Oppdatert varsel for september 2022

Varselet vårt for hele september var basert på sesongprognoser som blir produsert en gang i måneden og går flere måneder frem i tid. I dag ser vi på de nyeste såkalte månedsvarslene. Disse produseres to ganger i uken, men dekker bare de nærmeste ukene. Informasjonen fra disse blir typisk presentert som ukessammendrag. Klikk her for å lese mer om de ulike typene varsler.

Under ser dere noen kart basert på det nyeste månedsvarselet fra ECMWF. Disse viser sannsynligheten for at de neste ukene blir varmere enn normalt. Hvis du ønsker å se flere kart, kan du klikke her for å komme inn på ECMWF sine sider, og der kan du bruke piltastene for å navigere frem og tilbake i tid.

Normalt betyr i denne konteksten et gjennomsnitt for de siste 20 årene. Ettersom temperaturene har økt en del i løpet av denne perioden, er det i utgangspunktet mer enn 50 % sannsynlig at en uke i 2022 er varmere enn normalt. Dette må tas med i betraktningen når man tolker slike kart. Hvis du lurer på hva som er normalt i henhold til den standard normalperioden mellom 1991 og 2020, kan du gjøre et søk på Yr og finne en stasjon i nærheten av deg. Trykk på Historikk i menyen (her er et eksempel for Bergen). Merk at temperaturnormalene viser gjennomsnittlig temperatur gjennom døgnet, ikke maksimum og minimum.

Neste uke ser det ut til å bli kaldt i nord og varmt i sør, mens det for uken etter for det meste er blå farger, som indikerer at det mest sannsynlig blir kaldt i forhold til årstiden. Mot slutten av måneden er det ikke så tydelige signaler i prognosene, selv om det er noe mer enn 50 % sannsynlig at det blir forholdsvis varmt i Sør-Norge. Merk at usikkerheten er stor så langt frem i tid.

Vi ser nå på de nyeste nedbørsvarslene for de neste tre ukene. Her betyr røde farger at det er mindre enn 50 % sannsynlighet for tørrere forhold enn normalt.

Neste uke ser altså ut til å bli ganske tørr i nesten hele landet, mens det for de påfølgende uker er stor usikkerhet. Mangelen på farger indikerer at modellene spriker i alle retninger. Dette er i tråd med vår tidligere prognose for september, der modellene var ganske så uenige om nedbøren.

Til slutt tar vi med noen ferske amerikanske prognoser, som er basert på tilstanden i havet og atmosfæren i slutten av august. Under ser vi nedbørsprognosene for hele september og oktober.

Denne modellen har vært konsistent i å varsle en tørr september langs kysten, og det holder den fast ved. Oktober er en helt annen sak. Foreløpig varsler denne ene modellen en våt oktober i det meste av landet. Vi kommer med vår prognose for oktober i midten av september.

Varsel for tidlig høst 2022

Her kommer vårt varsel for temperatur og nedbør for september og oktober, basert på en statistisk modell som bruker historiske værobservasjoner for de siste ca. 30 år og data fra sesongvarslingsmodeller.

En viktig forskjell på sesongvarsling og andre typer langtidsvarsling er at sesongvarsler (som går flere måneder frem i tid) kun produseres én gang i måneden. I praksis betyr dette at sesongvarslene kan «gå ut på dato» dersom det skjer endringer i perioden mellom varslene blir laget og den perioden de gjelder for. Varslene vi presenterer her er hovedsakelig basert på tilstanden frem til 1. august i år og bygger på totalt 293 scenarioer fra i alt seks modeller, deriblant vår egen modell NorCPM. Klikk her for å lese mer om hvordan vi lager utarbeider varsler.

Bildet under viser beregnet sannsynlighet for at september blir varmere enn normalt, der «normalen» er gjennomsnittet for alle septembermåneder mellom 1993 og 2021.

Sannsynligheten for at september 2022 blir varmere enn normalt (der normalen er gjennomsnittet i referanseperioden 1993–2021). Gjennomsnittet for området mellom 40 og 70 grader nord er 70 % på grunn av den underliggende oppvarmingstrenden (uten trend ville den ha vært rundt 50 %).

Det varsles høyere temperaturer enn gjennomsnittet for referanseperioden i hele Europa. Dette er som forventet, ettersom den sterke oppvarmingen i løpet av perioden gjør at det er langt mer sannsynlig at en gitt måned i 2022 er varmere enn normalt enn at en måned i 1993 var det. Gjennomsnittlig sannsynlighet for hele beltet mellom 40 og 70 grader nord (inkludert Asia og Nord-Amerika) er et greit mål på hva som er den forventede sannsynligheten i 2022. Den er på 70 %. Omtrent hele Norge ligger i et område med mellom 60 og 70 % sannsynlighet for høyere temperaturer enn normalt. Det betyr at det mest sannsynlig blir varmere enn snittet for de siste 30 årene, men det betyr ikke nødvendigvis at det er økt sannsynlighet for at det blir varmere enn det vi har blitt vant til de siste ti årene.

På Kontinentet, og særlig rundt Middelhavet, er sannsynligheten for høyere temperaturer enn normalt mellom 70 og 90 %. Dersom det i tillegg blir tørt, vil det forverre den pågående tørken i Europa.

Her er sannsynligheten for mer nedbør enn normalt i september:

Sannsynligheten for at september 2022 blir våtere enn normalt (der normalen er gjennomsnittet i referanseperioden 1993–2021).

Varselet minner om det som var for sommeren, med relativt høy sannsynlighet for mye nedbør, særlig langs kysten. Men, det finnes et nyere varsel fra den amerikanske modellen CFSv2. Den inngår ikke blant de 293 varslene vi bruker i vår statistiske modell, og de nyeste varslene med CFSv2 er basert på tilstanden frem til og med 22. august:

Prognose for nedbøravvik (i millimeter per dag) fra normalen (1991–2020) i september, basert på 40 scenarioer produsert av NCEP i perioden mellom 13. og 22. august. Se flere kartprodukter her.

Denne modellen varsler ikke mer nedbør enn normalt. Det samme gjelder de nyeste månedsvarslene fra ECMWF, her for tre uker fra og med neste uke:

Det er ingen tegn til mer nedbør enn normalt i disse prognosene. Med andre ord er det stor usikkerhet rundt nedbørvarselet for september.

Til slutt tar vi med vårt varsel for temperatur og nedbør i oktober:

Foreløpig ser det altså ut til å være noe mer sannsynlig at oktober blir våt enn at den blir tørr. Dette vil erfaringsmessig endre seg når det nærmer seg. Vi oppdaterer varselet for oktober i løpet av september.

Sesongvarsel antyder mye nedbør

Våre varsler er basert på en statistisk modell som bruker historiske værobservasjoner for de siste ca. 30 år og data fra sesongvarslingsmodeller. Varslene lages som en del av forskningssenteret Climate Futures.

Det er viktig å presisere at usikkerheten er høy, og varslene brukes av våre partnere som grunnlag for beslutninger som allerede tas under usikkerhet. Et eksempel er innen vannkraft. Skal man holde igjen vann i magasinene fordi man frykter en tørr høst, eller skal man produsere kraft fordi man forventer at det blir mye nedbør i løpet av høsten, slik at magasinene likevel vil fylles opp før vinteren?

Klikk her for å lese mer om hvordan vi lager utarbeider varsler.

Varslene vi presenterer her er sesongvarsler basert på tilstanden frem til 1. juli i år og bygger på mer enn 200 scenarioer fra seks modeller, deriblant vår egen modell NorCPM. En viktig forskjell på sesongvarsling og andre typer langtidsvarsling er at sesongvarsler (som går flere måneder frem i tid) kun produseres én gang i måneden. Ettersom det tar lang tid å produsere disse varslene, er de normalt tilgjengelig rundt midten av hver måned.

Ved hjelp av modellene har det også blitt produsert varsler bakover i tid, for de siste ca. 30 årene. Dette gjør oss i stand til å beregne modellens normaltemperatur og normalnedbør for ethvert sted på kloden. Det er nødvendig å gjøre dette fordi modellene har noen systematiske feil. Vi kan ikke forvente at normaltemperatur i for eksempel Bergen er det samme i modellen som i virkeligheten.

Varslene våre blir presentert som sannsynligheter for at en gitt måned blir varmere eller våtere enn normalt. Denne sannsynligheten er ganske enkelt antallet scenarioer som er varmere/våtere enn normalt, delt på det totale antallet scenarioer. Her er sannsynligheten for at august og september blir våtere enn normalt:

Foreløpig ser det altså ut til at det vil komme en del nedbør, etter hvert også på Østlandet, der det har vært unormalt tørt hittil i år.

Vi kan også se på temperaturen. Når disse kartene tolkes, er det viktig å vite at det er langt mer sannsynlig at en gitt måned i 2022 er varmere enn normalt enn at den samme måneden på 1990-tallet var det. Dette er fordi temperaturene har økt kraftig i løpet av referanseperioden. Dersom dette ikke hadde vært tilfelle, ville sannsynligheten for at en måned i 2022 skal bli varmere enn normalt ha vært 50 %. Men, på grunn av oppvarmingen er sannsynligheten vanligvis minst 60–70 %.

Kartene under viser beregnet sannsynlighet for at august og september blir varmere enn normalt. Gjennomsnittet for hele verden mellom 40 og 70 grader nord er 72 % i august og 68 % i september. Sannsynligheten i 2022 bør altså være 70 % eller mer for at det skal oppfattes som varmt i forhold til de siste årene.

Foreløpig ser august ut til å bli nokså varm i Sør-Norge, med sannsynligheter på over 70 %. I nord er det litt mindre sannsynlig at det blir varmt i august. På kontinentet ser det ut til at varmen skal fortsette. Varselet for september er mer uklart, noe som er vanlig ettersom usikkerheten er høy så langt frem i tid.

Gi oss gjerne tilbakemeldinger og still spørsmål, og ha en fortsatt god sommer!

Varsel for september 2021

Vi gir her prognoser for temperatur og nedbør i september, basert på en statistisk modell som bruker historiske værobservasjoner fra de siste ca. 30 år og varsler fra sesongvarslingsmodeller fra følgende sentre: ECMWF i Europa, Met Office i Storbritannia, CMCC i Italia, Météo France i Frankrike og DWD i Tyskland.

Merk at vi som alltid advarer mot å tillegge varselet vårt vekt i beslutningsprosesser, og vi tar ikke ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet. Varselet er nemlig eksperimentelt og en del av forskningsprosjektet Seasonal Forecasting Engine og vårt senter for varsling av klimarisiko, Climate Futures. Begge initiativene er finansiert av Forskningsrådet.

En viktig forskjell på sesongvarsling og andre typer langtidsvarsling er at sesongvarsler (som går flere måneder frem i tid) kun produseres én gang i måneden. I praksis betyr dette at sesongvarslene noen ganger kan miste relevans dersom det skjer noe uventet i perioden mellom varslene blir laget og den perioden de gjelder for. Sesongvarslene vi presenterer her er basert på tilstanden 1. august.

Varslene våre er sannsynlighetsvarsler. Vi bruker en referanseperiode som går fra 1993 til 2020, og så deler vi alle septembermånedene i denne perioden i tre like store grupper. Den kaldeste tredjedelen kaller vi «kaldere enn normalt», den midterste tredjedelen er «som normalt», og den varmeste tredjedelen er «varmere enn normalt». Sannsynligheten for at en gitt måned hører hjemme i hver av disse kategoriene er i utgangspunktet 1/3, eller 33%. Dersom de modellene vi bruker angir at sannsynligheten for at september havner i en viss gruppe er høyere enn 33%, betyr det altså at modellene indikerer at det er økt sannsynlighet for at temperaturen vil befinne seg i denne gruppen.

MEN: Det er viktig å presisere at både Norge og Verden har blitt varmere i løpet av referanseperioden. Det betyr at sannsynligheten i 2021 for at september skal havne i kategorien «varmere enn normalt» er høyere enn 33%. Vi kan illustrere dette ved å vise sannsynligheten for at september blir kaldere enn normalt samtidig med sannsynligheten for at september blir varmere enn normalt. Vi viser først sistnevnte for hele Verden:

Sannsynligheten for at september 2021 vil tilhøre gruppen «varmere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2020. Den gjennomsnittlige verdien for hele kloden er 50%, og ikke 33%, som den ville ha vært uten en oppvarmingstrend i referanseperioden.

Vi ser umiddelbart at det er mange områder med dype, røde farger, og gjennomsnittet for hele Verden er hele 50%. Husk at dette i utgangspunktet skulle ha vært kun 33%. Dette er et tydelig tegn på at klimaet på kloden vår har endret seg i en varmere retning. Vi kan sammenligne med sannsynligheten for at september havner i den kaldeste tredjedelen:

Sannsynligheten for at september 2021 vil tilhøre gruppen «kaldere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2020. Den gjennomsnittlige verdien for hele kloden er 19%, og ikke 33%, som den ville ha vært uten en oppvarmingstrend i referanseperioden.

Som ventet er den gjennomsnittlige sannsynligheten for at september blir kaldere enn normalt i et globalt perspektiv lav: kun 19%. Det betyr igjen at sannsynligheten for at temperaturen blir «som normal» er 31% (100% – 50% – 19%). Dette er omtrent det samme som man normalt ville ha forventet uten en trend (33%).

La oss nå zoome inn på Europa og se på sannsynligheten for at september blir enten kaldere eller varmere enn normalt:

Den gjennomsnittlige sannsynligheten for kaldere og varmere enn normalt er henholdsvis 20% og 49%, omtrent som det globale gjennomsnittet. For Norge sin del er det for det meste mellom 50% og 67% sannsynlig at det blir varmere enn normalt. Dette er høyere enn gjennomsnittet både globalt og for Europa. Men, det er viktig å påpeke at sannsynligheten for at det blir kaldere enn normalt på ingen måte er null. Det meste av landet ligger i en sone der sannsynligheten er mellom 17% og 33%.

Vi kan også se på nedbøren i form av sannsynligheter for at september blir tørrere eller våtere enn normalt:

Den første figuren antyder at det er mellom 17% og 33% sannsynlig at september blir tørrere enn normalt, mens det andre kartet viser at den varslete sannsynligheten for en våtere enn normal september er høyere, for det meste mellom 33% og 50%.

Vi kan oppsummere varselet med at det mest sannsynlige scenarioet er en mild/varm september, med nedbør omtrent som normalt, men med en liten overvekt av sannsynlighet for våtere enn normalt.

Nedbørvarsel for september 2020

Tidligere i dag publiserte vi et temperaturvarsel for september 2020. Her kommer det et nedbørsvarsel.

Varslene er basert på en statistisk modell som bruker historiske værobservasjoner og varsler fra sesongvarslingsmodeller fra følgende sentre: Bjerknessenteret i Norge, Deutscher Wetterdienst i Tyskland, ECMWF (det europeiske værvarslingssenteret) i England, UK Met Office i Storbritannia, Météo France i Frankrike og Centro Euro-Mediterraneo sui Cambiamenti Climatici i Italia. Et alternativt sesongvarsel basert på de samme modellene (pluss en amerikansk modell og minus Bjerknessenteret sin) finnes på EU sin tjeneste Copernicus Climate Change Service her.

Merk at vi som vanlig advarer mot å tillegge varselet vekt i beslutningsprosesser. Varselet er nemlig eksperimentelt og en del av forskningsprosjektet Seasonal Forecasting Engine, som er finansiert av Forskningsrådet. Vi tar ikke på noen måte ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet.

Det første varselet er for Bergen:

De tynne, blå søylene viser observert total månedlig nedbør mellom 1993 og 2019. Den våteste septembermåneden forekom i 2018, som mange husker etter en eksepsjonelt varm sommer. I både 1993, 1996 og 1998 var det tørt, med mindre enn 100 mm i løpet av hele september. De oransje intervallene viser hvor mye nedbør vår statistiske modell forventer. Den tykkeste stolpen indikerer at det med 50% sannsynlighet vil falle mellom 186 og 380 mm nedbør i løpet av måneden. Merk at det er større usikkerhet blant modellene for nedbør enn for temperatur, så derfor er dette intervallet ganske bredt. Den tynnere stolpen viser at det kun er 10% sannsynlig at det blir under 103 mm, altså som den tørre perioden på 90-tallet. Videre er det 10% sannsynlig at det blir mer enn 469 mm. Hvis dette skjer, blir september i år enten den våteste eller den nest våteste septembermåneden etter 1992.

Under følger det varsler for Oslo, Bodø og Tromsø. Vi mottar gjerne tilbakemeldinger på denne typen varsler. Husk å registrere deg på e-postlisten vår, så mottar du varsling på mail hver gang vi legger ut et nytt varsel.