Climate Futures – klimavarsling.no

Sesongvarsel for sommeren 2023 med vekt på juni

Det har vært mye snakk i media om at El Niño-episoden som er i emning vil påvirke været i varm retning. Og ja, El Niño pleier å føre til varme perioder mange steder i verden (og kalde perioder andre steder), men det finnes ikke så mange holdepunkter for at dette også gjelder Norge. Vi skal nå se på hva varslingsmodellene har å by på for sommeren.

Varselet vårt er basert på flere hundre individuelle prognoser som bygger på tilstanden i havet og atmosfæren frem til 1. mai. Ved å variere på starttilstanden i hver av prognosene, sikres det at de skiller lag etter noen dager (på grunn av sommerfugleffekten). Vi bruker data fra flere varslingsmodeller og kombinerer alle prognosene i en statistisk modell. Det er denne modellen som danner grunnlaget for de sannsynlighetsbaserte kartene under. For mer informasjon om modellene og metodene vi bruker, se vår egen side om hvordan vi lager varsler.

Prognosene for juni er vist på bildet under, i form av sannsynligheten for at det blir varmere enn gjennomsnittet de siste tiårene.

*Sannsynlighet for at juni 2023 blir varmere enn gjennomsnittet for referanseperioden 1993–2016.*

Det meste av Europa ligger i en sone der det er mellom 60 og 80 % sannsynlig at det blir varmere enn normalt. Dette er ikke uvanlig, ettersom temperaturene har økt mye i løpet av normalperioden. Det er derfor mer eller mindre hele kartet er rødt, og den gjennomsnittlige sannsynligheten for beltet mellom 40 og 70 grader nord er på hele 67 %. Uten oppvarmingen de siste tiårene hadde den ha vært rundt 50 %.

Usikkerheten er for stor til at vi kan lese kartet på fylkesnivå. Vi kan likevel se på dybden på rødfargene, som forteller oss hvor det er mest sannsynlig at det blir varmt. Sør-Norge ligger opp mot et område med 70–80 % sannsynlighet, mens resten av landet har forbindelse med et området hvor det er 60–70 % sannsynlig at det blir varmere enn normalt. Nord-Norge grenser opp mot et område med lavere sannsynlighet for høye temperaturer.

Oppsummert kan vi tolke kartet som at sannsynligheten for en varm juni er høyest i sør og lavest i nord.

Nedbørskartet finner vi på bildet under. Hele landet ligger i et område med 40–60 prosent sannsynlighet for våtere forhold enn normalt. Som regel må man utenom dette intervallet, altså lavere enn 40 % eller høyere enn 60 %, for å kunne si at det er et tydelig signal fra modellene. Usikkerheten er høy, og vi må vente til det nærmer seg enda mer for å kunne si noe om nedbøren i Norge i juni. Lenger sør i Europa er det derimot signaler om en relativt sett våt juni. Det er gode nyheter for landbruket.

*Sannsynlighet for at juni 2023 blir våtere enn gjennomsnittet for referanseperioden 1993–2016.*

Vi kan ta en titt på varselet for vindstyrken også, ettersom det har betydning for blant annet landbruket og strømprisene. Bildet under gir ikke så mange tydelige signaler, men det kan ligge an til at det blir lavere vind i Nordsjøen, Danmark og Tyskland, der det produserer mye vindkraft.

*Sannsynlighet for at det blir mer vind i juni 2023 enn gjennomsnittet for referanseperioden 1993–2016.*

Til slutt ser vi på sommeren under ett, altså hele perioden fra juni til august. Vi har ikke egenproduserte kart for dette, men vi kan se på gratis tilgjengelige kart fra EU sin Copernicus-tjeneste for sesongvarsler. Her kan man velge å se på nær sagt hva man vil. Vi har plukket ut varselet for temperatur, i form av sannsynlighet for at det blir varmere enn normalt i sommer.

Sannsynlighet for at juni 2023 blir varmere enn gjennomsnittet for referanseperioden 1993–2016, i henhold til Copernicus-tjenesten for sesongvarsler (klikk her for å se utvalget vist på bildet). «JJA» betyr juni, juli, august.

Dette ser mer lovende ut for Norge sin del. Utenom Nord-Norge er sannsynligheten mellom 70 og 80 %. Dette er noe høyere enn hva vi kan forvente kun ut fra den store temperaturøkningen de siste tiårene. Sør-Europa ser ut til å gå enda en varm sommer i møte.

Prognosene for nedbør gir ingen tydelige signaler. Vi kommer tilbake med et varsel for juli i midten av juni. God sommer så lenge!

Prognose for februar 2023

Etter en kald start på vinteren mange steder i desember, har det gradvis glidd over til mer urolig og mildere vær. Det ser ut til at februar for det meste skal bli mild. Dette støttes både av sesongvarslene som ble produsert i begynnelsen av måneden og av månedsvarslene som ble produsert mandag denne uken.

Varselet vårt er basert på 264 individuelle prognoser som bygger på tilstanden i havet og atmosfæren frem til 1. januar. Ved å variere på starttilstanden i hver av prognosene, sikres det at de skiller lag etter noen dager (på grunn av sommerfugleffekten). Vi kombinerer alle prognosene med værmålinger i en statistisk modell, og det er denne modellen vi presenterer her. For mer informasjon om modellene og metodene vi bruker, se vår egen side om hvordan vi lager varsler.

Vi begynner med punktvarsler for tre byer i Figur 1. Kort oppsummert er det tydelig overvekt av varme prognoser. I Bergen og Oslo peker disse i en våt retning. For eksempel er mer enn 50 % av prognosene for Bergen våtere og varmere enn normalt. I Tromsø er det også mest sannsynlig med en våt og mild februar (40 %), men det er mer sannsynlig enn vanligvis med en tørr og mild måned også (25 % mot vanligvis 16 %).

**Figur 1.** Prognose for akkumulert nedbør (y-aksen, i millimeter) og gjennomsnittlig temperatur (x-aksen, i grader) i februar 2023 i Bergen, Oslo og Tromsø. De blå prikkene viser hver av de 264 modellprognosene. De svarte sirklene viser målt temperatur og nedbør i februar hvert år siden 1990-tallet. De sorte linjene viser gjennomsnittlig temperatur i februar for perioden 1993–2016, som er modellenes referanseperiode. De blå linjene viser gjennomsnittet av modellprognosene. De gule linjene viser forventet nedbør og temperatur i februar 2023 i henhold til en lineær trend de siste tiårene. Teksten i de fire kvadrantene (delene av hver graf) sier hvor stor andel av prognosene som finnes i hver kvadrant i forhold til referanseperioden, og tallene i parentes angir hvor stor andel modellene vanligvis plasserer i hver kvadrant.

Figur 2 består av to kart som viser sannsynligheten for at februar blir henholdsvis varmere og våtere enn normalen for referanseperioden 1993–2016.

**Figur 2.** Sannsynlighet for at februar 2023 blir varmere (første kart) og våtere (andre kart) enn gjennomsnittet for referanseperioden 1993–2016.

Omtrent hele landet ligger et et område med 50–60 % sannsynlighet for høyere temperaturer enn normalt. Dette er ikke spesielt høyt med tanke på den underliggende oppvarmingstrenden i referanseperioden. Gjennomsnittet for beltet mellom 40 og 70 grader nord globalt er på 63 %. Årsaken til at dette er høyere enn 50 % er at det i utgangspunktet er mer sannsynlig at en måned i 2023 blir varmere enn gjennomsnittet for de siste tiårene enn at en februar for noen tiår siden var det. Dette kan illustreres med Figur 3, som viser temperaturen i februar fra 1990 for de tre stasjonene fra Figur 1, vist som avvik fra normalen 1991–2020. De gule vertikale linjene i Figur 1 viser forventet temperatur i de tre byene i henhold til en lineær oppvarmingstrend.

**Figur 3.** Avvik fra middeltemperatur i perioden 1990–2020 for februar hvert år for tre norske stasjoner. Data fra seklima.met.no.

Sesongvarslene ble som nevnt produsert i begynnelsen av januar. Nyere månedsvarsler fra én av modellene består av 51 individuelle prognoser for de nærmeste ukene. Også disse indikerer at februar blir mild. Figur 4 er en skjermdump av sannsynligheten for at uke 5, som begynner mandag 30. januar, blir varmere enn normalt. Klikk på bildet og naviger fremover i tid ved hjelp av piltastene for å se varslene for påfølgende uker. Også ifølge denne modellen er det stor sannynlighet for en mild februar.

**Figur 4.** Sannsynligheten for at uke 5 blir varmere enn normalt, i forhold til en referanseperiode mellom 2003 og 2022 (siste tjue år) og basert på ECMWF sitt månedsvarslingssystem. Se flere prognoser her.

Er det utenkelig at det blir kaldt likevel i februar? Hva skal til for at det skal bli kaldt? Det kan for eksempel oppstå en brå stratosfærisk oppvarming. Da vil i så fall vindene høyt oppe i stratosfæren, omtrent 10–50 kilometer over oss, bremses ned. Vindene der oppe styrer lavtrykkene som vanligvis bombarderer kysten vår og bidrar til vårt milde vinterklima (med tanke på hvor langt nord vi bor). Når vindene i stratosfæren brytes ned, blir det ofte en kald værtype her nede hos oss. Den lange og kalde vinteren i Sør-Norge i 2009/2010, da det lå snø på bakken i tre måneder i strekk i Bergen, og mer nylig den (ikke like) kalde koronavinteren fra januar 2021, er eksempler.

De nyeste varslene for vindhastigheten i stratosfæren ser vi på Figur 5 under. Flere av modellens 51 prognoser gir et sammenbrudd av vindene. Gjennomsnittet av prognosene gir en svakere vind enn normalt fra midten av februar, og det kan bety en reduksjon i antall lavtrykk som treffer kysten vår. Dersom sannsynligheten for dette scenarioet øker, vil vi komme med et oppdatert varsel.

**Figur 5.** De gule linjene viser hver av 51 enkeltprognoser (fra ECMWF) for vindhastigheten omtrent 30 km over Bergen og Oslo (60 grader nord). Modellens gjennomsnitt for referanseperioden (2003–2022) er vist med stiplet linje, og de grå områdene angir hvor henholdsvis 50 % og 90 % av modellens vindhastigheter i referanseperioden befant seg. Datoene som prognosene gjelder for er angitt på x-aksen.

Vinden nede ved bakken er også av interesse, blant annet med tanke på strømprisene. Figur 6 viser sannsynligheten for at det blir sterkere vind enn normalt i februar. Dersom dette slår til, blir det mye vind i de områdene som produserer vindkraft. Det kan i så fall isolert sett bety at det blir billigere å produsere og eksportere kraft til Norge.

**Figur 6.** Sannsynlighet for at det blir mer vind enn normalt i februar 2023, i forhold til referanseperioden 1993–2016.

Til slutt tar vi med globale kart over sannsynligheten for temperatur og nedbør over normalt i februar i Figur 7.

**Figur 7.** Sannsynlighet for at februar 2023 blir varmere (første kart) og våtere (andre kart) enn gjennomsnittet for referanseperioden 1993–2016.

Prognose for januar 2023

Oppdatert 19. desember med riktige figurtekster (det sto «desember» noen steder der det skulle ha stått «januar»).

Vi er nå halvveis i desember, og det har vært til dels betydelig kaldere enn prognosen vår fra november kunne tilsi. Varslene våre indikerte at det kunne bli lave temperaturer i Nord-Europa opp til Danmark (og det har skjedd), men ikke i Norge. I Bergen har det vært kaldere enn normalt hver dag fra og med 2. desember. I Oslo har det vært kaldere enn normalt fra 4. desember. Nå går det mot en mildere værtype i sør, mens det skal holde seg kaldt i nord. De nyeste varslene for den siste uken i desember er usikre og blandet, men det virker allerede sannsynlig at desember sett under ett kommer til å ende opp som kaldere enn normalen i hele landet.

Den nye varselet for januar er også temmelig mildt. Denne gangen bruker vi data fra seks modeller, inkludert vår egen NorCPM. Det betyr at vi bygger på 322 separate modellprognoser, det høyeste antallet vi har brukt så langt. Hver av prognosene er basert på tilstanden i havet og atmosfæren frem til 1. desember, og ved å variere på starttilstanden i hver av prognosene, sikrer vi at de skiller lag etter noen dager (på grunn av sommerfugleffekten). Vi kombinerer alle de 322 prognosene med målinger i en statistisk modell, og det er denne modellen vi presenterer her. For mer informasjon om modellene og metodene vi bruker, se vår egen side om hvordan vi lager varsler.

Vi ser først på hvordan alle prognosene fordeler seg i forhold til normalen og en trend som er basert på endringene i nedbør og temperatur over de siste tiårene. (Hvordan figurene skal tolkes, er beskrevet i detalj her og her.)

**Figur 1.** Prognose for akkumulert nedbør (y-aksen, i millimeter) og gjennomsnittlig temperatur (x-aksen, i grader) i januar 2023 i Bergen, Oslo og Tromsø. De blå prikkene viser hver av de 322 modellprognosene. De svarte sirklene viser målt temperatur og nedbør i januar hvert år siden 1990-tallet. De sorte linjene viser gjennomsnittlig temperatur i januar for perioden 1993–2016, som er modellenes referanseperiode. De blå linjene viser gjennomsnittet av modellprognosene. De gule linjene viser forventet nedbør og temperatur i januar 2023 i henhold til en lineær trend de siste tiårene. Teksten i de fire kvadrantene (delene av hver graf) sier hvor stor andel av prognosene som finnes i hver kvadrant i forhold til referanseperioden, og tallene i parentes angir hvor stor andel som modellene vanligvis plasserer i hver kvadrant.

I Bergen er hele 52 % av prognosene «våt og varm», det vil si både varmere og våtere enn normalen. I et gjennomsnittlig år plasserer modellene kun 40 % av prognosene i denne kategorien, så prognosen for januar har 30 % flere prikker i kvadranten oppe til høyre enn det som er vanlig for modellene. Kategorien «tørr og varm» forekommer også oftere (21 %) enn vanligvis (15 %). Samtidig er det 25 % sjanse for en «tørr og kald» januarmåned, så det er langt fra utelukket.

Oslo har også en overvekt av varme og våte prognoser, relativt sett nesten 50 % mer enn det som er vanlig i modellene (44 % mot 30 %). Det er et sterkt signal. «Tørr og varm» forekommer også litt mer i dette varselet (26 %) enn det som er vanlig (24 %). I Tromsø forekommer «våt og varm»-kategorien i 39 % av prognosene, men her er det jevnere fordelt mellom kategoriene enn for byene i sør.

Vi ser nå på et kart over sannsynligheten for at januar blir varmere enn gjennomsnittet for referanseperioden:

**Figur 2.** *Sannsynlighet for at januar 2023 blir varmere enn gjennomsnittet for referanseperioden 1993–2016*.

Figur 2 bekrefter inntrykket fra Figur 1: Det blir mest sannsynlig – mellom 60 og 70 % i det meste av Norge – varmere enn normalt i januar. Men vi skal huske på at det for det meste har blitt varmere siden referanseperioden startet på 1990-tallet, noe som reflekteres i at den gjennomsnittlige sannsynligheten for høyere temperaturer enn normalt mellom 40 og 70 grader nord er 63%. Hvis det ikke hadde vært noen oppvarmingstrend, ville denne ha vært nærmere 50 %. Visuelt er denne trenden også tydelig: hele kartet i Figur 2 er rødt.

En annen faktor bygger oppunder den varme prognosen. Lange og kalde perioder i Norge skyldes som oftest at vi har et høytrykk som styrer lavtrykkene bort fra kysten vår. Det er en slik situasjon vi har hatt i første halvdel av desember.

En høytrykkssituasjon henger ofte sammen med av vindene høyt oppe i stratosfæren, omtrent 10–50 kilometer over oss, bremses ned. Vindene der oppe har nemlig en styrende effekt på lavtrykkene som vanligvis bombarderer kysten vår og bidrar til vårt milde vinterklima (med tanke på hvor langt nord vi bor). Når vindene i stratosfæren brytes ned, blir det ofte en kald værtype her nede hos oss. Kroneksempler er den lange og kalde vinteren i Sør-Norge i 2009/2010, da det lå snø på bakken i tre måneder i strekk i Bergen, og mer nylig den (ikke like) kalde koronavinteren fra januar 2021.

De nyeste varslene for vindhastigheten i stratosfæren ser vi på Figur 3 under. Kun én av modellens 51 prognoser gir et sammenbrudd av vindene, og det skjer ikke før i midten av januar. Gjennomsnittet av prognosene gir en sterkere vind enn normalt, og det betyr som oftest at det kommer mange lavtrykk inn mot kysten vår, noe som kan gi varme og våte forhold.

**Figur 3.** De gule linjene viser hver av 51 enkeltprognoser (fra ECMWF) for vindhastigheten omtrent 30 km over Bergen og Oslo (60 grader nord). Modellens gjennomsnitt for referanseperioden (2002–2021) er vist med stiplet linje, og de grå områdene angir hvor henholdsvis 50 % og 90 % av modellens vindhastigheter i referanseperioden befant seg. Datoene som prognosene gjelder for er angitt på x-aksen.

Vi ser også på en nedbørsprognose i kartform i Figur 4. Sør-Norge ligger i et område der sannsynligheten for våtere forhold enn normalt er over 50 %, mens deler av Midt- og Nord-Norge ligger i et grenseland, der sannsynligheten noen steder er lavere enn 50 %.

**Figur 4.** *Sannsynlighet for at januar 2023 blir våtere enn gjennomsnittet for referanseperioden 1993–2016*.

Hva så med vinden? Noe av årsaken til de høye strømprisene i desember har vært en mangel på vind i de landene vi utveksler strøm med. Dette var godt varslet. Her er vindvarselet for januar:

**Figur 5.** *Sannsynlighet for at januar 2023 blir mer vindfull enn gjennomsnittet for referanseperioden 1993–2016*.

Figur 5 antyder at det blir mer vind enn normalt i Nordsjøen, og særlig langs kysten av Vestlandet. Dersom de nye vindparkene som planlegges i dette området hadde vært bygget nå, ville de mest sannsynlig hadde kunnet produsere i stor stil. Litt mer usikkert er det med vinden lenger sør i Nordsjøen, der det ligger mange eksisterende vindparker.

Vi avslutter med globale kart for temperatur og nedbør i Figur 6.

**Figur 6.** *Sannsynlighet for at januar 2023 blir henholdsvis varmere og våtere enn gjennomsnittet for referanseperioden 1993–2016*.

Sterke signaler om mild november

Her er en kort oppdatering av varselet vårt for november, som var basert på sesongvarsler produsert i starten av oktober. Varslene vi presenterer under er produsert i går, så de inneholder mer oppdatert informasjon. Til gjengjeld presenterer vi kun data fra to modeller, mens sesongvarselet var basert på data fra fem modeller.

Vi kan først se på temperaturvarselet fra ECMWF. Dette er det europeiske senteret for værvarsling, og det er disse som produserer værvarslene som ligger til grunn for prognosene på både Yr og Storm (selv om de bearbeider dem på ulikt vis før de presenteres). Bildet under viser beregnet sannsynlighet for at den andre uken i november blir varmere enn normalt.

*Beregnet sannsynlighet for at uke 45 blir varmere enn normalt, i forhold til en referanseperiode fra 2002 til 2021, vist i prosent. Varselet er basert på 51 modellsimuleringer produsert 27. oktober.*

De røde fargene viser at sannsynligheten for dette er høy i hele landet. Du kan klikke på bildet for å bla fremover i tid, og da vil du se at de høye sannsynlighetene holder seg helt til slutten av måneden.

Det amerikanske klimaprediksjonssenteret CPC, som ligger innunder National Weather Service, har også en oppdatert prognose for temperaturen i november. Her er det gjennomsnittlige avviket fra normalen:

*Prognose for temperaturavvik fra normalen (1991–2020) i november, vist i grader og basert på 40 scenarioer produsert av NCEP i perioden mellom 17. og 26. oktober. Se flere kartprodukter* her.

Hele Norge ligger i et belte med et varslet temperaturavvik på mellom 1 og 3 grader. For øvrig ser det ut til å bli mildt i hele Europa, noe som er gode nyheter med tanke på strømprisene.

Nedbøren er også relevant for strømprisene, ettersom vi fremdeles trenger å fylle opp magasinene før vinteren. Langtidsvarslene for neste uke indikerer at det kan bli en del regn i Sør-Norge, men utover i måneden er ECMWF sine varsler mer sprikende (klikk her for å se disse). Den amerikanske modellen er imidlertid klar i sin prognose: Det blir ifølge denne vått, som bildet under indikerer.

Prognose for nedbørsavvik fra normalen (1991–2020) i november, vist i millimeter per dag og basert på 40 scenarioer produsert av NCEP i perioden mellom 17. og 26. oktober. Se flere kartprodukter her.

Hvis det blir så vått som den amerikanske modellen «tror», må det være fordi det kommer inn mange lavtrykk som bringer med seg mild og våt luft fra Nord-Atlanteren. Det er imidlertid noen indikasjoner på at det kan dannes noen høytrykk over Nord-Europa. Bildet under viser sannsynligheten for at lufttrykket blir høyere enn normalt den uken som begynner 14. november, ifølge ECMWF sine nyeste langtidsvarsler (klikk på bildet for å navigere frem og tilbake i tid).

Beregnet sannsynlighet for lufttrykket i uke 46 blir høyere enn normalt, i forhold til en referanseperiode fra 2002 til 2021, vist i prosent. Varselet er basert på 51 modellsimuleringer produsert 27. oktober.

Ettersom luft beveger seg med klokken rundt et høytrykk, vil en slik situasjon gi oss mye tilførsel av mild luft fra sør. Hvis vi er heldig, kommer denne fra over land på Kontinentet, slik at den er rimelig tørr. Hvis høytrykkene skulle flytte seg litt lenger mot vest, vil luften fra sør være fuktigere, siden den da vil komme fra over havet, der det er stor fordampning og høy luftfuktighet på høsten.

De nyeste varslene for november kan oppsummeres slik:

Det er høy sannsynlighet for at det blir mildere enn normalt for årstiden
November vil starte vått i neste uke i Sør-Norge
Det er mest sannsynlig at det blir en våt november sett under ett, men det er også en mulighet for at det etablerer seg noen høytrykk som kan gi tørre og milde forhold

Varsel for november 2022 og ny visning av prognoser

Det er tid for vårt varsel for temperatur og nedbør for november. Varslene vi presenterer her bruker tilstanden i havet og atmosfæren frem til 1. oktober og bygger på totalt 262 scenarioer fra i alt fem modeller, blant annet vår egen modell NorCPM. Prognosene våre er basert på en statistisk modell som vi lager ved å kombinere de 262 scenarioene med målinger av temperatur og nedbør. For mer informasjon om modellene og metodene vi bruker, se vår egen side om hvordan vi lager varsler.

Vi skal vise de vanlige kartene litt lenger nede, men vi begynner med å presentere en ny måte å vise spredningen blant de 262 ulike scenarioene. Grafen under er et sammendrag av novemberprognosen for Bergen. Figuren inneholder mye informasjon, så vi skal forklare den i detalj.

**Figur 1.** Prognose for akkumulert nedbør (i millimeter) og gjennomsnittlig temperatur (i grader) i november 2022 i Bergen. Nedbøren leses av på y-aksen og temperaturen på x-aksen. De blå prikkene viser hver av de 262 modellprognosene. Tallene med to siffer indikerer observert temperatur og nedbør hvert år siden 1991. De sorte, stiplete linjene viser normalene for perioden 1991–2020. De blå linjene viser gjennomsnittet av modellprognosene. De gule, stiplete linjene viser forventet nedbør og temperatur i november 2022 i henhold til en trend i perioden 1991–2021. Boksene sier hvor stor andel av prognosene som finnes i hver kvadrant i forhold til normalene, og tallene i parentes angir hvor stor andel som vanligvis finnes i hver kvadrant.

Vi går gjennom elementene på figuren hver for seg:

La oss begynne med tallene med to siffer. De viser målt temperatur og nedbør hver november måned siden 1991 i Bergen (stasjonen som heter Bergen-Florida). Det tallet som er lengst nede til venstre er «10», ettersom det i november 2010 ble målt en gjennomsnittstemperatur på kun 1 grad, og den totale nedbøren var kun ca. 100 mm i løpet av hele måneden.
Legg merke til den store variasjonen fra år til år. I november 2011 var temperaturen 8,1 grader, altså 7,1 grader varmere enn året før. Total nedbør var ca. 300 mm, altså tre ganger så mye som i november 2010.
Vi kan relatere målingene til normalene for stasjonen. De er vist med sorte, stiplete linjer. Normal temperatur er 5,3 grader, mens normal nedbør er 275 mm. De sorte linjene deler figuren inn i fire deler. Alt som er til venstre for den vertikale linjen og under den horisontale linjen kan vi kalle «kaldt og tørt» i forhold til normalen. Nevnte november 2010 tilhører denne kategorien. Området øverst til høyre er derimot «varmt og vått», igjen i henhold til normalen. Her finner vi blant annet november 2011. Av nylige vintre ser vi at november 2017 var «kald og våt», den kanskje kjipeste kategorien, mens november 2018 var «varm og tørr», den kategorien de fleste nok foretrekker.
De blå prikkene viser alle de 262 modellprognosene for Bergen, basert på like mange simuleringer med totalt fem modeller. Her er det også et temmelig stort sprik. Dette sier noe om usikkerheten i varslene, og det er nettopp for å illustrere usikkerheten at vi har valgt å lage denne figuren.
Prosenttallene i hver av de fire boksene angir hvor stor andel av de 262 scenarioene som befinner seg i hver kvadrant relativt til normalen. Hele 46 prosent av de blå prikkene er i kategorien «varm og våt». Dette er altså det desidert mest sannsynlige scenarioet ifølge modellene. Tallet som står i parentes sier at modellene vanligvis har 35 % av scenarioene i denne kategorien. Den samme prosentandelen havner vanligvis i kategorien «tørr og kald», men i år er det ifølge modellene bare 26 % sannsynlig at november i Bergen blir slik. Vi ser videre at det vanligvis er kun 18 % sannsynlig at november i Bergen blir «varm og tørr», og at det i år er ørlitegrann mer sannsynlig (20 %) enn det som er vanlig. Kategorien «kald og våt» forekommer (heldigvis) ikke så hyppig, da kun 12 % av modellprognosene pleier å havne her. I år er det enda litt mindre sannsynlig (9 %).
De blå linjene viser gjennomsnittet av alle de 262 modellprognosene.
Som vi skriver hver gang vi publiserer et varsel, har det vært en sterk endring i temperaturen i løpet av normalperioden fra 1991 til 2020. I hele Norge har det gradvis blitt mer sannsynlig med høye temperaturer. Dersom vi tilpasser en lineær trend til perioden fra 1991 til 2021, kan vi forlenge denne trenden til 2022, slik at vi kan regne ut forventet temperatur og nedbør i 2022 (kun basert på trenden). Disse er vist med stiplete, gule linjer. Vi ser tydelig at trenden går i retning «våt og varm», og det er dermed ikke så overraskende at hele 46 % av modellprognosene tilhører denne kategorien. (Merk at vi ikke har talt opp hvor mange prognoser som ligger i hver kvadrant relativt til de gule linjene, ettersom vi forholder oss til de offisielle normalene for perioden 1991–2020.)

Her er tilsvarende figur for Oslo (Blindern):

**Figur 2.** Som Figur 1, men for Oslo-Blindern.

I Oslo er det også mest sannsynlig at november 2022 havner i kategorien «våt og varm», mens «tørr og varm» også er mer sannsynlig enn det som er vanlig. Vi ser også at oppvarmingstrenden er kraftig i Oslo. Forventet temperatur i 2022 (kun med hensyn til trenden) er betydelig høyere enn normalen for 1991–2020, mer enn én grad.

Figuren under viser prognosene for Tromsø.

**Figur 3.** Som Figur 1, men for Tromsø.

Vi merker oss at nedbøren ikke har noen trend i Tromsø, ettersom den gule horisontale linjen sammenfaller med den sorte. Det er derimot en tydelig trend i temperaturen. Også i Tromsø er det kategorien «våt og varm» som er mest sannsynlig.

Vi går nå over til de vanlige kartene. Figur 4 viser beregnet sannsynlighet for at november blir varmere enn normalt. De røde fargene viser områder der mer enn halvparten av de 262 scenarioene er varmere enn normalt. De blå områdene, der det mest sannsynlig blir kaldere enn normalt, kan for det meste knyttes til La Niña.

**Figur 4.** Sannsynligheten for at november 2022 blir varmere enn normalt (der normalen er gjennomsnittet i referanseperioden 1993–2016). Det globale gjennomsnittet er 59 % på grunn av den underliggende oppvarmingstrenden (uten trend ville den ha vært rundt 50 %).

På Figur 5 under zoomer vi inn på Europa. Vi ser at Norge ligger i et område der sannsynligheten for det meste er mellom 60 og 70 prosent, men at det relativt sett er noe mindre sannsynlig at det blir varmere enn normalt i Sør-Norge enn resten av landet. Som vi så på Figur 1–3 er temperaturprognosene mer eller mindre i tråd med trenden.

**Figur 5.** Sannsynligheten for at november 2022 blir varmere enn normalt (der normalen er gjennomsnittet i referanseperioden 1993–2016). Gjennomsnittet for området mellom 40 og 70 grader nord er 70 % på grunn av den underliggende oppvarmingstrenden (uten trend ville den ha vært rundt 50 %).

Til slutt ser vi på nedbørprognosene, først for hele verden på Figur 6, som indikerer økt sannsynlighet for våtere forhold enn normalt blant annet i Brasil, Australia og Vest-Afrika. Dette kan for det meste knyttes til La Niña. Det kan også den varslete tørken i Øst-Afrika.

**Figur 6.** *Sannsynligheten for at november 2022 blir våtere enn normalt (der normalen er gjennomsnittet i referanseperioden 1993–2016).*

Vi zoomer inn på Europa på Figur 7. Det meste av Norge ligger i et område der det er mest sannsynlig at det blir våtere enn normalt, men sannsynligheten er for det meste kun mellom 50 og 60 prosent. Som vi så på Figur 1–3 er det et stort sprik mellom de ulike varslene. Middelhavsområdet ligger i et stort belte med under 50 % sannsynlighet for våtere forhold enn normalt. Det kan bety at den lange, tørre perioden i dette området strekker seg inn i tidlig vinter.

Til slutt minner vi om at vi gjerne mottar tilbakemeldinger på varslene.

Oppdaterte prognoser for oktober 2022

Oktober er i gang, og flere deler av landet har fått merke at det har blitt høst. Varselet vårt for oktober indikerte at det var relativt lave sannsynligheter for en varm oktober i forhold til normalen. Sannsynlighetene var lavest i de midtre delene av landet. Når det gjelder nedbør, antydet varselet at det mest sannsynlig kom til å bli våtere enn normalt i hele landet.

Her kommer en oppdatering med nyere varsler. Det er ikke så store endringer, og det er sprik mellom varslene, noe som er typisk på høsten, da været er skiftende og «kaotisk» (og vanskelig å varsle).

Vi begynner med de nyeste månedsvarslene fra ECMWF (som produseres to ganger i uken, les mer her). Her er ukessammendrag for temperatur de to neste ukene:

Beregnet sannsynlighet for at uke 41 og 42 blir varmere enn normalt, i forhold til en referanseperiode fra 2002 til 2021, vist i prosent. Varselet er basert på 51 modellsimuleringer produsert 2. oktober. Se flere kartprodukter her.

De nyeste varslene indikerer altså at det er høyest sannsynlighet for høye temperaturer i nord. Dette henger sammen med et stort område med høyere temperaturer enn normalt i østlige Europa. Men her er det usikkerhet. Den amerikanske modellen har følgende oppdaterte prognose for hele oktober:

*Prognose for temperaturavvik fra normalen (1991–2020) i oktober, vist i grader og basert på 40 scenarioer produsert av* NCEP i perioden mellom 23. september og 2. oktober. Se flere kartprodukter her.

Det er mange som er spent på nedbøren. Her er ukessammendrag for de to neste ukene:

Beregnet sannsynlighet for at uke 41 og 42 blir våtere enn normalt, i forhold til en referanseperiode fra 2002 til 2021, vist i prosent. Varselet er basert på 51 modellsimuleringer produsert 2. oktober. Se flere kartprodukter her.

Det er noe uklart, men det ser ut til at det er mest sannsynlig med mer nedbør enn normalt i Sør-Norge neste uke. Uken etter er det uklart med mange hvite områder på kartet. Dette tyder på stort sprik mellom de 51 scenarioene.

Amerikanerne har følgende oppdaterte nedbørsprognose for hele oktober:

Prognose for nedbørsavvik fra normalen (1991–2020) i oktober, vist i millimeter per dag og basert på 40 scenarioer produsert av NCEP i perioden mellom 23. september og 2. oktober. Se flere kartprodukter her.

Kort oppsummert antyder denne prognosen at det kan bli temmelig vått i deler av Sør-Norge, mens det kan bli tørrere enn normalt i Nord-Norge.

Varsel for oktober 2022

Her kommer vårt varsel for temperatur og nedbør for oktober, basert på en statistisk modell som bruker historiske værobservasjoner for de siste ca. 30 år og data fra sesongvarslingsmodeller. For mer informasjon om modellene og metodene vi bruker, se vår egen side om hvordan vi lager varsler.

En viktig forskjell på sesongvarsling og andre typer langtidsvarsling er at sesongvarsler (som går flere måneder frem i tid) kun produseres én gang i måneden. I praksis betyr dette at sesongvarslene kan «gå ut på dato» dersom det skjer endringer i perioden mellom varslene blir laget og den perioden de gjelder for. Varslene vi presenterer her er hovedsakelig basert på tilstanden frem til 1. september i år og bygger på totalt 293 scenarioer fra i alt seks modeller, deriblant vår egen modell NorCPM.

Bildet under viser beregnet sannsynlighet for at oktober blir varmere enn normalt, der «normalen» er gjennomsnittet av alle oktobermånedene mellom 1993 og 2021. De røde fargene viser områder der mer enn halvparten av de 293 scenarioene er varmere enn normalt.

Sannsynligheten for at oktober 2022 blir varmere enn normalt (der normalen er gjennomsnittet i referanseperioden 1993–2021). Gjennomsnittet for området mellom 40 og 70 grader nord er 69 % på grunn av den underliggende oppvarmingstrenden (uten trend ville den ha vært rundt 50 %).

Det er særlig nedover på Kontinentet at vi finner høye sannsynligheter. Store deler av Norge ligger mellom 50 og 60 prosent. Når vi tolker dette, må vi ta med i betraktningen at normalperioden vår går helt tilbake til 1993. Siden den gang har temperaturen i Norge økt betydelig. Se for eksempel på årlig gjennomsnittstemperatur for Bergen på grafen under.

Årlig gjennomsnittstemperatur for oktober på den meteorologiske stasjonen Bergen–Florida fra 1970 til 2021. Data og grafikk fra seklima.met.no.

Gjennomsnittet for de første ti årene i perioden (1993–2002) er 8,6 grader, mens snittet for de siste ti årene (2012–2021) er 9,1 grader. Lignende statistikk finner vi de fleste steder i Norge. Derfor oppgir vi den gjennomsnittlige sannsynligheten for at oktober 2022 blir varmere enn normalt for hele området mellom 40 grader nord (omtrent breddegraden til Madrid, Istanbul, Beijing og New York) og 70 grader nord (nordlige Alaska og Tromsø). Denne sannsynligheten er hele 69 %, altså langt høyere enn 50 %, slik den ville ha vært dersom det ikke var noen oppvarmingstrend i løpet av perioden.

Som sagt ligger en god del av Norge i et belte med «kun» 50–60 % sannsynlighet for høyere temperaturer enn normalt. I Sør- og Nord-Norge finner vi imidlertid områder med sannsynlighet mellom 60 og 70 %. Hvordan skal vi tolke dette? En umiddelbar tolkning er at det er en viss sjanse for at oktober blir relativt kjølig sammenlignet med det som har vært vanlig de siste årene, mens den mest sannsynlig blir varmere enn snittet de siste snaut 30 årene.

Hvis vi zoomer ut og ser på sannsynligheten for temperaturer over normalen globalt, får vi følgende bilde:

Sannsynligheten for at oktober 2022 blir varmere enn normalt (der normalen er gjennomsnittet i referanseperioden 1993–2021). Det globale gjennomsnittet er 59 % på grunn av den underliggende oppvarmingstrenden (uten trend ville den ha vært rundt 50 %).

Det er kun noen få områder hvor sannsynligheten for lavere temperaturer enn normalt gjør seg gjeldende. Det tydeligste av disse er det tropiske Stillehavet, der den pågående La Niña-episoden, som nå har vart i to år og forventes å vare gjennom vinteren, fremdeles gir en kald havoverflate.

Mange er nok mer spent på nedbøren. Her er sannsynligheten for at oktober blir våtere enn normalt:

*Sannsynligheten for at oktober 2022 blir våtere enn normalt (der normalen er gjennomsnittet i referanseperioden 1993–2021).*

Omtrent hele landet ligger i et stort belte der det er mer sannsynlig at det blir våtere en normalt enn at det blir tørrere. Sannsynligheten er mellom 50 og 60 %. Det er ikke et spesielt kraftig signal, men samtidig er det litt uvanlig at hele landet ligger innenfor samme sannsynlighetsintervall. Det kan bli tørt, men det er mest sannsynlig at det blir vått. Husk likevel at det er opptil 40 % sjanse for at det blir tørrere enn normalt.

Varsel for tidlig høst 2022

Her kommer vårt varsel for temperatur og nedbør for september og oktober, basert på en statistisk modell som bruker historiske værobservasjoner for de siste ca. 30 år og data fra sesongvarslingsmodeller.

En viktig forskjell på sesongvarsling og andre typer langtidsvarsling er at sesongvarsler (som går flere måneder frem i tid) kun produseres én gang i måneden. I praksis betyr dette at sesongvarslene kan «gå ut på dato» dersom det skjer endringer i perioden mellom varslene blir laget og den perioden de gjelder for. Varslene vi presenterer her er hovedsakelig basert på tilstanden frem til 1. august i år og bygger på totalt 293 scenarioer fra i alt seks modeller, deriblant vår egen modell NorCPM. Klikk her for å lese mer om hvordan vi lager utarbeider varsler.

Bildet under viser beregnet sannsynlighet for at september blir varmere enn normalt, der «normalen» er gjennomsnittet for alle septembermåneder mellom 1993 og 2021.

Sannsynligheten for at september 2022 blir varmere enn normalt (der normalen er gjennomsnittet i referanseperioden 1993–2021). Gjennomsnittet for området mellom 40 og 70 grader nord er 70 % på grunn av den underliggende oppvarmingstrenden (uten trend ville den ha vært rundt 50 %).

Det varsles høyere temperaturer enn gjennomsnittet for referanseperioden i hele Europa. Dette er som forventet, ettersom den sterke oppvarmingen i løpet av perioden gjør at det er langt mer sannsynlig at en gitt måned i 2022 er varmere enn normalt enn at en måned i 1993 var det. Gjennomsnittlig sannsynlighet for hele beltet mellom 40 og 70 grader nord (inkludert Asia og Nord-Amerika) er et greit mål på hva som er den forventede sannsynligheten i 2022. Den er på 70 %. Omtrent hele Norge ligger i et område med mellom 60 og 70 % sannsynlighet for høyere temperaturer enn normalt. Det betyr at det mest sannsynlig blir varmere enn snittet for de siste 30 årene, men det betyr ikke nødvendigvis at det er økt sannsynlighet for at det blir varmere enn det vi har blitt vant til de siste ti årene.

På Kontinentet, og særlig rundt Middelhavet, er sannsynligheten for høyere temperaturer enn normalt mellom 70 og 90 %. Dersom det i tillegg blir tørt, vil det forverre den pågående tørken i Europa.

Her er sannsynligheten for mer nedbør enn normalt i september:

*Sannsynligheten for at september 2022 blir våtere enn normalt (der normalen er gjennomsnittet i referanseperioden 1993–2021).*

Varselet minner om det som var for sommeren, med relativt høy sannsynlighet for mye nedbør, særlig langs kysten. Men, det finnes et nyere varsel fra den amerikanske modellen CFSv2. Den inngår ikke blant de 293 varslene vi bruker i vår statistiske modell, og de nyeste varslene med CFSv2 er basert på tilstanden frem til og med 22. august:

*Prognose for nedbøravvik (i millimeter per dag) fra normalen (1991–2020) i september, basert på 40 scenarioer produsert av* NCEP i perioden mellom 13. og 22. august. Se flere kartprodukter her.

Denne modellen varsler ikke mer nedbør enn normalt. Det samme gjelder de nyeste månedsvarslene fra ECMWF, her for tre uker fra og med neste uke:

Beregnet sannsynlighet for at uke 35, 36 og 37 blir våtere enn normalt, i forhold til en referanseperiode fra 2001 til 2020, vist i prosent. Varselet er basert på 51 modellsimuleringer produsert 22. august. Se flere kartprodukter her.

Det er ingen tegn til mer nedbør enn normalt i disse prognosene. Med andre ord er det stor usikkerhet rundt nedbørvarselet for september.

Til slutt tar vi med vårt varsel for temperatur og nedbør i oktober:

Den første figuren viser sannsynligheten for at oktober 2022 blir varmere enn normalt (der normalen er gjennomsnittet i referanseperioden 1993–2021), og den andre sannsynligheten for at oktober 2022 blir våtere enn normalt.

Foreløpig ser det altså ut til å være noe mer sannsynlig at oktober blir våt enn at den blir tørr. Dette vil erfaringsmessig endre seg når det nærmer seg. Vi oppdaterer varselet for oktober i løpet av september.

Oppdatert varsel for sommeren 2022

Det er ikke så lenge siden vi la ut vårt sesongvarsel for juli. Her er en kort oppdatering med noen nye varsler. Hvis du lurer på hvordan vi lager varsler, kan du lese mer her.

Et oppdatert varsel basert på én av de seks modellene vi brukte i vårt tidligere varsel sier omtrent det samme nå. Her er den amerikanske modellens varsel for temperaturavvik fra normalen:

Gjennomsnittlig varslet temperatur i juli (i grader), vist som avvik fra normalen (1991–2020), basert på NCEP sin modell CFSv2. Se flere varsler her.

I gjennomsnitt gir modellsimuleringene til NCEP opptil én grad varmere enn normalt i det meste av Norge, og noe varmere lengst i nord. Her er nedbørsvarselet:

Gjennomsnittlig varslet nedbør i juli (i millimeter per dag), vist som avvik fra normalen (1991–2020) , basert på NCEP sin modell CFSv2. Se flere varsler her.

Det nyeste varselet fra NCEP stemmer bra med vårt julivarsel, med mer nedbør enn normalt i Sør-Norge.

Juli nærmer seg såpass raskt nå at vi også kan se på de nyeste månedsvarslene fra ECMWF. Diss produserer to ganger i uken, og det siste stammer fra i går, mandag 27. juni. Varslene gis ofte som ukessammendrag. Her er temperaturvarselet for neste uke (fra og med mandag 4. juli):

Varslet temperatur i uke 27, i forhold til en referanseperiode fra 2001 til 2020, vist i grader. Varselet er basert på 51 modellsimuleringer fra 27. juni. Se flere kartprodukter her.

Det ser relativt kjølig ut opp til Lofoten, og litt varmere lengre nord. Hvis dette slår til, er det fordi det etablerer seg et høytrykk over De britiske øyer, som igjen fører kjølig og fuktig luft inn fra vest i Norge.

Ved å klikke på denne lenken, kan du selv bla deg fremover i tid. Bruk piltastene under kartet. Etter den kalde perioden neste uke, tar det seg ifølge varslene gradvis opp og blir varmere igjen mot slutten av måneden.

Her er det nyeste nedbørsvarselet for neste uke, som dessverre antyder våte forhold fra Midt-Norge og nordover (som et resultat av det nevnte potensielle høytrykket over De britiske øyer):

Varslet nedbør i uke 27, i forhold til en referanseperiode fra 2001 til 2020, vist i millimeter. Varselet er basert på 51 modellsimuleringer fra 27. juni. Se flere kartprodukter her.

Klikk her for å bla deg fremover i tid ved hjelp av piltastene under kartet.

Når det gjelder varslene for august, er det ikke så mye endring fra sist.

God sommer!

Nytt sesongvarsel med hovedvekt på juli 2022

Her kommer vårt varsel for temperatur og nedbør for juli, basert på en statistisk modell som bruker historiske værobservasjoner for de siste ca. 30 år og data fra sesongvarslingsmodeller.

En viktig forskjell på sesongvarsling og andre typer langtidsvarsling er at sesongvarsler (som går flere måneder frem i tid) kun produseres én gang i måneden. I praksis betyr dette at sesongvarslene kan «gå ut på dato» dersom det skjer endringer i perioden mellom varslene blir laget og den perioden de gjelder for. Varslene vi presenterer her er basert på tilstanden frem til 1. juni i år og bygger på mer enn 200 scenarioer fra seks modeller, deriblant vår egen modell NorCPM. Klikk her for å lese mer om hvordan vi lager utarbeider varsler.

Bildet under viser beregnet sannsynlighet for at juli blir varmere enn normalt, der «normalen» er gjennomsnittet for alle julimåneder mellom 1993 og 2021.

Sannsynligheten for at juli 22 blir varmere enn normalt (der normalen er gjennomsnittet i referanseperioden 1993–2021). Gjennomsnittet for området mellom 40 og 70 grader nord er 69 % på grunn av den underliggende oppvarmingstrenden (uten trend ville den ha vært rundt 50 %).

Det varsles høyere temperaturer enn gjennomsnittet for referanseperioden i hele Europa. Dette er helt som forventet, ettersom den sterke oppvarmingen i løpet av perioden gjør at det er langt mer sannsynlig at en julimåned i 2022 er varmere enn normalt enn at en julimåned i 1993 var det. Dersom vi hadde valgt en kortere referanseperiode, for eksempel kun de siste ti årene, ville sannsynligheten ha vært lavere de fleste steder. I Norge er det først og fremst fra Midt-Norge og nordover at sannsynlighetene for relativt sett høye temperaturer er størst. I et område som dekker Sør-Norge og Danmark er sannsynlighetene noe lavere. Ellers i Europa ser det ut til å bli varmt i de sørligste områdene.

Under ser vi nedbørvarselet for hele Europa. Sør-Norge ligger i et belte som også inkluderer De britiske øyer, og der det er mer enn 50% sannsynlighet for at det blir våtere enn det gjennomsnittet i perioden etter 1993. Ellers i landet er det mer usikkert.

*Sannsynligheten for at juli 22 blir våtere enn normalt (der normalen er gjennomsnittet i referanseperioden 1993–2021).*

Dersom varselet slår til og det kommer en del nedbør, vil det kunne avhjelpe den tørre situasjonen på Østlandet og Sørlandet. Her er dagens prognose for grunnvannstilstanden i Sør-Norge fra SeNorge:

Dette kartet fra SeNorge viser grunnvannsnivået for 17. juni (frem til kl 07 neste dag) sammenliknet med hva som er vanlig (1981-2010).

Vi avslutter med temperaturvarselet for august:

Sannsynligheten for at august 22 blir varmere enn normalt (der normalen er gjennomsnittet i referanseperioden 1993–2021). Gjennomsnittet for området mellom 40 og 70 grader nord er 70 % på grunn av den underliggende oppvarmingstrenden (uten trend ville den ha vært rundt 50 %).

Foreløpig ser det altså mer sannsynlig ut at august blir varmere enn normalt enn at juli blir det. Mye kan forandre seg etter hvert. Det er mulig å følge med på utviklingen i månedsvarslene selv ved å se på oppdaterte kart fra ECMWF her. Der kan du for eksempel klikke på «2 m temperature: Weekly mean anomalies». Da får du varsler for temperaturen de neste ukene ved å navigere med piltastene:

Skjermdump fra ECMWF sine månedsvarsler, som oppdateres hver mandag og torsdag kveld.

God sommer!