Kategori: El Nino

Kan El Niño påvirke høstværet vårt?

Den pågående El Niño-episoden har virkelig fått opp dampen. Bilde under viser havtemperaturene nå (i form av avvik fra normalen). Den varme «tungen» i den østlige delen av Stillehavet er åpenbar. Dette er det tydeligste kjennetegnet på El Niño, men vi ser at det er store avvik andre steder i verden også (ikke alle disse er knyttet direkte til El Niño).

Avvik fra normal havtemperatur 2. august. Bilde fra NOAA.

Jeg har tidligere skrevet om El Niños påvirkning på været vårt. Den er ikke så stor, og den er indirekte. Kort sagt påvirker El Niño store værmønstre rundtom i verden, og noen av dem har påvirkning på været vårt. Men i det store og det hele befinner vi oss ganske langt fra de områdene som blir mest påvirket av El Niño, som Øst-Afrika, Indonesia, India og Australia.

Under ser vi et kart som illustrerer sammenhengen mellom en indeks som representerer El Niño (Niño 3.4) og lufttrykk på høsten (september–november). Det som er mest relevant for oss er den negative korrelasjonen over deler av Nord-Atlanteren og Kontinentet. Det betyr at det vanligvis er lavere trykk i dette området under en El Niño-episode. Lenger nord er det positiv korrelasjon, men den er ikke signifikant; vi kan ikke si med høy sannsynlighet at den ikke skyldes tilfeldigheter, blant annet fordi vi har for få år i datagrunnlaget.

Korrelasjon mellom lufttrykk og Niño 3.4-indeksen om høsten. Skraverte områder indikerer statistisk signifikans på 5 %-nivået.

Hva har mønsteret over å si for oss? Det lavere trykket sør for oss indikerer at lavtrykkene på høsten tar en mer sørlig rute enn de vanligvis gjør. Den vanlige ruten treffer oss midt i fleisen på Vestlandet. Dermed gir en slik ruteendring i gjennomsnitt tørrere vær i Norge og våtere vær på Kontinentet. Vi ser dette igjen på tilsvarende kart for nedbør under. Dessverre for oss er det bare det våtere været i Spania og Frankrike som er signifikant (men de blir sikkert glad hvis det slår til).

Korrelasjon mellom nedbør og Niño 3.4-indeksen om høsten. Skraverte områder indikerer statistisk signifikans på 5 %-nivået.

Hva sier sesongvarslene? De speiler for det meste den observerte sammenhengen mellom El Niño og nedbør. Dette skyldes ikke nødvendigvis at modellene er treffsikre. Ettersom El Niño er et veldig viktig værfenomen har nok flere av modellene blitt tilpasset slik at de produserer det gjennomsnittlige været under disse forholdene. Eller for å si det på en annen måte: modellene gir oss kanskje bare det vi forventer, ikke nødvendigvis det som kommer til å skje.

Før vi ser på prognosene, føler jeg meg forpliktet til å innprente at modellene har veldig lav treffsikkerhet på nedbør utenom tropene ved hjelp av kartet under. Det er kun områdene med sterke røde farger og uten prikker som har en signifikant treffsikkerhet. Europa ligger definitivt ikke i en slik sone.

Korrelasjon mellom nedbør i sesongvarslingsmodellene og observert nedbør. Prikker angir områder der korrelasjonen ikke er signifikant på 5 %-nivået. Kartet er hentet herfra, der det også finnes mer informasjon.

Kartet under illustrerer den nyeste prognosen basert på de samme åtte modellene som ble brukt til å lage verifikasjonen på forrige bilde. De gule fargene gjenspeiler en økt sannsynlighet for våtere vær på Kontinentet, mens Norge ligger i et hvitt område. Dette betyr at det er stor uenighet mellom prognosene.

Prognose fra juli for høstnedbøren i 2026 fra Copernicus C3S, basert på åtte modeller. De røde fargene viser områder der sannsynligheten for nedbør i den nedre tredelen av nedbørfordelingen er høyere enn 40 %. Tilsvarende viser grønne farger områder der det er mer enn 40 % sannsynlig at nedbøren havner i den øvre tredelen av fordelingen.

Oppsummert: både historikk og gjeldende prognoser antyder en økt sannsynlighet for nedbør på Kontinentet kommende høst. Normalt betyr dette at det blir mindre nedbør i Norge, men denne sammenhengen kan også skyldes tilfeldigheter – det historiske datagrunnlaget er for lite og modellene for lite treffsikre. Det går likevel an å håpe.

Hva betyr El Niño for oss?

Oppdatert 13. mai, kl. 15:30 med en utvidet analyse av vinteren 0g skravering på kartene – disse viser hvor sammenhengen mellom El Niño/La Niña er statistisk signifikant

I det siste har det vært mye snakk om at en kraftig El Niño er under oppbygging. Her skal jeg forklare kort hva El Niño er for noe, og hva det betyr for oss med tanke på temperatur og nedbør. Både sommer og vinter.

«El Niño» betyr gutten på spansk. I denne konteksten refererer det til Jesusbarnet. Det er merkelig at dette navnet brukes på et værfenomen, men årsaken er visstnok at fiskere på vestkysten av områdene rundt Peru la merke til at vannet i havet ble varmere rundt juletider noen år. De kalte først fenomenet Corriente del Niño (direkte oversatt «guttens [hav]strøm»).

Her er et kart som viser hvor det er varmt og kaldt i havet når vi er i en El Niño-periode:

Korrelasjon mellom havtemperatur og Niño 3.4-indeksen (som er positiv i El Niño-perioder og negativ i La Niña-perioder), for perioden 1976–2025 og for desember–februar. Den lineære trenden i perioden er fjernet. Skraveringen viser hvor korrelasjonen er statistisk signifikant (med et signifikansnivå på 5 %).

Som ventet er det varmt i det tropiske Stillehavet utenfor kysten av Peru, men ikke bare der. Det er tydelig at El Niño har en påvirkning på havoverflaten i tropene generelt, og i tillegg langt utover tropene. For eksempel er havet i Nordsjøen vanligvis varmere enn normalt om vinteren når vi er i en El Niño-periode. Utenfor kysten av Øst-Afrika i Det indiske hav er effekten enorm, noe som fører til høy sjanse for flom.

Nordmannen Jacob Bjerknes var en av de første som forstod disse sammenhengene. Han analyserte data som hadde blitt samlet inn som en del av en internasjonal målekampanje i 1957/58, en periode som tilfeldigvis sammenfalt med en El Niño, og fant at konsekvensene ikke var begrenset til det tropiske Stillehavet, slik man tidligere hadde trodd.

Vi bruker en indeks for å finne ut om vi har en El Niño eller en La Niña, da havet er kaldere enn normalt. Grafen under viser månedlige verdier av Niño 3.4-indeksen. Den er regnet ut som avviket fra gjennomsnittlig havtemperatur mellom 170 og 120 grader vest, og fra 5 grader sør til 5 grader nord. Vi definerer en El Niño-episode som en periode der avviket er over 0,5 grader. La Niña defineres som perioder der temperaturen er mer enn –0,5 grader lavere enn normalt.

Niño 3.4-indeks for hver sentrerte tre-månedersperiode fra februar 1976 til januar 2026. Lineær trend er tatt bort.

Den forrige El Niño-perioden i 2023/24 var svært kraftig. Da så vi store effekter rundt omkring i verden, blant annet alvorlig tørke i deler av Sør-Amerika og flom i Øst-Afrika. I tillegg ble 2024 det hittil varmeste året globalt sett. Årsaken er at det frigjøres mye mer varme fra havet til atmosfæren under en El Niño enn i et vanlig år. Det gir en økt global gjennomsnittstemperatur, men varmen fordeler seg ikke jevnt. Dette blir tydelig hvis vi ser på kart for sommeren.

Sommer

Her er et kart som viser sammenhengen mellom Niño 3.4-indeksen og temperatur om sommeren (juni–august):

Korrelasjon mellom temperatur ved bakken og Niño 3.4-indeksen for juni–august i perioden 1976–2025. Den lineære trenden i perioden er fjernet. Skraveringen viser hvor korrelasjonen er statistisk signifikant (med et signifikansnivå på 5 %).

Dersom vi baserer oss kun på dette, kan vi altså ikke forvente at det blir varmere enn normalt i Norge sommer, selv om det nå ventes en kraftig El Niño. Det kan imidlertid bli ekstra varmt sørover i Europa, i områder der vi i utgangspunktet forventer hetebølger hver eneste sommer. Tilsvarende kart for nedbør (se under) er mer positive for Vest-Europa ettersom det vanligvis er noe våtere under en El Niño. Kanskje det blir færre skogbranner i år?

Korrelasjon mellom nedbør og Niño 3.4-indeksen for juni–august i perioden 1976–2025. Den lineære trenden i perioden er fjernet. Skraveringen viser hvor korrelasjonen er statistisk signifikant (med et signifikansnivå på 5 %).

Grafen under viser et kombinert varsel, basert på ni sesongvarslingsmodeller, for Niño 3.4-indeksen de neste månedene. Linjen i midten av det mørkeste området viser den gjennomsnittlige prognosen, og denne ender opp på 2,5 grader over normalen. Merk at trenden her ikke er tatt bort slik jeg har gjort på mine figurer. Avviket blir derfor kunstig høyt ettersom man sammenligner med perioden 1981–2010, en periode som var kaldere enn dagens klima. Vi forventer likevel at den kommende El Niño blir ekstrem.

Sesongvarsler av Niño 3.4-indeksen fra måned til måned fra og med mai 2026. De ni modellene som danner grunnlaget for prognosen ble satt i gang i begynnelsen av mai. Grafen er hentet fra Copernicus Climate Change Service.

Kartet under viser havtemperaturene akkurat nå. Det er tydelig at noe er i emning.

Havtemperatur 10. mai 2026, vist som avvik fra gjennomsnittet i perioden 1971–2000 (merk: trenden er ikke fjernet). Bilde fra climatereanalyzer.org.

Vinter

Når det gjelder vinteren, er det en svak men ikke-signifikant sammenheng mellom El Niño/La Niña og temperaturen i Norge, som figuren under illustrerer. De to kaldeste vintrene i Oslo (etter at trenden er fjernet) var 2009/10 (som også var den desidert kaldeste vinteren i Bergen) og 2010/11. Den første av disse skjedde under en El Niño, mens den andre fant sted under en La Niña.

Korrelasjon mellom temperatur ved bakken og Niño 3.4-indeksen for desember–februar i perioden 1976/77–2025/26. Den lineære trenden i perioden er fjernet. Skraveringen viser hvor korrelasjonen er statistisk signifikant (med et signifikansnivå på 5 %).

Faktisk er det en sterkere sammenheng mellom El Niño/La Niña ett år tidligere og vintertemperaturen enn for samme vinter. Men denne er heller ikke signifikant for hverken Oslo eller Bergen.