Her er en kort evaluering av varselet vårt for november. Vi bruker de nye grafene som illustrerer spennet mellom de ulike modellprognosene. Figur 1 gjengir varselet for Bergen, der det som ble målt er markert med rødt.
Figur 1. Prognose for akkumulert nedbør (y-aksen, i millimeter) og gjennomsnittlig temperatur (x-aksen, i grader) i november 2022 i Bergen. De blå prikkene viser hver av modellprognosene. Tallene indikerer målt temperatur og nedbør i november hvert år siden 1990-tallet. De sorte linjene viser gjennomsnittlig temperatur for perioden 1993–2016, som er modellenes referanseperiode. De blå linjene viser gjennomsnittet av modellprognosene. De gule linjene viser forventet nedbør og temperatur i november 2022 i henhold til en lineær trend de siste tiårene. Teksten i de fire kvadrantene (delene av hver graf) sier hvor stor andel av prognosene som finnes i hver kvadrant i forhold til referanseperioden, og tallene i parentes angir hvor stor andel som modellene vanligvis plasserer i hver kvadrant. De røde linjene og sirkelen viser det som ble målt i november.
Det var betydelig varmere og tørrere enn normalt, og dette ble ikke fanget opp av modellene. Den røde sirkelen ligger helt i ytterkant av «skyen» av modellprognoser. Modellene hadde riktignok høyere sannsynlighet (20 %) enn det de vanligvis har (18 %) for at det skulle bli tørt og varmt, men det er likevel klart at været ble tørrere enn de fleste av prognosene indikerte.
Figur 2 viser tilsvarende graf for Oslo. Nedbøren var ganske lik normalen, og dette var varslet. Temperaturen ble høyere enn normalt, men betydelig høyere enn gjennomsnittet av varslene.
Figur 2. Som Figur 1, men for Oslo (Blindern).
Til slutt ser vi på Tromsø i Figur 3. Her var temperaturen godt varslet av modellenes gjennomsnitt, mens det ble langt tørrere enn normalt selv om modellenes prognoser var at det mest sannsynlig kom til å bli våtere enn normalt.
Figur 3. Som Figur 1, men for Tromsø.
En oppsummering kan være at det ble varmere enn forventet i Sør-Norge (Bergen og Oslo), mens det ble tørrere enn forventet på Vestlandet og i Nord-Norge (Bergen og Tromsø).
Her evaluerer vi varselet vårt for juni, som ble produsert 20. mai. For hver av de fire byene (Oslo, Bergen, Bodø og Tromsø) gjengir vi grafene fra den gang, men vi tegner inn de faktiske observasjonene med sirkler. Her er alle grafene for temperaturen:
Den målte temperaturen i Oslo var 17,3 grader (som er 2 grader varmere enn normalt for normalperiode 1991–2020), og ifølge prognosene våre var det bare 10% sjanse for en så høy temperatur (eller høyere). Temperaturen i alle de fire byene lå over det midterste 50%-intervallet i prognosene våre. Det var med andre ord varmere enn varslet. Hvis vi relaterer den målte temperaturen til vårt medianvarsel, var den 2,1 grader høyere i Oslo, 1,7 grader høyere i Bergen, 1,5 grader høyere i Bodø, og 1,5 grader høyere i Tromsø.
Her er de fire grafene for nedbøren:
I alle de fire byene ligger nedbøren innenfor vårt sentrale 50%-intervall.
Varselet vårt for oktober ble publisert her 22. september. Grafene under viser fasiten for temperatur og nedbør for fire byer i Norge. Vi ser på temperaturen først (bla med pilsymbolene for å se alle byene):
Den sorte sirkelen viser at den målte gjennomsnittstemperaturen i Oslo var 8,1 grader. Dette var en god del mildere enn vårt medianvarsel på 6,8 grader. Det var også så vidt utenfor intervallet som representerte halvparten av våre scenarioer og strakk seg fra 5,9 til 8,0 grader. I Bergen var det også mildt med 9,9 grader. Også dette var mildere enn vårt medianvarsel, men det var såvidt innenfor vårt 50%-intervall. I Bodø og Tromsø traff vi omtrent som i Oslo.
Så til nedbøren, der resultatene var noe dårligere:
For Oslo sin del ble det skivebom. Oktober 2020 var den nest våteste i perioden etter 1993 med hele 205,9 millimeter nedbør. Dette var mer enn i Bergen, og fasiten falt langt utenfor vårt 80%-intervall, som kun strakk seg opp til 154 mm. I Bergen var situasjonen motsatt. Medianvarselet vårt var på 275 mm, mens fasiten ble på kun 189 mm, langt tørrere enn gjennomsnittet for perioden 1993–2019 (280 mm). I Bodø og Tromsø varslet vi også tørrere enn normalt, men det ble enda tørrere enn vårt medianvarsel i begge byene.
I august publiserte vi temperatur– og nedbørvarsler for september. Nå er september over, og vi kan se på hvordan det gikk. Under har vi lagt ut grafer som oppsummerer både varsel og fasit for fire byer i Norge. Vi begynner med temperaturen i Bergen:
Vi varslet altså at det var 50% sjanse for at temperaturen kom til å ligge mellom 12,6 og 14,3 grader. Medianvarselet vårt (altså det som lå i midten av alle scenarioene) var på 13,3 grader, og gjennomsnittet i referanseperioden 1993–2019 var 12,7 grader. Den sorte sirkelen i høyre billedkant viser det som faktisk skjedde: 12,3 grader, altså en del kaldere enn varslet og samtidig kaldere enn «normalen» de siste 27 årene. Hvis man skulle ha gitt et varsel kun basert på historikk, ville man ha varslet 12,7 grader, altså gjennomsnittet for tidligere år. Da ville man kun ha bommet med 0,5 grad, ikke 1 grad slik vårt varsel gjorde.
Nedbørvarselet for Bergen traff heller ikke så veldig bra:
Fasiten ble 383 mm, altså akkurat utenfor 50%-intervallet vårt, men merk at medianvarselet var nærmere fasiten enn det historiske gjennomsnittet.
Resultatene var bedre for Oslo. Først temperaturen, der medianvarselet var 12,9 grader, og den målte temperaturen var 12,8 grader:
Nedbørvarselet for Oslo traff ikke like bra selv om fasiten lå godt innenfor vårt 50%-intervall. Det historiske gjennomsnittet var nærmere fasiten enn medianvarselet vårt:
Temperatur- og nedbørvarslene for Bodø og Tromsø følger under.
Det modellbaserte varselet vårt for juli fikk en god del oppmerksomhet i media, ettersom juli ble en varm måned. Det var spesielt varmt på Østlandet; i Oslo var snittemperaturen i juli hele 4,6 grader høyere enn gjennomsnittet for de siste 30 årene.
En viktig del av varsling er validering, altså å sjekke i ettertid hvordan varselet stemte med det som faktisk skjedde. Det har vi gjort nå, ved å bruke observert temperatur og nedbør fra følgende seks stasjoner i Norge:
De seks stasjonene som ble brukt i valideringen: Bergen (Florida), Oslo (Blindern), Tromsø, Bodø, Lindesnes Fyr og Værnes.
For hver av stasjonene brukte vi månedsverdier for temperatur og nedbør fra 1989 til 2018, altså de siste 30 år. Vi brukte ikke den offisielle normalperioden 1961–1990. Årsaken til dette er at beregnet avvik i modellene ikke følger denne normalperioden. Avviket beregnes ut fra modellens klimatologi, som vil være mer sammenlignbart med de siste 30 år enn den nå foreldete normalperioden.
For hver stasjon regnet vi ut juli-gjennomsnittet over 30 år, og så definerte vi observert avvik som verdien i juli 2018 minus dette gjennomsnittet. Observert standardavvik er det gjennomsnittet av avviket fra gjennomsnittet over 30 år (se definisjon av standardavvik her). Varslet avvik er definert som interpolerte verdier fra kartene som ble vist i varselet.
For temperaturen fikk vi følgende (avrundete) tall i grader:
Stasjon
Varslet avvik
Observert avvik
Varslet minus observert
Observert standardavvik
Bergen (Florida)
1,7
1,8
-0,1
1,6
Oslo (Blindern)
2,4
4,6
-2,2
1,7
Tromsø
0,3
2,5
-2,2
1,6
Bodø
0,7
1,9
-1,3
1,5
Lindesnes Fyr
1,5
1,4
0,0
1,4
Værnes
1,6
2,7
-1,1
1,6
Varselet traff best for Bergen og Lindesnes. For Oslo sin del, og sikkert mange andre steder på Østlandet også, var det varslet en varm juli, men den faktiske temperaturen var 2,2 grader høyere enn varselet. Det er mer enn standardavviket, som er 1,7 grader i Oslo. For Tromsø var varslet også 2,2 grader for kaldt. For alle stasjonene var fortegnet på det varslete avviket det samme som det observerte avviket. Ellers merker vi at varslet avvik var mindre enn standardavviket for Tromsø og Bodø. Med andre ord: for disse stasjonene ga modellen et utydelig signal.
Når det gjelder nedbøren, er tallene oppgitt i millimeter i tabellen under.
Stasjon
Varslet avvik
Observert avvik
Varslet minus observert
Observert standardavvik
Bergen (Florida)
-14
-103
89
54
Oslo (Blindern)
-16
-67
50
43
Tromsø
19
-50
70
42
Bodø
15
-54
70
36
Lindesnes Fyr
-13
-55
41
43
Værnes
-17
-53
36
35
Først merker vi oss at varslet avvik var mindre enn standardavviket for alle stasjonene. Det betyr altså at modellen ikke gav særlig tydelige signaler. Fortegnet ble feil i Tromsø og Bodø. Begge steder ble det varslet våtere enn normalt, mens det ble tørrere. For de andre stedene ble fortegnet riktig. Feilen (varslet minus observert) var omtrent ett standardavvik på Lindesnes og på Værnes, mens den var større for de andre stedene. I Bergen var det spesielt tørt i juli, og det var ikke varslet.
klimavarsling.no 