Vi har flyttet til en ny adresse og håper alle vil være med oss videre. Den gamle adressen, altså sfeprosjektet.wordpress.com, fungerer fremdeles. E-postlistene er også intakte, så hvis du har registrert deg for oppdateringer, trenger du ikke å gjøre noe.
Kategori: Uncategorized
Sannsynlig årsak til varmt varsel for mai
I forrige uke publiserte vi vårt varsel for mai 2020. Temperaturen for det meste av landet var varslet høyere enn normalt, med de største utslagene på Østlandet. Ofte skyldes den typen geografisk variasjon at havtemperaturene i et område er unormalt høye. Figuren under viser at nettopp dette er tilfellet for Østersjøen i øyeblikket.
Havtemperaturen varierer mye saktere enn lufttemperaturen. Når avviket er såpass stort som nå, vil dette vanligvis bety at havoverflaten holder seg varm til langt ut i mai. Dette vil ha en innvirkning på lufttemperaturen i modellene som ligger til grunn for varselet vårt.
Varsel for oktober 2018
Sammendrag: Svake signaler fra modellene, men den mest oppdaterte modellen antyder en våt oktober på Vestlandet.
Dette er det sjuende sesongvarselet fra SFE-prosjektet, men vi anbefaler foreløpig ikke å tillegge varslene vekt i beslutningsprosesser. I løpet av prosjektperioden 2018–2021 skal vi utvikle skreddersydde varsler for brukerne våre.
Modellbaserte varsler for oktober
Som tidligere har vi brukt prognoser fra modellene til det europeiske regnesenteret for værvarsling (forkortet ECMWF), britiske UK Met Office, franske Météo France, samt NCEP i USA. Den amerikanske modellen er den mest oppdaterte. De produserer nye prognoser daglig, mens de andre modellene er initialisert ca. 1. september.
Figuren under viser at modellene gir et signal om en oktober som blir svakt varmere enn normalt. Den mest oppdaterte modellen indikerer at Sør-Norge blir kaldere enn normalt. Uansett er det små avvik fra normalen som varsles.
Kvalitativt gir månedsvarselet til ECMWF foreløpig støtte til disse varslene. Månedsvarselet er en kortere prognose enn sesongvarslene, og det lages nye prognoser hver mandag og torsdag.
Når det gjelder nedbøren, indikerer modellene i snitt at det skal bli noe tørrere enn normalt i Sør-Norge (se figur under). Det mest oppdaterte varselet fra den amerikanske modellen indikerer at det skal bli vått på Vestlandet. ECMWF sitt månedsvarsel initialisert 1. oktober gir støtte til dette.
Evaluering av varselet for september
En viktig del av værvarsling er validering, altså å sjekke i ettertid hvordan varselet stemte med det som faktisk skjedde. Dette er en evaluering av varselet vårt for september, og vi bruker observert temperatur og nedbør fra følgende seks stasjoner i Norge: Bergen, Oslo, Tromsø, Bodø. Lindesnes og Værnes (se disse på et kart her).
For hver av stasjonene brukte vi månedsverdier for temperatur og nedbør fra 1989 til 2018, altså de siste 30 år. Vi brukte ikke den offisielle normalperioden 1961–1990. Årsaken til dette er at beregnet avvik i modellene ikke følger denne normalperioden. Avviket beregnes ut fra modellens klimatologi, som vil være mer sammenlignbart med de siste 30 år enn den nå foreldete normalperioden.
For hver stasjon regnet vi ut månedsgjennomsnittet over 30 år, og så definerte vi observert avvik som verdien i 2018 minus dette gjennomsnittet. Observert standardavvik er det gjennomsnittet av avviket fra gjennomsnittet over 30 år (se definisjon av standardavvik her). Varslet avvik er definert som interpolerte verdier fra kartene som ble vist i varselet. Vi sjekker også om absoluttverdien av varslet minus observert avvik er mindre enn det observerte standardavviket. Hvis svaret er Nei, betyr det av vi har bommet med mer enn det som er den naturlige variasjonen.
For temperaturen fikk vi følgende (avrundete) tall i grader:
Stasjon | Varslet avvik | Observert avvik | Varslet minus observert | Observert standardavvik | Feil innenfor standardavvik? |
---|---|---|---|---|---|
Bergen (Florida) | 1,0 | -0,6 | 1,6 | 1,3 | Nei |
Oslo (Blindern) | 1,5 | 0,5 | 1,1 | 1,3 | Ja |
Tromsø | 0,7 | 0,6 | 0,2 | 1,2 | Ja |
Bodø | 1,0 | 0,4 | 0,6 | 1,1 | Ja |
Lindesnes Fyr | 1,1 | 0,2 | 0,9 | 1,1 | Ja |
Værnes | 1,2 | 0,6 | 0,6 | 1,3 | Ja |
Modellene varslet for høye temperaturer for alle stasjonene, men det var kun i Bergen at feilen var større enn standardavviket.
Når det gjelder nedbøren, er tallene oppgitt i millimeter i tabellen under.
Stasjon | Varslet avvik | Observert avvik | Varslet minus observert | Observert standardavvik | Feil innenfor standardavvik? |
---|---|---|---|---|---|
Bergen (Florida) | -16 | 273 | -290 | 120 | Nei |
Oslo (Blindern) | 4 | 46 | -42 | 35 | Nei |
Tromsø | 9 | 0 | 9 | 50 | Ja |
Bodø | 21 | 81 | -60 | 65 | Ja |
Lindesnes Fyr | -28 | 82 | -111 | 51 | Nei |
Værnes | 9 | 26 | -16 | 53 | Ja |
Her gikk det ikke like bra. Alle stasjonene utenom Tromsø var våtere enn normalt, og for Bergen, Oslo og Lindesnes var feilen større enn den observerte variasjonen. Særlig dårlig gikk det i Bergen og på Lindesnes, der feilen var mer enn dobbelt så stor som det observerte standardavviket. Bergen satte for øvrig ny septemberrekord for månedsnedbør! Dette var andre måned på rad at disse to stasjonene hadde de største feilene.
Evaluering av august-varselet
En viktig del av værvarsling er validering, altså å sjekke i ettertid hvordan varselet stemte med det som faktisk skjedde. Dette er en evaluering av varselet vårt for august, og vi bruker observert temperatur og nedbør fra følgende seks stasjoner i Norge: Bergen, Oslo, Tromsø, Bodø. Lindesnes og Værnes (se disse på et kart her).
For hver av stasjonene brukte vi månedsverdier for temperatur og nedbør fra 1989 til 2018, altså de siste 30 år. Vi brukte ikke den offisielle normalperioden 1961–1990. Årsaken til dette er at beregnet avvik i modellene ikke følger denne normalperioden. Avviket beregnes ut fra modellens klimatologi, som vil være mer sammenlignbart med de siste 30 år enn den nå foreldete normalperioden.
For hver stasjon regnet vi ut august-gjennomsnittet over 30 år, og så definerte vi observert avvik som verdien i august 2018 minus dette gjennomsnittet. Observert standardavvik er det gjennomsnittet av avviket fra gjennomsnittet over 30 år (se definisjon av standardavvik her). Varslet avvik er definert som interpolerte verdier fra kartene som ble vist i varselet. Vi sjekker også om absoluttverdien av varslet minus observert avvik er mindre enn det observerte standardavviket. Hvis svaret er Nei, betyr det av vi har bommet med mer enn det som er den naturlige variasjonen.
For temperaturen fikk vi følgende (avrundete) tall i grader:
Stasjon | Varslet avvik | Observert avvik | Varslet minus observert | Observert standardavvik | Feil innenfor standardavvik? |
---|---|---|---|---|---|
Bergen (Florida) | 0,2 | -0,7 | 1,0 | 1,6 | Ja |
Oslo (Blindern) | 1,5 | -0,0 | 1,6 | 1,6 | Ja |
Tromsø | -0,6 | 0,6 | -1,2 | 1,1 | Nei |
Bodø | -0,5 | 0,0 | -0,5 | 1,1 | Ja |
Lindesnes Fyr | 0,4 | 0,0 | 0,4 | 1,3 | Ja |
Værnes | 0,1 | -0,6 | 0,7 | 1,5 | Ja |
Varselet traff dårligst for Tromsø, der modellene var kaldere enn normalt, mens det faktisk var varmere enn normalt. I Oslo var også varselet ganske dårlig, ettersom modellene indikerte varmere enn normalt, mens det ble akkurat som gjennomsnittet de siste 30 år.
Når det gjelder nedbøren, er tallene oppgitt i millimeter i tabellen under.
Stasjon | Varslet avvik | Observert avvik | Varslet minus observert | Observert standardavvik | Feil innenfor standardavvik? |
---|---|---|---|---|---|
Bergen (Florida) | -8 | 137 | -146 | 80 | Nei |
Oslo (Blindern) | -36 | -47 | 11 | 47 | Ja |
Tromsø | 12 | 30 | -17 | 41 | Ja |
Bodø | 12 | 66 | -53 | 50 | Nei |
Lindesnes Fyr | -27 | 67 | -94 | 46 | Nei |
Værnes | -5 | 24 | -29 | 36 | Ja |
Her traff ikke varslet så godt. Alle stasjonene utenom Oslo var våtere enn normalt, og for Bergen, Bodø og Lindesnes var feilen større enn den observerte variasjonen. Særlig dårlig gikk det i Bergen og på Lindesnes, der feilen var omtrent dobbelt så stor som det observerte standardavviket.
Vårt første brukergruppemøte
I går holdt vi vårt første møte mellom forskerne i prosjektet og deler av brukergruppen. Stedet var det nye bygget til Bjerknessenteret i Bergen, og følgende brukere var med: Kystvakten, Tryg forsikring, BKK, Lyse Produksjon, StormGeo, Polygon og Meteorologisk institutt. Her er et bilde av deler av forsamlingen like før vi satte i gang:
Møtet begynte med at flere av forskerne presenterte prosjektet (klikk her for å se presentasjonen). Etter dette fikk vi se presentasjoner fra fire av brukerne, Kystvakten ved KK Endre Barane, Tryg forsikring ved Karsten Kristiansen, BKK ved Ina Kindem, og StormGeo ved Torleif Markussen.
Målet med dette og fremtidige møter er at forskerne og brukerne skal bli bedre kjent. I flere tilfeller har de sistnevnte sammenfallende behov, og det ble i går avtalt flere møter bedriftene mellom. Vi satser på at dette skal bli en årlig begivenhet, parallelt med at forskerne og brukergruppen ofte møtes én-til-én.