Klimaforskning – Side 2 – klimavarsling.no

Hva er sannsynligheten for at januar 2024 blir kald (rent statistisk)?

Desember ser ut til å blir kaldere enn normalen (1991–2020) i det meste av landet. Dette er i alle fall tilfelle på de tre stasjonene jeg har sett på – Bergen, Oslo og Tromsø, og på alle disse var også oktober og november kaldere enn normalt. (Normalene er regnet ut månedsvis for å ta hensyn til årssyklusen.)

Hvor ofte skjer dette, og hvor ofte får vi enda flere kalde måneder etter en rekke med tre kalde måneder? Her er histogrammer for hver av stasjonene, basert på perioden fra og med januar 1991 (da gjeldende normalperiode startet):

I Bergen har det skjedd 13 ganger at vi har hatt tre (og kun tre) måneder på rad med kaldere temperaturer enn normalt. I Oslo og Tromsø har dette skjedd henholdsvis 7 og 9 ganger. Merk at Bergen en gang opplevde 13 måneder på rad som var kaldere enn normalen! Dette var mellom juni 1993 og juni 1994, og akkurat den samme perioden på 13 måneder var kaldere enn normalt også i Oslo. De lengste kalde periodene i Tromsø var på ni måneder. Dette skjedde mellom april og desember 1995 og mellom oktober 1998 og mai 1999.

Et aktuelt spørsmål er som følger. Dersom tre måneder på rad har vært kaldere enn normalt (altså som nå), hva er sannsynligheten for at den påfølgende måneden også blir kaldere enn normalt? Basert på perioden etter januar 1991 er svaret som følger:

Bergen: 44 %, Oslo: 58 %, og Tromsø: 55 %.

Ingen av disse sjansene er statistisk signifikant (med et signifikansnivå på 5 %, regnet ut med bootstrapping). Dersom det skulle ha vært signifikant for Bergen, måtte sannsynligheten ha vært mindre enn 31 % eller mer enn 63 % (Oslo: < 31 % eller > 65 %, Tromsø: < 33% eller > 67 %).

Oppdatert 25.12.2023: Jeg oppdaget en feil jeg hadde gjort da jeg regnet ut signifikansen over. Den er rettet nå og hadde ingen innvirkning på konklusjonen om at ingen av sannsynlighetene er signifikant.

Med andre ord: det er umulig å vurdere om januar 2024 kommer til å bli kaldere enn normalt dersom man følger denne metoden. Det finnes selvsagt mange andre måter å angripe dette problemet på.

Hva sier varslene? I forrige innlegg viste jeg til månedsvarslene som produseres daglig og går seks måneder frem i tid. Disse viser fremdeles en overvekt av sannsynlighet for at januar skal blir kaldere enn normalt i hele landet. Klikk på bildet under, som viser gjennomsnittet av 100 prognoser (produsert i går) for uken som starter 1. januar, for å bla fremover i tid.

En annen modell, den amerikanske sesongvarslingsmodellen, brukes til å lage fire prognoser hver dag, der hver av prognosene går flere måneder frem i tid. Her er deres nyeste prognose for hele januar ender ett, også vist som gjennomsnittlig avvik fra normalen (klikk på bildet for å se oppdaterte prognoser eller her for flere valg):

Det er altså litt uenighet mellom modellene, ettersom den amerikanske modellen er svakt mildere enn normalt i Sør-Norge (men utslaget er på under én grad).

Som jeg skrev om i forrige innlegg, knyttes det spenning til om den polare virvelen i stratosfæren kommer til å svekkes så mye at det vil påvirke oss på bakken. Som bildet under viser er virvelen allerede svak, og de fleste prognosene antyder fremdeles et midlertidig oppsving fulgt av en kraftig svekkelse fra Nyttårsaften (klikk og last inn siden på nytt for å se oppdaterte prognoser):

Dersom dette skjer, og særlig dersom svekkelsen blir kraftig (negative verdier på grafen) og langvarig, vil sannsynligheten for kulde i Nord-Europa øke i flere måneder.

Nye langtidsvarsler på Yr (beta)

Vi har i år ikke gitt et sesongvarsel for september og høsten. Årsaken er at vi jobber med å lage en oversikt over treffsikkerheten til modellene vi bruker. Denne varierer med årstiden, og som oftest er den høyest om vinteren. På høsten (og våren) er den ganske lav. Vi jobber også med å forbedre den statistiske modellen som kombinerer varslene fra modellene. Målet er å ha ny informasjonen klar mot midten av måneden.

Vi har derimot gleden av å presentere en ny varslingstjeneste fra Meteorologisk institutt og NRK. Deres 21-dagersvarsel er utviklet som en del av forskningen i Climate Futures. Foreløpig er tjenesten kun tilgjengelig på beta.yr.no, men de ønsker seg tilbakemelding på hvordan tjenesten oppleves. Basert på disse vil de endre tjenesten før den lanseres på den vanlige Yr-plattformen. Del gjerne dine erfaringer med dem!

La oss se på et eksempel for Bergen. Her er en skjermdump fra 4. september:

Skjermdump av Yr sitt nye 21-dagersvarsel for Bergen. Bildet er tatt 4. september 2023.

Varselet er en kombinasjon av vanlig værvarsel for de første dagene og det såkalte månedsvarselet til ECMWF lengre frem i tid (les mer her om de ulike typene langtidsvarsler). Felles for alle tidshorisontene er at prognosene er basert på en kombinasjon av mange individuelle scenarioer. Tabellen for temperatur viser gjennomsnittet av alle scenarioene for hver uke. Raden merket «Gj.snitt høy» antyder at maksimumstemperaturen (gjennom døgnet) vil ligge på 19 grader i snitt i Bergen, mens i uke 2 faller den til 15 grader. Den gjennomsnittlige minimumstemperaturen («Gj.snitt lav») er 11-13 grader.

Til høyre for tabellen for temperatur er det en graf som viser forventet spenn i temperaturen for hver dag. Etter hvert konvergerer grafene mot noe som er helt likt for hver dag. Dette er fordi spriket mellom scenarioene er såpass stort at det ikke finnes et tydelig signal i hverken varm eller kald retning. Nytteverdien er nokså liten, bortsett fra at varslene viser omtrent det som er normalt for årstiden.

Det er også en tabell for nedbør. «Forventet nedbør mm» viser forventet total nedbør i løpet av hver uke, altså gjennomsnittet av alle enkeltprognosene og summert opp for hele uken. «Dager med nedbør» er gjennomsnittlig antall dager med mer enn 0,5 mm nedbør, altså en ganske lav terskel.

Videre er det en slags kalendervisning for nedbør. Denne viser sannsynligheten for (mer enn 0,5 mm) nedbør hver dag de neste tre ukene. Som med temperaturen konvergerer disse tallene mot samme verdi utover i perioden. Vi kan lese ut av dette at den normale sannsyligheten for nedbør i Bergen i midten av september er ca. 50-60 prosent. Varslene har ikke noe tydelig signal i tørr eller våt retning.

De vanlige langtidsvarslene opp til ti dager frem i tid indikerer at det skal bli relativt varmt både denne uken og i starten av neste i det meste av landet. Dette ser vi også i månedsvarselet fra ECMWF for neste uke. Kartet under viser sannsynligheten for høyere temperaturer enn det som er normalt for årstiden. Røde farger indikerer høy sannsynlighet.

Sannsynlighet for høyere temperatur enn normalt for årstiden (i perioden 2003–2022) i uke 37, basert på 101 simuleringer fra 3. september. Enheten er prosent. Prognosen er basert på ECMWF sitt månedsvarslingssystem.

Dersom du klikker på kartet kan du bla deg fremover i tid, men husk at treffsikkerheten faller raskt. Per i dag er det en liten overvekt av varme prognoser. Dette støttes også av de mest oppdaterte prognosene med den amerikanske modellen CFSv2. Kartet under viser prognosen for gjennomsnittlig temperatur i september, i form av avvik fra normalen.

Gjennomsnittlig prognose for temperatur (avvik fra normalen) i september, basert på 40 simuleringer fra mellom 24. august og 2. september. Enheten er grader. Prognosen er laget med NOAA sitt sesongvarslingssystem. Klikk her for å se på flere variabler og tidshorisonter. Lenkene som er merket «E3» viser de nyeste prognosene. Bildet er hentet fra siden under «Monthly-mean spatial anomalies» for «Europe T2m» og «Anomaly».

Nedbøren har praktisk talt ingen signaler for de nærmeste ukene i ECMWF sine månedsvarsler. Den amerikanske modellen indikerer at det kan bli noe tørrere enn normalt i Sør-Norge og omliggende områder, men husk igjen at usikkerheten er høy på denne årstiden.

Hvorfor feilet juli-varselet?

Juli-varselet vårt, som ble publisert 14. juni, var basert på simuleringer med åtte sesongvarslingsmodeller som brukte tilstanden i havet og atmosfæren, samt på land, per 1. juni (les mer om hvordan vi lager varsler). Det så ut til at Sør-Norge mest sannsynlig ville få varmt vær i likhet med Sør-Europa, og at det var lavere sannsynlighet for varme i Nord-Norge. Her er kartet som ble vist:

Sannsynlighet for at juli 2023 skulle bli varmere enn gjennomsnittet for referanseperioden 1993–2016, basert på prognoser fra åtte modeller og lastet ned fra Copernicus-tjenesten. Fargeskalaen er vist over bildet og indikerer sannsynligheten i prosent.

Hvis vi tar en titt på fasiten, stemmer det ikke så godt med varselet. Kartet under viser avviket fra gjennomsnittstemperaturen i referanseperioden 1993–2016 (projeksjonen er litt forskjellig fra kartet over). Det ser ut til at det kalde området som omfattet Nord-Norge i varselet flyttet seg sørover, slik at det ble Sør-Norge som ble kaldt. For Norge sin del er fargene på fasiten omtrent motsatte av fargene i varselet. Hva gikk galt?

Temperaturen i juli 2023 minus gjennomsnittstemperaturen for juli 1993–2016, vist i grader. Data fra ERA5-reanalysen.

Vi meteorologer pleier å se på lufttrykket når vi skal vurdere hvorfor varsler slår feil. Kartet under viser varslet lufttrykk i juli, i form av avvik fra referanseperioden. En overvekt av modellsimuleringene hadde et høytrykk over Norskehavet i nord og et lavtrykk over Atlanteren vest for Portugal. Det er ikke usannsynlig at dette skyldtes de høye havtemperaturene under området med varslet lavtrykk, i kombinasjon med lavere havtemperaturer i Norskehavet under det varslete høytrykket. Ettersom luft beveger seg mot klokken rundt et lavtrykk og med klokken rundt et høytrykk, ville denne situasjonen ha ført til østlig (varm og tørr) vind inn over Sør-Norge og nordlig (kald) vind over Nord-Norge.

Varslet lufttrykk i juli 2023 minus gjennomsnittet for referanseperioden 1993–2016, basert på prognoser fra åtte modeller og lastet ned fra Copernicus-tjenesten. Fargeskalaen over bildet viser avviket i hektopascal.

Kartet under viser hva som virkelig skjedde i juli. De blå fargene illustrerer at det kom mange lavtrykk inn fra sørvest, og disse hadde med seg våte, kjølige luftmasser. Dette gjorde det forholdsvis kaldt i Sør-Norge og på De britiske øyer. Oslo var 1,4 grader under normalen (1991–2020), mens Bergen var 0,2 grader under. (I fjor var det motsatt; da var Oslo 0,2 grader under mens Bergen var 1,4 grader kaldere enn normalt.) Tromsø var 1,8 grader varmere enn normalt i juli 2023.

Lufttrykket i juli 2023 minus gjennomsnittstrykket for juli 1993–2016, vist i hektopascal. Data fra ERA5-reanalysen.

Det dårlige juli-varselet illustrerer hvorfor det er viktig å forske på sesongvarsling. Vi vet nå hva som gikk galt, men ikke hvorfor dette skjedde. Det er mange kandidater. Skjevheten i varslene kan ha vært en bivirkning av systematiske feil i modellene. For eksempel kan det hende at modellene er for sensitive til ekstremt høye havtemperaturer, og at det var derfor varslene hadde en urealistisk overvekt av lavtrykk i den sørlige delen av Nord-Atlanteren. Et annet alternativ er at det skjedde noe uventet i atmosfæren som «låste» værsystemene til situasjonen på figuren over. Vi må aldri glemme at været opptrer kaotisk, og at noen situasjoner rett og slett ikke er forutsigbare, som et resultat av sommerfugleffekten.

I Climate Futures kommer vi til å undersøke juli 2023 i detalj, i håp om å lære mer om hvorfor modellene ikke var på sporet denne sommeren.

Effekten av El Niño på Norge og Europa

Det er mye snakk om hvordan sommerværet vårt blir påvirket av El Niño for tiden. Årsaken er at vi bikket over i en El Niño tidligere i sommer, etter en langvarig La Niña-episode. Jeg pleier å si at El Niño påvirker været på hele kloden, også Norge, men at det ikke er en klar sammenheng som gjør at vi kan si at det blir slik eller sånn.

Nå har jeg laget noen kart som viser hvordan El Niño (og La Niña) påvirker temperatur og nedbør i hver tremånedersperiode gjennom året. Du kan finne alle kartene her, men la oss se på sommertemperaturene. På figuren under indikerer røde farger at sommeren (juni, juli og august) blir varmere enn normalt under en El Niño (og kaldere når det er La Niña).

Korrelasjon mellom Niño 3.4-indeksen og temperatur i perioden mellom juli og august (JJA), basert på ERA5-data mellom 1959 og 2021. Data fra Copernicus Climate Change Service (C3S) Climate Data Store, doi: 10.24381/cds.f17050d7

Det er en svak positiv korrelasjon i Norge, noe som indikerer at El Niño påvirker oss på den måten at det vanligvis blir noe varmere. Som kjent har varslene for sommeren så langt vært varme (se siste varsel her), og mange steder i landet har hatt en varm juni så langt. Det virker sannsynlig at dette henger mer sammen med at det i år er spesielt varmt i Nord-Atlanteren opp til Island, noe som trolig har en større innflytelse på været vårt enn El Niño.

Bilde under viser havtemperaturene nå som avvik fra gjennomsnittet i perioden 1971–2000. Denne normalperioden er noe utdatert, men avvikene er uansett sjokkerende store i Nord-Atlanteren. Så store avvik er nødt til å påvirke lufttemperaturene i Vest-Europa.

Havtemperatur 19. juni 2023, i form av avvik fra normalen (gjennomsnittet i perioden 1971–2000). Hentet fra Climate Reanalyzer.

Vi kan også se på kartet for nedbøren under, der røde farger antyder at det er tørrere enn normalt under en El Niño.

Korrelasjon mellom Niño 3.4-indeksen og nedbør i perioden mellom juli og august (JJA), basert på ERA5-data mellom 1959 og 2021. Data fra Copernicus Climate Change Service (C3S) Climate Data Store, doi: 10.24381/cds.f17050d7

Det er kanskje ikke så lett å se, men det er en svak negativ korrelasjon i Norge. Dette tilsier at somrene i El Niño-perioder vanligvis har noe mindre nedbør enn normalt.

En nølende vår

Som Aftenposten skriver i dag, lar våren vente på seg. Grafen fra Yr under viser at det har vært betydelig kaldere enn normalt i Oslo den siste tiden.

I Tromsø er det mye snø, ifølge noen mer enn på flere tiår:

Så når skal dette ta slutt? Vi får ikke laget våre egne sesongvarsler på grunn av dataproblemer denne måneden, men vi kan se på tilsvarende varsler fra datatjenesten Copernicus:

Sesongvarsel for de tre månedene fra april til og med juni, generert av Copernicus og basert på tilstanden frem til 1. mars. Fargene angir sannsynligheten for at perioden blir varmere enn normalt, i henhold til skalaen over bildet.

Kulden ser altså ut til å slippe taket etter hvert. Det er mellom 60 og 70 prosent sannsynlig at perioden fra april til juni blir varmere enn normalt. I mer umiddelbar fremtid må vi se på det som kalles månedsvarsler. De lages to ganger i uken og dekker den neste måneden og litt til (se her for en forklaring på forskjellen mellom varslene).

Bildet under er en skjermdump fra ECMWF sin oversikt over prognoser som dekker de kommende ukene. Neste uke ligger hele landet vårt i et område der det antas å bli kaldere enn normalt. Det samme gjelder frem til midten av april, men etter det blir det mer usikkert. Klikk på bildet for å komme inn på siden, hvor du kan navigere fremover og bakover i tid, men vit at usikkerheten øker kraftig jo lengre frem varslene går.

Prognose for uke 14 fra ECMWF sitt månedsvarselsystem. Prognosen er basert på 51 modellscenarioer, og fargene viser gjennomsnittlig avvik fra normalen for årstiden i grader.

De ferskeste amerikanske prognosene fra NOAA er også sprikende. For april under ett er det ikke noe utslag i den ene eller andre retningen for Norge sin del:

Prognose for april fra NOAA, basert på tilstanden mellom 17. mars og 26. mars. Fargene viser modellens gjennomsnittlige avvik fra normalen i april i grader.

De av oss som liker å gå på ski, kan håpe på følgende scenario: Det holder seg kaldt, i alle fall om natten, ut påsken, og etter det kommer vårløsningen. God Påske!

Prognose for februar 2023

Etter en kald start på vinteren mange steder i desember, har det gradvis glidd over til mer urolig og mildere vær. Det ser ut til at februar for det meste skal bli mild. Dette støttes både av sesongvarslene som ble produsert i begynnelsen av måneden og av månedsvarslene som ble produsert mandag denne uken.

Varselet vårt er basert på 264 individuelle prognoser som bygger på tilstanden i havet og atmosfæren frem til 1. januar. Ved å variere på starttilstanden i hver av prognosene, sikres det at de skiller lag etter noen dager (på grunn av sommerfugleffekten). Vi kombinerer alle prognosene med værmålinger i en statistisk modell, og det er denne modellen vi presenterer her. For mer informasjon om modellene og metodene vi bruker, se vår egen side om hvordan vi lager varsler.

Vi begynner med punktvarsler for tre byer i Figur 1. Kort oppsummert er det tydelig overvekt av varme prognoser. I Bergen og Oslo peker disse i en våt retning. For eksempel er mer enn 50 % av prognosene for Bergen våtere og varmere enn normalt. I Tromsø er det også mest sannsynlig med en våt og mild februar (40 %), men det er mer sannsynlig enn vanligvis med en tørr og mild måned også (25 % mot vanligvis 16 %).

**Figur 1.** Prognose for akkumulert nedbør (y-aksen, i millimeter) og gjennomsnittlig temperatur (x-aksen, i grader) i februar 2023 i Bergen, Oslo og Tromsø. De blå prikkene viser hver av de 264 modellprognosene. De svarte sirklene viser målt temperatur og nedbør i februar hvert år siden 1990-tallet. De sorte linjene viser gjennomsnittlig temperatur i februar for perioden 1993–2016, som er modellenes referanseperiode. De blå linjene viser gjennomsnittet av modellprognosene. De gule linjene viser forventet nedbør og temperatur i februar 2023 i henhold til en lineær trend de siste tiårene. Teksten i de fire kvadrantene (delene av hver graf) sier hvor stor andel av prognosene som finnes i hver kvadrant i forhold til referanseperioden, og tallene i parentes angir hvor stor andel modellene vanligvis plasserer i hver kvadrant.

Figur 2 består av to kart som viser sannsynligheten for at februar blir henholdsvis varmere og våtere enn normalen for referanseperioden 1993–2016.

**Figur 2.** Sannsynlighet for at februar 2023 blir varmere (første kart) og våtere (andre kart) enn gjennomsnittet for referanseperioden 1993–2016.

Omtrent hele landet ligger et et område med 50–60 % sannsynlighet for høyere temperaturer enn normalt. Dette er ikke spesielt høyt med tanke på den underliggende oppvarmingstrenden i referanseperioden. Gjennomsnittet for beltet mellom 40 og 70 grader nord globalt er på 63 %. Årsaken til at dette er høyere enn 50 % er at det i utgangspunktet er mer sannsynlig at en måned i 2023 blir varmere enn gjennomsnittet for de siste tiårene enn at en februar for noen tiår siden var det. Dette kan illustreres med Figur 3, som viser temperaturen i februar fra 1990 for de tre stasjonene fra Figur 1, vist som avvik fra normalen 1991–2020. De gule vertikale linjene i Figur 1 viser forventet temperatur i de tre byene i henhold til en lineær oppvarmingstrend.

**Figur 3.** Avvik fra middeltemperatur i perioden 1990–2020 for februar hvert år for tre norske stasjoner. Data fra seklima.met.no.

Sesongvarslene ble som nevnt produsert i begynnelsen av januar. Nyere månedsvarsler fra én av modellene består av 51 individuelle prognoser for de nærmeste ukene. Også disse indikerer at februar blir mild. Figur 4 er en skjermdump av sannsynligheten for at uke 5, som begynner mandag 30. januar, blir varmere enn normalt. Klikk på bildet og naviger fremover i tid ved hjelp av piltastene for å se varslene for påfølgende uker. Også ifølge denne modellen er det stor sannynlighet for en mild februar.

**Figur 4.** Sannsynligheten for at uke 5 blir varmere enn normalt, i forhold til en referanseperiode mellom 2003 og 2022 (siste tjue år) og basert på ECMWF sitt månedsvarslingssystem. Se flere prognoser her.

Er det utenkelig at det blir kaldt likevel i februar? Hva skal til for at det skal bli kaldt? Det kan for eksempel oppstå en brå stratosfærisk oppvarming. Da vil i så fall vindene høyt oppe i stratosfæren, omtrent 10–50 kilometer over oss, bremses ned. Vindene der oppe styrer lavtrykkene som vanligvis bombarderer kysten vår og bidrar til vårt milde vinterklima (med tanke på hvor langt nord vi bor). Når vindene i stratosfæren brytes ned, blir det ofte en kald værtype her nede hos oss. Den lange og kalde vinteren i Sør-Norge i 2009/2010, da det lå snø på bakken i tre måneder i strekk i Bergen, og mer nylig den (ikke like) kalde koronavinteren fra januar 2021, er eksempler.

De nyeste varslene for vindhastigheten i stratosfæren ser vi på Figur 5 under. Flere av modellens 51 prognoser gir et sammenbrudd av vindene. Gjennomsnittet av prognosene gir en svakere vind enn normalt fra midten av februar, og det kan bety en reduksjon i antall lavtrykk som treffer kysten vår. Dersom sannsynligheten for dette scenarioet øker, vil vi komme med et oppdatert varsel.

**Figur 5.** De gule linjene viser hver av 51 enkeltprognoser (fra ECMWF) for vindhastigheten omtrent 30 km over Bergen og Oslo (60 grader nord). Modellens gjennomsnitt for referanseperioden (2003–2022) er vist med stiplet linje, og de grå områdene angir hvor henholdsvis 50 % og 90 % av modellens vindhastigheter i referanseperioden befant seg. Datoene som prognosene gjelder for er angitt på x-aksen.

Vinden nede ved bakken er også av interesse, blant annet med tanke på strømprisene. Figur 6 viser sannsynligheten for at det blir sterkere vind enn normalt i februar. Dersom dette slår til, blir det mye vind i de områdene som produserer vindkraft. Det kan i så fall isolert sett bety at det blir billigere å produsere og eksportere kraft til Norge.

**Figur 6.** Sannsynlighet for at det blir mer vind enn normalt i februar 2023, i forhold til referanseperioden 1993–2016.

Til slutt tar vi med globale kart over sannsynligheten for temperatur og nedbør over normalt i februar i Figur 7.

**Figur 7.** Sannsynlighet for at februar 2023 blir varmere (første kart) og våtere (andre kart) enn gjennomsnittet for referanseperioden 1993–2016.

Evaluering av varselet for november 2022

Her er en kort evaluering av varselet vårt for november. Vi bruker de nye grafene som illustrerer spennet mellom de ulike modellprognosene. Figur 1 gjengir varselet for Bergen, der det som ble målt er markert med rødt.

**Figur 1.** Prognose for akkumulert nedbør (y-aksen, i millimeter) og gjennomsnittlig temperatur (x-aksen, i grader) i november 2022 i Bergen. De blå prikkene viser hver av modellprognosene. Tallene indikerer målt temperatur og nedbør i november hvert år siden 1990-tallet. De sorte linjene viser gjennomsnittlig temperatur for perioden 1993–2016, som er modellenes referanseperiode. De blå linjene viser gjennomsnittet av modellprognosene. De gule linjene viser forventet nedbør og temperatur i november 2022 i henhold til en lineær trend de siste tiårene. Teksten i de fire kvadrantene (delene av hver graf) sier hvor stor andel av prognosene som finnes i hver kvadrant i forhold til referanseperioden, og tallene i parentes angir hvor stor andel som modellene vanligvis plasserer i hver kvadrant. De røde linjene og sirkelen viser det som ble målt i november.

Det var betydelig varmere og tørrere enn normalt, og dette ble ikke fanget opp av modellene. Den røde sirkelen ligger helt i ytterkant av «skyen» av modellprognoser. Modellene hadde riktignok høyere sannsynlighet (20 %) enn det de vanligvis har (18 %) for at det skulle bli tørt og varmt, men det er likevel klart at været ble tørrere enn de fleste av prognosene indikerte.

Figur 2 viser tilsvarende graf for Oslo. Nedbøren var ganske lik normalen, og dette var varslet. Temperaturen ble høyere enn normalt, men betydelig høyere enn gjennomsnittet av varslene.

**Figur 2.** Som Figur 1, men for Oslo (Blindern).

Til slutt ser vi på Tromsø i Figur 3. Her var temperaturen godt varslet av modellenes gjennomsnitt, mens det ble langt tørrere enn normalt selv om modellenes prognoser var at det mest sannsynlig kom til å bli våtere enn normalt.

**Figur 3.** Som Figur 1, men for Tromsø.

En oppsummering kan være at det ble varmere enn forventet i Sør-Norge (Bergen og Oslo), mens det ble tørrere enn forventet på Vestlandet og i Nord-Norge (Bergen og Tromsø).

Varsel for november 2022 og ny visning av prognoser

Det er tid for vårt varsel for temperatur og nedbør for november. Varslene vi presenterer her bruker tilstanden i havet og atmosfæren frem til 1. oktober og bygger på totalt 262 scenarioer fra i alt fem modeller, blant annet vår egen modell NorCPM. Prognosene våre er basert på en statistisk modell som vi lager ved å kombinere de 262 scenarioene med målinger av temperatur og nedbør. For mer informasjon om modellene og metodene vi bruker, se vår egen side om hvordan vi lager varsler.

Vi skal vise de vanlige kartene litt lenger nede, men vi begynner med å presentere en ny måte å vise spredningen blant de 262 ulike scenarioene. Grafen under er et sammendrag av novemberprognosen for Bergen. Figuren inneholder mye informasjon, så vi skal forklare den i detalj.

**Figur 1.** Prognose for akkumulert nedbør (i millimeter) og gjennomsnittlig temperatur (i grader) i november 2022 i Bergen. Nedbøren leses av på y-aksen og temperaturen på x-aksen. De blå prikkene viser hver av de 262 modellprognosene. Tallene med to siffer indikerer observert temperatur og nedbør hvert år siden 1991. De sorte, stiplete linjene viser normalene for perioden 1991–2020. De blå linjene viser gjennomsnittet av modellprognosene. De gule, stiplete linjene viser forventet nedbør og temperatur i november 2022 i henhold til en trend i perioden 1991–2021. Boksene sier hvor stor andel av prognosene som finnes i hver kvadrant i forhold til normalene, og tallene i parentes angir hvor stor andel som vanligvis finnes i hver kvadrant.

Vi går gjennom elementene på figuren hver for seg:

La oss begynne med tallene med to siffer. De viser målt temperatur og nedbør hver november måned siden 1991 i Bergen (stasjonen som heter Bergen-Florida). Det tallet som er lengst nede til venstre er «10», ettersom det i november 2010 ble målt en gjennomsnittstemperatur på kun 1 grad, og den totale nedbøren var kun ca. 100 mm i løpet av hele måneden.
Legg merke til den store variasjonen fra år til år. I november 2011 var temperaturen 8,1 grader, altså 7,1 grader varmere enn året før. Total nedbør var ca. 300 mm, altså tre ganger så mye som i november 2010.
Vi kan relatere målingene til normalene for stasjonen. De er vist med sorte, stiplete linjer. Normal temperatur er 5,3 grader, mens normal nedbør er 275 mm. De sorte linjene deler figuren inn i fire deler. Alt som er til venstre for den vertikale linjen og under den horisontale linjen kan vi kalle «kaldt og tørt» i forhold til normalen. Nevnte november 2010 tilhører denne kategorien. Området øverst til høyre er derimot «varmt og vått», igjen i henhold til normalen. Her finner vi blant annet november 2011. Av nylige vintre ser vi at november 2017 var «kald og våt», den kanskje kjipeste kategorien, mens november 2018 var «varm og tørr», den kategorien de fleste nok foretrekker.
De blå prikkene viser alle de 262 modellprognosene for Bergen, basert på like mange simuleringer med totalt fem modeller. Her er det også et temmelig stort sprik. Dette sier noe om usikkerheten i varslene, og det er nettopp for å illustrere usikkerheten at vi har valgt å lage denne figuren.
Prosenttallene i hver av de fire boksene angir hvor stor andel av de 262 scenarioene som befinner seg i hver kvadrant relativt til normalen. Hele 46 prosent av de blå prikkene er i kategorien «varm og våt». Dette er altså det desidert mest sannsynlige scenarioet ifølge modellene. Tallet som står i parentes sier at modellene vanligvis har 35 % av scenarioene i denne kategorien. Den samme prosentandelen havner vanligvis i kategorien «tørr og kald», men i år er det ifølge modellene bare 26 % sannsynlig at november i Bergen blir slik. Vi ser videre at det vanligvis er kun 18 % sannsynlig at november i Bergen blir «varm og tørr», og at det i år er ørlitegrann mer sannsynlig (20 %) enn det som er vanlig. Kategorien «kald og våt» forekommer (heldigvis) ikke så hyppig, da kun 12 % av modellprognosene pleier å havne her. I år er det enda litt mindre sannsynlig (9 %).
De blå linjene viser gjennomsnittet av alle de 262 modellprognosene.
Som vi skriver hver gang vi publiserer et varsel, har det vært en sterk endring i temperaturen i løpet av normalperioden fra 1991 til 2020. I hele Norge har det gradvis blitt mer sannsynlig med høye temperaturer. Dersom vi tilpasser en lineær trend til perioden fra 1991 til 2021, kan vi forlenge denne trenden til 2022, slik at vi kan regne ut forventet temperatur og nedbør i 2022 (kun basert på trenden). Disse er vist med stiplete, gule linjer. Vi ser tydelig at trenden går i retning «våt og varm», og det er dermed ikke så overraskende at hele 46 % av modellprognosene tilhører denne kategorien. (Merk at vi ikke har talt opp hvor mange prognoser som ligger i hver kvadrant relativt til de gule linjene, ettersom vi forholder oss til de offisielle normalene for perioden 1991–2020.)

Her er tilsvarende figur for Oslo (Blindern):

I Oslo er det også mest sannsynlig at november 2022 havner i kategorien «våt og varm», mens «tørr og varm» også er mer sannsynlig enn det som er vanlig. Vi ser også at oppvarmingstrenden er kraftig i Oslo. Forventet temperatur i 2022 (kun med hensyn til trenden) er betydelig høyere enn normalen for 1991–2020, mer enn én grad.

Figuren under viser prognosene for Tromsø.

Vi merker oss at nedbøren ikke har noen trend i Tromsø, ettersom den gule horisontale linjen sammenfaller med den sorte. Det er derimot en tydelig trend i temperaturen. Også i Tromsø er det kategorien «våt og varm» som er mest sannsynlig.

Vi går nå over til de vanlige kartene. Figur 4 viser beregnet sannsynlighet for at november blir varmere enn normalt. De røde fargene viser områder der mer enn halvparten av de 262 scenarioene er varmere enn normalt. De blå områdene, der det mest sannsynlig blir kaldere enn normalt, kan for det meste knyttes til La Niña.

**Figur 4.** Sannsynligheten for at november 2022 blir varmere enn normalt (der normalen er gjennomsnittet i referanseperioden 1993–2016). Det globale gjennomsnittet er 59 % på grunn av den underliggende oppvarmingstrenden (uten trend ville den ha vært rundt 50 %).

På Figur 5 under zoomer vi inn på Europa. Vi ser at Norge ligger i et område der sannsynligheten for det meste er mellom 60 og 70 prosent, men at det relativt sett er noe mindre sannsynlig at det blir varmere enn normalt i Sør-Norge enn resten av landet. Som vi så på Figur 1–3 er temperaturprognosene mer eller mindre i tråd med trenden.

**Figur 5.** Sannsynligheten for at november 2022 blir varmere enn normalt (der normalen er gjennomsnittet i referanseperioden 1993–2016). Gjennomsnittet for området mellom 40 og 70 grader nord er 70 % på grunn av den underliggende oppvarmingstrenden (uten trend ville den ha vært rundt 50 %).

Til slutt ser vi på nedbørprognosene, først for hele verden på Figur 6, som indikerer økt sannsynlighet for våtere forhold enn normalt blant annet i Brasil, Australia og Vest-Afrika. Dette kan for det meste knyttes til La Niña. Det kan også den varslete tørken i Øst-Afrika.

**Figur 6.** *Sannsynligheten for at november 2022 blir våtere enn normalt (der normalen er gjennomsnittet i referanseperioden 1993–2016).*

Vi zoomer inn på Europa på Figur 7. Det meste av Norge ligger i et område der det er mest sannsynlig at det blir våtere enn normalt, men sannsynligheten er for det meste kun mellom 50 og 60 prosent. Som vi så på Figur 1–3 er det et stort sprik mellom de ulike varslene. Middelhavsområdet ligger i et stort belte med under 50 % sannsynlighet for våtere forhold enn normalt. Det kan bety at den lange, tørre perioden i dette området strekker seg inn i tidlig vinter.

Til slutt minner vi om at vi gjerne mottar tilbakemeldinger på varslene.

Oppdaterte prognoser for oktober 2022

Oktober er i gang, og flere deler av landet har fått merke at det har blitt høst. Varselet vårt for oktober indikerte at det var relativt lave sannsynligheter for en varm oktober i forhold til normalen. Sannsynlighetene var lavest i de midtre delene av landet. Når det gjelder nedbør, antydet varselet at det mest sannsynlig kom til å bli våtere enn normalt i hele landet.

Her kommer en oppdatering med nyere varsler. Det er ikke så store endringer, og det er sprik mellom varslene, noe som er typisk på høsten, da været er skiftende og «kaotisk» (og vanskelig å varsle).

Vi begynner med de nyeste månedsvarslene fra ECMWF (som produseres to ganger i uken, les mer her). Her er ukessammendrag for temperatur de to neste ukene:

Beregnet sannsynlighet for at uke 41 og 42 blir varmere enn normalt, i forhold til en referanseperiode fra 2002 til 2021, vist i prosent. Varselet er basert på 51 modellsimuleringer produsert 2. oktober. Se flere kartprodukter her.

De nyeste varslene indikerer altså at det er høyest sannsynlighet for høye temperaturer i nord. Dette henger sammen med et stort område med høyere temperaturer enn normalt i østlige Europa. Men her er det usikkerhet. Den amerikanske modellen har følgende oppdaterte prognose for hele oktober:

*Prognose for temperaturavvik fra normalen (1991–2020) i oktober, vist i grader og basert på 40 scenarioer produsert av* NCEP i perioden mellom 23. september og 2. oktober. Se flere kartprodukter her.

Det er mange som er spent på nedbøren. Her er ukessammendrag for de to neste ukene:

Beregnet sannsynlighet for at uke 41 og 42 blir våtere enn normalt, i forhold til en referanseperiode fra 2002 til 2021, vist i prosent. Varselet er basert på 51 modellsimuleringer produsert 2. oktober. Se flere kartprodukter her.

Det er noe uklart, men det ser ut til at det er mest sannsynlig med mer nedbør enn normalt i Sør-Norge neste uke. Uken etter er det uklart med mange hvite områder på kartet. Dette tyder på stort sprik mellom de 51 scenarioene.

Amerikanerne har følgende oppdaterte nedbørsprognose for hele oktober:

Prognose for nedbørsavvik fra normalen (1991–2020) i oktober, vist i millimeter per dag og basert på 40 scenarioer produsert av NCEP i perioden mellom 23. september og 2. oktober. Se flere kartprodukter her.

Kort oppsummert antyder denne prognosen at det kan bli temmelig vått i deler av Sør-Norge, mens det kan bli tørrere enn normalt i Nord-Norge.

Varsel for oktober 2022

Her kommer vårt varsel for temperatur og nedbør for oktober, basert på en statistisk modell som bruker historiske værobservasjoner for de siste ca. 30 år og data fra sesongvarslingsmodeller. For mer informasjon om modellene og metodene vi bruker, se vår egen side om hvordan vi lager varsler.

En viktig forskjell på sesongvarsling og andre typer langtidsvarsling er at sesongvarsler (som går flere måneder frem i tid) kun produseres én gang i måneden. I praksis betyr dette at sesongvarslene kan «gå ut på dato» dersom det skjer endringer i perioden mellom varslene blir laget og den perioden de gjelder for. Varslene vi presenterer her er hovedsakelig basert på tilstanden frem til 1. september i år og bygger på totalt 293 scenarioer fra i alt seks modeller, deriblant vår egen modell NorCPM.

Bildet under viser beregnet sannsynlighet for at oktober blir varmere enn normalt, der «normalen» er gjennomsnittet av alle oktobermånedene mellom 1993 og 2021. De røde fargene viser områder der mer enn halvparten av de 293 scenarioene er varmere enn normalt.

Sannsynligheten for at oktober 2022 blir varmere enn normalt (der normalen er gjennomsnittet i referanseperioden 1993–2021). Gjennomsnittet for området mellom 40 og 70 grader nord er 69 % på grunn av den underliggende oppvarmingstrenden (uten trend ville den ha vært rundt 50 %).

Det er særlig nedover på Kontinentet at vi finner høye sannsynligheter. Store deler av Norge ligger mellom 50 og 60 prosent. Når vi tolker dette, må vi ta med i betraktningen at normalperioden vår går helt tilbake til 1993. Siden den gang har temperaturen i Norge økt betydelig. Se for eksempel på årlig gjennomsnittstemperatur for Bergen på grafen under.

Årlig gjennomsnittstemperatur for oktober på den meteorologiske stasjonen Bergen–Florida fra 1970 til 2021. Data og grafikk fra seklima.met.no.

Gjennomsnittet for de første ti årene i perioden (1993–2002) er 8,6 grader, mens snittet for de siste ti årene (2012–2021) er 9,1 grader. Lignende statistikk finner vi de fleste steder i Norge. Derfor oppgir vi den gjennomsnittlige sannsynligheten for at oktober 2022 blir varmere enn normalt for hele området mellom 40 grader nord (omtrent breddegraden til Madrid, Istanbul, Beijing og New York) og 70 grader nord (nordlige Alaska og Tromsø). Denne sannsynligheten er hele 69 %, altså langt høyere enn 50 %, slik den ville ha vært dersom det ikke var noen oppvarmingstrend i løpet av perioden.

Som sagt ligger en god del av Norge i et belte med «kun» 50–60 % sannsynlighet for høyere temperaturer enn normalt. I Sør- og Nord-Norge finner vi imidlertid områder med sannsynlighet mellom 60 og 70 %. Hvordan skal vi tolke dette? En umiddelbar tolkning er at det er en viss sjanse for at oktober blir relativt kjølig sammenlignet med det som har vært vanlig de siste årene, mens den mest sannsynlig blir varmere enn snittet de siste snaut 30 årene.

Hvis vi zoomer ut og ser på sannsynligheten for temperaturer over normalen globalt, får vi følgende bilde:

Sannsynligheten for at oktober 2022 blir varmere enn normalt (der normalen er gjennomsnittet i referanseperioden 1993–2021). Det globale gjennomsnittet er 59 % på grunn av den underliggende oppvarmingstrenden (uten trend ville den ha vært rundt 50 %).

Det er kun noen få områder hvor sannsynligheten for lavere temperaturer enn normalt gjør seg gjeldende. Det tydeligste av disse er det tropiske Stillehavet, der den pågående La Niña-episoden, som nå har vart i to år og forventes å vare gjennom vinteren, fremdeles gir en kald havoverflate.

Mange er nok mer spent på nedbøren. Her er sannsynligheten for at oktober blir våtere enn normalt:

*Sannsynligheten for at oktober 2022 blir våtere enn normalt (der normalen er gjennomsnittet i referanseperioden 1993–2021).*

Omtrent hele landet ligger i et stort belte der det er mer sannsynlig at det blir våtere en normalt enn at det blir tørrere. Sannsynligheten er mellom 50 og 60 %. Det er ikke et spesielt kraftig signal, men samtidig er det litt uvanlig at hele landet ligger innenfor samme sannsynlighetsintervall. Det kan bli tørt, men det er mest sannsynlig at det blir vått. Husk likevel at det er opptil 40 % sjanse for at det blir tørrere enn normalt.