Første kikk på juli

Det nyeste månedsvarselet fra ECMWF indikerer en kjølig og våt start på juli. Her er en figur som viser varslet temperaturavvik fra gjennomsnittet de siste 25 år den første uken i juli:

Og her er varslet nedbør som avvik fra samme periode:

Vi satser på å ha klart vårt eget varsel for hele juli i løpet av neste uke (altså uke 25). Stay tuned.

Oppdaterte månedsvarsler støtter normal juni

Gårsdagens varsel fra ECMWF støtter oppunder vårt juni-varsel, som indikerte at juni ble mer eller mindre normal totalt sett. I Sør-Norge antyder det nye varselet at begynnelsen av måneden blir litt ruskete med kjølig og fuktig vær mange steder, mens det blir gradvis varmere mot slutten av måneden. I Nord-Norge er varselet dessverre kjølig og vått.

De mest oppdaterte amerikanske varslene gir også svake utslag fra normalen. Her er for eksempel varslet temperaturavvik i juni:

euT2mMonInd1

Det blir litt varmere enn normalt på Østlandet i følge dette varselet. Og her er nedbørsvarselet (oppgitt som avvik fra normalen i millimeter per dag):

euPrecMonInd1

Litt våtere enn normalt på Øst- og Sørlandet, altså. Også her er det mer nedbør enn normalt i nord.

Vi kommer med vårt eget varsel for juli ca. 17. juni. Dette består av en kombinasjon av varsler fra mange sentre rundt omkring i verden. Her finner du en kort forklaring på engelsk.

Meld deg gjerne på e-postvarsling i menyen!

 

Både vått+kaldt og varmt+tørt i nytt månedsvarsel

Det nye månedsvarselet fra ECMWF er klart. Inneværende uke er varslet å bli kald og våt, mens neste uke blir mer normal med tanke på temperatur og ganske så våt! Her er figuren som viser varslet nedbør som avvik fra normalen (blått er vått og rødt er tørt):

MonthlyAnomalies_Rain_20190527_w2

De to påfølgende ukene (uke 24 og 25) er derimot varslet å bli relativt varme og tørre. I så måte er varselet konsistent med vårt eget sesongvarsel for hele juni under ett, som var at det skulle bli omtrent akkurat som normalt. Kanskje den kalde perioden i begynnelsen av måneden kansellerer den varme perioden mot slutten, slik at totalen blir som normalt?

Månedsvarslene fra ECMWF blir kjørt to ganger i uken, mandag og torsdag. De skiller seg fra sesongvarslene blant annet ved at modellen har høyere oppløsning og at den bare integreres 45 dager frem i tid. Sesongvarslene går 6-7 måneder fem. Ingen av dem har i seg selv veldig høy «skill» i Norge. Det er først når vi kombinerer flere modeller at vi slår et «nullvarsel», altså at det blir akkurat som normalt (også kalt «klimatologi»). Nettopp dette er målet i prosjektet vårt, og vår egen statistiske modell er en god del bedre enn klimatologi i juni, og da særlig langs kysten.

«Sweet summer index» – et eksperiment

I forbindelse med utarbeidelsen av juni-varselet vårt, har Claudio Heinrich og Alex Lenkoski hos Norsk regnesentral laget et eget sommervarsel. Kort sagt sier det noe om sannsynligheten for dager med en makstemperatur på mer enn 22 grader.

Vi må presisere at dette er et eksperiment. Meningen er å illustrere at det er mulig å lage skreddersydde varsler. Foreløpig har vi ikke med usikkerhetsestimater, men generelt er usikkerheten såpass høy at vi ikke anbefaler noen å ta kritiske avgjørelser basert på varslene våre. Vi tar ingen ansvar for bruken av dem.

Vi kan se på varselet for Bergen først:

SSI_Bergen_6

Figuren er et sannsynlighetsdiagram med antall dager med mer enn 22 dager (som høyeste måling i løpet av dagen) på x-aksen og sannsynlighet på y-aksen. «Clim» betyr hvor mange ganger det har skjedd de siste 25 årene og «pred» er varselet. Som et eksempel på hvordan grafen skal leses, ser vi av den første turkise søylen at det mest sannsynlige enkeltutfallet at ingen dager overstiger 22 grader. Til sammen er det likevel mest sannsynlig at det skjer én eller flere ganger, ettersom den totale sannsynligheten for 1, 2, 3, og så videre ganger er mye høyere enn sannsynligheten for null ganger. Hvis det først blir én eller flere dager, er det mest sannsynlig at det skjer tre-fire ganger (søyle nr. 4 og 5 er de høyeste). Den stripete linjen gjennomsnittet over tid, som i dette tilfellet er like under fire ganger. I juni 2018 hadde Bergen hele ni dager med temperatur over 22 grader, noe som var uvanlig høyt.

De gule elementene på figuren viser varselet for juni 2019. Den stripete linjen viser at det forventes mellom tre og fire dager med mer enn 22 grader. Det mest sannsynlige enkeltutfallet i følge varselet er ikke uventet null dager. De høye antallene dager mot høyre side av grafen er i følge varslet noe mindre sannsynlige enn normalt (de gule søylene er lavere enn de turkise). Alt i alt er det med andre ord lite som tyder på en varm juli. Dette er helt i tråd med varselet vårt.

Så til Oslo:

SSI_Oslo_6

Her indikerer også varselet at det blir litt færre varme sommerdager enn det som er normalt. Den gjennomsnittlige verdien etter 1993 er høyere enn for Bergen; i snitt blir det varmere enn 22 grader mellom åtte og ni ganger. Varselet for juni 2018 er åtte ganger.

Varsel for juni 2019

Vi er endelig klare med vårt varsel for juni. Vi påpeker at dette er et varsel som inngår i et forskningsprosjekt, der det langsiktige målet er å produsere pålitelige varsler. Enn så lenge anbefaler vi ingen å ta beslutninger basert på våre varsler. De som ønsker å lese mer om metodikken vår kan gjøre det her (på engelsk).

Varselet er publisert på engelsk her, men her følger en kort oppsummering på norsk. Kartene under viser ulike varsler for temperaturavvik fra normalen (siste 20-30 år):

fc_t2m_6

De første fem kartene viser varsler fra de fem modellsentrene vi har brukt, deriblant vår egen varslingmodell NorCPM. Vårt eget varsel er en kombinasjon av modellenes varsler. Vi har to versjoner. Den første (Multimodel) er kun gjennomsnittet av de fem modellene. Den andre (Multimodel+) har flere lag med statistikk som inngår. Det er dette varselet vi jobber med å forbedre. Akkurat denne gangen er det ikke så forskjellig fra Multimodel+.

Kort oppsummert gir det kombinerte varselet få indikasjoner på et det blir store avvik fra normalen. Det skyldes i hovedsak at modellene er såpass uenige. Se for eksempel på forskjellen mellom ECMWF, som varsler en varm juni, og UK Met Office, som varsler en kald juni. Kombinasjonen av disse blir naturlig nok hverken varm eller kald.

Det er viktig å påpeke at varselet vårt ikke sier noe om sannsynligheten for en varm periode i juni. Det sier kun noe om gjennomsnittstemperaturen over hele måneden. Det kan utmerket godt komme både kalde og varme perioder, som i gjennomsnitt gir små avvik fra normalen.

 

Signaler om kald februar 2019

Sammendrag: En brå stratosfærisk oppvarming er varslet rundt juletider, og dette ser ut til å føre til en lengre kald og tørr periode i Norge fra en gang ut i januar til februar.

I forrige innlegg skrev jeg at vi jobbet med vårt eget varsel for vinteren. Dessverre gikk tiden litt fort frem mot jul, og vi kom ikke helt i mål. Det vi tok sikte på var å kombinere prognoser fra fem–seks varslingsmodeller som nå er tilgjengelig gjennom Copernicus-programmet. Her kan dere se et eksempel på en slik kombinasjon, der alle modellene er vektet likt og prognosen viser temperaturavviket fra normalen i perioden januar til mars 2019.

Men akkurat nå er det mest interessante det som skjer mange kilometer over oss, i stratosfæren. Der ligger det nemlig an til at temperaturen skal øke med omtrent 50 grader i løpet av noen dager i romjulen. Det samme skjedde i februar 2018, og da ble mars måned betydelig kaldere enn normalt i Nord-Europa:

map_1month_anom_ei_2T_201803

Årsaken er kort og godt at den stratosfæriske oppvarmingen henger sammen med at jetstrømmen over oss brytes ned eller flytter seg, og da kommer det færre lavtrykk inn mot Norge fra sørvest. Dette betyr igjen at vi ikke blir tilført milde, fuktige luftmasser slik vi pleier. Vinden dreier gjerne over på østlig, og tørr og kald luft fra Russland driver inn over Norge og gir oss en tørr og kald værtype.

De sist oppdaterte sesongvarslene fra USA gir tydelige indikasjoner på en slik utvikling. Her er et temperaturvarsel, der enheten er avvik fra normaltemperature i grader:

euT2mMonInd2

Når det gjelder nedbør, er dette siste prognose (avvik fra normalt i millimeter per dag):

euPrecMonInd2

Alt i alt tyder dette på at februar blir kaldere og tørrere enn normalt. Dersom dette slår til, kan væromslaget komme allerede i januar en gang. Mer om det senere når vi vet mer.

 

En første kikk på vinteren

Vi er i ferd med å utvikle vårt eget varsel for vinteren (desember til februar), men flere andre sentre har allerede publisert sine data. På datatjenesten Copernicus kan man se en rekke kart. Her har vi valgt ut noen av disse. Varslene under er et gjennomsnitt av fem modeller, der hver modell blir vektet likt. Et av målene med vårt forskningsprosjekt er å vekte modellene ulikt basert på kvaliteten på deres historiske varsler.

Når det gjelder temperaturen, antyder modellene denne geografiske fordelingen:

convert_image-gorax-blue-007-b6a07f0b7be1ee2f1ad515c21ca67e14-pNQulV
Gjennomsnittlig avvik fra klimatologi i grader, basert på fem modeller. Kartet er lastet ned fra Copernicus-tjenesten.

Det er altså foreløpig varslet at vinteren skal bli varmere enn normalt i Nord-Norge, mens det ikke er noe signal i Sør-Norge.

Nedbøren forventes også å bli omtrent som normalt:

convert_image-gorax-blue-000-b6a07f0b7be1ee2f1ad515c21ca67e14-Z0SGDW
Gjennomsnittlig avvik fra klimatologi i millimeter, basert på fem modeller. Kartet er lastet ned fra Copernicus-tjenesten.

Det er et svakt signal om en noe tørrere enn normal vinter på Vestlandet. Et annet kart antyder at sannsynligheten for at vinteren blir blant de 1/3 tørreste er oppunder 50% for Vestlandet sin del.

convert_image-gorax-blue-001-b6a07f0b7be1ee2f1ad515c21ca67e14-vpwxe2
Dette kartet viser andelen av prognosene som er blant de 1/3 tørreste med hensyn på historiske vintre i prosent.

Vi er spente på hvordan vårt eget varsel for vinteren vil se ut. Det blir forhåpentligvis klart i løpet av november.

 

Varsel for oktober 2018

Sammendrag: Svake signaler fra modellene, men den mest oppdaterte modellen antyder en våt oktober på Vestlandet.

Dette er det sjuende sesongvarselet fra SFE-prosjektet, men vi anbefaler foreløpig ikke å tillegge varslene vekt i beslutningsprosesser. I løpet av prosjektperioden 2018–2021 skal vi utvikle skreddersydde varsler for brukerne våre.

Modellbaserte varsler for oktober

Som tidligere har vi brukt prognoser fra modellene til det europeiske regnesenteret for værvarsling (forkortet ECMWF), britiske UK Met Office, franske Météo France, samt NCEP i USA. Den amerikanske modellen er den mest oppdaterte. De produserer nye prognoser daglig, mens de andre modellene er initialisert ca. 1. september.

Figuren under viser at modellene gir et signal om en oktober som blir svakt varmere enn normalt. Den mest oppdaterte modellen indikerer at Sør-Norge blir kaldere enn normalt. Uansett er det små avvik fra normalen som varsles.

t2a_10
Disse fem kartene viser temperaturprognoser for oktober, oppgitt i avvik fra normalt i grader. Prognosene er laget av (fra venstre) ECMWF, UK Met Office, Météo France, og NCEP. Kartet lengst til høyre viser gjennomsnittet av de fire modellene.

Kvalitativt gir månedsvarselet til ECMWF foreløpig støtte til disse varslene. Månedsvarselet er en kortere prognose enn sesongvarslene, og det lages nye prognoser hver mandag og torsdag.

Når det gjelder nedbøren, indikerer modellene i snitt at det skal bli noe tørrere enn normalt i Sør-Norge (se figur under). Det mest oppdaterte varselet fra den amerikanske modellen indikerer at det skal bli vått på Vestlandet. ECMWF sitt månedsvarsel initialisert 1. oktober gir støtte til dette.

tpara_10
Som den første figuren, men for nedbør i millimeter.

Evaluering av varselet for september

En viktig del av værvarsling er validering, altså å sjekke i ettertid hvordan varselet stemte med det som faktisk skjedde. Dette er en evaluering av varselet vårt for september, og vi bruker observert temperatur og nedbør fra følgende seks stasjoner i Norge: Bergen, Oslo, Tromsø, Bodø. Lindesnes og Værnes (se disse på et kart her).

For hver av stasjonene brukte vi månedsverdier for temperatur og nedbør fra 1989 til 2018, altså de siste 30 år. Vi brukte ikke den offisielle normalperioden 1961–1990. Årsaken til dette er at beregnet avvik i modellene ikke følger denne normalperioden. Avviket beregnes ut fra modellens klimatologi, som vil være mer sammenlignbart med de siste 30 år enn den nå foreldete normalperioden.

For hver stasjon regnet vi ut månedsgjennomsnittet over 30 år, og så definerte vi observert avvik som verdien i 2018 minus dette gjennomsnittet. Observert standardavvik er det gjennomsnittet av avviket fra gjennomsnittet over 30 år (se definisjon av standardavvik her). Varslet avvik er definert som interpolerte verdier fra kartene som ble vist i varselet. Vi sjekker også om absoluttverdien av varslet minus observert avvik er mindre enn det observerte standardavviket. Hvis svaret er Nei, betyr det av vi har bommet med mer enn det som er den naturlige variasjonen.

For temperaturen fikk vi følgende (avrundete) tall i grader:

Stasjon Varslet avvik Observert avvik Varslet minus observert Observert standardavvik Feil innenfor standardavvik?
Bergen (Florida) 1,0 -0,6 1,6 1,3 Nei
Oslo (Blindern) 1,5 0,5 1,1 1,3 Ja
Tromsø 0,7 0,6 0,2 1,2 Ja
Bodø 1,0 0,4 0,6 1,1 Ja
Lindesnes Fyr 1,1 0,2 0,9 1,1 Ja
Værnes 1,2 0,6 0,6 1,3 Ja

Modellene varslet for høye temperaturer for alle stasjonene, men det var kun i Bergen at feilen var større enn standardavviket.

Når det gjelder nedbøren, er tallene oppgitt i millimeter i tabellen under.

Stasjon Varslet avvik Observert avvik Varslet minus observert Observert standardavvik Feil innenfor standardavvik?
Bergen (Florida) -16 273 -290 120 Nei
Oslo (Blindern) 4 46 -42 35 Nei
Tromsø 9 0 9 50 Ja
Bodø 21 81 -60 65 Ja
Lindesnes Fyr -28 82 -111 51 Nei
Værnes 9 26 -16 53 Ja

Her gikk det ikke like bra. Alle stasjonene utenom Tromsø var våtere enn normalt, og for Bergen, Oslo og Lindesnes var feilen større enn den observerte variasjonen. Særlig dårlig gikk det i Bergen og på Lindesnes, der feilen var mer enn dobbelt så stor som det observerte standardavviket. Bergen satte for øvrig ny septemberrekord for månedsnedbør! Dette var andre måned på rad at disse to stasjonene hadde de største feilene.

Evaluering av august-varselet

En viktig del av værvarsling er validering, altså å sjekke i ettertid hvordan varselet stemte med det som faktisk skjedde. Dette er en evaluering av varselet vårt for august, og vi bruker observert temperatur og nedbør fra følgende seks stasjoner i Norge: Bergen, Oslo, Tromsø, Bodø. Lindesnes og Værnes (se disse på et kart her).

For hver av stasjonene brukte vi månedsverdier for temperatur og nedbør fra 1989 til 2018, altså de siste 30 år. Vi brukte ikke den offisielle normalperioden 1961–1990. Årsaken til dette er at beregnet avvik i modellene ikke følger denne normalperioden. Avviket beregnes ut fra modellens klimatologi, som vil være mer sammenlignbart med de siste 30 år enn den nå foreldete normalperioden.

For hver stasjon regnet vi ut august-gjennomsnittet over 30 år, og så definerte vi observert avvik som verdien i august 2018 minus dette gjennomsnittet. Observert standardavvik er det gjennomsnittet av avviket fra gjennomsnittet over 30 år (se definisjon av standardavvik her). Varslet avvik er definert som interpolerte verdier fra kartene som ble vist i varselet. Vi sjekker også om absoluttverdien av varslet minus observert avvik er mindre enn det observerte standardavviket. Hvis svaret er Nei, betyr det av vi har bommet med mer enn det som er den naturlige variasjonen.

For temperaturen fikk vi følgende (avrundete) tall i grader:

Stasjon Varslet avvik Observert avvik Varslet minus observert Observert standardavvik Feil innenfor standardavvik?
Bergen (Florida) 0,2 -0,7 1,0 1,6 Ja
Oslo (Blindern) 1,5 -0,0 1,6 1,6 Ja
Tromsø -0,6 0,6 -1,2 1,1 Nei
Bodø -0,5 0,0 -0,5 1,1 Ja
Lindesnes Fyr 0,4 0,0 0,4 1,3 Ja
Værnes 0,1 -0,6 0,7 1,5 Ja

Varselet traff dårligst for Tromsø, der modellene var kaldere enn normalt, mens det faktisk var varmere enn normalt. I Oslo var også varselet ganske dårlig, ettersom modellene indikerte varmere enn normalt, mens det ble akkurat som gjennomsnittet de siste 30 år.

Når det gjelder nedbøren, er tallene oppgitt i millimeter i tabellen under.

Stasjon Varslet avvik Observert avvik Varslet minus observert Observert standardavvik Feil innenfor standardavvik?
Bergen (Florida) -8 137 -146 80 Nei
Oslo (Blindern) -36 -47 11 47 Ja
Tromsø 12 30 -17 41 Ja
Bodø 12 66 -53 50 Nei
Lindesnes Fyr -27 67 -94 46 Nei
Værnes -5 24 -29 36 Ja

 

Her traff ikke varslet så godt. Alle stasjonene utenom Oslo var våtere enn normalt, og for Bergen, Bodø og Lindesnes var feilen større enn den observerte variasjonen. Særlig dårlig gikk det i Bergen og på Lindesnes, der feilen var omtrent dobbelt så stor som det observerte standardavviket.