Oppdatering av junivarselet

Vi la ut et varsel for hele juni sett under ett 20. mai. Som nevnt der, kommer det såkalte «månedsvarsler» hver mandag og torsdag. Disse er også usikre, i likhet med sesongvarslene, men de er basert på oppdaterte målinger. Junivarselet vårt var basert på målinger frem til 1. mai, mens månedsvarselet fra i går (3. juni) er basert på målinger helt frem til da.

Slik ser temperaturvarselet for neste uke ut:

Månedsvarsel for temperatur fra ECMWF, produsert 3. juni og gjeldende for uke 23. Kartet viser varslet avvik fra «normalt» (modellene eget klima for de siste 20 årene) i grader, i henhold til fargeskalaen nederst.

Det ser altså ut til at det holder seg relativt varmt, selv om det ifølge dette varselet ikke blir like varmt som det har vært denne uken mange steder. Varselet for uke 24 er mer usikkert, men indikerer foreløpig like kjøligere i nord og en antydning til svak fortsatt varme på Østlandet:

Varselet for uke 25 gir ikke signaler i noen retning. Hvis dette mest oppdaterte varselet slår til, vil vi ende opp med litt varmere enn det som var varslet 20. mai for juni under ett, i alle fall i Sør-Norge.

Sesongvarselet for juli måned kommer ca. 16. juni.

Varsel for juni 2021

Vi varsler her temperatur og nedbør for juni, basert på en statistisk modell som bruker historiske værobservasjoner for de siste ca. 30 år og varsler fra sesongvarslingsmodeller fra følgende sentre: ECMWF i Europa, Met Office i Storbritannia, CMCC i Italia, Météo France i Frankrike og DWD i Tyskland.

En viktig forskjell på sesongvarsling og andre typer langtidsvarsling er at de sesongvarsler (som går flere måneder frem i tid) kun produseres én gang i måneden. I praksis betyr dette at sesongvarslene noen ganger kan miste verdi dersom det skjer noe uventet i perioden mellom varslene blir laget og den perioden de gjelder for. Varslene vi presenterer her er basert på tilstanden 1. mai.

Merk at vi som vanlig advarer mot å tillegge varselet vårt vekt i beslutningsprosesser, og vi tar ikke ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet. Varselet er nemlig eksperimentelt og en del av forskningsprosjektet Seasonal Forecasting Engine og vårt nye senter for varsling av klimarisiko, Climate Futures. Begge initiativene er finansiert av Forskningsrådet. 

Grafene under viser sannsynligheten (ifølge vår modell) for at temperaturen og nedbøren vil holde seg innenfor gitte intervaller. Årsaken til dette er at vi kombinerer observasjoner og varsler til en sannsynlighetsfordeling for hvert sted. Vår modells «beste gjetning» er medianen av denne fordelingen, og den er gjengitt med et stjernesymbol i hver av grafene under, som viser varslene for juni i Oslo, Bergen, Bodø og Tromsø.

Juni i fjor var den varmeste junimåneden i hele perioden i Oslo og Bergen og den nest varmeste i Bodø. Ifølge sesongvarselet er det lite sannsynlig at dette skal gjenta seg i år. Medianvarselet vårt ligger omtrent akkurat på normalen for alle de fire byene. Dersom dette slår til, kan det likevel være varme og kalde perioder internt i juni, men det er lite sannsynlig at måneden under ett blir spesielt kald eller varm i forhold til normalen. Medianvarselet for nedbør ligger også omtrent på normalen.

Foreløpig er det nyeste månedsvarselet, som minner om sesongvarslene, men produseres to ganger i uken og dekker de forestående seks ukene, enig med sesongvarselet. Her er varslet temperaturavvik fra normalen første og andre uken i juni:

Vi kommer til å legge ut en ny sak dersom det skjer en utvikling i månedsvarslene for juni.

Været mot 17. mai

Det er fremdeles flere uker til 17. mai, og de relativt sett lave temperaturene ser ut til å holde seg en stund. Her er det ferskeste ukessammendraget for neste uke (fra ECMWF, klikk her for flere varsler, blant annet nedbør):

Ukessammendrag for temperatur fra ECMWF for uke 17. Fargene viser varslet avvik fra «normal» temperatur (gjennomsnittet de siste 20 år).

Uken etter , altså uke 18, ser foreløpig også ut til å bli relativt kald:

Ukessammendrag for uke 18.

Og her er varselet for uken som slutter med 17.mai-helgen:

Ukessammendrag for uke 19.

Foreløpig er signalene uklare så langt frem i tid, sannsynligvis fordi det er stor variasjon blant alle scenarioene som ligger til grunn. Dette er vanlig for varsler opptil tre uker frem i tid.

Den lange kalde perioden i vinter, som nå ser ut til å strekke seg inn i mai, er litt overraskende. I begynnelsen av januar gikk stratosfæren gjennom en stor omveltning (som vi har skrevet om tidligere). I gjennomsnitt påvirker slike hendelser været på bakken i ca. to-tre måneder, men nå er dette snart fire måneder siden. Det er ikke sikkert at de nåværende lave temperaturene er knyttet til dette, men vi kommer til å studere dette nøye i tiden fremover.

Tegn på at kulden kan avta i midten av februar

Dette innlegget ble oppdatert fredag 29. januar, basert på varsler fra 28. januar. Disse var noe kaldere enn varslene fra mandag, så her er det tydeligvis ganske stor usikkerhet. Vi følger utviklingen videre.

Sesongvarselet vårt for februar, som ble publisert her 19. januar, indikerte for det meste svakt lavere temperaturer enn normalt for måneden sett under ett. Samtidig refererte vi til et månedsvarsel som dekket den første uken av februar, der det så kaldt ut.

Månedsvarslene til ECMWF produseres to ganger i uken, og det som ble laget 18. januar viser vi under side ved side med varselet som ble laget på mandag, for samme uken (dra slideren i midten for å sammenligne:

Månedsvarsler for temperatur fra ECMWF, produsert 18. januar (venstre bilde) og 25. januar (høyre bilde), begge gjeldende for perioden mellom 1. og 8. februar. Kartene viser varslet avvik fra «normalt» (modellene eget klima for de siste 20 årene) i grader, i henhold til fargeskalaen nederst.

Utsiktene har ikke endret seg så mye. Det nyeste varselet er litt mindre kaldt enn varselet fra forrige mandag.

Her er varselet for uken etter, altså den som begynner 8. februar, denne gang en sammenligning mellom varslene fra mandag og torsdag denne uken:

Månedsvarsler for temperatur fra ECMWF, produsert 25. januar (venstre bilde) og 28. januar (høyre bilde), begge gjeldende for perioden mellom 8. og 15. februar. Kartene viser varslet avvik fra «normalt» (modellene eget klima for de siste 20 årene) i grader, i henhold til fargeskalaen nederst.

Det mest oppdaterte varselet (fra i går) tyder på at vi går mot enda en kald periode frem mot midten av februar. Varselet for uken etter er noe mindre kaldt:

Månedsvarsel for temperatur fra ECMWF, produsert 28. januar og gjeldende for perioden mellom 15. og 22. februar. Kartet viser varslet avvik fra «normalt» (modellene eget klima for de siste 20 årene) i grader, i henhold til fargeskalaen nederst.

Modellen varsler at det stadig blir kaldere enn normalt, men ikke like kaldt som hittil i år. I tillegg står solen høyere på himmelen for hver dag som går, noe som gjør at temperaturene vanligvis øker. Den nye normaltemperaturen (for perioden 1991–2020) for Bergen er 3,8 grader i mars, mot 2,3 grader i februar, som for øvrig er den kaldeste måneden i året ifølge de nye normalene.

Nedbør- og temperaturvarsel for februar 2021

Vi varsler her temperatur og nedbør for februar, basert på en statistisk modell som bruker historiske værobservasjoner for de siste ca. 30 år og varsler fra sesongvarslingsmodeller fra følgende sentre: ECMWF i Europa, NCEP i USA, Met Office i Storbritannia, CMCC i Italia, Météo France i Frankrike og DWD i Tyskland.

En viktig forskjell på sesongvarsling og andre typer langtidsvarsling er at de fleste sesongvarsler (som går flere måneder frem i tid) kun produseres én gang i måneden. Månedsvarsler for de neste seks ukene produseres gjerne flere ganger i uken. I praksis betyr dette at sesongvarslene noen ganger kan miste verdi dersom det skjer noe uventet i perioden mellom varslene blir laget og den perioden de gjelder for.

Dette skjedde med januarvarselet, som ble produsert i desember. Mot slutten av desember ble det nemlig klar at en brå stratosfærisk oppvarming var under oppseiling i begynnelsen av januar. Dette fenomenet fører ofte til vedvarende kuldeperioder i Norge, og dette skjedde også i år. Da ble månedsvarslene, som ble oppdatert med den nye informasjonen, mer relevante, og dette opplyste vi også om her (27. desember) og her (6. januar). Denne utviklingen ble også bredt omtalt i media, blant annet av NRK, Nordlys, Bergensavisen og Bergens Tidende.

Stratosfæriske oppvarminger kan påvirke været i Norge og Europa for øvrig i flere måneder, og hendelsen i januar er sannsynligvis inkludert i de sesongvarslene som ble produsert 1. januar. Det er disse som ligger til grunn for vårt varsel for februar. Kart som viser de nyeste månedsvarslene fra én av modellene (ECMWF) kan til enhver tid sees for temperatur og nedbør. Varselet som ble produsert i går (18. januar) indikerer en kald start på februar:

Månedsvarsel for temperatur fra ECMWF, produsert 18. januar og gjeldende for perioden mellom 1. og 8. februar. Kartet viser varslet avvik fra «normalt» (modellene eget klima for de siste 20 årene) i grader, i henhold til fargeskalaen nederst.

Så til vårt eget varsel, som er basert på varsler som er produsert i begynnelsen av januar og kalibrert opp mot historiske målinger. Merk at vi som vanlig advarer mot å tillegge varselet vårt vekt i beslutningsprosesser, og vi tar ikke ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet. Varselet er nemlig eksperimentelt og en del av forskningsprosjektet Seasonal Forecasting Engine og vårt nye senter for varsling av klimarisiko, Climate Futures. Begge initiativene er finansiert av Forskningsrådet. 

Grafene under viser sannsynligheten (ifølge vår modell) for at temperaturen og nedbøren vil holde seg innenfor gitte intervaller. Årsaken til dette er at vi kombinerer observasjoner og varsler til en sannsynlighetsfordeling for hvert sted. Vår modells «beste gjetning» er medianen av denne fordelingen, og den er gjengitt med et stjernesymbol i hver av grafene under, som viser varslene for desember i Oslo, Bergen, Bodø og Tromsø (bruk pilsymbolene til å bla i varslene).

Medianvarslene for temperatur ligger ørlitegrann under gjennomsnittet de siste 30 årene. Nedbørmessig varsles det noe tørrere enn normalt i Bergen og Bodø og omtrent som normalt i Tromsø og Oslo. Dersom månedsvarslene utvikler seg i en vesentlig annen retning, vil vi opplyse om dette i et nytt innlegg.

Et alternativt sesongvarsel for perioden februar–april basert på de samme modellene (+ en japansk modell) finnes på EU sin tjeneste Copernicus Climate Change Service (C3S), for temperatur og nedbør.

Pilene peker fortsatt mot kald januar

I romjulen ble det klart at det gikk mot en oppvarming av stratosfæren i begynnelsen av januar. En slik oppvarming oppe i høyere luftlag betyr ofte at det blir kaldt nede på bakken i deler av Europa, deriblant Norge. Dette ble også slått opp i media, blant annet av NRK, Bergens Tidende og Bergensavisen.

Nå er den stratosfæriske oppvarmingen et faktum. Grafen under, som er hentet fra Japans meteorologiske institutt, viser at temperaturen i noen titalls kilometers høyde har økt med ca. 50 grader de siste dagene.

Den grå kurven viser den «normale» temperaturen i perioden 1981–2010. Det er tydelig fra denne at temperaturen vanligvis er lavest om vinteren og høyest om sommeren. I disse dager er imidlertid temperaturen høyere enn sommernormalen.

Så hva betyr dette for oss nede på bakkenivå? Den normale situasjonen er at temperaturen i stratosfæren er lav, og rundt den kalde luften over polområdene finner vi en slags ring med sterk vestavind omtrent på 60 grader nord, altså høyt over hodene våre i Bergen og Oslo. Denne virvelen har en sterk innflytelse på lavtrykkene som dannes over Nord-Atlanteren og bringer med seg mild og fuktig luft fra havet gjennom vinteren. Dette er hovedårsaken til at Norge har et mildt vinterklima. Faktisk er normaltemperaturen om vinteren mange steder i Norge ca. 30 grader høyere enn i innlandet i Alaska eller Sibir på samme breddegrad.

Når temperaturen i stratosfæren øker så raskt som nå, skjer det også noe med virvelen der oppe. Den kan deformeres, eller flytte seg. Nå har den flyttet seg, og det kan se ut som om den er i ferd med å dele seg i to:

[ECMWF analysis January 05 2021 12 UTC: 10 hPa geopotential and temperature]
De røde områdene viser unormalt varm luft omtrent midt på dagen 5. januar 2021, og de blå områdene viser kald luft. Polområdene er i midten av bildet. De svarte konturlinjene viser lufttrykket.

Akkurat nå har altså det lavtrykket som vanligvis er sentrert over Nordpolen flyttet seg over Norge, og et høytrykk befinner seg over polområdene.

Når virvelen i stratosfæren endrer seg, påvirker det lavtrykkene over Nord-Atlanteren. I januar 2010 flyttet lavtrykkene seg sørover og gikk inn i Europa i stedet for opp langs kysten vår. Denne måneden var temperaturen mye lavere enn normalt hos oss, som dette bildet fra NASA tydelig viser:

Bilde fra NASAs Earth Observatory, der blå farger indikerer områder hvor januar 2010 var kaldere enn normalt.

Dette året var den «offisielle» datoen for den stratosfæriske oppvarmingen 9. februar, altså etter den kalde januarmåneden. Det er ofte sånn i Norge at det kommer en nedkjøling på bakken før oppvarmingen i høyden, og i tillegg øker sannsyligheten for kalde og tørre forhold i perioden etter den stratosfæriske oppvarmingen. Både februar og mars i 2010 var også kalde her til lands.

De nyeste månedsvarslene (fra mandag) indikerer at vi kan gå noen kalde uker i møte. Her er varselet for neste uke:

Varselet for uke 2 har ikke endret seg så mye de siste ukene. Det ser fremdeles kaldt ut, men ikke så ekstrem som i 2010. Den kraftigste kulden finner vi i Sibir. Dette er vanlig i forbindelse med stratosfæriske oppvarminger.

Det nyeste sesongvarselet (fra 1. januar) for januar under ett har også endret seg i kald retning:

Bra sjanse for kald januar likevel

Sesongvarselet vårt for januar indikerte at neste måned kommer til å bli noe mildere enn gjennomsnittet de siste 30 årene. Nå er det en ny utvikling på gang. Langtidsvarslene tyder nå på at det er en brå stratosfærisk oppvarming på gang i midten av januar, og dette vil sannsynligvis få konsekvenser for været i hele Europa.

Tarjei Breiteig og jeg (Erik Kolstad) har tidligere skrevet om dette fenomenet i en kronikk og i denne artikkelen. Den kalde vinteren i Sør-Norge i 2010 var knyttet til en slik oppvarming i stratosfæren.

Allerede mandag 21. desember var det indikasjoner i noen av månedsvarslene (som går seks uker fram i tid og produseres hver mandag og torsdag) på at det blir kalde perioder i januar. Denne figuren viser for eksempel det varslete temperaturavviket (fra normalen) i uken som starter 11. januar:

Det oppdaterte varselet kan til enhver tid finnes på denne nettsiden. Det blir spennende å se om varselet som blir laget i morgen (28. desember) bekrefter utviklingen i kald retning.

Oppdatering 29. desember: De nye varslene fra i går er tydelig kalde. Dette betyr at modellene har blitt sikrere på utviklingen. Det mest ekstreme tilfellet av kombinasjonen stratosfærisk oppvarming og kalde forhold på bakken forekom som nevnt i 2010. Den gang var januar hele 6 grader kaldere enn gjennomsnittet de siste 30 år i Bergen. Vi får se hva som skjer i år.

Her er det oppdaterte varselet for den samme uken som ovenfor:

Nedbør- og temperaturvarsel for januar 2021

Vi varsler her temperatur og nedbør for januar neste år, basert på en statistisk modell som bruker historiske værobservasjoner for de siste 30 år og varsler fra sesongvarslingsmodeller fra følgende sentre: ECMWF i Europa, NCEP i USA, Met Office i Storbritannia, CMCC i Italia, Météo France i Frankrike og DWD i Tyskland.

Merk at vi som vanlig advarer mot å tillegge varselet vekt i beslutningsprosesser. Varselet er nemlig eksperimentelt og en del av forskningsprosjektet Seasonal Forecasting Engine og vårt nye senter for varsling av klimarisiko, Climate Futures. Begge initiativene er finansiert av Forskningsrådet. Vi tar ikke ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet.

Et alternativt sesongvarsel for perioden januar–mars basert på de samme modellene (+ en japansk modell) finnes på EU sin tjeneste Copernicus Climate Change Service (C3S), for temperatur og nedbør. Også de varsler en mild vinter i hele Europa, noe som kommer tydelig frem av deres temperaturvarsel:

Sesongvarsel for perioden januar–mars 2021, lastet ned fra C3S. Fargene indikerer sannsynlighet for at den gjennomsnittlige temperaturen i perioden blir høyere enn varslingsmodellenes kombinerte mediantemperatur (eller på godt norsk: «varmere enn normalt» de siste ca. 30 årene). Fargeskalaen finner du over kartet.

Så til vårt varsel. Vi lager som vanlig varsler som oppgir sannsynligheten (ifølge vår modell) for at temperaturen og nedbøren vil holde seg innenfor gitte intervaller. Årsaken til dette er at vi kombinerer observasjoner og varsler til en sannsynlighetsfordeling for hvert sted. Vår modells «beste gjetning» er medianen av denne fordelingen, og den er gjengitt med et stjernesymbol i hver av grafene under, som viser varslene for desember i Oslo, Bergen, Bodø og Tromsø (bruk pilsymbolene til å bla i varslene).

De som holder til i Sør-Norge vil gjerne huske den kalde januarmåneden i 2010, da det var –8,1 grader i Oslo og –3,4 i Bergen. Verken før eller senere i 30-årsperioden etter 1991 har det vært like kaldt. Vårt medianvarsel for januar 2021 er mildt i alle fire byene, altså Oslo (1 grad varmere enn snittet siste 30 år), Bergen (0,6), Bodø (0,4) og Tromsø (0,3). Merk at det er en endring i mildere retning i forhold til vårt januarvarsel som ble publisert i november.

Nedbørmessig er det varslet våtere enn snittet siste 30 år i Oslo og Bergen og tørrere i Bodø og Tromsø. Men merk at det sjelden blir som vårt medianvarsel. Det er 50% sjanse i følge vårt varsel for at temperaturen og nedbøren ender et sted innenfor den tykkeste av de to oransje båndene. Usikkerheten er altså betydelig.

Nedbør- og temperaturvarsel for desember 2020 og januar 2021

Vi varsler her temperatur og nedbør for både desember 2020 og januar neste år, basert på en statistisk modell som bruker historiske værobservasjoner og varsler fra sesongvarslingsmodeller fra følgende sentre: ECMWF i Europa, NCEP i USA, Met Office i Storbritannia, CMCC i Italia, Météo France i Frankrike og DWD i Tyskland.

Merk at vi som vanlig advarer mot å tillegge varselet vekt i beslutningsprosesser. Varselet er nemlig eksperimentelt og en del av forskningsprosjektet Seasonal Forecasting Engine, som er finansiert av Forskningsrådet. Vi tar ikke ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet.

Et alternativt sesongvarsel basert på de samme modellene (+1) finnes på EU sin tjeneste Copernicus Climate Change Service (C3S) her. Også de varsler en mild vinter:

Temperaturvarsel for desember, januar og februar, basert på syv sesongvarslingsmodeller og utarbeidet av C3S. Fargene indikerer modellenes gjennomsnittlige temperaturavvik (fra perioden 1993–2016) i grader.

De siste månedene har vi gitt varsler som oppgir sannsynligheten (ifølge vår modell) for at temperaturen og nedbøren vil holde seg innenfor gitte intervaller. Årsaken til dette er at vi kombinerer observasjoner og varsler til en sannsynlighetsfordeling for hvert sted. Vår modells «beste gjetning» er medianen av denne fordelingen, og den er gjengitt med et stjernesymbol i hver av grafene under, som viser varslene for desember i Oslo, Bergen, Bodø og Tromsø (bruk pilsymbolene til å bla i varslene).

Desembervarselet vårt som ble publisert i oktober indikerte allerede da at desember kom til å bli mildere enn normalt. Dette oppdaterte varselet er konsistent med dette, selv om avviket fra «normalen» (gjennomsnittet mellom 1993 og 2019) er litt mindre nå. Medianvarslene våre for de fire byene er fra 0,7 til 1,2 grader varmere enn normalt, men alle er på plussiden. Medianverdiene av nedbørvarslene ligger omtrent på gjennomsnittet for perioden 1993–2019.

Varslene våre for januar er som følger:

Modellene og statistikken indikerer altså at januar mest sannsynlig blir omtrent som gjennomsnittet for perioden 1994–2020, men relativt sett ser det ut til at januar blir noe kaldere enn desember. Og normalene for januar er også kaldere enn for desember i alle byene. Kanskje vi kan håpe på at den varslete kaldere perioden slår inn like før jul?

Dårlig treff på oktobervarselet

Varselet vårt for oktober ble publisert her 22. september. Grafene under viser fasiten for temperatur og nedbør for fire byer i Norge. Vi ser på temperaturen først (bla med pilsymbolene for å se alle byene):

Den sorte sirkelen viser at den målte gjennomsnittstemperaturen i Oslo var 8,1 grader. Dette var en god del mildere enn vårt medianvarsel på 6,8 grader. Det var også så vidt utenfor intervallet som representerte halvparten av våre scenarioer og strakk seg fra 5,9 til 8,0 grader. I Bergen var det også mildt med 9,9 grader. Også dette var mildere enn vårt medianvarsel, men det var såvidt innenfor vårt 50%-intervall. I Bodø og Tromsø traff vi omtrent som i Oslo.

Så til nedbøren, der resultatene var noe dårligere:

For Oslo sin del ble det skivebom. Oktober 2020 var den nest våteste i perioden etter 1993 med hele 205,9 millimeter nedbør. Dette var mer enn i Bergen, og fasiten falt langt utenfor vårt 80%-intervall, som kun strakk seg opp til 154 mm. I Bergen var situasjonen motsatt. Medianvarselet vårt var på 275 mm, mens fasiten ble på kun 189 mm, langt tørrere enn gjennomsnittet for perioden 1993–2019 (280 mm). I Bodø og Tromsø varslet vi også tørrere enn normalt, men det ble enda tørrere enn vårt medianvarsel i begge byene.