Nedbørvarsel for september 2020

Tidligere i dag publiserte vi et temperaturvarsel for september 2020. Her kommer det et nedbørsvarsel.

Varslene er basert på en statistisk modell som bruker historiske værobservasjoner og varsler fra sesongvarslingsmodeller fra følgende sentre: Bjerknessenteret i Norge, Deutscher Wetterdienst i Tyskland, ECMWF (det europeiske værvarslingssenteret) i England, UK Met Office i Storbritannia, Météo France i Frankrike og Centro Euro-Mediterraneo sui Cambiamenti Climatici i Italia. Et alternativt sesongvarsel basert på de samme modellene (pluss en amerikansk modell og minus Bjerknessenteret sin) finnes på EU sin tjeneste Copernicus Climate Change Service her.

Merk at vi som vanlig advarer mot å tillegge varselet vekt i beslutningsprosesser. Varselet er nemlig eksperimentelt og en del av forskningsprosjektet Seasonal Forecasting Engine, som er finansiert av Forskningsrådet. Vi tar ikke på noen måte ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet.

Det første varselet er for Bergen:

De tynne, blå søylene viser observert total månedlig nedbør mellom 1993 og 2019. Den våteste septembermåneden forekom i 2018, som mange husker etter en eksepsjonelt varm sommer. I både 1993, 1996 og 1998 var det tørt, med mindre enn 100 mm i løpet av hele september. De oransje intervallene viser hvor mye nedbør vår statistiske modell forventer. Den tykkeste stolpen indikerer at det med 50% sannsynlighet vil falle mellom 186 og 380 mm nedbør i løpet av måneden. Merk at det er større usikkerhet blant modellene for nedbør enn for temperatur, så derfor er dette intervallet ganske bredt. Den tynnere stolpen viser at det kun er 10% sannsynlig at det blir under 103 mm, altså som den tørre perioden på 90-tallet. Videre er det 10% sannsynlig at det blir mer enn 469 mm. Hvis dette skjer, blir september i år enten den våteste eller den nest våteste septembermåneden etter 1992.

Under følger det varsler for Oslo, Bodø og Tromsø. Vi mottar gjerne tilbakemeldinger på denne typen varsler. Husk å registrere deg på e-postlisten vår, så mottar du varsling på mail hver gang vi legger ut et nytt varsel.

Temperaturvarsel for september 2020

Vi varsler her temperatur for september 2020 (se også eget nedbørvarsel), basert på en statistisk modell som bruker historiske værobservasjoner og varsler fra sesongvarslingsmodeller fra følgende sentre: Bjerknessenteret i Norge, Deutscher Wetterdienst i Tyskland, ECMWF (det europeiske værvarslingssenteret) i England, UK Met Office i Storbritannia, Météo France i Frankrike og Centro Euro-Mediterraneo sui Cambiamenti Climatici i Italia. Et alternativt sesongvarsel basert på de samme modellene (pluss en amerikansk modell og minus Bjerknessenteret sin) finnes på EU sin tjeneste Copernicus Climate Change Service her.

Merk at vi som vanlig advarer mot å tillegge varselet vekt i beslutningsprosesser. Varselet er nemlig eksperimentelt og en del av forskningsprosjektet Seasonal Forecasting Engine, som er finansiert av Forskningsrådet. Vi tar ikke på noen måte ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet.

For de som har fulgt oss en stund, vil presentasjonen av dette varselet være ny. Vi kommer også til å publisere kart slik vi har gjort før, men i dette innlegget presenterer vi en ny måte å varsle temperaturen for spesifikke steder. Denne metoden kan brukes for alle steder som har observasjoner, helst tilbake til 1993. Det første varselet er for Bergen:

De blå søylene viser observert månedlig gjennomsnittstemperatur for september i perioden 1993–2019. Den kaldeste septembermåneden forekom i 2007, da det var 10,3 grader i snitt, og den varmeste kom i 1999, med en snittemperatur på 15,8 grader. De oransje intervallene viser hvor den statistiske modellen vår antyder at temperaturen kommer til å ligge i 2020. Ifølge modellen er det kun 10% sjanse for at det blir kjøligere enn 11,7 grader. Til sammenligning var det 11,6 grader i 2019. Det er også 10% sjanse for at det blir varmere enn 15,1 grader. Det er kun tre år (1999, 2006 og 2016) som har hatt så varme septembermåneder i Bergen etter 1992. Videre er det ifølge modellen vår 50% sannsynlig at temperaturen kommer til å ligge et sted mellom 12,6 og 14,3 grader. Gjennomsnittet i perioden 1993–2019 var på 12,8 grader, så det ligger altså an til en ganske varm september i Bergen.

Under presenterer vi varsler for Oslo (Blindern), Bodø og Tromsø. Vi mottar gjerne tilbakemeldinger på denne typen varsler. Husk å registrere deg på e-postlisten vår, så mottar du varsling på mail hver gang vi legger ut et nytt varsel.

Månedsvarsel for juli 2020

I prosjektet vårt har vi fokus på sesongvarsler, som går fra én til seks måneder frem i tid, men det finnes også det som kalles månedsvarsler. Rent modellteknisk befinner disse seg mellom værvarsler og sesongvarsler. To av de absolutt mest avanserte modellene er utviklet og kjøres av det europeiske værvarslingssenteret ECMWF og deres amerikanske motpart NCEP Climate Prediction Center.

ECMWF kjører modellen sin to ganger i uken, og varselet fra mandag 29. juli går seks uker frem i tid. Dette indikerer en kald første halvdel av juli (noe som også stemmer med langtidsvarslene), men det er håp om en varmere avslutning på måneden, her representert ved varslet temperaturavvik fra normalt i uke 30:

Varslet temperaturavvik i uke 30, representert med røde (varmere enn normalt) og blå (kaldere enn normalt) farger i henhold til fargeskalaen i toppen av bildet.

Hvis dette slår til, kan det se ut til at juli under ett kommer ut omtrent som normalt (først kaldt og så varmere).

De mest oppdaterte varslene fra NCEP (klikk på «Europe T2m», altså temperatur i Europa, og «E3», som gir de nyeste varslene) indikerer at juli sett under ett blir kaldere enn normalt:

Temperaturavvik fra normalt i juli, representert ved farger. Enheten er Kelvin (1 K er det samme som 1 grad Celsius).

Alt i alt ser det ut til at vårt julivarsel ser ut til å treffe ganske bra, avhengig av hvor varmt det blir i slutten av måneden. Hvis det blir bra sommervarme, vil gjennomsnittet sammen med den kalde starten av måneden komme ut omtrent som normalt. Hvis det kun blir moderat varme, ender vi kanskje opp slik det amerikanske varselet på kartet over indikerer.

Varsel for juli 2020

Vi gir her varsler for temperatur som gjelder for juli 2020 og er basert på sesongvarslingsmodeller fra følgende sentre: Deutscher Wetterdienst i Tyskland, ECMWF (det europeiske værvarslingssenteret) i England, UK Met Office i Storbritannia, Météo France i Frankrike og Centro Euro-Mediterraneo sui Cambiamenti Climatici Italia. Et alternativt sesongvarsel basert på de samme modellene (pluss en amerikansk modell) finnes på EU sin tjeneste Copernicus Climate Change Service her.

Merk at vi som vanlig advarer mot å tillegge varselet vekt i beslutningsprosesser. Varselet er nemlig eksperimentelt og en del av forskningsprosjektet Seasonal Forecasting Engine, som er finansiert av Forskningsrådet. Vi tar ikke på noen måte ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet.

Mens vi tidligere har varslet temperaturavvik i forhold til en normal, varsler vi denne gangen sannsynligheten for at juli blir varmere enn normalt (i betydningen gjennomsnittet av de siste 25 julimånedene).

Hvis denne sannsynligheten er 50%, kan det tolkes på to måter. Enten at det vil bli en julimåned på det jevne, eller at det hersker stor usikkerhet om måneden blir varm eller kald.

Hvis sannsynligheten derimot er over 50%, er det mer sannsynlig at juli blir varmere enn normal enn at den blir kaldere.

Vi har valgt å bruke en fargeskala som går fra blått til rødt. Jo rødere farge, jo mer sannsynlig er det at juli blir varmere enn normalt. Tilsvarende angir graden av blå hvor sannsynlig det er at juli blir kaldere enn normalt.

Som forrige gang har vi brukt de observerte endringene i temperatur de siste 25 årene som en eksplisitt parameter i den statistiske modellen vår.

Så, endelig, til selve varselet:

Langs kysten finner vi svakt blå farger, noe som dessverre indikerer at det sannsynligvis blir litt kaldere enn det som har vært normalt de siste 25 årene, men merk at sannsynligheten ikke er særlig mye lavere enn 50%. På Østlandet og i innlandet er sannsynligheten for en varmere enn normal juli litt over 50%.

Erfaringsmessig er så uklare varsler et resultat av stor uenighet mellom de fysiske modellene. Vi så noe lignende i mai, der modellene ikke antydet at det skulle bli kaldere enn normalt, men det gjorde det til gagns. Årsaken var en langvarig periode med kraftig og kald nordavind, og dette ble ikke fanget opp på forhånd av modellene.

Nå tar vi sommerpause i prosjektet, men vi er tilbake med nye varsler i august. Ha en fin sommer, alle sammen!

P.S.: Prosjektgruppen i Seasonal Forecasting Engine er sterkt involvert i et initiativ ved navn Climate Futures. I forrige uke fikk vi beskjed fra Forskningsrådet om at vi fra høsten av får status som et nytt senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI).

Varsel for mai (og juni og juli) 2020

Vi gir her varsler for temperatur og nedbør som gjelder for mai og den tidlige delen av sommeren sett under ett (mai, juni og juli) 2020 og er basert på sesongvarslingsmodeller fra følgende sentre: Deutscher Wetterdienst i Tyskland, ECMWF (det europeiske værvarslingssenteret) i England, UK Met Office i Storbritannia, Météo France i Frankrike og Centro Euro-Mediterraneo sui Cambiamenti Climatici Italia. Et alternativt sesongvarsel basert på de samme modellene (og en amerikansk modell) finnes på EU sin tjeneste Copernicus Climate Change Service her.

Merk at vi som vanlig advarer mot å tillegge varselet vekt i beslutningsprosesser. Varselet er nemlig eksperimentelt og en del av forskningsprosjektet Seasonal Forecasting Engine, som er finansiert av Forskningsrådet. Vi tar ikke på noen måte ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet.

Temperaturvarselet for mai er vist på figuren under. Enheten er avvik fra et gjennomsnitt de siste 20 år i grader. Merk at varselet gjelder et gjennomsnitt for hele måneden. Selv om det kan forekomme kortere perioder som avviker fra varselet, kan varselet være godt når hele måneden sees under ett.

fc_t2_00

Varselet antyder svakt høyere temperatur enn normalt. Avviket på figuren er mye mindre enn det som var varslet før for eksempel juli 2018, så det varsles ikke om noen hetebølge.

Når det gjelder nedbør, varsles det om så små avvik fra det normale at vi ikke viser noen figur for det. Mai og juni er blant de tørreste månedene i året, i hvert fall på Vestlandet, så dersom varselet blir riktig, går det mot en tørr slutt på våren og start på sommeren.

På figuren under viser vi temperaturvarselet for hele perioden mai, juni og juli. Det minner om varselet for mai, men avvikene er noe mindre. Dette skyldes sannsynligvis at modellene avviker mer og mer fra hverandre for varsler langt frem i tid, slik at signalet blir stadig mer «utvannet».

fc_t2_00_01_02

Det neste varselet fra prosjektet vårt kommer i midten av mai og vil gjelde for sommeren (juni, juli og august).

Varsel for mars (og resten av våren) 2020

Vi gir her varsler for temperatur og nedbør som gjelder for mars og hele våren sett under ett (mars, april og mai) 2020 og er basert på sesongvarslingsmodeller fra følgende sentre: NorCPM fra Bjerknessenteret for klimaforskning i Norge, Deutscher Wetterdienst i Tyskland, ECMWF (det europeiske værvarslingssenteret) i England, UK Met Office i Storbritannia, Météo France i Frankrike og Centro Euro-Mediterraneo sui Cambiamenti Climatici Italia.

Merk at vi som vanlig advarer mot å tillegge varselet vekt i beslutningsprosesser. Varselet er nemlig eksperimentelt og en del av forskningsprosjektet Seasonal Forecasting Engine, som er finansiert av Forskningsrådet. Vi tar ikke på noen måte ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet.

Temperaturvarselet for mars er vist på figuren under. Enheten er avvik fra et gjennomsnitt de siste 20 år i grader. Merk at varselet gjelder et gjennomsnitt for hele måneden. Selv om det kan forekomme kortere perioder som avviker fra varselet, kan varselet være godt når hele måneden sees under ett.

fc_t2_00

Ifølge varselet vil den milde vinteren fortsette ut i mars. Men merk at modellene varsler kun rundt én grad varmere enn normalt de siste 20 årene. Dette ikke så mye. Det som imidlertid er spesielt denne vinteren er at de seks modellene er relativt samstemte.

Varselet for nedbør er vist under. De blå fargene indikerer mer nedbør enn normalt, og enheten er millimeter per dag. Med tanke på at normal nedbør er høyere på Vestlandet enn ellers i landet, er ikke de varslete avvikene særlig store. Det er ofte slik at modellene varsler riktig fortegn og ikke nødvendigvis riktig mengde nedbør, og her varsles det altså at det skal bli våtere enn normalt i mars i store deler av landet.

fc_pr_00

På figurene under finner du varsler for hele våren sett under ett. Her er det særlig viktig å vente med å evaluere varselet til etter våren. Det er slett ikke utenkelig at lange perioder avviker fra varselet, men at totalen likevel blir riktig når fasiten foreligger i begynnelsen av juni. Merk at avvikene er mindre enn for mars. Dette skyldes sannsynligvis at modellene avviker mer og mer fra hverandre for varsler langt frem i tid, slik at signalet blir stadig mer «utvannet».

fc_t2_00_01_02

fc_pr_00_01_02

Det neste varselet fra prosjektet vårt kommer i midten av mai og vil gjelde for sommeren. I tillegg vil vi gi et mer uformelt varsel for påsken på vårt seminar om klimarisiko 30. mars i Bergen. Ta kontakt dersom du ønsker å delta.

Varsel for desember 2019

Omsider kommer det et nytt varsel fra prosjektet vårt. Dette gjelder for desember 2019 og er en statistisk modell basert på seks sesongvarslingsmodeller: dwd (fra Deutscher Wetterdienst i Tyskland), ecmwf (fra det europeiske værvarslingssenteret ECMWF i England), ukmo (fra Met Office i Storbritannia), mf (fra Météo France i Frankrike), cmcc (fra Centro Euro-Mediterraneo sui Cambiamenti Climatici Italia) og NorCPM, som er vår egen norske modell.

Merk at vi som vanlig ikke anbefaler ikke å tillegge varslene vekt i beslutningsprosesser. Varselet er eksperimentelt og en del av forskningsprosjektet Seasonal Forecasting Engine, som er finansiert av Forskningsrådet.

Figuren under viser «skill score». Kort sagt sier den noe om hvor godt den statistiske modellen vår har gjort det i tidligere år, basert på «hindcasts» eller «re-forecasts», altså varsler bakover i tid. Verdier under null indikerer at modellen gjør det bedre enn en superenkel statistisk modell som hvert år varsler null avvik fra det langsiktige gjennomsnittet (såkalt «klimatologi»). Grovt sagt kan man si at en verdi på –0,2 betyr at modellen er 20% bedre enn klimatologi.

skill_scores_com

 

Vår «skill score» er negativ alle steder i bildet, men den er ikke mer enn mellom 0 og 20% bedre enn klimatologi.

Så til temperaturvarselet, som er vist på figuren under. Enheten er avvik fra et gjennomsnitt de siste 20 år. Den statistiske modellen varsler et avvik fra normalen på rundt en halv grad. Det er ikke så mye, og i praksis betyr det en helt normal desember, ettersom vi er inne i en kraftig oppvarming både globalt og regionalt.

nwp_fc_data_com

De samme sesongvarslingsmodellene som vi har brukt varslet i forrige måned at perioden november, desember og januar skulle bli mild. November 2019 ble ganske så kald i store deler av Norge. Dette er et eksempel på at sesongvarsling er et umodent felt. I prosjektet vårt blir neste steg å inkludere empiriske data i vår egen statistiske modell, blant annet ved hjelp av maskinlæring. Det langsiktige vårt er selvsagt å forbedre vår «skill score».

Varsel for juni 2019

Vi er endelig klare med vårt varsel for juni. Vi påpeker at dette er et varsel som inngår i et forskningsprosjekt, der det langsiktige målet er å produsere pålitelige varsler. Enn så lenge anbefaler vi ingen å ta beslutninger basert på våre varsler. De som ønsker å lese mer om metodikken vår kan gjøre det her (på engelsk).

Varselet er publisert på engelsk her, men her følger en kort oppsummering på norsk. Kartene under viser ulike varsler for temperaturavvik fra normalen (siste 20-30 år):

fc_t2m_6

De første fem kartene viser varsler fra de fem modellsentrene vi har brukt, deriblant vår egen varslingmodell NorCPM. Vårt eget varsel er en kombinasjon av modellenes varsler. Vi har to versjoner. Den første (Multimodel) er kun gjennomsnittet av de fem modellene. Den andre (Multimodel+) har flere lag med statistikk som inngår. Det er dette varselet vi jobber med å forbedre. Akkurat denne gangen er det ikke så forskjellig fra Multimodel+.

Kort oppsummert gir det kombinerte varselet få indikasjoner på et det blir store avvik fra normalen. Det skyldes i hovedsak at modellene er såpass uenige. Se for eksempel på forskjellen mellom ECMWF, som varsler en varm juni, og UK Met Office, som varsler en kald juni. Kombinasjonen av disse blir naturlig nok hverken varm eller kald.

Det er viktig å påpeke at varselet vårt ikke sier noe om sannsynligheten for en varm periode i juni. Det sier kun noe om gjennomsnittstemperaturen over hele måneden. Det kan utmerket godt komme både kalde og varme perioder, som i gjennomsnitt gir små avvik fra normalen.

 

Signaler om kald februar 2019

Sammendrag: En brå stratosfærisk oppvarming er varslet rundt juletider, og dette ser ut til å føre til en lengre kald og tørr periode i Norge fra en gang ut i januar til februar.

I forrige innlegg skrev jeg at vi jobbet med vårt eget varsel for vinteren. Dessverre gikk tiden litt fort frem mot jul, og vi kom ikke helt i mål. Det vi tok sikte på var å kombinere prognoser fra fem–seks varslingsmodeller som nå er tilgjengelig gjennom Copernicus-programmet. Her kan dere se et eksempel på en slik kombinasjon, der alle modellene er vektet likt og prognosen viser temperaturavviket fra normalen i perioden januar til mars 2019.

Men akkurat nå er det mest interessante det som skjer mange kilometer over oss, i stratosfæren. Der ligger det nemlig an til at temperaturen skal øke med omtrent 50 grader i løpet av noen dager i romjulen. Det samme skjedde i februar 2018, og da ble mars måned betydelig kaldere enn normalt i Nord-Europa:

map_1month_anom_ei_2T_201803

Årsaken er kort og godt at den stratosfæriske oppvarmingen henger sammen med at jetstrømmen over oss brytes ned eller flytter seg, og da kommer det færre lavtrykk inn mot Norge fra sørvest. Dette betyr igjen at vi ikke blir tilført milde, fuktige luftmasser slik vi pleier. Vinden dreier gjerne over på østlig, og tørr og kald luft fra Russland driver inn over Norge og gir oss en tørr og kald værtype.

De sist oppdaterte sesongvarslene fra USA gir tydelige indikasjoner på en slik utvikling. Her er et temperaturvarsel, der enheten er avvik fra normaltemperature i grader:

euT2mMonInd2

Når det gjelder nedbør, er dette siste prognose (avvik fra normalt i millimeter per dag):

euPrecMonInd2

Alt i alt tyder dette på at februar blir kaldere og tørrere enn normalt. Dersom dette slår til, kan væromslaget komme allerede i januar en gang. Mer om det senere når vi vet mer.