Signaler om kald februar 2019

Sammendrag: En brå stratosfærisk oppvarming er varslet rundt juletider, og dette ser ut til å føre til en lengre kald og tørr periode i Norge fra en gang ut i januar til februar.

I forrige innlegg skrev jeg at vi jobbet med vårt eget varsel for vinteren. Dessverre gikk tiden litt fort frem mot jul, og vi kom ikke helt i mål. Det vi tok sikte på var å kombinere prognoser fra fem–seks varslingsmodeller som nå er tilgjengelig gjennom Copernicus-programmet. Her kan dere se et eksempel på en slik kombinasjon, der alle modellene er vektet likt og prognosen viser temperaturavviket fra normalen i perioden januar til mars 2019.

Men akkurat nå er det mest interessante det som skjer mange kilometer over oss, i stratosfæren. Der ligger det nemlig an til at temperaturen skal øke med omtrent 50 grader i løpet av noen dager i romjulen. Det samme skjedde i februar 2018, og da ble mars måned betydelig kaldere enn normalt i Nord-Europa:

map_1month_anom_ei_2T_201803

Årsaken er kort og godt at den stratosfæriske oppvarmingen henger sammen med at jetstrømmen over oss brytes ned eller flytter seg, og da kommer det færre lavtrykk inn mot Norge fra sørvest. Dette betyr igjen at vi ikke blir tilført milde, fuktige luftmasser slik vi pleier. Vinden dreier gjerne over på østlig, og tørr og kald luft fra Russland driver inn over Norge og gir oss en tørr og kald værtype.

De sist oppdaterte sesongvarslene fra USA gir tydelige indikasjoner på en slik utvikling. Her er et temperaturvarsel, der enheten er avvik fra normaltemperature i grader:

euT2mMonInd2

Når det gjelder nedbør, er dette siste prognose (avvik fra normalt i millimeter per dag):

euPrecMonInd2

Alt i alt tyder dette på at februar blir kaldere og tørrere enn normalt. Dersom dette slår til, kan væromslaget komme allerede i januar en gang. Mer om det senere når vi vet mer.

 

En første kikk på vinteren

Vi er i ferd med å utvikle vårt eget varsel for vinteren (desember til februar), men flere andre sentre har allerede publisert sine data. På datatjenesten Copernicus kan man se en rekke kart. Her har vi valgt ut noen av disse. Varslene under er et gjennomsnitt av fem modeller, der hver modell blir vektet likt. Et av målene med vårt forskningsprosjekt er å vekte modellene ulikt basert på kvaliteten på deres historiske varsler.

Når det gjelder temperaturen, antyder modellene denne geografiske fordelingen:

convert_image-gorax-blue-007-b6a07f0b7be1ee2f1ad515c21ca67e14-pNQulV
Gjennomsnittlig avvik fra klimatologi i grader, basert på fem modeller. Kartet er lastet ned fra Copernicus-tjenesten.

Det er altså foreløpig varslet at vinteren skal bli varmere enn normalt i Nord-Norge, mens det ikke er noe signal i Sør-Norge.

Nedbøren forventes også å bli omtrent som normalt:

convert_image-gorax-blue-000-b6a07f0b7be1ee2f1ad515c21ca67e14-Z0SGDW
Gjennomsnittlig avvik fra klimatologi i millimeter, basert på fem modeller. Kartet er lastet ned fra Copernicus-tjenesten.

Det er et svakt signal om en noe tørrere enn normal vinter på Vestlandet. Et annet kart antyder at sannsynligheten for at vinteren blir blant de 1/3 tørreste er oppunder 50% for Vestlandet sin del.

convert_image-gorax-blue-001-b6a07f0b7be1ee2f1ad515c21ca67e14-vpwxe2
Dette kartet viser andelen av prognosene som er blant de 1/3 tørreste med hensyn på historiske vintre i prosent.

Vi er spente på hvordan vårt eget varsel for vinteren vil se ut. Det blir forhåpentligvis klart i løpet av november.

 

Varsel for oktober 2018

Sammendrag: Svake signaler fra modellene, men den mest oppdaterte modellen antyder en våt oktober på Vestlandet.

Dette er det sjuende sesongvarselet fra SFE-prosjektet, men vi anbefaler foreløpig ikke å tillegge varslene vekt i beslutningsprosesser. I løpet av prosjektperioden 2018–2021 skal vi utvikle skreddersydde varsler for brukerne våre.

Modellbaserte varsler for oktober

Som tidligere har vi brukt prognoser fra modellene til det europeiske regnesenteret for værvarsling (forkortet ECMWF), britiske UK Met Office, franske Météo France, samt NCEP i USA. Den amerikanske modellen er den mest oppdaterte. De produserer nye prognoser daglig, mens de andre modellene er initialisert ca. 1. september.

Figuren under viser at modellene gir et signal om en oktober som blir svakt varmere enn normalt. Den mest oppdaterte modellen indikerer at Sør-Norge blir kaldere enn normalt. Uansett er det små avvik fra normalen som varsles.

t2a_10
Disse fem kartene viser temperaturprognoser for oktober, oppgitt i avvik fra normalt i grader. Prognosene er laget av (fra venstre) ECMWF, UK Met Office, Météo France, og NCEP. Kartet lengst til høyre viser gjennomsnittet av de fire modellene.

Kvalitativt gir månedsvarselet til ECMWF foreløpig støtte til disse varslene. Månedsvarselet er en kortere prognose enn sesongvarslene, og det lages nye prognoser hver mandag og torsdag.

Når det gjelder nedbøren, indikerer modellene i snitt at det skal bli noe tørrere enn normalt i Sør-Norge (se figur under). Det mest oppdaterte varselet fra den amerikanske modellen indikerer at det skal bli vått på Vestlandet. ECMWF sitt månedsvarsel initialisert 1. oktober gir støtte til dette.

tpara_10
Som den første figuren, men for nedbør i millimeter.

Evaluering av varselet for september

En viktig del av værvarsling er validering, altså å sjekke i ettertid hvordan varselet stemte med det som faktisk skjedde. Dette er en evaluering av varselet vårt for september, og vi bruker observert temperatur og nedbør fra følgende seks stasjoner i Norge: Bergen, Oslo, Tromsø, Bodø. Lindesnes og Værnes (se disse på et kart her).

For hver av stasjonene brukte vi månedsverdier for temperatur og nedbør fra 1989 til 2018, altså de siste 30 år. Vi brukte ikke den offisielle normalperioden 1961–1990. Årsaken til dette er at beregnet avvik i modellene ikke følger denne normalperioden. Avviket beregnes ut fra modellens klimatologi, som vil være mer sammenlignbart med de siste 30 år enn den nå foreldete normalperioden.

For hver stasjon regnet vi ut månedsgjennomsnittet over 30 år, og så definerte vi observert avvik som verdien i 2018 minus dette gjennomsnittet. Observert standardavvik er det gjennomsnittet av avviket fra gjennomsnittet over 30 år (se definisjon av standardavvik her). Varslet avvik er definert som interpolerte verdier fra kartene som ble vist i varselet. Vi sjekker også om absoluttverdien av varslet minus observert avvik er mindre enn det observerte standardavviket. Hvis svaret er Nei, betyr det av vi har bommet med mer enn det som er den naturlige variasjonen.

For temperaturen fikk vi følgende (avrundete) tall i grader:

Stasjon Varslet avvik Observert avvik Varslet minus observert Observert standardavvik Feil innenfor standardavvik?
Bergen (Florida) 1,0 -0,6 1,6 1,3 Nei
Oslo (Blindern) 1,5 0,5 1,1 1,3 Ja
Tromsø 0,7 0,6 0,2 1,2 Ja
Bodø 1,0 0,4 0,6 1,1 Ja
Lindesnes Fyr 1,1 0,2 0,9 1,1 Ja
Værnes 1,2 0,6 0,6 1,3 Ja

Modellene varslet for høye temperaturer for alle stasjonene, men det var kun i Bergen at feilen var større enn standardavviket.

Når det gjelder nedbøren, er tallene oppgitt i millimeter i tabellen under.

Stasjon Varslet avvik Observert avvik Varslet minus observert Observert standardavvik Feil innenfor standardavvik?
Bergen (Florida) -16 273 -290 120 Nei
Oslo (Blindern) 4 46 -42 35 Nei
Tromsø 9 0 9 50 Ja
Bodø 21 81 -60 65 Ja
Lindesnes Fyr -28 82 -111 51 Nei
Værnes 9 26 -16 53 Ja

Her gikk det ikke like bra. Alle stasjonene utenom Tromsø var våtere enn normalt, og for Bergen, Oslo og Lindesnes var feilen større enn den observerte variasjonen. Særlig dårlig gikk det i Bergen og på Lindesnes, der feilen var mer enn dobbelt så stor som det observerte standardavviket. Bergen satte for øvrig ny septemberrekord for månedsnedbør! Dette var andre måned på rad at disse to stasjonene hadde de største feilene.

Evaluering av august-varselet

En viktig del av værvarsling er validering, altså å sjekke i ettertid hvordan varselet stemte med det som faktisk skjedde. Dette er en evaluering av varselet vårt for august, og vi bruker observert temperatur og nedbør fra følgende seks stasjoner i Norge: Bergen, Oslo, Tromsø, Bodø. Lindesnes og Værnes (se disse på et kart her).

For hver av stasjonene brukte vi månedsverdier for temperatur og nedbør fra 1989 til 2018, altså de siste 30 år. Vi brukte ikke den offisielle normalperioden 1961–1990. Årsaken til dette er at beregnet avvik i modellene ikke følger denne normalperioden. Avviket beregnes ut fra modellens klimatologi, som vil være mer sammenlignbart med de siste 30 år enn den nå foreldete normalperioden.

For hver stasjon regnet vi ut august-gjennomsnittet over 30 år, og så definerte vi observert avvik som verdien i august 2018 minus dette gjennomsnittet. Observert standardavvik er det gjennomsnittet av avviket fra gjennomsnittet over 30 år (se definisjon av standardavvik her). Varslet avvik er definert som interpolerte verdier fra kartene som ble vist i varselet. Vi sjekker også om absoluttverdien av varslet minus observert avvik er mindre enn det observerte standardavviket. Hvis svaret er Nei, betyr det av vi har bommet med mer enn det som er den naturlige variasjonen.

For temperaturen fikk vi følgende (avrundete) tall i grader:

Stasjon Varslet avvik Observert avvik Varslet minus observert Observert standardavvik Feil innenfor standardavvik?
Bergen (Florida) 0,2 -0,7 1,0 1,6 Ja
Oslo (Blindern) 1,5 -0,0 1,6 1,6 Ja
Tromsø -0,6 0,6 -1,2 1,1 Nei
Bodø -0,5 0,0 -0,5 1,1 Ja
Lindesnes Fyr 0,4 0,0 0,4 1,3 Ja
Værnes 0,1 -0,6 0,7 1,5 Ja

Varselet traff dårligst for Tromsø, der modellene var kaldere enn normalt, mens det faktisk var varmere enn normalt. I Oslo var også varselet ganske dårlig, ettersom modellene indikerte varmere enn normalt, mens det ble akkurat som gjennomsnittet de siste 30 år.

Når det gjelder nedbøren, er tallene oppgitt i millimeter i tabellen under.

Stasjon Varslet avvik Observert avvik Varslet minus observert Observert standardavvik Feil innenfor standardavvik?
Bergen (Florida) -8 137 -146 80 Nei
Oslo (Blindern) -36 -47 11 47 Ja
Tromsø 12 30 -17 41 Ja
Bodø 12 66 -53 50 Nei
Lindesnes Fyr -27 67 -94 46 Nei
Værnes -5 24 -29 36 Ja

 

Her traff ikke varslet så godt. Alle stasjonene utenom Oslo var våtere enn normalt, og for Bergen, Bodø og Lindesnes var feilen større enn den observerte variasjonen. Særlig dårlig gikk det i Bergen og på Lindesnes, der feilen var omtrent dobbelt så stor som det observerte standardavviket.

Varsel for september og oktober 2018

Modellene varsler mellom 0,7 og 1,5 grader varmere enn normalt i september for seks stasjoner fra Lindesnes til Tromsø. Det blir i følge modellene noe tørrere enn normalt på Sørvestlandet.

Sammendrag: Modellene varsler mellom 0,7 og 1,5 grader varmere enn normalt i september for seks stasjoner fra Lindesnes til Tromsø. Det blir i følge modellene noe tørrere enn normalt på Sørvestlandet.

Dette er det sjette sesongvarselet fra SFE-prosjektet, men vi anbefaler foreløpig ikke å tillegge varslene vekt i beslutningsprosesser. I løpet av prosjektperioden 2018–2021 skal vi utvikle skreddersydde varsler for brukerne våre.

Persistens

En artikkel av Erik Kolstad fra 2015 viser at det generelt er en sammenheng mellom temperaturen i Nord-Europa fra en måned til den neste. Dette er tydeligst om vinteren og på sommeren fra juli til august. Men også fra august til september er denne sammenhengen statistisk signifikant i Oslo og Tromsø (men ikke i Bergen).

  • I Oslo forklarer august-temperaturen ca. 14% av variasjonene i september-temperaturen (korrelasjon: r = 0.38, = 0.001). Etter en august-måned som har vært blant de 20% varmeste etter 1950, har også september vært blant de 20% varmeste halvparten av gangene seks ganger: i 1955, 1959, 1968, 1969, 2002 og 2006.
  • I Tromsø forklarer august-temperaturen ca. 9% av variasjonene i september-temperaturen (korrelasjon: r = 0.30, = 0.01). Fem ganger har en august-måned blant de 20% varmeste blitt etterfulgt av en like varm september. Det skjedde i 1950, 1960, 1963, 2011 og 2015.

Modellbaserte varsler for september

Som tidligere har vi brukt prognoser fra modellene til det europeiske regnesenteret for værvarsling (forkortet ECMWF), britiske UK Met Office, franske Météo France, samt NCEP i USA. Den amerikanske modellen er den mest oppdaterte. De produserer nye prognoser daglig, mens de andre modellene er initialisert ca. 1. august.

Figuren under viser at modellene gir et enstemmig signal om en relativt sett varm september i hele Europa, og da særlig i området rundt Østersjøen. Men husk at september ikke er en sommermåned, så varsler noe høyere temperaturer enn normalt ikke betyr at det blir sommervarme.

t2a_9
Disse fem kartene viser temperaturprognoser for september, oppgitt i avvik fra normalt i grader. Prognosene er laget av (fra venstre) ECMWF, UK Met Office, Metéo France, og NCEP. Kartet lengst til høyre viser gjennomsnittet av de fire modellene.

Her er en tabell som viser modellenes gjennomsnittlige varsel for temperaturen for noen utvalgte steder i grader:

Stasjon Varslet avvik
Bergen (Florida) 1,0
Oslo (Blindern) 1,5
Tromsø 0,7
Bodø 1,0
Lindesnes Fyr 1,1
Værnes 1,2

Kvalitativt gir månedsvarselet til ECMWF støtte til disse varslene. Månedsvarselet er en kortere prognose enn sesongvarslene, og det lages nye prognoser hver mandag og torsdag. Her er for eksempel deres varsel (initialisert 27. august) for neste uke:

MonthlyAnomalies_T2m_20180827_w2
ECMWF sitt månedsvarsel for perioden 3.–9. september 2018. Fargene indikerer avvik fra normalen i grader. For dette varselet ble modellen initialisert 27. august.

Når det gjelder nedbøren, indikerer modellene at det skal bli noe tørrere enn normalt på Sørvestlandet (se figur og tabell under). Det er hovedsakelig den franske modellen som har et sterkt signal her. ECMWF sitt månedsvarsel per 27. august gir støtte til dette.

tpara_9
Som den første figuren, men for nedbør i millimeter.

Her er tabellen som viser gjennomsnittlig varslet avvik i nedbør i september i millimeter:

Stasjon Varslet avvik
Bergen (Florida) –16
Oslo (Blindern) 4
Tromsø 9
Bodø 21
Lindesnes Fyr –28
Værnes 9

Denne gangen har vi også et varsel for havtemperatur. Dette er basert på to sesongvarslingsmodeller, deriblant vår egen modell NorCPM. Ved å vekte de to modellene basert på deres historiske treffsikkerhet, har vår forskere ved Norsk regnesentral laget følgende varsel:

Skjermbilde 2018-08-31 kl. 12.44.39
Varslet temperatur i havoverflaten i september, oppgitt som avvik fra klimatologi. Varselet er en kombinasjon av data fra to modeller.

De nordiske hav nord for 65 grader nord ser ut til å bli varmere enn normalt. I løpet av prosjektperioden er målet å gjøre en tilsvarende vekting også for temperatur på land, samt nedbør.

Modellbaserte varsler for oktober

Figurene under viser varsler for temperatur og nedbør, basert på de fire sesongvarslingsmodellene. I gjennomsnitt gir modellene et svakt signal om en litt mildere enn normal oktober. Nedbørmessig er det heller ingen tydelige signaler så langt.

t2a_10
Disse fem kartene viser temperaturprognoser for oktober, oppgitt i avvik fra normalt i grader. Prognosene er laget av (fra venstre) ECMWF, UK Met Office, Metéo France, og NCEP. Kartet lengst til høyre viser gjennomsnittet av de fire modellene.
tpara_10
Som forrige figur, men for nedbør i millimeter.

Hvor godt var egentlig juli-varselet?

Det modellbaserte varselet vårt for juli fikk en god del oppmerksomhet i media, ettersom juli ble en varm måned. Det var spesielt varmt på Østlandet; i Oslo var snittemperaturen i juli hele 4,6 grader høyere enn gjennomsnittet for de siste 30 årene.

En viktig del av varsling er validering, altså å sjekke i ettertid hvordan varselet stemte med det som faktisk skjedde. Det har vi gjort nå, ved å bruke observert temperatur og nedbør fra følgende seks stasjoner i Norge:

stasjoner
De seks stasjonene som ble brukt i valideringen: Bergen (Florida), Oslo (Blindern), Tromsø, Bodø, Lindesnes Fyr og Værnes.

For hver av stasjonene brukte vi månedsverdier for temperatur og nedbør fra 1989 til 2018, altså de siste 30 år. Vi brukte ikke den offisielle normalperioden 1961–1990. Årsaken til dette er at beregnet avvik i modellene ikke følger denne normalperioden. Avviket beregnes ut fra modellens klimatologi, som vil være mer sammenlignbart med de siste 30 år enn den nå foreldete normalperioden.

For hver stasjon regnet vi ut juli-gjennomsnittet over 30 år, og så definerte vi observert avvik som verdien i juli 2018 minus dette gjennomsnittet. Observert standardavvik er det gjennomsnittet av avviket fra gjennomsnittet over 30 år (se definisjon av standardavvik her). Varslet avvik er definert som interpolerte verdier fra kartene som ble vist i varselet.

For temperaturen fikk vi følgende (avrundete) tall i grader:

Stasjon Varslet avvik Observert avvik Varslet minus observert Observert standardavvik
Bergen (Florida) 1,7 1,8 -0,1 1,6
Oslo (Blindern) 2,4 4,6 -2,2 1,7
Tromsø 0,3 2,5 -2,2 1,6
Bodø 0,7 1,9 -1,3 1,5
Lindesnes Fyr 1,5 1,4 0,0 1,4
Værnes 1,6 2,7 -1,1 1,6

Varselet traff best for Bergen og Lindesnes. For Oslo sin del, og sikkert mange andre steder på Østlandet også, var det varslet en varm juli, men den faktiske temperaturen var 2,2 grader høyere enn varselet. Det er mer enn standardavviket, som er 1,7 grader i Oslo. For Tromsø var varslet også 2,2 grader for kaldt. For alle stasjonene var fortegnet på det varslete avviket det samme som det observerte avviket. Ellers merker vi at varslet avvik var mindre enn standardavviket for Tromsø og Bodø. Med andre ord: for disse stasjonene ga modellen et utydelig signal.

Når det gjelder nedbøren, er tallene oppgitt i millimeter i tabellen under.

Stasjon Varslet avvik Observert avvik Varslet minus observert Observert standardavvik
Bergen (Florida) -14 -103 89 54
Oslo (Blindern) -16 -67 50 43
Tromsø 19 -50 70 42
Bodø 15 -54 70 36
Lindesnes Fyr -13 -55 41 43
Værnes -17 -53 36 35

Først merker vi oss at varslet avvik var mindre enn standardavviket for alle stasjonene. Det betyr altså at modellen ikke gav særlig tydelige signaler. Fortegnet ble feil i Tromsø og Bodø. Begge steder ble det varslet våtere enn normalt, mens det ble tørrere. For de andre stedene ble fortegnet riktig. Feilen (varslet minus observert) var omtrent ett standardavvik på Lindesnes og på Værnes, mens den var større for de andre stedene. I Bergen var det spesielt tørt i juli, og det var ikke varslet.

Varsel for august og september 2018

Sammendrag: Varmen i juli ser ut til å fortsette utover i august. Denne gang ikke kun i Sør-Norge, men i hele landet.

[Oppdatert 7. august, da ECMWF-varslet ved en feiltakelse var hentet fra feil fil i den versjonen som ble publisert 26. juli. Dette har lite å si for konklusjonene.]

Dette er det femte sesongvarselet fra SFE-prosjektet, men vi anbefaler foreløpig ikke å tillegge varslene vekt i beslutningsprosesser. I løpet av prosjektperioden 2018–2021 skal vi utvikle skreddersydde varsler for brukerne våre.

Persistens

En artikkel av Erik Kolstad fra 2015 viser at det generelt er en sammenheng mellom temperaturen i Nord-Europa fra en måned til den neste. Dette er tydeligst om vinteren og på sommeren fra juli til august.

  • I Oslo forklarer juli-temperaturen ca. 20% av variasjonene i august-temperaturen (korrelasjon: r = 0.44, = 0.0002). Etter en juli-måned som har vært blant de 20% varmeste etter 1950, har også august vært blant de 20% varmeste halvparten av gangene (sju ganger: i 1955, 1959, 1975, 1976, 1997, 2003 og 2006).
  • Sammenhengen mellom juli og august er ikke like klar for Bergen, der vi kun har data f.o.m. 1957. Juli-temperaturen forklarer kun ca. 7% av variasjonene i august-temperaturen, men sammenhengen er signifikant (r = 0.26, p = 0.04). Her har 42% av august-månedene vært blant de 20% varmeste etter en tilsvarende varm juli-måned (fem ganger: i 1959, 1960, 1997, 2003 og 2006).
  • I Tromsø forklarer juli-temperaturen ca. 17% av variasjonene i august-temperaturen (korrelasjon: r = 0.41, = 0.0005), men kun én gang har en juli-måned blant de 20% varmeste blitt etterfulgt av en like varm august. Det skjedde i 1960, da middeltemperaturene for juli og august var henholdsvis 15,6 og 12,9 grader.

Modellbaserte varsler for august

Som forrige gang, har vi brukt prognoser fra modellene til det europeiske regnesenteret for værvarsling (forkortet ECMWF), britiske UK Met Office, franske Météo France, samt NCEP i USA. Den amerikanske modellen er den mest oppdaterte. Det produseres nye prognoser daglig.

Figuren under viser at modellene gir et enstemmig signal om en varm august, og da særlig i Sør-Norge. Alle modellene indikerer også at det skal bli kjøligere enn normalt i Sørvest-Europa. Det er ikke uvanlig at temperaturavviket i nordlige og sørlige deler av Europa har motsatt fortegn. Dette skyldes buktninger av jetstrømmen, eller med andre ord: lavtrykkene har en tendens til å gå inn enten i nord (som er det vanligste) eller i sør.

t2a_8
Disse fem kartene viser temperaturprognoser for august, oppgitt i avvik fra normalt i grader. Prognosene er laget av (fra venstre) ECMWF, UK Met Office, Metéo France, og NCEP. Kartet lengst til høyre viser gjennomsnittet av de fire modellene.

Varmen i august er også varslet av månedsvarselet til ECMWF. Dette er en kortere prognose enn sesongvarslene, og det lages nye prognoser hver mandag og torsdag. Her er deres varsel for den andre uken i august:

MonthlyAnomalies_T2m_20180723_w3
ECMWF sitt månedsvarsel for perioden 6.–12. august 2018. Fargene indikerer avvik fra normalen i grader. For dette varselet ble modellen initialisert 23. juli.

Når det gjelder nedbøren, indikerer modellene at det skal bli noe tørrere enn normalt i hele landet utenom kysten av Nord-Norge (se figur under). Det er hovedsakelig ECMWF-modellen som har et sterkt signal her. ECMWF sitt månedsvarsel er litt blandet.

tpara_8
Som den første figuren, men for nedbør i millimeter per dag.

Modellbaserte varsler for september

Figurene under viser varsler for temperatur og nedbør, basert på de fire sesongvarslingsmodellene. I gjennomsnitt gir modellene et svakt signal om en varm september. Nedbørmessig er det ingen tydelige signaler.

t2a_9
Temperaturprognoser for september, oppgitt i avvik fra normalt i grader. Prognosene er laget av (fra venstre) ECMWF, UK Met Office, Metéo France, og NCEP. Kartet lengst til høyre viser gjennomsnittet av de fire modellene.
tpara_9
Som forrige figur, men for nedbør i millimeter per dag.

Varsel for juli og august 2018

Sammendrag: Moderat varm juli i Sør-Norge i følge tre av fire modeller, men den mest oppdaterte modellen gir ingen signaler på varm juli.

Vi gir her varsler for temperatur og nedbør. Dette er det fjerde varselet fra SFE-prosjektet, og vi gjør oppmerksom på at varslene må betraktes som prototyper. Vi anbefaler foreløpig ikke å tillegge varslene vekt i beslutningsprosesser. I løpet av prosjektperioden 2018–2021 skal vi utvikle skreddersydde varsler for brukerne våre.

Denne gangen har vi ingen egenproduserte varsler. I mai ga vi et varsel basert på en artikkel av Erik Kolstad fra 2015, som viser at det generelt er en sammenheng mellom temperaturen i Nord-Europa fra en måned til den neste. Dette er tydeligst om vinteren og på sommeren fra juli til august. I Bergen og Oslo er det imidlertid ingen signifikant sammenheng mellom temperaturen i juni og temperaturen i juli. Vi har heller ikke produsert nye prognoser med vår egen sesongvarslingsmodell NorCPM denne gang.

Varsel for juli

Så til varselet for juli. Vi har brukt prognoser fra modellene til det europeiske regnesenteret for værvarsling (forkortet ECMWF), britiske UK Met Office, franske Météo France, samt NCEP i USA. Den amerikanske modellen er den mest oppdaterte. Det produseres nye prognoser daglig, der vær- og havobservasjoner fra de ti siste dagene blir brukt som initialbetingelser for modellen. Vi har fulgt med på modellen over tid, og den har lenge sett bra ut for juli. Den nyeste prognosen gir dessverre ingen signaler om varm juli, men som dere ser av bildene under varsler alle de tre andre modellene varme (fargene viser varslet avvik fra normalen). Dette gjør at gjennomsnittet av alle modellene også gir et moderat varmt signal for juli (se bildet ytterst til høyre).

t2a_7

Vi ser altså at den amerikanske modellen ikke gir noe avvik fra normalen i Fastlands-Norge. Det betyr vanligvis at de enkelte modellkjøringene (40 totalt) spriker i alle retninger. Vi merker oss også at alle modellene har et varmt signal i Arktis. Dette er et resultat av at havisen har trukket seg nordover.

Når det gjelder nedbøren, er de tre modellene mer uenig, men i snitt er det et svakt signal på en litt tørrere (se røde farger) enn normal juli. Dette ser vi på figuren under, hvor nedbøren er oppgitt som avvik fra normalen i millimeter per dag.

tpara_7.png

Varsel for august

Hva med august? Her er temperaturvarslene, som ikke viser noen tydelige signal i hverken varm eller kald retning:

t2a_8

Og her er nedbøren i august:

tpara_8.png

Her er det heller ikke noe klart signal i modellene.

Vårt første brukergruppemøte

I går holdt vi vårt første møte mellom forskerne i prosjektet og deler av brukergruppen. Stedet var det nye bygget til Bjerknessenteret i Bergen, og følgende brukere var med: Kystvakten, Tryg forsikring, BKK, Lyse Produksjon, StormGeo, Polygon og Meteorologisk institutt. Her er et bilde av deler av forsamlingen like før vi satte i gang:

20180605_114302
Prosjektleder Erik Kolstad gjør seg klar til å sette i gang møtet. Foto: Erik Sandquist

Møtet begynte med at flere av forskerne presenterte prosjektet (klikk her for å se presentasjonen). Etter dette fikk vi se presentasjoner fra fire av brukerne, Kystvakten ved KK Endre Barane, Tryg forsikring ved Karsten Kristiansen, BKK ved Ina Kindem, og StormGeo ved Torleif Markussen.

20180605_125653
KK Endre Barane fra Kystvakten innleder sin presentasjon. Tilhørere (fra venstre): Erik Kolstad, Frode Korneliussen (StormGeo), Øyvind Setnes (Tryg) og Karsten Kristiansen (Tryg). Foto: Erik Sandquist

Målet med dette og fremtidige møter er at forskerne og brukerne skal bli bedre kjent. I flere tilfeller har de sistnevnte sammenfallende behov, og det ble i går avtalt flere møter bedriftene mellom. Vi satser på at dette skal bli en årlig begivenhet, parallelt med at forskerne og brukergruppen ofte møtes én-til-én.

20180605_122231
Thordis Thorarinsdottir fra Norsk regnesentral presenterer idéen bak prosjektet i et nøtteskall. Foto: Erik Sandquist