Pilene peker fortsatt mot kald januar

I romjulen ble det klart at det gikk mot en oppvarming av stratosfæren i begynnelsen av januar. En slik oppvarming oppe i høyere luftlag betyr ofte at det blir kaldt nede på bakken i deler av Europa, deriblant Norge. Dette ble også slått opp i media, blant annet av NRK, Bergens Tidende og Bergensavisen.

Nå er den stratosfæriske oppvarmingen et faktum. Grafen under, som er hentet fra Japans meteorologiske institutt, viser at temperaturen i noen titalls kilometers høyde har økt med ca. 50 grader de siste dagene.

Den grå kurven viser den «normale» temperaturen i perioden 1981–2010. Det er tydelig fra denne at temperaturen vanligvis er lavest om vinteren og høyest om sommeren. I disse dager er imidlertid temperaturen høyere enn sommernormalen.

Så hva betyr dette for oss nede på bakkenivå? Den normale situasjonen er at temperaturen i stratosfæren er lav, og rundt den kalde luften over polområdene finner vi en slags ring med sterk vestavind omtrent på 60 grader nord, altså høyt over hodene våre i Bergen og Oslo. Denne virvelen har en sterk innflytelse på lavtrykkene som dannes over Nord-Atlanteren og bringer med seg mild og fuktig luft fra havet gjennom vinteren. Dette er hovedårsaken til at Norge har et mildt vinterklima. Faktisk er normaltemperaturen om vinteren mange steder i Norge ca. 30 grader høyere enn i innlandet i Alaska eller Sibir på samme breddegrad.

Når temperaturen i stratosfæren øker så raskt som nå, skjer det også noe med virvelen der oppe. Den kan deformeres, eller flytte seg. Nå har den flyttet seg, og det kan se ut som om den er i ferd med å dele seg i to:

Akkurat nå har altså det lavtrykket som vanligvis er sentrert over Nordpolen flyttet seg over Norge, og et høytrykk befinner seg over polområdene.

Når virvelen i stratosfæren endrer seg, påvirker det lavtrykkene over Nord-Atlanteren. I januar 2010 flyttet lavtrykkene seg sørover og gikk inn i Europa i stedet for opp langs kysten vår. Denne måneden var temperaturen mye lavere enn normalt hos oss, som dette bildet fra NASA tydelig viser:

Dette året var den «offisielle» datoen for den stratosfæriske oppvarmingen 9. februar, altså etter den kalde januarmåneden. Det er ofte sånn i Norge at det kommer en nedkjøling på bakken før oppvarmingen i høyden, og i tillegg øker sannsyligheten for kalde og tørre forhold i perioden etter den stratosfæriske oppvarmingen. Både februar og mars i 2010 var også kalde her til lands.

De nyeste månedsvarslene (fra mandag) indikerer at vi kan gå noen kalde uker i møte. Her er varselet for neste uke:

Varselet for uke 2 har ikke endret seg så mye de siste ukene. Det ser fremdeles kaldt ut, men ikke så ekstrem som i 2010. Den kraftigste kulden finner vi i Sibir. Dette er vanlig i forbindelse med stratosfæriske oppvarminger.

Det nyeste sesongvarselet (fra 1. januar) for januar under ett har også endret seg i kald retning: