Stikkord: El Niño

Hva betyr El Niño for oss?

Oppdatert 13. mai, kl. 15:30 med en utvidet analyse av vinteren 0g skravering på kartene – disse viser hvor sammenhengen mellom El Niño/La Niña er statistisk signifikant

I det siste har det vært mye snakk om at en kraftig El Niño er under oppbygging. Her skal jeg forklare kort hva El Niño er for noe, og hva det betyr for oss med tanke på temperatur og nedbør. Både sommer og vinter.

«El Niño» betyr gutten på spansk. I denne konteksten refererer det til Jesusbarnet. Det er merkelig at dette navnet brukes på et værfenomen, men årsaken er visstnok at fiskere på vestkysten av områdene rundt Peru la merke til at vannet i havet ble varmere rundt juletider noen år. De kalte først fenomenet Corriente del Niño (direkte oversatt «guttens [hav]strøm»).

Her er et kart som viser hvor det er varmt og kaldt i havet når vi er i en El Niño-periode:

Korrelasjon mellom havtemperatur og Niño 3.4-indeksen (som er positiv i El Niño-perioder og negativ i La Niña-perioder), for perioden 1976–2025 og for desember–februar. Den lineære trenden i perioden er fjernet. Skraveringen viser hvor korrelasjonen er statistisk signifikant (med et signifikansnivå på 5 %).

Som ventet er det varmt i det tropiske Stillehavet utenfor kysten av Peru, men ikke bare der. Det er tydelig at El Niño har en påvirkning på havoverflaten i tropene generelt, og i tillegg langt utover tropene. For eksempel er havet i Nordsjøen vanligvis varmere enn normalt om vinteren når vi er i en El Niño-periode. Utenfor kysten av Øst-Afrika i Det indiske hav er effekten enorm, noe som fører til høy sjanse for flom.

Nordmannen Jacob Bjerknes var en av de første som forstod disse sammenhengene. Han analyserte data som hadde blitt samlet inn som en del av en internasjonal målekampanje i 1957/58, en periode som tilfeldigvis sammenfalt med en El Niño, og fant at konsekvensene ikke var begrenset til det tropiske Stillehavet, slik man tidligere hadde trodd.

Vi bruker en indeks for å finne ut om vi har en El Niño eller en La Niña, da havet er kaldere enn normalt. Grafen under viser månedlige verdier av Niño 3.4-indeksen. Den er regnet ut som avviket fra gjennomsnittlig havtemperatur mellom 170 og 120 grader vest, og fra 5 grader sør til 5 grader nord. Vi definerer en El Niño-episode som en periode der avviket er over 0,5 grader. La Niña defineres som perioder der temperaturen er mer enn –0,5 grader lavere enn normalt.

Niño 3.4-indeks for hver sentrerte tre-månedersperiode fra februar 1976 til januar 2026. Lineær trend er tatt bort.

Den forrige El Niño-perioden i 2023/24 var svært kraftig. Da så vi store effekter rundt omkring i verden, blant annet alvorlig tørke i deler av Sør-Amerika og flom i Øst-Afrika. I tillegg ble 2024 det hittil varmeste året globalt sett. Årsaken er at det frigjøres mye mer varme fra havet til atmosfæren under en El Niño enn i et vanlig år. Det gir en økt global gjennomsnittstemperatur, men varmen fordeler seg ikke jevnt. Dette blir tydelig hvis vi ser på kart for sommeren.

Sommer

Her er et kart som viser sammenhengen mellom Niño 3.4-indeksen og temperatur om sommeren (juni–august):

Korrelasjon mellom temperatur ved bakken og Niño 3.4-indeksen for juni–august i perioden 1976–2025. Den lineære trenden i perioden er fjernet. Skraveringen viser hvor korrelasjonen er statistisk signifikant (med et signifikansnivå på 5 %).

Dersom vi baserer oss kun på dette, kan vi altså ikke forvente at det blir varmere enn normalt i Norge sommer, selv om det nå ventes en kraftig El Niño. Det kan imidlertid bli ekstra varmt sørover i Europa, i områder der vi i utgangspunktet forventer hetebølger hver eneste sommer. Tilsvarende kart for nedbør (se under) er mer positive for Vest-Europa ettersom det vanligvis er noe våtere under en El Niño. Kanskje det blir færre skogbranner i år?

Korrelasjon mellom nedbør og Niño 3.4-indeksen for juni–august i perioden 1976–2025. Den lineære trenden i perioden er fjernet. Skraveringen viser hvor korrelasjonen er statistisk signifikant (med et signifikansnivå på 5 %).

Grafen under viser et kombinert varsel, basert på ni sesongvarslingsmodeller, for Niño 3.4-indeksen de neste månedene. Linjen i midten av det mørkeste området viser den gjennomsnittlige prognosen, og denne ender opp på 2,5 grader over normalen. Merk at trenden her ikke er tatt bort slik jeg har gjort på mine figurer. Avviket blir derfor kunstig høyt ettersom man sammenligner med perioden 1981–2010, en periode som var kaldere enn dagens klima. Vi forventer likevel at den kommende El Niño blir ekstrem.

Sesongvarsler av Niño 3.4-indeksen fra måned til måned fra og med mai 2026. De ni modellene som danner grunnlaget for prognosen ble satt i gang i begynnelsen av mai. Grafen er hentet fra Copernicus Climate Change Service.

Kartet under viser havtemperaturene akkurat nå. Det er tydelig at noe er i emning.

Havtemperatur 10. mai 2026, vist som avvik fra gjennomsnittet i perioden 1971–2000 (merk: trenden er ikke fjernet). Bilde fra climatereanalyzer.org.

Vinter

Når det gjelder vinteren, er det en svak men ikke-signifikant sammenheng mellom El Niño/La Niña og temperaturen i Norge, som figuren under illustrerer. De to kaldeste vintrene i Oslo (etter at trenden er fjernet) var 2009/10 (som også var den desidert kaldeste vinteren i Bergen) og 2010/11. Den første av disse skjedde under en El Niño, mens den andre fant sted under en La Niña.

Korrelasjon mellom temperatur ved bakken og Niño 3.4-indeksen for desember–februar i perioden 1976/77–2025/26. Den lineære trenden i perioden er fjernet. Skraveringen viser hvor korrelasjonen er statistisk signifikant (med et signifikansnivå på 5 %).

Faktisk er det en sterkere sammenheng mellom El Niño/La Niña ett år tidligere og vintertemperaturen enn for samme vinter. Men denne er heller ikke signifikant for hverken Oslo eller Bergen.

Kan fjorårets El Niño gi en mildere vinter i år?

Noen av leserne har spurt om en nylig artikkel som fikk mye oppmerksomhet: ENSO affects the North Atlantic Oscillation 1 year later, av Adam Scaife m.fl. Ettersom denne er bak betalingsmur, har jeg lagt et PDF-versjon her.

Kort sagt antyder artikkelen av en El Niño-episode en gitt vinter kan bidra til en mildere vinter i Nord-Europa vinteren etter. Det er fra tidligere kjent at El Niño kan før til en kaldere vinter samme år. Dermed er altså fortegnet motsatt på effekten ett år senere. Dette er illustrert på figuren under.

Figur 2 i Scaife m.fl. (2024). Samtidig og forsinket påvirkning av ENSO på Nord-Atlanteren.
Grafen viser forskjellen i lufttrykk ved havnivå mellom El Niño- og La Niña-år. Panel A viser samtidig påvirkning om vinteren (desember-februar), mens panel B viser påvirkningen ett år etter ENSO-hendelsen. Dataene er basert på observasjoner og representerer gjennomsnittsverdier for vintermånedene. Enheten er hektopascal (hPa), og områdene med prikket mønster indikerer at forskjellene er statistisk signifikante med 95 % sannsynlighet (testet med en én-sidig t-test).

For de som kjenner til Den nord-atlantiske svingning (NAO), viser panel A en negativ NAO, mens panel B illustrerer en typisk positiv NAO. Førstnevnte fører til kalde, tørre vintre i Norge, mens sistnevnte som oftest gir milde, våte vintre.

Forfatterne argumenterer godt for dette ved hjelp av dynamisk meteorologi. Kort sagt går det på at det oppstår en saktegående bølge som flytter angulært moment (bevegelse i øst-vest-retningen) fra tropene til høyere breddegrader, og at dette tar omtrent et år. Ett år etter El Niño fører dette til en styrking av vestavindene i være områder, som igjen gir oss mildere vær. Det motsatte skjer ett år etter en La Niña-vinter. Figuren under er en illustrasjon av denne effekten:

Figur 5 i Scaife m.fl. (2024). Mekanisme for samtidig og forsinket fjernkobling mellom ENSO og Nord-Atlanteren. Både Rossby-bølger (bølgete linjer) og langsomt spredende mønstre i den gjennomsnittlige sirkulasjonen (bølgende linjer) oppstår fra El Niño-hendelser (A) og La Niña-hendelser (B). I den samme vinteren som ENSO-hendelsen (vinter 0) gir El Niño en negativ NAO-effekt (A), mens La Niña gir en positiv NAO-effekt (B). Ett år senere (vinter 1) fører langsomt nordover-spredende anomalier i det anguære momentet til motsatte NAO-signaler: positiv NAO etter El Niño og negativ NAO etter La Niña. Disse signalene forsterkes hvis El Niño i vinter 0 etterfølges av La Niña i vinter 1 (venstre), eller hvis La Niña i vinter 0 etterfølges av El Niño i vinter 1 (høyre).

Som det står i billedteksten vil en La Niña-episode vinteren etter en El Niño forsterke denne effekten og dermed øke sjansene for en mild vinter. Hvordan ligger vi an nå?

Det var en sterk El Niño i fjor vinter. Det var også en ganske kald vinter. Hvis vi ser på gjennomsnittstemperaturen gjennom vinteren (desember til februar) og sammenligner med normalen for perioden 1991–2020, får vi følgende avvik for vinteren 2023/24:

StasjonAvvik fra normalen
Bergen (Florida)–0,8 grader
Oslo (Blindern)–1,8 grader
Trondheim (Voll)–1,6 grader
Tromsø–0,7 grader

Ikke veldig kaldt altså, men ganske kaldt, særlig med tanke på at vintrene nå som regel er mildere enn de var i normalperioden.

Vinteren før, altså desember 2022 til februar 2023, var det en svak La Niña. Da var temperaturene mer normale på de fire stasjonene:

StasjonAvvik fra normalen
Bergen (Florida)0 grader
Oslo (Blindern)0,5 grader
Trondheim (Voll)–0,1 grader
Tromsø1,2 grader

I dette tilfellet stemte det ganske så bra at en La Niña første vinter (2022/23), kombinert med en El Niño neste vinter (2023/24), førte til en kald vinter (2023/24).

Kommende vinter peker prognosene mot en svak La Niña eller nøytrale tilstander, men fjorårets El Niño var kraftig. Til sammen indikerer dette at det kan gå mot en mild vinter i år.

Dette ville i så fall ha vært helt i tråd med sesongvarslene for vinteren. Som omtalt i blant annet VG, antyder disse at vinteren blir mild. Jeg liker ikke så godt å se på temperaturvarslene, ettersom disse presenteres som en sammenligning med en normalperiode som var kaldere enn dagens klima. Derfor liker jeg bedre å se på prognosene for lufttrykk. Dette er «tryggere», ettersom det ikke har vært en stor endring (trend) i lufttrykk siden normalperioden. Her er gjeldende prognose for vinteren:

Prognose for lufttrykk i perioden desember 2024 til februar 2025, vist som avvik fra gjennomsnittet i modellenes referanseperiode (1993–2016). Avvikket er et gjennomsnitt av alle prognosene fra åtte modeller, altså flere hundre prognoser. Enheten er hektopascal.

Disse gir et tydelig signal om en positiv NAO, som igjen stemmer godt med en mild og våt vinter i Norge. Det er likevel minst to ting vi må ha i bakhodet:

  • Det kan komme lange perioder med tørt og kaldt vær selv om vinteren sett under ett blir mild. For eksempel var vinteren 2020/21 ganske kald. I Bergen var temperaturen 2,1 grader over normalen i desember, mens den i januar og februar var henholdsvis 3,4 og 1,7 grader under normalen. Jeg husker dette godt. I romjulen kom det signaler på at det var en brå stratosfærisk oppvarming på gang, og at denne kom til å skje i januar. Jeg skrev om dette her 27. desember 2020. Dermed økte sjansene for en kald januar og februar, noe som helt klart slo til. Dette kan skje denne vinteren også, og da vil varslene endre seg.
  • Det finnes flust med historiske eksempler på at sammenhengen mellom El Niño/La Niña og vinterværet vårt ikke slår så godt til. Klimasystemet er altfor komplekst til at én prosess dominerer over alle andre. Den beste måten å tenke på dette er kanskje som en terning som er svakt vektet i retning en mild vinter i år?