Prognoser – klimavarsling.no

Sesongvarsel for desember

Jeg har brukt mye tid på å evaluere modellene som brukes til sesongvarsling, og resultatene er ikke alltid like lovende. Varslene for desember som produseres i november er dog et hederlig unntak. De treffer som regel noe bedre enn et varsel basert på ren gjetning. Men de gjør sannelig ikke alltid det.

De som har fulgt med her over tid, vet at sesongprognoser som oftest oppgis i form av sannsynligheter. Det vanligste er å angi sannsynligheten for at en måned i gjennomsnitt blir varmere/kaldere eller våtere/tørrere enn «normalt». Det normale refererer til gjennomsnittet for en periode bakover i tid. Meteorologisk institutt bruker 1991–2020 som normalperiode, mens de som lager modellene bruker perioden 1993–2016 (av tekniske årsaker som vi ikke går inn på her).

Jeg synes det er problematisk å bruke en periode som går så langt tilbake i tid. Perioden 1993–2016 var for det meste en god del kaldere enn årene etter 2016 (se for eksempel grafene her). Dersom man bruker denne perioden som referanse, vil praktisk talt alle prognoser indikere at det blir varmere enn normalt. Ikke fordi det nødvendigvis blir noe særlig varmt ut fra dagens standard, men fordi klimaet har endret seg slik at referanseperioden er kaldere enn dagens klima. Derfor liker jeg bedre å sammenligne med de siste ti årene; da slipper vi denne utfordringen.

Jeg har undersøkt hvor godt modellene treffer med prognoser for to scenarioer:

Kommer desember til å bli blant de fem varmeste desember-månedene i løpet av de siste ti årene (2015–2024)?
Kommer desember til å bli blant de fem våteste desember-månedene i løpet av de siste ti årene (2015–2024)?

Grunnen til at jeg har valgt disse scenarioene, er at den rent statistiske sannsynligheten for begge er 50 %. Det betyr at en rasjonell prognose basert på ren gjetning er – enkelt og greit – alltid at sannsynligheten er 50 % for begge scenarioene. Ved hjelp av modellene kan vi beregne sannsynligheten på en annen måte: vi kan telle opp hvor mange av prognosene som er varmere/våtere. Dermed får vi en sannsynlighet i prosent. Så går vi gjennom og sjekker modellenes prognoser bakover i tid. Hvis prognosen var over 50 % og desember var blant de fem varmeste, så får modellene plusspoeng. Jo høyere prognosen var i prosent i dette tilfellet, jo flere poeng får modellene. Hvis prognosen lå på feil side av 50 %, får modellene tilsvarende minuspoeng.

Etter å ha gjort dette for alle modellene og alle årene, kan vi gjøre opp status. Dette gjør vi ved hjelp av noe som heter Brier skill score. Hvis den er 0,1, gjør modellene det 10 % bedre enn prognosen som er basert på ren gjetning. Hvis den er –0,1, gjør modellene det 10 % dårligere.

Her er resultatene basert på fem av modellene:

Evaluering av prognoser basert på fem modeller. Kartet til venstre viser evalueringen av det første scenarioet: *Kommer desember til å bli blant de fem *varmeste* desember-månedene i løpet av de siste ti årene (2015–2024)?* Røde farger indikerer hvor prognosene gjør det bedre enn en prognose basert på gjetning, og hvite prikker viser hvor denne forbedringen er statistisk signifikant (med et signifikansnivå på 5 %). Kartet til venstre viser tilsvarende for et vått scenario.

Når det gjelder temperatur, treffer modellene greit i Sør-Norge, men jo lenger nord vi kommer, jo dårligere gjør modellene det. For nedbør en den geografiske fordelingen noenlunde lik.

Med dette i bakhodet kan vi se på prognosen for desember 2024. Denne er basert på simuleringer som ble gjort 1. november, og den baserer seg på de samme fem modellene som ble evaluert over. La oss se på temperaturen først.

I Sør-Norge, der modellene er mest treffsikre, er det ikke noe tydelig signal. Det eneste modellene er ganske enige om, er at det er mer sannsynlig enn 50 % at det blir mildt i Midt-Norge, men der vet vi at modellene ikke treffer så godt.

Hva så med nedbøren? Kartet under indikerer at det blir tørrere enn vanlig på Østlandet og våtere langs kysten fra Sognefjorden og nordover. Dette er områder som modellene pleier å treffe noenlunde greit.

For å oppsummere er det ikke så tydelige signaler fra modellene. Dette er vanlig, ettersom desember ligger ganske langt frem i tid fra da simuleringene ble satt i gang (1. november). Jeg vil anbefale å følge med på 21-dagersvarselet på Yr i stedet. Det oppdateres hver dag og har bedre treffsikkerhet (selv om den faller mot slutten av tre-ukersperioden). Akkurat nå ser det ut til at neste uke blir temmelig kald og tørr i hele landet, men utover det er det foreløpig ingen sterke signaler i hverken den ene eller andre retningen.

Sesongvarslenes (mangel på) treffsikkerhet

Den 13. juni publiserte jeg et varsel for juli og august, basert på mer enn 500 individuelle prognoser fra åtte ulike modeller (les mer om hvordan disse lages her). På det tidspunktet var det ganske gode sjanser for at juli kom til å bli blant de fem varmeste juli-månedene i perioden 2015–2024. Følgende figur, reprodusert her, viste at sjansen for dette var over 50 % mange steder:

For ethvert sted på kartet indikerer fargene antallet juli-prognoser (av totalt 553) som er varmere enn den femte varmeste juli-måneden mellom 2015 of 2023, delt på 553 og oppgitt i prosent. Modellene som er brukt er beskrevet her, og data ble lastet ned fra Copernicus’ Climate Data Store. Publisert her 12. juni.

Nå har juli startet temmelig kjølig fra Trøndelag og sørover. Selv om det er lenge igjen av juli, og det fremdeles er lov å håpe på bedring, har jeg begynt å få meldinger fra folk som er misfornøyd med varselet for Norge (men merk at varselet ser ut til å ha truffet bra på varmen i Middelhavsområdet). Det er jeg selv også, så dette innlegget er delvis selvkritikk og delvis et forslag til en forbedret kommunikasjon av usikkerheten i varslene.

Jeg foreslår to «tiltak». Det første er enkelt og har kun med fargevalg å gjøre. Her er en alternativ måte å vise det samme varselet på:

Samme som forrige figur, men med et annet fargevalg.

Ettersom den underliggende sannsynligheten for at en juli-måned blir blant de fem varmeste av ti juli-måneder er 50 %, har jeg valgt å bruke røde farger for alt over 60 % og blå farger for alt under 40 %. Intervallet mellom 40 % og 60 % har jeg valgt å vise med hvite farger, ettersom verdier i dette intervallet ikke kan regnes som et tydelig signal. Jeg mener at dette gir et riktigere bilde av varslene enn da jeg brukte utelukkende røde farger.

Videre tenker jeg at varslene må vises sammen med informasjon om usikkerheten. Jeg har et forslag til hvordan denne kan presenteres. I eksempelet bruker jeg bare fem av de åtte modellene (dette er først og fremst fordi disse fem brukes til å lage omtrent samme antall prognoser hver måned; 50–60 per modell). Her er tilsvarende kart for disse fem modellene:

Tilsvarende de forrige figurene, men basert på kun fem av de åtte modellene (les mer om modellene her).

Resultatet endres seg knapt. For å gjøre en validering av disse modellene, kan vi bruke det som kalles hindcasts eller re-forecasts. Det er prognoser som er laget med samme modell og på samme måte som årets prognoser, men for juli-måneder bakover i tid. Den felles referanseperioden for alle disse modellene er 1993–2016.

For å validere prognosene har jeg laget juli-prognoser tilsvarende den over for disse tidligere årene, for alle modellene. For hver av disse prognosene sjekket jeg om det var over eller under 50 % sannsynlighet for at juli kom til å bli varmere enn de fem varmeste juli-månedene i løpet av de siste ni årene. Altså, for juli 2002 sjekket jeg om den ble varslet varmere enn den femte varmeste juli-måneden i perioden 1993–2001, for juli 2003 sjekket jeg om varselet var varmere enn den femte varmeste mellom 1994 og 2002, og så videre frem til jui 2016.

Videre sjekket jeg om den aktuelle juli-måneden faktisk ble varmere (ved hjelp av ERA5-reanalysen). Hver gang modellen hadde rett (altså om den varslet varmere og det ble varmere, eller den varslet at det ikke skulle ble varmere og det ikke ble det), ga jeg den 1 poeng. Og hver gang modellen tok feil, fikk den 0 poeng. Så summerte jeg opp hvor ofte modellen traff i prosent. En verdi på mer enn 50 % er bedre enn du og jeg ville ha klart ved å gjette.

Figuren under viser treffsikkerheten til hver av modellene, samt treffsikkerheten til det kombinerte varselet til slutt. Også her har jeg maskert bort verdier mellom 40 % og 60 %.

Validering av juli-prognoser for perioden 1993–2016 for fem modeller, samt et varsel laget ved å kombinere modellene til slutt (*COMBINED*). Verdier over 50 % indikerer at modellene gjør det bedre enn gjetning.

I flere områder gjør den kombinerte modellen det en god del bedre enn en modell basert på gjetning. Det er særlig over havet vi finner høye verdier. Årsaken til dette er at det er lettere å varsle temperaturene i havet enn i luften, ettersom de førstnevnte endrer seg saktest.

I Sør-Norge gjør ikke den kombinerte modellen det særlig godt, dessverre. Jeg ble faktisk selv litt overrasket over hvor dårlig den gjør det. Og her kommer selvkritikken: fra nå av kommer jeg til å presentere en evaluering av prognosene sammen med prognosene. Da kan folk selv ta stilling til om de stoler på dem.

For øvrig er denne typen evalueringer viktig fordi de kan brukes til å bruke modellene på en bedre måte. For eksempel går det an å undersøke om modellene er spesielt gode i gitte situasjoner. Eller om de er særlig dårlige i andre situasjoner. Hvis man vet dette, kan man gjøre forsøk på å vekte modellene ulikt, slik at det kombinerte varselet muligens blir mer pålitelig. Problemet er at valideringsperiodene er korte og at klimaet er i endring, slik at det ikke er noen garanti for at en modell som har gjort det godt historisk vil gjøre det bra i fremtiden.

Nå blir det en liten sommerpause herfra. Ha en flott sommer, uansett hvor du er!

Prognoser for juli og august 2024

Nå er sesongvarslene for juli klare. Denne typen varsler lages i begynnelsen av hver måned, og det tar noen døgn å kjøre modellene for å produsere prognosene, hvorav hver modell lager mellom 10 og 155. Videre tar det noen døgn å samle inn all data. Derfor blir de ikke tilgjengelig før rundt den 10. i hver måned. (Les mer her om hvordan varsler blir til.)

Jeg har samlet 553 prognoser fra totalt 8 modeller denne gangen. Dette er de samme prognosene som brukes av EU sin Copernicus-tjeneste (klikk her for kart og andre produkter). Som i mai brukte jeg prognosene til å regne ut sannsynligheten for at juli kommer til å bli den varmeste juli-måneden i perioden 2015–2024. Rent «statistisk», altså hvis vi det var helt tilfeldig, ville sannsynligheten ha vært 10 %. Her er den beregnete sannsynligheten for Europa:

For ethvert sted på kartet indikerer fargene antallet juli-prognoser (av totalt 553) som er varmere enn den varmeste juli-måneden mellom 2015 of 2023, delt på 553 og oppgitt i prosent. Modellene som er brukt er beskrevet her, og data ble lastet ned fra Copernicus’ Climate Data Store.

Sannsynligheten er lav i det meste av landet. Som diskutert sist, skyldes dette at rekorden er vanskelig å slå. Av juli-månedene mellom 2015 og 2023 var juli 2018 varmest på alle stasjonene som er vist på grafen under.

Middeltemperaturen i juli i perioden 2015–2023. Data og figur fra Seklima.

For Oslo sin del var juli 2018 hele 2,3 grader varmere enn neste på listen (juli 2021). På de andre stasjonene var forskjellen mindre: 0,1 grader i Bergen og Trondheim, og 0,5 grader i Tromsø. Det er nok derfor sannsynligheten på Østlandet er mindre enn 10 prosent (altså fordi veldig få prognoser er varmere enn 2018).

Innen statistisk analyse er det ofte en dårlig idé å sammenligne med en så ekstrem rekord. Det er bedre å undersøke sannsynligheten for at juli 2024 kommer inn på topp tre i perioden 2015–2024. Sannsynligheten for dette ved ren slump ville ha vært 30 %. Bildet under viser sannsynligheten ifølge de 553 prognosene.

For ethvert sted på kartet indikerer fargene antallet juli-prognoser (av totalt 553) som er varmere enn den tredje varmeste juli-måneden mellom 2015 of 2023, delt på 553 og oppgitt i prosent. Modellene som er brukt er beskrevet her, og data ble lastet ned fra Copernicus’ Climate Data Store.

Nå ser vi at sannsynligheten i omtrent hele landet er høyere enn 30 %. Og hvis vi beregner sjansen for at juli 2024 blir blant de fem varmeste i perioden, noe som i utgangspunktet er 50 %, får vi følgende kart:

Dette kartet kan tolkes som følger. Der hvor sannsynligheten er over 50 %, er det mer sannsynlig at juli blir varm enn at den blir kald, begge deler i forhold til de siste ti årene. Denne sannsynligheten er særlig stor i Sør-Norge.

Hvis vi tar med august og ser på perioden juli–august under ett, forsvinner noe av dominansen til 2018. Da får vi litt høyere sannsynlighet for at denne perioden blir varmere enn alle juli–august-perioder siden 2015:

Nå er vi over 10 prosent i hele landet. Kartene under viser sannsynligheten for at juli–august kommer inn på topp tre eller topp fem.

For ethvert sted på kartet indikerer fargene antallet juli–august-prognoser (av totalt 553) som er varmere enn den tredje varmeste (kart nr. 1) eller femte varmeste (kart nr. 2) juli–august-perioden mellom 2015 of 2023, delt på 553 og oppgitt i prosent. Modellene som er brukt er beskrevet her, og data ble lastet ned fra Copernicus’ Climate Data Store.

Til slutt vil jeg minne om at varslene kun sier noe om sannsynlighet. Selv om det er opptil 50 prosent sannsynlig noen steder at at juli–august blir den varmeste slike perioden etter 2015, er det mer enn 50 prosent sannsynlig at den ikke blir det.

I tillegg må vi huske på at prognosene gjelder hele juli eller hele perioden juli–august sett under ett, det vil si gjennomsnittstemperaturen. Med unntak av ekstreme tilfeller (som juli 2018) er det sjelden at en hel måned (eller tomånedersperiode) er varm. Som oftest svinger det mellom kjølige og varme perioder innad i en slik periode.

God sommer!

Nye langtidsvarsler på Yr (beta)

Vi har i år ikke gitt et sesongvarsel for september og høsten. Årsaken er at vi jobber med å lage en oversikt over treffsikkerheten til modellene vi bruker. Denne varierer med årstiden, og som oftest er den høyest om vinteren. På høsten (og våren) er den ganske lav. Vi jobber også med å forbedre den statistiske modellen som kombinerer varslene fra modellene. Målet er å ha ny informasjonen klar mot midten av måneden.

Vi har derimot gleden av å presentere en ny varslingstjeneste fra Meteorologisk institutt og NRK. Deres 21-dagersvarsel er utviklet som en del av forskningen i Climate Futures. Foreløpig er tjenesten kun tilgjengelig på beta.yr.no, men de ønsker seg tilbakemelding på hvordan tjenesten oppleves. Basert på disse vil de endre tjenesten før den lanseres på den vanlige Yr-plattformen. Del gjerne dine erfaringer med dem!

La oss se på et eksempel for Bergen. Her er en skjermdump fra 4. september:

Skjermdump av Yr sitt nye 21-dagersvarsel for Bergen. Bildet er tatt 4. september 2023.

Varselet er en kombinasjon av vanlig værvarsel for de første dagene og det såkalte månedsvarselet til ECMWF lengre frem i tid (les mer her om de ulike typene langtidsvarsler). Felles for alle tidshorisontene er at prognosene er basert på en kombinasjon av mange individuelle scenarioer. Tabellen for temperatur viser gjennomsnittet av alle scenarioene for hver uke. Raden merket «Gj.snitt høy» antyder at maksimumstemperaturen (gjennom døgnet) vil ligge på 19 grader i snitt i Bergen, mens i uke 2 faller den til 15 grader. Den gjennomsnittlige minimumstemperaturen («Gj.snitt lav») er 11-13 grader.

Til høyre for tabellen for temperatur er det en graf som viser forventet spenn i temperaturen for hver dag. Etter hvert konvergerer grafene mot noe som er helt likt for hver dag. Dette er fordi spriket mellom scenarioene er såpass stort at det ikke finnes et tydelig signal i hverken varm eller kald retning. Nytteverdien er nokså liten, bortsett fra at varslene viser omtrent det som er normalt for årstiden.

Det er også en tabell for nedbør. «Forventet nedbør mm» viser forventet total nedbør i løpet av hver uke, altså gjennomsnittet av alle enkeltprognosene og summert opp for hele uken. «Dager med nedbør» er gjennomsnittlig antall dager med mer enn 0,5 mm nedbør, altså en ganske lav terskel.

Videre er det en slags kalendervisning for nedbør. Denne viser sannsynligheten for (mer enn 0,5 mm) nedbør hver dag de neste tre ukene. Som med temperaturen konvergerer disse tallene mot samme verdi utover i perioden. Vi kan lese ut av dette at den normale sannsyligheten for nedbør i Bergen i midten av september er ca. 50-60 prosent. Varslene har ikke noe tydelig signal i tørr eller våt retning.

De vanlige langtidsvarslene opp til ti dager frem i tid indikerer at det skal bli relativt varmt både denne uken og i starten av neste i det meste av landet. Dette ser vi også i månedsvarselet fra ECMWF for neste uke. Kartet under viser sannsynligheten for høyere temperaturer enn det som er normalt for årstiden. Røde farger indikerer høy sannsynlighet.

Sannsynlighet for høyere temperatur enn normalt for årstiden (i perioden 2003–2022) i uke 37, basert på 101 simuleringer fra 3. september. Enheten er prosent. Prognosen er basert på ECMWF sitt månedsvarslingssystem.

Dersom du klikker på kartet kan du bla deg fremover i tid, men husk at treffsikkerheten faller raskt. Per i dag er det en liten overvekt av varme prognoser. Dette støttes også av de mest oppdaterte prognosene med den amerikanske modellen CFSv2. Kartet under viser prognosen for gjennomsnittlig temperatur i september, i form av avvik fra normalen.

Gjennomsnittlig prognose for temperatur (avvik fra normalen) i september, basert på 40 simuleringer fra mellom 24. august og 2. september. Enheten er grader. Prognosen er laget med NOAA sitt sesongvarslingssystem. Klikk her for å se på flere variabler og tidshorisonter. Lenkene som er merket «E3» viser de nyeste prognosene. Bildet er hentet fra siden under «Monthly-mean spatial anomalies» for «Europe T2m» og «Anomaly».

Nedbøren har praktisk talt ingen signaler for de nærmeste ukene i ECMWF sine månedsvarsler. Den amerikanske modellen indikerer at det kan bli noe tørrere enn normalt i Sør-Norge og omliggende områder, men husk igjen at usikkerheten er høy på denne årstiden.

En nølende vår

Som Aftenposten skriver i dag, lar våren vente på seg. Grafen fra Yr under viser at det har vært betydelig kaldere enn normalt i Oslo den siste tiden.

I Tromsø er det mye snø, ifølge noen mer enn på flere tiår:

Så når skal dette ta slutt? Vi får ikke laget våre egne sesongvarsler på grunn av dataproblemer denne måneden, men vi kan se på tilsvarende varsler fra datatjenesten Copernicus:

Sesongvarsel for de tre månedene fra april til og med juni, generert av Copernicus og basert på tilstanden frem til 1. mars. Fargene angir sannsynligheten for at perioden blir varmere enn normalt, i henhold til skalaen over bildet.

Kulden ser altså ut til å slippe taket etter hvert. Det er mellom 60 og 70 prosent sannsynlig at perioden fra april til juni blir varmere enn normalt. I mer umiddelbar fremtid må vi se på det som kalles månedsvarsler. De lages to ganger i uken og dekker den neste måneden og litt til (se her for en forklaring på forskjellen mellom varslene).

Bildet under er en skjermdump fra ECMWF sin oversikt over prognoser som dekker de kommende ukene. Neste uke ligger hele landet vårt i et område der det antas å bli kaldere enn normalt. Det samme gjelder frem til midten av april, men etter det blir det mer usikkert. Klikk på bildet for å komme inn på siden, hvor du kan navigere fremover og bakover i tid, men vit at usikkerheten øker kraftig jo lengre frem varslene går.

Prognose for uke 14 fra ECMWF sitt månedsvarselsystem. Prognosen er basert på 51 modellscenarioer, og fargene viser gjennomsnittlig avvik fra normalen for årstiden i grader.

De ferskeste amerikanske prognosene fra NOAA er også sprikende. For april under ett er det ikke noe utslag i den ene eller andre retningen for Norge sin del:

Prognose for april fra NOAA, basert på tilstanden mellom 17. mars og 26. mars. Fargene viser modellens gjennomsnittlige avvik fra normalen i april i grader.

De av oss som liker å gå på ski, kan håpe på følgende scenario: Det holder seg kaldt, i alle fall om natten, ut påsken, og etter det kommer vårløsningen. God Påske!

Prognose for februar 2023

Etter en kald start på vinteren mange steder i desember, har det gradvis glidd over til mer urolig og mildere vær. Det ser ut til at februar for det meste skal bli mild. Dette støttes både av sesongvarslene som ble produsert i begynnelsen av måneden og av månedsvarslene som ble produsert mandag denne uken.

Varselet vårt er basert på 264 individuelle prognoser som bygger på tilstanden i havet og atmosfæren frem til 1. januar. Ved å variere på starttilstanden i hver av prognosene, sikres det at de skiller lag etter noen dager (på grunn av sommerfugleffekten). Vi kombinerer alle prognosene med værmålinger i en statistisk modell, og det er denne modellen vi presenterer her. For mer informasjon om modellene og metodene vi bruker, se vår egen side om hvordan vi lager varsler.

Vi begynner med punktvarsler for tre byer i Figur 1. Kort oppsummert er det tydelig overvekt av varme prognoser. I Bergen og Oslo peker disse i en våt retning. For eksempel er mer enn 50 % av prognosene for Bergen våtere og varmere enn normalt. I Tromsø er det også mest sannsynlig med en våt og mild februar (40 %), men det er mer sannsynlig enn vanligvis med en tørr og mild måned også (25 % mot vanligvis 16 %).

**Figur 1.** Prognose for akkumulert nedbør (y-aksen, i millimeter) og gjennomsnittlig temperatur (x-aksen, i grader) i februar 2023 i Bergen, Oslo og Tromsø. De blå prikkene viser hver av de 264 modellprognosene. De svarte sirklene viser målt temperatur og nedbør i februar hvert år siden 1990-tallet. De sorte linjene viser gjennomsnittlig temperatur i februar for perioden 1993–2016, som er modellenes referanseperiode. De blå linjene viser gjennomsnittet av modellprognosene. De gule linjene viser forventet nedbør og temperatur i februar 2023 i henhold til en lineær trend de siste tiårene. Teksten i de fire kvadrantene (delene av hver graf) sier hvor stor andel av prognosene som finnes i hver kvadrant i forhold til referanseperioden, og tallene i parentes angir hvor stor andel modellene vanligvis plasserer i hver kvadrant.

Figur 2 består av to kart som viser sannsynligheten for at februar blir henholdsvis varmere og våtere enn normalen for referanseperioden 1993–2016.

**Figur 2.** Sannsynlighet for at februar 2023 blir varmere (første kart) og våtere (andre kart) enn gjennomsnittet for referanseperioden 1993–2016.

Omtrent hele landet ligger et et område med 50–60 % sannsynlighet for høyere temperaturer enn normalt. Dette er ikke spesielt høyt med tanke på den underliggende oppvarmingstrenden i referanseperioden. Gjennomsnittet for beltet mellom 40 og 70 grader nord globalt er på 63 %. Årsaken til at dette er høyere enn 50 % er at det i utgangspunktet er mer sannsynlig at en måned i 2023 blir varmere enn gjennomsnittet for de siste tiårene enn at en februar for noen tiår siden var det. Dette kan illustreres med Figur 3, som viser temperaturen i februar fra 1990 for de tre stasjonene fra Figur 1, vist som avvik fra normalen 1991–2020. De gule vertikale linjene i Figur 1 viser forventet temperatur i de tre byene i henhold til en lineær oppvarmingstrend.

**Figur 3.** Avvik fra middeltemperatur i perioden 1990–2020 for februar hvert år for tre norske stasjoner. Data fra seklima.met.no.

Sesongvarslene ble som nevnt produsert i begynnelsen av januar. Nyere månedsvarsler fra én av modellene består av 51 individuelle prognoser for de nærmeste ukene. Også disse indikerer at februar blir mild. Figur 4 er en skjermdump av sannsynligheten for at uke 5, som begynner mandag 30. januar, blir varmere enn normalt. Klikk på bildet og naviger fremover i tid ved hjelp av piltastene for å se varslene for påfølgende uker. Også ifølge denne modellen er det stor sannynlighet for en mild februar.

**Figur 4.** Sannsynligheten for at uke 5 blir varmere enn normalt, i forhold til en referanseperiode mellom 2003 og 2022 (siste tjue år) og basert på ECMWF sitt månedsvarslingssystem. Se flere prognoser her.

Er det utenkelig at det blir kaldt likevel i februar? Hva skal til for at det skal bli kaldt? Det kan for eksempel oppstå en brå stratosfærisk oppvarming. Da vil i så fall vindene høyt oppe i stratosfæren, omtrent 10–50 kilometer over oss, bremses ned. Vindene der oppe styrer lavtrykkene som vanligvis bombarderer kysten vår og bidrar til vårt milde vinterklima (med tanke på hvor langt nord vi bor). Når vindene i stratosfæren brytes ned, blir det ofte en kald værtype her nede hos oss. Den lange og kalde vinteren i Sør-Norge i 2009/2010, da det lå snø på bakken i tre måneder i strekk i Bergen, og mer nylig den (ikke like) kalde koronavinteren fra januar 2021, er eksempler.

De nyeste varslene for vindhastigheten i stratosfæren ser vi på Figur 5 under. Flere av modellens 51 prognoser gir et sammenbrudd av vindene. Gjennomsnittet av prognosene gir en svakere vind enn normalt fra midten av februar, og det kan bety en reduksjon i antall lavtrykk som treffer kysten vår. Dersom sannsynligheten for dette scenarioet øker, vil vi komme med et oppdatert varsel.

**Figur 5.** De gule linjene viser hver av 51 enkeltprognoser (fra ECMWF) for vindhastigheten omtrent 30 km over Bergen og Oslo (60 grader nord). Modellens gjennomsnitt for referanseperioden (2003–2022) er vist med stiplet linje, og de grå områdene angir hvor henholdsvis 50 % og 90 % av modellens vindhastigheter i referanseperioden befant seg. Datoene som prognosene gjelder for er angitt på x-aksen.

Vinden nede ved bakken er også av interesse, blant annet med tanke på strømprisene. Figur 6 viser sannsynligheten for at det blir sterkere vind enn normalt i februar. Dersom dette slår til, blir det mye vind i de områdene som produserer vindkraft. Det kan i så fall isolert sett bety at det blir billigere å produsere og eksportere kraft til Norge.

**Figur 6.** Sannsynlighet for at det blir mer vind enn normalt i februar 2023, i forhold til referanseperioden 1993–2016.

Til slutt tar vi med globale kart over sannsynligheten for temperatur og nedbør over normalt i februar i Figur 7.

**Figur 7.** Sannsynlighet for at februar 2023 blir varmere (første kart) og våtere (andre kart) enn gjennomsnittet for referanseperioden 1993–2016.

Indikasjoner på kaldere vær i julen og senere

Hver mandag og torsdag produseres det nye månedsvarsler som dekker de kommende ukene. Vi bruker hovedsakelig varsler fra ECMWF, det europeiske senteret for værvarsling (som produserer de globale varslene som brukes som grunnlag av både Meteorologisk institutt og StormGeo). Les mer om hvordan vi lager varsler her.

Varslene fra i går antyder en dreining mot kaldere vær neste uke. Her ser vi et kart som viser varslet avvik fra gjennomsnittlig temperatur de siste ca. 20 årene:

*Gjennomsnittlig avvik fra normal temperatur (i grader) i uke 51, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 13. desember. Alle varslene fra denne datoen kan finnes her.*

Det kan se ut til at den sørligste delen av landet blir liggende i en sone med lavere temperaturer enn normalt, mens det fra Trøndelag og nordover blir forholdsvis mildt. Merk at det likevel kan gi minusgrader dersom normalen er at det er kuldegrader på denne tiden.

En viktig faktor for hvit jul er selvsagt nedbøren. Den nyeste prognosen antyder at det for det meste blir tørt, og da særlig i Sør-Norge.

*Gjennomsnittlig avvik fra normal nedbør (i millimeter) i uke 51, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 13. desember. Alle varslene fra denne datoen kan finnes her.*

En kald og tørr værtype i Sør-Norge er ofte et resultat av at det er færre lavtrykk. Prognosen for lufttrykk bekrefter at det er dette som ventes:

Gjennomsnittlig avvik fra normalt lufttrykk (i enheten Pascal) i uke 51, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 13. desember. Alle varslene fra denne datoen kan finnes her.

De rødaktige fargene indikerer høyere trykk enn normalt. Det er ikke store utslagene i dette varselet, men likevel en antydning om at det vil komme inn færre lavtrykk fra Atlanteren enn det som er vanlig for årstiden. Dersom dette skjer, blir det mindre tilførsel av våt og mild luft fra havet.

Hvis vi ser forbi julen og studerer prognosen for uke 52, ser det slik ut for temperatur og nedbør:

Gjennomsnittlig avvik fra normal temperatur ( grader) og nedbør (i millimeter) i uke 52, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 13. desember. Alle varslene fra denne datoen kan finnes her.

Ifølge dette varslet fortsetter det altså med relativt kaldt og tørt vær inn mot det nye året. Det er kanskje ikke så godt nytt for strømprisene, men kanskje det blir noen fine vinterdager i romjulen?

Varmere utover i desember

Dette er en kort oppdatering på bakgrunn av det forrige innlegget vårt, «Kald start på desember». Det foreligger nå nye oppdateringer av månedsvarselet som ble presentert der, og gårsdagens varsler indikerer at det blir et væromslag i uke 50. Her er det nyeste temperaturvarselet for den uken:

*Gjennomsnittlig avvik fra normal temperatur (i grader) i uke 50, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 2. desember. Alle varslene fra denne datoen kan finnes her.*

Ifølge dette varselet er det altså mest sannsynlig at det blir varmere enn normalt i hele Norge. Yr-varselet for Bergen er i skrivende stund opptil 6 grader i Bergen allerede 11. desember.

Det er mange som er interessert i nedbøren i denne perioden med høye strømpriser. Her er det nyeste varselet:

*Gjennomsnittlig avvik fra normal nedbør (i millimeter) i uke 50, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 2. desember. Alle varslene fra denne datoen kan finnes her.*

Her er det ingen tydelige avvik fra normalen. Dette kan være enten fordi det er stor spredning blant de 51 varslene, eller fordi det varsles nedbør omtrent som normalt. Desember er normalt den våteste måneden på Vestlandet (se normaler for Bergen her).

Hva så med julen, blir den hvit? Foreløpig gjelder følgende temperaturvarsel for uke 51:

*Gjennomsnittlig avvik fra normal temperatur (i grader) i uke 51, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 2. desember. Alle varslene fra denne datoen kan finnes her.*

Enn så lenge ser det ikke så lovende ut for de områdene som sjelden opplever hvit jul, men det er ennå lenge til jul! Vi oppdaterer hvis noe endrer seg.

Kald start på desember

Denne uken er det kaldt i det meste av landet, og det ser ut til at kulden skal strekke seg inn i neste uke. Under ser vi et bilde basert på det nyeste månedsvarselet fra ECMWF, produsert mandag (se alle de tilgjengelige varslene her).

Månedsvarselet består av 51 simuleringer av været de neste ca. 6 ukene, der alle simuleringene tar utgangspunkt i nåtilstanden på mandag. For å sikre at simuleringene blir forskjellige, har man variert starttilstanden i hver av dem på en tilfeldig måte. Da sikrer sommerfugleffekten at været blir ganske likt i simuleringene de første dagene, og så vil de etter hvert spenne ut et større utfallsrom. Les mer om hvordan vi lager varsler her.

Bildet viser det gjennomsnittlige temperaturavviket fra «normalt» (som igjen er gjennomsnittet over de siste 20 årene) i de 51 simuleringene, og varselet gjelder for uke 49, altså neste uke.

Gjennomsnittlig avvik fra normal temperatur (i grader) i uke 49, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 29. november.

Det ser altså ut til at det meste av Europa blir liggende i en kald sone, og der de største avvikene fra normalen er konsentrert rundt Skandinavia. Varselet gir ingen tydelige signaler for uke 50.

Det ser også ut til at det kan bli tørt i forhold til normalen. Bildet under viser varslet nedbør i form av avvik fra gjennomsnittet for tilsvarende periode de siste 20 årene.

Gjennomsnittlig avvik fra normal nedbør (i millimeter) i uke 49, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 29. november.

Det er først og fremst langs kysten i vest og nord at det foreløpig blir varslet om tørre forhold, mens det lenger sør i Europa er ventet noe mer nedbør enn normalt. Heller ikke i nedbørsvarselet er det tydelige signaler for uke 50.

Merk at vi som alltid advarer mot å tillegge varslene våre vekt i beslutningsprosesser, og vi tar ikke ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet. Varselet er nemlig eksperimentelt og en del av forskningsprosjektet Seasonal Forecasting Engine og vårt senter for varsling av klimarisiko, Climate Futures. Begge initiativene er finansiert av Forskningsrådet.