Prognose for februar 2023

Etter en kald start på vinteren mange steder i desember, har det gradvis glidd over til mer urolig og mildere vær. Det ser ut til at februar for det meste skal bli mild. Dette støttes både av sesongvarslene som ble produsert i begynnelsen av måneden og av månedsvarslene som ble produsert mandag denne uken.

Varselet vårt er basert på 264 individuelle prognoser som bygger på tilstanden i havet og atmosfæren frem til 1. januar. Ved å variere på starttilstanden i hver av prognosene, sikres det at de skiller lag etter noen dager (på grunn av sommerfugleffekten). Vi kombinerer alle prognosene med værmålinger i en statistisk modell, og det er denne modellen vi presenterer her. For mer informasjon om modellene og metodene vi bruker, se vår egen side om hvordan vi lager varsler.

Vi begynner med punktvarsler for tre byer i Figur 1. Kort oppsummert er det tydelig overvekt av varme prognoser. I Bergen og Oslo peker disse i en våt retning. For eksempel er mer enn 50 % av prognosene for Bergen våtere og varmere enn normalt. I Tromsø er det også mest sannsynlig med en våt og mild februar (40 %), men det er mer sannsynlig enn vanligvis med en tørr og mild måned også (25 % mot vanligvis 16 %).

Figur 2 består av to kart som viser sannsynligheten for at februar blir henholdsvis varmere og våtere enn normalen for referanseperioden 1993–2016.

Omtrent hele landet ligger et et område med 50–60 % sannsynlighet for høyere temperaturer enn normalt. Dette er ikke spesielt høyt med tanke på den underliggende oppvarmingstrenden i referanseperioden. Gjennomsnittet for beltet mellom 40 og 70 grader nord globalt er på 63 %. Årsaken til at dette er høyere enn 50 % er at det i utgangspunktet er mer sannsynlig at en måned i 2023 blir varmere enn gjennomsnittet for de siste tiårene enn at en februar for noen tiår siden var det. Dette kan illustreres med Figur 3, som viser temperaturen i februar fra 1990 for de tre stasjonene fra Figur 1, vist som avvik fra normalen 1991–2020. De gule vertikale linjene i Figur 1 viser forventet temperatur i de tre byene i henhold til en lineær oppvarmingstrend.

Sesongvarslene ble som nevnt produsert i begynnelsen av januar. Nyere månedsvarsler fra én av modellene består av 51 individuelle prognoser for de nærmeste ukene. Også disse indikerer at februar blir mild. Figur 4 er en skjermdump av sannsynligheten for at uke 5, som begynner mandag 30. januar, blir varmere enn normalt. Klikk på bildet og naviger fremover i tid ved hjelp av piltastene for å se varslene for påfølgende uker. Også ifølge denne modellen er det stor sannynlighet for en mild februar.

Figur 4. Sannsynligheten for at uke 5 blir varmere enn normalt, i forhold til en referanseperiode mellom 2003 og 2022 (siste tjue år) og basert på ECMWF sitt månedsvarslingssystem. Se flere prognoser her.

Er det utenkelig at det blir kaldt likevel i februar? Hva skal til for at det skal bli kaldt? Det kan for eksempel oppstå en brå stratosfærisk oppvarming. Da vil i så fall vindene høyt oppe i stratosfæren, omtrent 10–50 kilometer over oss, bremses ned. Vindene der oppe styrer lavtrykkene som vanligvis bombarderer kysten vår og bidrar til vårt milde vinterklima (med tanke på hvor langt nord vi bor). Når vindene i stratosfæren brytes ned, blir det ofte en kald værtype her nede hos oss. Den lange og kalde vinteren i Sør-Norge i 2009/2010, da det lå snø på bakken i tre måneder i strekk i Bergen, og mer nylig den (ikke like) kalde koronavinteren fra januar 2021, er eksempler.

De nyeste varslene for vindhastigheten i stratosfæren ser vi på Figur 5 under. Flere av modellens 51 prognoser gir et sammenbrudd av vindene. Gjennomsnittet av prognosene gir en svakere vind enn normalt fra midten av februar, og det kan bety en reduksjon i antall lavtrykk som treffer kysten vår. Dersom sannsynligheten for dette scenarioet øker, vil vi komme med et oppdatert varsel.

Figur 5. De gule linjene viser hver av 51 enkeltprognoser (fra ECMWF) for vindhastigheten omtrent 30 km over Bergen og Oslo (60 grader nord). Modellens gjennomsnitt for referanseperioden (2003–2022) er vist med stiplet linje, og de grå områdene angir hvor henholdsvis 50 % og 90 % av modellens vindhastigheter i referanseperioden befant seg. Datoene som prognosene gjelder for er angitt på x-aksen.

Vinden nede ved bakken er også av interesse, blant annet med tanke på strømprisene. Figur 6 viser sannsynligheten for at det blir sterkere vind enn normalt i februar. Dersom dette slår til, blir det mye vind i de områdene som produserer vindkraft. Det kan i så fall isolert sett bety at det blir billigere å produsere og eksportere kraft til Norge.

Figur 6. Sannsynlighet for at det blir mer vind enn normalt i februar 2023, i forhold til referanseperioden 1993–2016.

Til slutt tar vi med globale kart over sannsynligheten for temperatur og nedbør over normalt i februar i Figur 7.

Indikasjoner på kaldere vær i julen og senere

Hver mandag og torsdag produseres det nye månedsvarsler som dekker de kommende ukene. Vi bruker hovedsakelig varsler fra ECMWF, det europeiske senteret for værvarsling (som produserer de globale varslene som brukes som grunnlag av både Meteorologisk institutt og StormGeo). Les mer om hvordan vi lager varsler her.

Varslene fra i går antyder en dreining mot kaldere vær neste uke. Her ser vi et kart som viser varslet avvik fra gjennomsnittlig temperatur de siste ca. 20 årene:

Gjennomsnittlig avvik fra normal temperatur (i grader) i uke 51, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 13. desember. Alle varslene fra denne datoen kan finnes her.

Det kan se ut til at den sørligste delen av landet blir liggende i en sone med lavere temperaturer enn normalt, mens det fra Trøndelag og nordover blir forholdsvis mildt. Merk at det likevel kan gi minusgrader dersom normalen er at det er kuldegrader på denne tiden.

En viktig faktor for hvit jul er selvsagt nedbøren. Den nyeste prognosen antyder at det for det meste blir tørt, og da særlig i Sør-Norge.

Gjennomsnittlig avvik fra normal nedbør (i millimeter) i uke 51, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 13. desember. Alle varslene fra denne datoen kan finnes her.

En kald og tørr værtype i Sør-Norge er ofte et resultat av at det er færre lavtrykk. Prognosen for lufttrykk bekrefter at det er dette som ventes:

Gjennomsnittlig avvik fra normalt lufttrykk (i enheten Pascal) i uke 51, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 13. desember. Alle varslene fra denne datoen kan finnes her.

De rødaktige fargene indikerer høyere trykk enn normalt. Det er ikke store utslagene i dette varselet, men likevel en antydning om at det vil komme inn færre lavtrykk fra Atlanteren enn det som er vanlig for årstiden. Dersom dette skjer, blir det mindre tilførsel av våt og mild luft fra havet.

Hvis vi ser forbi julen og studerer prognosen for uke 52, ser det slik ut for temperatur og nedbør:

Ifølge dette varslet fortsetter det altså med relativt kaldt og tørt vær inn mot det nye året. Det er kanskje ikke så godt nytt for strømprisene, men kanskje det blir noen fine vinterdager i romjulen?

Varmere utover i desember

Dette er en kort oppdatering på bakgrunn av det forrige innlegget vårt, «Kald start på desember». Det foreligger nå nye oppdateringer av månedsvarselet som ble presentert der, og gårsdagens varsler indikerer at det blir et væromslag i uke 50. Her er det nyeste temperaturvarselet for den uken:

Gjennomsnittlig avvik fra normal temperatur (i grader) i uke 50, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 2. desember. Alle varslene fra denne datoen kan finnes her.

Ifølge dette varselet er det altså mest sannsynlig at det blir varmere enn normalt i hele Norge. Yr-varselet for Bergen er i skrivende stund opptil 6 grader i Bergen allerede 11. desember.

Det er mange som er interessert i nedbøren i denne perioden med høye strømpriser. Her er det nyeste varselet:

Gjennomsnittlig avvik fra normal nedbør (i millimeter) i uke 50, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 2. desember. Alle varslene fra denne datoen kan finnes her.

Her er det ingen tydelige avvik fra normalen. Dette kan være enten fordi det er stor spredning blant de 51 varslene, eller fordi det varsles nedbør omtrent som normalt. Desember er normalt den våteste måneden på Vestlandet (se normaler for Bergen her).

Hva så med julen, blir den hvit? Foreløpig gjelder følgende temperaturvarsel for uke 51:

Gjennomsnittlig avvik fra normal temperatur (i grader) i uke 51, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 2. desember. Alle varslene fra denne datoen kan finnes her.

Enn så lenge ser det ikke så lovende ut for de områdene som sjelden opplever hvit jul, men det er ennå lenge til jul! Vi oppdaterer hvis noe endrer seg.

Kald start på desember

Denne uken er det kaldt i det meste av landet, og det ser ut til at kulden skal strekke seg inn i neste uke. Under ser vi et bilde basert på det nyeste månedsvarselet fra ECMWF, produsert mandag (se alle de tilgjengelige varslene her).

Månedsvarselet består av 51 simuleringer av været de neste ca. 6 ukene, der alle simuleringene tar utgangspunkt i nåtilstanden på mandag. For å sikre at simuleringene blir forskjellige, har man variert starttilstanden i hver av dem på en tilfeldig måte. Da sikrer sommerfugleffekten at været blir ganske likt i simuleringene de første dagene, og så vil de etter hvert spenne ut et større utfallsrom. Les mer om hvordan vi lager varsler her.

Bildet viser det gjennomsnittlige temperaturavviket fra «normalt» (som igjen er gjennomsnittet over de siste 20 årene) i de 51 simuleringene, og varselet gjelder for uke 49, altså neste uke.

Gjennomsnittlig avvik fra normal temperatur (i grader) i uke 49, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 29. november.

Det ser altså ut til at det meste av Europa blir liggende i en kald sone, og der de største avvikene fra normalen er konsentrert rundt Skandinavia. Varselet gir ingen tydelige signaler for uke 50.

Det ser også ut til at det kan bli tørt i forhold til normalen. Bildet under viser varslet nedbør i form av avvik fra gjennomsnittet for tilsvarende periode de siste 20 årene.

Gjennomsnittlig avvik fra normal nedbør (i millimeter) i uke 49, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 29. november.

Det er først og fremst langs kysten i vest og nord at det foreløpig blir varslet om tørre forhold, mens det lenger sør i Europa er ventet noe mer nedbør enn normalt. Heller ikke i nedbørsvarselet er det tydelige signaler for uke 50.

Merk at vi som alltid advarer mot å tillegge varslene våre vekt i beslutningsprosesser, og vi tar ikke ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet. Varselet er nemlig eksperimentelt og en del av forskningsprosjektet Seasonal Forecasting Engine og vårt senter for varsling av klimarisiko, Climate Futures. Begge initiativene er finansiert av Forskningsrådet.