ble oppdatert med den nye informasjonen, mer relevante, og dette opplyste vi også om her (27. desember) og her (6. januar). Denne utviklingen ble også bredt omtalt i media, blant annet av NRK, Nordlys, Bergensavisen og Bergens Tidende.

Stratosfæriske oppvarminger kan påvirke været i Norge og Europa for øvrig i flere måneder, og hendelsen i januar er sannsynligvis inkludert i de sesongvarslene som ble produsert 1. januar. Det er disse som ligger til grunn for vårt varsel for februar. Kart som viser de nyeste månedsvarslene fra én av modellene (ECMWF) kan til enhver tid sees for temperatur og nedbør. Varselet som ble produsert i går (18. januar) indikerer en kald start på februar:

Månedsvarsel for temperatur fra ECMWF, produsert 18. januar og gjeldende for perioden mellom 1. og 8. februar. Kartet viser varslet avvik fra «normalt» (modellene eget klima for de siste 20 årene) i grader, i henhold til fargeskalaen nederst.

Så til vårt eget varsel, som er basert på varsler som er produsert i begynnelsen av januar og kalibrert opp mot historiske målinger. Merk at vi som vanlig advarer mot å tillegge varselet vårt vekt i beslutningsprosesser, og vi tar ikke ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet. Varselet er nemlig eksperimentelt og en del av forskningsprosjektet Seasonal Forecasting Engine og vårt nye senter for varsling av klimarisiko, Climate Futures. Begge initiativene er finansiert av Forskningsrådet. 

Grafene under viser sannsynligheten (ifølge vår modell) for at temperaturen og nedbøren vil holde seg innenfor gitte intervaller. Årsaken til dette er at vi kombinerer observasjoner og varsler til en sannsynlighetsfordeling for hvert sted. Vår modells «beste gjetning» er medianen av denne fordelingen, og den er gjengitt med et stjernesymbol i hver av grafene under, som viser varslene for desember i Oslo, Bergen, Bodø og Tromsø (bruk pilsymbolene til å bla i varslene).

Medianvarslene for temperatur ligger ørlitegrann under gjennomsnittet de siste 30 årene. Nedbørmessig varsles det noe tørrere enn normalt i Bergen og Bodø og omtrent som normalt i Tromsø og Oslo. Dersom månedsvarslene utvikler seg i en vesentlig annen retning, vil vi opplyse om dette i et nytt innlegg.

Et alternativt sesongvarsel for perioden februar–april basert på de samme modellene (+ en japansk modell) finnes på EU sin tjeneste Copernicus Climate Change Service (C3S), for temperatur og nedbør.

Bra sjanse for kald januar likevel

Sesongvarselet vårt for januar indikerte at neste måned kommer til å bli noe mildere enn gjennomsnittet de siste 30 årene. Nå er det en ny utvikling på gang. Langtidsvarslene tyder nå på at det er en brå stratosfærisk oppvarming på gang i midten av januar, og dette vil sannsynligvis få konsekvenser for været i hele Europa.

Tarjei Breiteig og jeg (Erik Kolstad) har tidligere skrevet om dette fenomenet i en kronikk og i denne artikkelen. Den kalde vinteren i Sør-Norge i 2010 var knyttet til en slik oppvarming i stratosfæren.

Allerede mandag 21. desember var det indikasjoner i noen av månedsvarslene (som går seks uker fram i tid og produseres hver mandag og torsdag) på at det blir kalde perioder i januar. Denne figuren viser for eksempel det varslete temperaturavviket (fra normalen) i uken som starter 11. januar:

Det oppdaterte varselet kan til enhver tid finnes på denne nettsiden. Det blir spennende å se om varselet som blir laget i morgen (28. desember) bekrefter utviklingen i kald retning.

Oppdatering 29. desember: De nye varslene fra i går er tydelig kalde. Dette betyr at modellene har blitt sikrere på utviklingen. Det mest ekstreme tilfellet av kombinasjonen stratosfærisk oppvarming og kalde forhold på bakken forekom som nevnt i 2010. Den gang var januar hele 6 grader kaldere enn gjennomsnittet de siste 30 år i Bergen. Vi får se hva som skjer i år.

Her er det oppdaterte varselet for den samme uken som ovenfor:

Nedbør- og temperaturvarsel for januar 2021

Vi varsler her temperatur og nedbør for januar neste år, basert på en statistisk modell som bruker historiske værobservasjoner for de siste 30 år og varsler fra sesongvarslingsmodeller fra følgende sentre: ECMWF i Europa, NCEP i USA, Met Office i Storbritannia, CMCC i Italia, Météo France i Frankrike og DWD i Tyskland.

Merk at vi som vanlig advarer mot å tillegge varselet vekt i beslutningsprosesser. Varselet er nemlig eksperimentelt og en del av forskningsprosjektet Seasonal Forecasting Engine og vårt nye senter for varsling av klimarisiko, Climate Futures. Begge initiativene er finansiert av Forskningsrådet. Vi tar ikke ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet.

Et alternativt sesongvarsel for perioden januar–mars basert på de samme modellene (+ en japansk modell) finnes på EU sin tjeneste Copernicus Climate Change Service (C3S), for temperatur og nedbør. Også de varsler en mild vinter i hele Europa, noe som kommer tydelig frem av deres temperaturvarsel:

Sesongvarsel for perioden januar–mars 2021, lastet ned fra C3S. Fargene indikerer sannsynlighet for at den gjennomsnittlige temperaturen i perioden blir høyere enn varslingsmodellenes kombinerte mediantemperatur (eller på godt norsk: «varmere enn normalt» de siste ca. 30 årene). Fargeskalaen finner du over kartet.

Så til vårt varsel. Vi lager som vanlig varsler som oppgir sannsynligheten (ifølge vår modell) for at temperaturen og nedbøren vil holde seg innenfor gitte intervaller. Årsaken til dette er at vi kombinerer observasjoner og varsler til en sannsynlighetsfordeling for hvert sted. Vår modells «beste gjetning» er medianen av denne fordelingen, og den er gjengitt med et stjernesymbol i hver av grafene under, som viser varslene for desember i Oslo, Bergen, Bodø og Tromsø (bruk pilsymbolene til å bla i varslene).

De som holder til i Sør-Norge vil gjerne huske den kalde januarmåneden i 2010, da det var –8,1 grader i Oslo og –3,4 i Bergen. Verken før eller senere i 30-årsperioden etter 1991 har det vært like kaldt. Vårt medianvarsel for januar 2021 er mildt i alle fire byene, altså Oslo (1 grad varmere enn snittet siste 30 år), Bergen (0,6), Bodø (0,4) og Tromsø (0,3). Merk at det er en endring i mildere retning i forhold til vårt januarvarsel som ble publisert i november.

Nedbørmessig er det varslet våtere enn snittet siste 30 år i Oslo og Bergen og tørrere i Bodø og Tromsø. Men merk at det sjelden blir som vårt medianvarsel. Det er 50% sjanse i følge vårt varsel for at temperaturen og nedbøren ender et sted innenfor den tykkeste av de to oransje båndene. Usikkerheten er altså betydelig.

Dårlig treff på oktobervarselet

Varselet vårt for oktober ble publisert her 22. september. Grafene under viser fasiten for temperatur og nedbør for fire byer i Norge. Vi ser på temperaturen først (bla med pilsymbolene for å se alle byene):

Den sorte sirkelen viser at den målte gjennomsnittstemperaturen i Oslo var 8,1 grader. Dette var en god del mildere enn vårt medianvarsel på 6,8 grader. Det var også så vidt utenfor intervallet som representerte halvparten av våre scenarioer og strakk seg fra 5,9 til 8,0 grader. I Bergen var det også mildt med 9,9 grader. Også dette var mildere enn vårt medianvarsel, men det var såvidt innenfor vårt 50%-intervall. I Bodø og Tromsø traff vi omtrent som i Oslo.

Så til nedbøren, der resultatene var noe dårligere:

For Oslo sin del ble det skivebom. Oktober 2020 var den nest våteste i perioden etter 1993 med hele 205,9 millimeter nedbør. Dette var mer enn i Bergen, og fasiten falt langt utenfor vårt 80%-intervall, som kun strakk seg opp til 154 mm. I Bergen var situasjonen motsatt. Medianvarselet vårt var på 275 mm, mens fasiten ble på kun 189 mm, langt tørrere enn gjennomsnittet for perioden 1993–2019 (280 mm). I Bodø og Tromsø varslet vi også tørrere enn normalt, men det ble enda tørrere enn vårt medianvarsel i begge byene.

Nedbørvarsel for september 2020

Tidligere i dag publiserte vi et temperaturvarsel for september 2020. Her kommer det et nedbørsvarsel.

Varslene er basert på en statistisk modell som bruker historiske værobservasjoner og varsler fra sesongvarslingsmodeller fra følgende sentre: Bjerknessenteret i Norge, Deutscher Wetterdienst i Tyskland, ECMWF (det europeiske værvarslingssenteret) i England, UK Met Office i Storbritannia, Météo France i Frankrike og Centro Euro-Mediterraneo sui Cambiamenti Climatici i Italia. Et alternativt sesongvarsel basert på de samme modellene (pluss en amerikansk modell og minus Bjerknessenteret sin) finnes på EU sin tjeneste Copernicus Climate Change Service her.

Merk at vi som vanlig advarer mot å tillegge varselet vekt i beslutningsprosesser. Varselet er nemlig eksperimentelt og en del av forskningsprosjektet Seasonal Forecasting Engine, som er finansiert av Forskningsrådet. Vi tar ikke på noen måte ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet.

Det første varselet er for Bergen:

De tynne, blå søylene viser observert total månedlig nedbør mellom 1993 og 2019. Den våteste septembermåneden forekom i 2018, som mange husker etter en eksepsjonelt varm sommer. I både 1993, 1996 og 1998 var det tørt, med mindre enn 100 mm i løpet av hele september. De oransje intervallene viser hvor mye nedbør vår statistiske modell forventer. Den tykkeste stolpen indikerer at det med 50% sannsynlighet vil falle mellom 186 og 380 mm nedbør i løpet av måneden. Merk at det er større usikkerhet blant modellene for nedbør enn for temperatur, så derfor er dette intervallet ganske bredt. Den tynnere stolpen viser at det kun er 10% sannsynlig at det blir under 103 mm, altså som den tørre perioden på 90-tallet. Videre er det 10% sannsynlig at det blir mer enn 469 mm. Hvis dette skjer, blir september i år enten den våteste eller den nest våteste septembermåneden etter 1992.

Under følger det varsler for Oslo, Bodø og Tromsø. Vi mottar gjerne tilbakemeldinger på denne typen varsler. Husk å registrere deg på e-postlisten vår, så mottar du varsling på mail hver gang vi legger ut et nytt varsel.

Temperaturvarsel for september 2020

Vi varsler her temperatur for september 2020 (se også eget nedbørvarsel), basert på en statistisk modell som bruker historiske værobservasjoner og varsler fra sesongvarslingsmodeller fra følgende sentre: Bjerknessenteret i Norge, Deutscher Wetterdienst i Tyskland, ECMWF (det europeiske værvarslingssenteret) i England, UK Met Office i Storbritannia, Météo France i Frankrike og Centro Euro-Mediterraneo sui Cambiamenti Climatici i Italia. Et alternativt sesongvarsel basert på de samme modellene (pluss en amerikansk modell og minus Bjerknessenteret sin) finnes på EU sin tjeneste Copernicus Climate Change Service her.

Merk at vi som vanlig advarer mot å tillegge varselet vekt i beslutningsprosesser. Varselet er nemlig eksperimentelt og en del av forskningsprosjektet Seasonal Forecasting Engine, som er finansiert av Forskningsrådet. Vi tar ikke på noen måte ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet.

For de som har fulgt oss en stund, vil presentasjonen av dette varselet være ny. Vi kommer også til å publisere kart slik vi har gjort før, men i dette innlegget presenterer vi en ny måte å varsle temperaturen for spesifikke steder. Denne metoden kan brukes for alle steder som har observasjoner, helst tilbake til 1993. Det første varselet er for Bergen:

De blå søylene viser observert månedlig gjennomsnittstemperatur for september i perioden 1993–2019. Den kaldeste septembermåneden forekom i 2007, da det var 10,3 grader i snitt, og den varmeste kom i 1999, med en snittemperatur på 15,8 grader. De oransje intervallene viser hvor den statistiske modellen vår antyder at temperaturen kommer til å ligge i 2020. Ifølge modellen er det kun 10% sjanse for at det blir kjøligere enn 11,7 grader. Til sammenligning var det 11,6 grader i 2019. Det er også 10% sjanse for at det blir varmere enn 15,1 grader. Det er kun tre år (1999, 2006 og 2016) som har hatt så varme septembermåneder i Bergen etter 1992. Videre er det ifølge modellen vår 50% sannsynlig at temperaturen kommer til å ligge et sted mellom 12,6 og 14,3 grader. Gjennomsnittet i perioden 1993–2019 var på 12,8 grader, så det ligger altså an til en ganske varm september i Bergen.

Under presenterer vi varsler for Oslo (Blindern), Bodø og Tromsø. Vi mottar gjerne tilbakemeldinger på denne typen varsler. Husk å registrere deg på e-postlisten vår, så mottar du varsling på mail hver gang vi legger ut et nytt varsel.

Månedsvarsel for juli 2020

I prosjektet vårt har vi fokus på sesongvarsler, som går fra én til seks måneder frem i tid, men det finnes også det som kalles månedsvarsler. Rent modellteknisk befinner disse seg mellom værvarsler og sesongvarsler. To av de absolutt mest avanserte modellene er utviklet og kjøres av det europeiske værvarslingssenteret ECMWF og deres amerikanske motpart NCEP Climate Prediction Center.

ECMWF kjører modellen sin to ganger i uken, og varselet fra mandag 29. juli går seks uker frem i tid. Dette indikerer en kald første halvdel av juli (noe som også stemmer med langtidsvarslene), men det er håp om en varmere avslutning på måneden, her representert ved varslet temperaturavvik fra normalt i uke 30:

Varslet temperaturavvik i uke 30, representert med røde (varmere enn normalt) og blå (kaldere enn normalt) farger i henhold til fargeskalaen i toppen av bildet.

Hvis dette slår til, kan det se ut til at juli under ett kommer ut omtrent som normalt (først kaldt og så varmere).

De mest oppdaterte varslene fra NCEP (klikk på «Europe T2m», altså temperatur i Europa, og «E3», som gir de nyeste varslene) indikerer at juli sett under ett blir kaldere enn normalt:

Temperaturavvik fra normalt i juli, representert ved farger. Enheten er Kelvin (1 K er det samme som 1 grad Celsius).

Alt i alt ser det ut til at vårt julivarsel ser ut til å treffe ganske bra, avhengig av hvor varmt det blir i slutten av måneden. Hvis det blir bra sommervarme, vil gjennomsnittet sammen med den kalde starten av måneden komme ut omtrent som normalt. Hvis det kun blir moderat varme, ender vi kanskje opp slik det amerikanske varselet på kartet over indikerer.

Varsel for juli 2020

Vi gir her varsler for temperatur som gjelder for juli 2020 og er basert på sesongvarslingsmodeller fra følgende sentre: Deutscher Wetterdienst i Tyskland, ECMWF (det europeiske værvarslingssenteret) i England, UK Met Office i Storbritannia, Météo France i Frankrike og Centro Euro-Mediterraneo sui Cambiamenti Climatici Italia. Et alternativt sesongvarsel basert på de samme modellene (pluss en amerikansk modell) finnes på EU sin tjeneste Copernicus Climate Change Service her.

Merk at vi som vanlig advarer mot å tillegge varselet vekt i beslutningsprosesser. Varselet er nemlig eksperimentelt og en del av forskningsprosjektet Seasonal Forecasting Engine, som er finansiert av Forskningsrådet. Vi tar ikke på noen måte ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet.

Mens vi tidligere har varslet temperaturavvik i forhold til en normal, varsler vi denne gangen sannsynligheten for at juli blir varmere enn normalt (i betydningen gjennomsnittet av de siste 25 julimånedene).

Hvis denne sannsynligheten er 50%, kan det tolkes på to måter. Enten at det vil bli en julimåned på det jevne, eller at det hersker stor usikkerhet om måneden blir varm eller kald.

Hvis sannsynligheten derimot er over 50%, er det mer sannsynlig at juli blir varmere enn normal enn at den blir kaldere.

Vi har valgt å bruke en fargeskala som går fra blått til rødt. Jo rødere farge, jo mer sannsynlig er det at juli blir varmere enn normalt. Tilsvarende angir graden av blå hvor sannsynlig det er at juli blir kaldere enn normalt.

Som forrige gang har vi brukt de observerte endringene i temperatur de siste 25 årene som en eksplisitt parameter i den statistiske modellen vår.

Så, endelig, til selve varselet:

Langs kysten finner vi svakt blå farger, noe som dessverre indikerer at det sannsynligvis blir litt kaldere enn det som har vært normalt de siste 25 årene, men merk at sannsynligheten ikke er særlig mye lavere enn 50%. På Østlandet og i innlandet er sannsynligheten for en varmere enn normal juli litt over 50%.

Erfaringsmessig er så uklare varsler et resultat av stor uenighet mellom de fysiske modellene. Vi så noe lignende i mai, der modellene ikke antydet at det skulle bli kaldere enn normalt, men det gjorde det til gagns. Årsaken var en langvarig periode med kraftig og kald nordavind, og dette ble ikke fanget opp på forhånd av modellene.

Nå tar vi sommerpause i prosjektet, men vi er tilbake med nye varsler i august. Ha en fin sommer, alle sammen!

P.S.: Prosjektgruppen i Seasonal Forecasting Engine er sterkt involvert i et initiativ ved navn Climate Futures. I forrige uke fikk vi beskjed fra Forskningsrådet om at vi fra høsten av får status som et nytt senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI).

Varsel for mai (og juni og juli) 2020

Vi gir her varsler for temperatur og nedbør som gjelder for mai og den tidlige delen av sommeren sett under ett (mai, juni og juli) 2020 og er basert på sesongvarslingsmodeller fra følgende sentre: Deutscher Wetterdienst i Tyskland, ECMWF (det europeiske værvarslingssenteret) i England, UK Met Office i Storbritannia, Météo France i Frankrike og Centro Euro-Mediterraneo sui Cambiamenti Climatici Italia. Et alternativt sesongvarsel basert på de samme modellene (og en amerikansk modell) finnes på EU sin tjeneste Copernicus Climate Change Service her.

Merk at vi som vanlig advarer mot å tillegge varselet vekt i beslutningsprosesser. Varselet er nemlig eksperimentelt og en del av forskningsprosjektet Seasonal Forecasting Engine, som er finansiert av Forskningsrådet. Vi tar ikke på noen måte ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet.

Temperaturvarselet for mai er vist på figuren under. Enheten er avvik fra et gjennomsnitt de siste 20 år i grader. Merk at varselet gjelder et gjennomsnitt for hele måneden. Selv om det kan forekomme kortere perioder som avviker fra varselet, kan varselet være godt når hele måneden sees under ett.

fc_t2_00

Varselet antyder svakt høyere temperatur enn normalt. Avviket på figuren er mye mindre enn det som var varslet før for eksempel juli 2018, så det varsles ikke om noen hetebølge.

Når det gjelder nedbør, varsles det om så små avvik fra det normale at vi ikke viser noen figur for det. Mai og juni er blant de tørreste månedene i året, i hvert fall på Vestlandet, så dersom varselet blir riktig, går det mot en tørr slutt på våren og start på sommeren.

På figuren under viser vi temperaturvarselet for hele perioden mai, juni og juli. Det minner om varselet for mai, men avvikene er noe mindre. Dette skyldes sannsynligvis at modellene avviker mer og mer fra hverandre for varsler langt frem i tid, slik at signalet blir stadig mer «utvannet».

fc_t2_00_01_02

Det neste varselet fra prosjektet vårt kommer i midten av mai og vil gjelde for sommeren (juni, juli og august).

Varsel for mars (og resten av våren) 2020

Vi gir her varsler for temperatur og nedbør som gjelder for mars og hele våren sett under ett (mars, april og mai) 2020 og er basert på sesongvarslingsmodeller fra følgende sentre: NorCPM fra Bjerknessenteret for klimaforskning i Norge, Deutscher Wetterdienst i Tyskland, ECMWF (det europeiske værvarslingssenteret) i England, UK Met Office i Storbritannia, Météo France i Frankrike og Centro Euro-Mediterraneo sui Cambiamenti Climatici Italia.

Merk at vi som vanlig advarer mot å tillegge varselet vekt i beslutningsprosesser. Varselet er nemlig eksperimentelt og en del av forskningsprosjektet Seasonal Forecasting Engine, som er finansiert av Forskningsrådet. Vi tar ikke på noen måte ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet.

Temperaturvarselet for mars er vist på figuren under. Enheten er avvik fra et gjennomsnitt de siste 20 år i grader. Merk at varselet gjelder et gjennomsnitt for hele måneden. Selv om det kan forekomme kortere perioder som avviker fra varselet, kan varselet være godt når hele måneden sees under ett.

fc_t2_00

Ifølge varselet vil den milde vinteren fortsette ut i mars. Men merk at modellene varsler kun rundt én grad varmere enn normalt de siste 20 årene. Dette ikke så mye. Det som imidlertid er spesielt denne vinteren er at de seks modellene er relativt samstemte.

Varselet for nedbør er vist under. De blå fargene indikerer mer nedbør enn normalt, og enheten er millimeter per dag. Med tanke på at normal nedbør er høyere på Vestlandet enn ellers i landet, er ikke de varslete avvikene særlig store. Det er ofte slik at modellene varsler riktig fortegn og ikke nødvendigvis riktig mengde nedbør, og her varsles det altså at det skal bli våtere enn normalt i mars i store deler av landet.

fc_pr_00

På figurene under finner du varsler for hele våren sett under ett. Her er det særlig viktig å vente med å evaluere varselet til etter våren. Det er slett ikke utenkelig at lange perioder avviker fra varselet, men at totalen likevel blir riktig når fasiten foreligger i begynnelsen av juni. Merk at avvikene er mindre enn for mars. Dette skyldes sannsynligvis at modellene avviker mer og mer fra hverandre for varsler langt frem i tid, slik at signalet blir stadig mer «utvannet».

fc_t2_00_01_02

fc_pr_00_01_02

Det neste varselet fra prosjektet vårt kommer i midten av mai og vil gjelde for sommeren. I tillegg vil vi gi et mer uformelt varsel for påsken på vårt seminar om klimarisiko 30. mars i Bergen. Ta kontakt dersom du ønsker å delta.