Stikkord: Statistikk

Prognoser for juli og august 2024

Nå er sesongvarslene for juli klare. Denne typen varsler lages i begynnelsen av hver måned, og det tar noen døgn å kjøre modellene for å produsere prognosene, hvorav hver modell lager mellom 10 og 155. Videre tar det noen døgn å samle inn all data. Derfor blir de ikke tilgjengelig før rundt den 10. i hver måned. (Les mer her om hvordan varsler blir til.)

Jeg har samlet 553 prognoser fra totalt 8 modeller denne gangen. Dette er de samme prognosene som brukes av EU sin Copernicus-tjeneste (klikk her for kart og andre produkter). Som i mai brukte jeg prognosene til å regne ut sannsynligheten for at juli kommer til å bli den varmeste juli-måneden i perioden 2015–2024. Rent «statistisk», altså hvis vi det var helt tilfeldig, ville sannsynligheten ha vært 10 %. Her er den beregnete sannsynligheten for Europa:

For ethvert sted på kartet indikerer fargene antallet juli-prognoser (av totalt 553) som er varmere enn den varmeste juli-måneden mellom 2015 of 2023, delt på 553 og oppgitt i prosent. Modellene som er brukt er beskrevet her, og data ble lastet ned fra Copernicus’ Climate Data Store.

Sannsynligheten er lav i det meste av landet. Som diskutert sist, skyldes dette at rekorden er vanskelig å slå. Av juli-månedene mellom 2015 og 2023 var juli 2018 varmest på alle stasjonene som er vist på grafen under.

Middeltemperaturen i juli i perioden 2015–2023. Data og figur fra Seklima.

For Oslo sin del var juli 2018 hele 2,3 grader varmere enn neste på listen (juli 2021). På de andre stasjonene var forskjellen mindre: 0,1 grader i Bergen og Trondheim, og 0,5 grader i Tromsø. Det er nok derfor sannsynligheten på Østlandet er mindre enn 10 prosent (altså fordi veldig få prognoser er varmere enn 2018).

Innen statistisk analyse er det ofte en dårlig idé å sammenligne med en så ekstrem rekord. Det er bedre å undersøke sannsynligheten for at juli 2024 kommer inn på topp tre i perioden 2015–2024. Sannsynligheten for dette ved ren slump ville ha vært 30 %. Bildet under viser sannsynligheten ifølge de 553 prognosene.

For ethvert sted på kartet indikerer fargene antallet juli-prognoser (av totalt 553) som er varmere enn den tredje varmeste juli-måneden mellom 2015 of 2023, delt på 553 og oppgitt i prosent. Modellene som er brukt er beskrevet her, og data ble lastet ned fra Copernicus’ Climate Data Store.

Nå ser vi at sannsynligheten i omtrent hele landet er høyere enn 30 %. Og hvis vi beregner sjansen for at juli 2024 blir blant de fem varmeste i perioden, noe som i utgangspunktet er 50 %, får vi følgende kart:

For ethvert sted på kartet indikerer fargene antallet juli-prognoser (av totalt 553) som er varmere enn den femte varmeste juli-måneden mellom 2015 of 2023, delt på 553 og oppgitt i prosent. Modellene som er brukt er beskrevet her, og data ble lastet ned fra Copernicus’ Climate Data Store.

Dette kartet kan tolkes som følger. Der hvor sannsynligheten er over 50 %, er det mer sannsynlig at juli blir varm enn at den blir kald, begge deler i forhold til de siste ti årene. Denne sannsynligheten er særlig stor i Sør-Norge.

Hvis vi tar med august og ser på perioden juli–august under ett, forsvinner noe av dominansen til 2018. Da får vi litt høyere sannsynlighet for at denne perioden blir varmere enn alle juli–august-perioder siden 2015:

Nå er vi over 10 prosent i hele landet. Kartene under viser sannsynligheten for at juli–august kommer inn på topp tre eller topp fem.

For ethvert sted på kartet indikerer fargene antallet juli–august-prognoser (av totalt 553) som er varmere enn den tredje varmeste (kart nr. 1) eller femte varmeste (kart nr. 2) juli–august-perioden mellom 2015 of 2023, delt på 553 og oppgitt i prosent. Modellene som er brukt er beskrevet her, og data ble lastet ned fra Copernicus’ Climate Data Store.

Til slutt vil jeg minne om at varslene kun sier noe om sannsynlighet. Selv om det er opptil 50 prosent sannsynlig noen steder at at juli–august blir den varmeste slike perioden etter 2015, er det mer enn 50 prosent sannsynlig at den ikke blir det.

I tillegg må vi huske på at prognosene gjelder hele juli eller hele perioden juli–august sett under ett, det vil si gjennomsnittstemperaturen. Med unntak av ekstreme tilfeller (som juli 2018) er det sjelden at en hel måned (eller tomånedersperiode) er varm. Som oftest svinger det mellom kjølige og varme perioder innad i en slik periode.

God sommer!

Moderert junivarsel i sør (men fremdeles bra i nord)

For noen uker siden publiserte vi sesongvarslene for sommeren, inkludert et eget varsel for juni. På den tiden så det ut til at det var gode sjanser for at juni skulle bli en varm måned sammenlignet med de siste årene. Inneværende uke ser ut til å bli ganske kjølig i Sør-Norge, og de nyeste varslene ser ikke så lovende ut for resten av måneden heller.

Bildet under er en skjermdump av de siste «månedsvarslene» fra ECMWF. Det er disse som blir brukt i Yr sine nye 21-dagersvarsler. Det viser gjennomsnittlig prognose for inneværende uke, i form av temperaturavvik fra normalen de siste 20 år. Ved å klikke på bildet kommer du inn på ECMWF sine sider, og da kan du bruke piltastene under kartet for å klikke deg frem til neste uke, uken etter der, og så videre. Det ser ikke så verst ut i nord, men det ser dessverre ikke lengre så varmt ut i sør.

Skjermdump av ECMWF sin temperaturprognose for denne uken, vist som forventet avvik i temperaturen fra normalen for årstiden. Klikk på bildet for å bla fremover i tid.

Det samme inntrykket får vi når vi ser på de mest oppdaterte varslene fra den amerikanske værtjenesten NOAA. De produserer fire varsler hvert døgn, i motsetning til ECMWF og de fleste andre modellsentrene, som lager alle prognosene i starten av hver måned (disse blir tilgjengelig her omtrent den 10. i hver måned). Fordelen med den amerikanske modellen er at den alltid er oppdatert (men den er ikke alltid den mest nøyaktige). Bildet under viser forventet temperaturavvik i juni, i forhold til normalperioden.

Prognose fra NOAA for temperaturen i juni, vist som avvik fra normalen i perioden 1991–2020 og basert på forholdene i perioden mellom 24. mai og 2. juni. Klikk på bildet for å se oppdaterte prognoser for hver måned fremover, eller her for flere valg.

Vi kommer tilbake med et oppdatert varsel for juli i midten av juni.

Varsel for juni og resten av sommeren 2024

Denne gangen prøver vi å presentere varslene på en ny måte. Vi har fått mange tilbakemeldinger på at den vanlige måten – der vi sammenligner med en normalperiode – er for abstrakt for mange. For eksempel lurer mange på hva som er «normalt». Da svarer vi som regel at det kommer an på hvor du bor i landet; normalen er for eksempel lavere for Tromsø enn Oslo i alle årets måneder. Dette er et kjedelig og lite tilfredsstillende svar!

Vi tror at det kan være mer hensiktsmessig å sammenligne med somre som man husker. I stedet for å relatere varselet til en normalperiode, sammenligner vi derfor i dag med perioden fra og med 2015, altså de foregående ni årene. Når vi tar med 2024, får vi dermed en tiårsperiode.

Først ser vi på sjansen for at juni 2024 blir den varmeste junimåneden i denne tiårsperioden. For å relatere dette til observasjoner, viser vi først gjennomsnittstemperaturen for juni fra og med 2015 i Tromsø, Trondheim, Bergen og Oslo.

Middeltemperaturen i juni i perioden 2015–2023. Data og figur fra Seklima.

I Oslo var det fjorårets juni som var varmest, med 2020 på andreplass. I Tromsø var 2022 den varmeste junimåneden, mens 2023 kom inn på en pen andreplass. Det gjorde den også i Bergen og Trondheim, mens juni 2020 var varmest i begge disse byene.

Før vi ser på varslene, må vi presisere at usikkerheten er svært høy for sesongvarsler om sommeren. Kartet under viser hvor ECMWF sin sesongvarslingsmodell – som er den vi bruker i dette innlegget – gjør en god jobb i mai med å varsle temperaturen i juni. Prikkene indikerer områder der modellene ikke er signifikant bedre enn en kvalifisert gjetning basert på klimanormaler.

Korrelasjon mellom varslet og observert temperatur i juni i perioden 1993–2016 (som er klimamodellenes normalperiode). Se denne og flere figurer, samt en mer utførlig forklaring, her.

Modellens skill (ferdighet) er altså klart større i tropene enn på høye breddegrader. I Norge og resten av Europa er den relativt lav. Dette må man ta hensyn til når man tolker varslene.

Under viser vi et kart som viser beregnet sannsynlighet for at juni 2024 blir varmere enn alle årene fra og med 2015. Rent statistisk (uten hensyn til de faktiske forholdene) er denne sannsynligheten 10 prosent.

Beregnet sannsynlighet for at juni 2024 blir varmere enn alle junimånedene i perioden 2015–2023. Sannsynligheten er beregnet ut fra 51 modellsimuleringer med ECMWF sin modell, der målinger fra havet og atmosfæren opp til 1. mai 2024 ble brukt til å initialisere modellen.

Den mest dominerende fargen på kartet er den lyse gulfargen som antyder en sannsynlighet på under 10 prosent, men i deler av Norge er sannsynligheten høyere enn dette. Det er kun i Midt-Norge at sannsynligheten er relativt lav. Antagelig skyldes dette at juni 2020, som var varmest med stor margin i dette området (se kurven for Trondheim over) er vanskelig å slå. Dette illustrerer hvor sårbar en analyse basert på maksimumsverdier kan være.

Det gir mer robust statistikk å se på sannsynligheten for at 2024 kommer til å bli blant de tre varmeste i perioden etter 2015. Da gir ikke ekstreme verdier som den varme 2020-sommeren i Midt-Norge så store utslag mer. Vi ser at prognosene gir en ganske høy sjanse for også dette scenarioet (som har en ren statistisk sannsynlighet på 30 prosent) i det meste av landet, og da særlig på Vestlandet og i Nord-Norge.

Beregnet sannsynlighet for at juni 2024 blir varmere enn den tredje varmeste junimåneden i perioden 2015–2023. Ellers som forrige figur.

Videre kan vi se på sannsynligheten for at 2024 kommer til å bli stående blant den varmeste halvparten av junimånedene fra og med 2015. Med andre ord, hva er sjansen for at juni 2024 blir over middels varm i et tiårsperspektiv? Er den over 50 prosent, som er målestokken? Figuren under gir grunn til optimisme.

Beregnet sannsynlighet for at juni 2024 blir varmere enn den femte varmeste junimåneden i perioden 2015–2023. Ellers som de forrige figurene.

Det er for tidlig å se på juli isolert sett, ettersom modellenes usikkerhet i mai er enda høyere for juli enn for juni. Usikkerheten for sommervarsler for hele perioden fra juni til august er også høy i mai, som prikkene på figuren under viser. Vi tar likevel en titt på sommervarselet for i år.

Korrelasjon mellom varslet og observert sommertemperatur (juni–august) i perioden 1993–2016 (som er klimamodellenes normalperiode). Se denne og flere figurer, samt en mer utførlig forklaring, her.

Først kan det være greit å minne oss selv om hvilke somre som var varmest i perioden etter 2015. Husk at en sommer kan inneholde både kalde og varme perioder selv om den i ettertid huskes som varm. Kanskje er det temperaturen i juli som gjør sterkest inntrykk?

Middeltemperaturen om sommeren (juni–august) i perioden 2015–2023. Data og figur fra Seklima.

Mange husker 2018 som en varm sommer, som blant annet brakte med seg tørkeproblematikk, men det er kun i Oslo at denne sommeren troner øverst. Det gjør den til gjengjeld med god margin. I Bergen var det 2021 som var varmest, mens både Trondheim og Tromsø hadde sine varmeste somre i fjor. For Tromsø sin del var 2023 den varmeste sommeren i løpet av de siste hundre år.

Med den høye usikkerheten i minne, ser vi nå på varslene for sommeren 2024. Først sannsynligheten for at det blir den aller varmeste sommeren i perioden fra og med 2015 i figuren under. Med unntak av Østlandet er denne slett ikke verst. Og merk at årsaken til den lave sannsynligheten på Østlandet skyldes at det er veldig vanskelig å slå 2018, som var en veldig varm sommer i dette området.

Beregnet sannsynlighet for at sommeren (juni–august) 2024 blir varmere enn alle somrene i perioden 2015–2023. Sannsynligheten er beregnet ut fra 51 modellsimuleringer med ECMWF sin modell, der målinger fra havet og atmosfæren opp til 1. mai 2024 ble brukt til å initialisere modellen.

Vi avslutter med en mer robust analyse, nemlig av sannsynligheten for at sommeren 2024 kommer inn på bronse-, sølv- eller gullplass for perioden 2015–2024. Figuren under gir grunn til håp. Her er det høye sannsynligheter også på Østlandet, i og med at vi nå ikke bare sammenligner med 2018.

Beregnet sannsynlighet for at sommeren (juni–august) 2024 blir varmere enn den tredje varmeste sommeren i perioden 2015–2023. Ellers som forrige figur.

For å oppsummere: varslene for juni ser varme ut, og resten av sommeren gir også grunn til optimisme. Men husk at usikkerheten er høy så langt frem i tid!

Vi oppdaterer sommervarselet for juli og august når varslene blir tilgjengelig ca. 12. juni. God forsommer så lenge!

Misvisende sommervarsler

Oppdatert kl 15:50, 23. april 2024 (rettet en liten feil i mine beregninger)

Oppdatering 24. april: jeg har vært i kontakt med Rantanen, og han skriver: «I just want to say that I really agree on everything you have written! It’s good that you have corrected the issue in your blog!» Jeg har også vært i kontakt med både VG og Dagbladet i dag, og de kommer til å skrive nye saker der de nyanserer tolkningen av varselet.

Både Dagbladet og VG har kjørt saker om sesongvarsler for sommeren de siste dagene. Førstnevnte smeller til med følgende overskrift: «Varsler rekordvarme».

Dette er temmelig misvisende. Begge avisene viser til det nyeste sesongvarselet fra ECMWF og et innlegg på X fra Mika Rantanen. Han har laget noen kart som ser veldig røde ut i Norden:

Skjermdump av Mika Rantanens innlegg på X. Skjermdumpen ble tatt av meg fra Dagbladet 14:12 23 april 2024.

Men hva er det egentlig Rantanen viser her? Jo, han har brukt sommervarslene (juni, juli og august) fra ECMWF for årene 2017-2024. I hvert av disse årene ble det produsert 51 slike sommervarsler i april, og han har regnet ut gjennomsnittet av disse 51 varslene for hver sommer. Så har han rangert disse gjennomsnittlige varslene etter temperatur, og på bildet til høyre viser han hvilken plass 2024 kom på i denne rangeringen. De rødeste fargene indikerer hvor 2024 kom på førsteplass av de 8 somrene som ble sammenlignet.

Gir dette mening? Hvorfor skulle det være interessant hvilken plass 2024 kommer på i sammenligning med de tidligere varslene? Etter mine begreper er det langt mer interessant å se på hvordan 2024 rangeres i forhold til hva som faktisk skjedde i årene etter 2017. Altså å sammenligne med observasjoner i stedet for å sammenligne med varsler.

Jeg har derfor sett på alle de 51 varslene for sommeren 2024. Så har jeg talt opp hvor mange av disse som er varmere enn alle somrene etter 2017. (Teknisk notat: referansen jeg brukte var ERA5-reanalysen for 2017–2023, og før jeg talte opp, trakk jeg fra gjennomsnittet for perioden 1993–2016 for begge datasettene. Med andre ord: jeg sammenlignet avvikene fra en normal i begge datasettene.)

Her er resultatet i prosent:

Andel av de 51 sommervarslene fra ECMWF fra april 2024 som er varmere enn alle somrene i perioden 2017–2023 (referanse: ERA5).

I det meste av området som er vist er det langt under 50 prosent sjanse for at 2024 skal bli «rekordvarm» (altså varmere enn alle somrene i perioden 2017–2023). Riktignok er det opptil 40 prosent sjanse noen steder i Norge, men det er etter min mening vanskelig å tolke disse sannsynlighetene i den retningen VG og Dagbladet har gjort det.

Det hører også med til historien at sommervarsler produsert så tidlig som april har liten eller ingen treffsikkerhet. Her er ECMWF sin egen validering av sommervarsler fra april:

Validering av ECMWF sine sommervarsler produsert i april. Les full forklaring her.

Det er kun de punktene som er markert med prikker som er treffsikre, riktignok i henhold til ganske strenge kriterier. Men uansett: varslene for Norge har ingen signifikant treffsikkerhet. Derfor velger vi å vente til mai med å publisere våre sommervarsler. I mellomtiden kan du selv se på eksisterende varsler fra ECMWF her.

Stratosfærisk oppvarming avlyst eller utsatt, men fortsatt kaldt

I det siste har jeg skrevet litt om den stratosfæriske oppvarmingen som har vært varslet nå i begynnelsen av januar. I løpet av de siste dagene har denne forsvunnet ut av varslene. Her er det foreløpig siste varselet for styrken på vestavinden i stratosfæren (klikk på bildet og bruk pilene for å se hvordan varselet har endret seg):

Kort sagt er det slik at når denne grafen krysser null, så snur vinden på 60 grader nord ca. 30 km over oss fra en vestavind (som er det vanlige) til en østavind. Dette skjer i snitt ca. hver halvannen vinter og varer som regel bare noen dager. Det er dette som kalles en brå stratosfærisk oppvarming.

Hvorfor er det så mye snakk om disse oppvarmingene? Jo, perioden etter slike oppvarminger følger ofte et typisk mønster. Her er den gjennomsnittlige temperaturen i de første 30 dagene etter slike oppvarminger:

Gjennomsnittlig temperaturavvik etter brå stratosfæriske oppvarminger («Sudden Stratospheric Warming» eller SSW på engelsk). Figur: Amy Butler.

Enheten her er grader, og det som vises er temperaturen minus gjennomsnittet for årstiden. De blå fargene viser altså steder som vanligvis er kaldere enn normalt etter en stratosfærisk oppvarming.

Selv om varslene nå indikerer at sannsynligheten for en brå stratosfærisk oppvarming har minket, er virvelen i stratosfæren fremdeles svak. Hvis vi ser på den øverste figuren igjen, ser vi at de blå kurvene (som viser prognosene) ligger godt under den tykke røde kurven, som viser normalen for årstiden. Og varslene for resten av januar er for det meste kalde.

Bildet under viser for eksempel varselet for uken som begynner 15. januar (klikk på bildet for å se oppdaterte varsler, og bruk piltastene for å bla frem og bak i tid). Det er mildt sagt likheter mellom dette varselet og bildet over. Dette kan tyde på at varslingsmodellen predikerer en respons som rimer med en stratosfærisk oppvarming, selv om denne oppvarmingen ikke blir spesielt kraftig (vinden snur ikke til østlig).

Uansett årsak ser det ut til at det skal bli kaldt i flere perioder i januar. Det vanlige tidagersvarselet på Yr er i alle fall kaldt for Oslo, helt ned i minus 25 i helgen:

Hva er sannsynligheten for at januar 2024 blir kald (rent statistisk)?

Desember ser ut til å blir kaldere enn normalen (1991–2020) i det meste av landet. Dette er i alle fall tilfelle på de tre stasjonene jeg har sett på – Bergen, Oslo og Tromsø, og på alle disse var også oktober og november kaldere enn normalt. (Normalene er regnet ut månedsvis for å ta hensyn til årssyklusen.)

Hvor ofte skjer dette, og hvor ofte får vi enda flere kalde måneder etter en rekke med tre kalde måneder? Her er histogrammer for hver av stasjonene, basert på perioden fra og med januar 1991 (da gjeldende normalperiode startet):

I Bergen har det skjedd 13 ganger at vi har hatt tre (og kun tre) måneder på rad med kaldere temperaturer enn normalt. I Oslo og Tromsø har dette skjedd henholdsvis 7 og 9 ganger. Merk at Bergen en gang opplevde 13 måneder på rad som var kaldere enn normalen! Dette var mellom juni 1993 og juni 1994, og akkurat den samme perioden på 13 måneder var kaldere enn normalt også i Oslo. De lengste kalde periodene i Tromsø var på ni måneder. Dette skjedde mellom april og desember 1995 og mellom oktober 1998 og mai 1999.

Et aktuelt spørsmål er som følger. Dersom tre måneder på rad har vært kaldere enn normalt (altså som nå), hva er sannsynligheten for at den påfølgende måneden også blir kaldere enn normalt? Basert på perioden etter januar 1991 er svaret som følger:

Bergen: 44 %, Oslo: 58 %, og Tromsø: 55 %.

Ingen av disse sjansene er statistisk signifikant (med et signifikansnivå på 5 %, regnet ut med bootstrapping). Dersom det skulle ha vært signifikant for Bergen, måtte sannsynligheten ha vært mindre enn 31 % eller mer enn 63 % (Oslo: < 31 % eller > 65 %, Tromsø: < 33% eller > 67 %).

Oppdatert 25.12.2023: Jeg oppdaget en feil jeg hadde gjort da jeg regnet ut signifikansen over. Den er rettet nå og hadde ingen innvirkning på konklusjonen om at ingen av sannsynlighetene er signifikant.

Med andre ord: det er umulig å vurdere om januar 2024 kommer til å bli kaldere enn normalt dersom man følger denne metoden. Det finnes selvsagt mange andre måter å angripe dette problemet på.

Hva sier varslene? I forrige innlegg viste jeg til månedsvarslene som produseres daglig og går seks måneder frem i tid. Disse viser fremdeles en overvekt av sannsynlighet for at januar skal blir kaldere enn normalt i hele landet. Klikk på bildet under, som viser gjennomsnittet av 100 prognoser (produsert i går) for uken som starter 1. januar, for å bla fremover i tid.

En annen modell, den amerikanske sesongvarslingsmodellen, brukes til å lage fire prognoser hver dag, der hver av prognosene går flere måneder frem i tid. Her er deres nyeste prognose for hele januar ender ett, også vist som gjennomsnittlig avvik fra normalen (klikk på bildet for å se oppdaterte prognoser eller her for flere valg):

Det er altså litt uenighet mellom modellene, ettersom den amerikanske modellen er svakt mildere enn normalt i Sør-Norge (men utslaget er på under én grad).

Som jeg skrev om i forrige innlegg, knyttes det spenning til om den polare virvelen i stratosfæren kommer til å svekkes så mye at det vil påvirke oss på bakken. Som bildet under viser er virvelen allerede svak, og de fleste prognosene antyder fremdeles et midlertidig oppsving fulgt av en kraftig svekkelse fra Nyttårsaften (klikk og last inn siden på nytt for å se oppdaterte prognoser):

Dersom dette skjer, og særlig dersom svekkelsen blir kraftig (negative verdier på grafen) og langvarig, vil sannsynligheten for kulde i Nord-Europa øke i flere måneder.

Kald start på vinteren – hvorfor, og vil det vare?

Denne uken har begynt kaldt, og det ser ut til å holde seg kaldt ut i neste uke også. Her er for eksempel det oppdaterte treukersvarselet for Oslo fra Yr:

Det ser også kaldt ut i resten av landet. Her er et kart som sammenfatter prognosene fra ECMWF for neste uke, de samme prognosene som Yr sitt treukersvarsel bygger på:

Bildet viser et gjennomsnitt av 100 prognoser som ble laget i går, og enheten er avvik i grader fra et gjennomsnittsklima for samme tid på året over de siste 20 år. Klikk på bildet for å komme til nettsiden der disse varslene ligger. Det går da an å bla seg fremover i tid. Uken etter, altså den som starter 11. desember, ser foreløpig kald ut i den nordlige delen av landet vårt. Men, det kan hende kulden holder taket i Sør-Norge også.

Når det er skikkelig kaldt om vinteren, henger det ofte sammen med det som skjer i stratosfæren, fra ca. 15 km over oss og videre oppover. Her er et bilde som viser den gjennomsnittlige vindstyrken på vestavindene om vinteren, fra bakken til høyt oppe i stratosfæren (kilde: ECMWF):

Enheten langs y-aksen er hPa, som er et mål på lufttrykket. 10 hPa er ca. 30 km over bakken. Langs x-aksen finner vi breddegraden. Vi ser at det er et område med kraftig vind over Sør-Norge (ca. 60 grader nord). Noen ganger er vindstyrken høyere enn normalt, andre ganger er den svakere enn normalt. Dette påvirker været vårt.

Kort sagt er det slik at når vinden i stratosfæren over 60 grader nord er svak, så føres det færre lavtrykk inn mot kysten vår fra Nord-Atlanteren. Da går vi inn et regime med kald, østlig vind, som vi opplever denne uken. Blant de andre kjente periodene med en slik værtype er det mange som husker den kalde vinteren 2009/2010.

I det motsatte tilfellet, når vinden i stratosfæren er sterkere enn normalt, opplever vi gjerne at det kommer flere lavtrykk inn mot kysten vår enn i en normalsituasjon. Da har vi en værtype med vind og fuktig vind inn fra vest og sørvest, mye nedbør, og stort sett milde temperaturer.

Grafen under viser det nyeste varselet for vindstyrken på 10 hPa og 60 grader nord (klikk på bildet for å se den nyeste prognosen til enhver tid). De blå kurvene viser hvert av de 100 varslene som ble produsert av ECMWF i går. Den tykke blå kurven viser gjennomsnittet av alle disse varslene.

Vi ser at vindstyrken akkurat nå er litt høyere enn normalen (den tykke røde kurven), men at prognosene indikerer at vindstyrken de neste ukene kommer til å svekkes. Det er til og med noen enkeltprognoser som går under 0 m/s, det vil si at vinden snur fra vestlig til østlig. Slike hendelser kalles brå stratosfæriske oppvarminger.

Det er ofte slik at vi i Nord-Europa opplever en kald værsituasjon før vinden svekkes i stratosfæren. I tillegg er det økt sannsynlighet for kaldt vær etter at vinden svekkes. I sum er prognosen over en indikasjon på at været kan holde seg kaldt i flere uker fremover.

Et annet nyttig produkt er varslene for værtyper. I Europa opererer vi som oftest med fire distinkte værtyper. Disse er beskrevet av Simon Lee på denne siden. Her er et bilde som han har laget og som viser hver av disse værtypene i form av lufttrykk, der røde farger indikerer høytrykk og blå farger lavtrykk:

Den vanligste værtypen er NAO+ (NAO står for North Atlantic Oscillation, eller den nordatlantiske svingning). Da er det lavtrykk rundt Island, og Norge opplever en mild og våt værtype. Denne værtypen knyttes gjerne til en sterk vind i stratosfæren.

Neste værtype er Scandinavian blocking, som beskriver et såkalt blokkerende høytrykk over Skandinavia. I dag (28. november), har vi en situasjon som minner litt om dette, og akkurat denne værtypen har en tendens til å opptre i dagene og ukene før vindene i stratosfæren svekkes.

Værtypen Atlantic ridge heter så fordi den har en høytrykksrygg midt i Nord-Atlanteren. I Norge merker vi dette ved at vi får en kald værtype med vind fra nord.

Den siste værtypen, NAO–, beskriver den negative fasen av NAO, og det er denne værtypen som gir oss sprengkulde med svak, kald og tørr vind fra øst. I ekstreme tilfeller blir vi tilført luft helt fra Sibir.

Her er det nyste værtype-varselet der de 100 prognosene fra ECMWF har blitt delt inn etter disse værtypene (klikk på bildet for å se den nyeste prognosen til enhver tid):

De nærmeste dagene skal vi altså være i værtypen NAO–, noe som rimer godt med de kalde langtidsvarslene. Utover i neste uke øker sannsynligheten for andre værtyper, og fra neste helg (9.–10. desember) og utover er det omtrent en tredjedels sjanse for NAO+, altså en mildere værtype.

Helt til slutt tar vi med et oppdatert langtidsvarsel for hele desember. Det er produsert av den amerikanske værtjenesten NCEP bygger på informasjon frem til 27. november. Her er prognosen for temperatur i form av avvik fra normalen for desember (klikk for å se oppdaterte prognoser til enhver tid):

Dette rimer godt med de nyeste langtidsvarslene fra ECMWF, som altså ligger til grunn for treukersprognosene på Yr.

Nye langtidsvarsler på Yr (beta)

Vi har i år ikke gitt et sesongvarsel for september og høsten. Årsaken er at vi jobber med å lage en oversikt over treffsikkerheten til modellene vi bruker. Denne varierer med årstiden, og som oftest er den høyest om vinteren. På høsten (og våren) er den ganske lav. Vi jobber også med å forbedre den statistiske modellen som kombinerer varslene fra modellene. Målet er å ha ny informasjonen klar mot midten av måneden.

Vi har derimot gleden av å presentere en ny varslingstjeneste fra Meteorologisk institutt og NRK. Deres 21-dagersvarsel er utviklet som en del av forskningen i Climate Futures. Foreløpig er tjenesten kun tilgjengelig på beta.yr.no, men de ønsker seg tilbakemelding på hvordan tjenesten oppleves. Basert på disse vil de endre tjenesten før den lanseres på den vanlige Yr-plattformen. Del gjerne dine erfaringer med dem!

La oss se på et eksempel for Bergen. Her er en skjermdump fra 4. september:

Skjermdump av Yr sitt nye 21-dagersvarsel for Bergen. Bildet er tatt 4. september 2023.

Varselet er en kombinasjon av vanlig værvarsel for de første dagene og det såkalte månedsvarselet til ECMWF lengre frem i tid (les mer her om de ulike typene langtidsvarsler). Felles for alle tidshorisontene er at prognosene er basert på en kombinasjon av mange individuelle scenarioer. Tabellen for temperatur viser gjennomsnittet av alle scenarioene for hver uke. Raden merket «Gj.snitt høy» antyder at maksimumstemperaturen (gjennom døgnet) vil ligge på 19 grader i snitt i Bergen, mens i uke 2 faller den til 15 grader. Den gjennomsnittlige minimumstemperaturen («Gj.snitt lav») er 11-13 grader.

Til høyre for tabellen for temperatur er det en graf som viser forventet spenn i temperaturen for hver dag. Etter hvert konvergerer grafene mot noe som er helt likt for hver dag. Dette er fordi spriket mellom scenarioene er såpass stort at det ikke finnes et tydelig signal i hverken varm eller kald retning. Nytteverdien er nokså liten, bortsett fra at varslene viser omtrent det som er normalt for årstiden.

Det er også en tabell for nedbør. «Forventet nedbør mm» viser forventet total nedbør i løpet av hver uke, altså gjennomsnittet av alle enkeltprognosene og summert opp for hele uken. «Dager med nedbør» er gjennomsnittlig antall dager med mer enn 0,5 mm nedbør, altså en ganske lav terskel.

Videre er det en slags kalendervisning for nedbør. Denne viser sannsynligheten for (mer enn 0,5 mm) nedbør hver dag de neste tre ukene. Som med temperaturen konvergerer disse tallene mot samme verdi utover i perioden. Vi kan lese ut av dette at den normale sannsyligheten for nedbør i Bergen i midten av september er ca. 50-60 prosent. Varslene har ikke noe tydelig signal i tørr eller våt retning.

De vanlige langtidsvarslene opp til ti dager frem i tid indikerer at det skal bli relativt varmt både denne uken og i starten av neste i det meste av landet. Dette ser vi også i månedsvarselet fra ECMWF for neste uke. Kartet under viser sannsynligheten for høyere temperaturer enn det som er normalt for årstiden. Røde farger indikerer høy sannsynlighet.

Sannsynlighet for høyere temperatur enn normalt for årstiden (i perioden 2003–2022) i uke 37, basert på 101 simuleringer fra 3. september. Enheten er prosent. Prognosen er basert på ECMWF sitt månedsvarslingssystem.

Dersom du klikker på kartet kan du bla deg fremover i tid, men husk at treffsikkerheten faller raskt. Per i dag er det en liten overvekt av varme prognoser. Dette støttes også av de mest oppdaterte prognosene med den amerikanske modellen CFSv2. Kartet under viser prognosen for gjennomsnittlig temperatur i september, i form av avvik fra normalen.

Gjennomsnittlig prognose for temperatur (avvik fra normalen) i september, basert på 40 simuleringer fra mellom 24. august og 2. september. Enheten er grader. Prognosen er laget med NOAA sitt sesongvarslingssystem. Klikk her for å se på flere variabler og tidshorisonter. Lenkene som er merket «E3» viser de nyeste prognosene. Bildet er hentet fra siden under «Monthly-mean spatial anomalies» for «Europe T2m» og «Anomaly».

Nedbøren har praktisk talt ingen signaler for de nærmeste ukene i ECMWF sine månedsvarsler. Den amerikanske modellen indikerer at det kan bli noe tørrere enn normalt i Sør-Norge og omliggende områder, men husk igjen at usikkerheten er høy på denne årstiden.

Hvorfor feilet juli-varselet?

Juli-varselet vårt, som ble publisert 14. juni, var basert på simuleringer med åtte sesongvarslingsmodeller som brukte tilstanden i havet og atmosfæren, samt på land, per 1. juni (les mer om hvordan vi lager varsler). Det så ut til at Sør-Norge mest sannsynlig ville få varmt vær i likhet med Sør-Europa, og at det var lavere sannsynlighet for varme i Nord-Norge. Her er kartet som ble vist:

Sannsynlighet for at juli 2023 skulle bli varmere enn gjennomsnittet for referanseperioden 1993–2016, basert på prognoser fra åtte modeller og lastet ned fra Copernicus-tjenesten. Fargeskalaen er vist over bildet og indikerer sannsynligheten i prosent.

Hvis vi tar en titt på fasiten, stemmer det ikke så godt med varselet. Kartet under viser avviket fra gjennomsnittstemperaturen i referanseperioden 1993–2016 (projeksjonen er litt forskjellig fra kartet over). Det ser ut til at det kalde området som omfattet Nord-Norge i varselet flyttet seg sørover, slik at det ble Sør-Norge som ble kaldt. For Norge sin del er fargene på fasiten omtrent motsatte av fargene i varselet. Hva gikk galt?

Temperaturen i juli 2023 minus gjennomsnittstemperaturen for juli 1993–2016, vist i grader. Data fra ERA5-reanalysen.

Vi meteorologer pleier å se på lufttrykket når vi skal vurdere hvorfor varsler slår feil. Kartet under viser varslet lufttrykk i juli, i form av avvik fra referanseperioden. En overvekt av modellsimuleringene hadde et høytrykk over Norskehavet i nord og et lavtrykk over Atlanteren vest for Portugal. Det er ikke usannsynlig at dette skyldtes de høye havtemperaturene under området med varslet lavtrykk, i kombinasjon med lavere havtemperaturer i Norskehavet under det varslete høytrykket. Ettersom luft beveger seg mot klokken rundt et lavtrykk og med klokken rundt et høytrykk, ville denne situasjonen ha ført til østlig (varm og tørr) vind inn over Sør-Norge og nordlig (kald) vind over Nord-Norge.

Varslet lufttrykk i juli 2023 minus gjennomsnittet for referanseperioden 1993–2016, basert på prognoser fra åtte modeller og lastet ned fra Copernicus-tjenesten. Fargeskalaen over bildet viser avviket i hektopascal.

Kartet under viser hva som virkelig skjedde i juli. De blå fargene illustrerer at det kom mange lavtrykk inn fra sørvest, og disse hadde med seg våte, kjølige luftmasser. Dette gjorde det forholdsvis kaldt i Sør-Norge og på De britiske øyer. Oslo var 1,4 grader under normalen (1991–2020), mens Bergen var 0,2 grader under. (I fjor var det motsatt; da var Oslo 0,2 grader under mens Bergen var 1,4 grader kaldere enn normalt.) Tromsø var 1,8 grader varmere enn normalt i juli 2023.

Lufttrykket i juli 2023 minus gjennomsnittstrykket for juli 1993–2016, vist i hektopascal. Data fra ERA5-reanalysen.

Det dårlige juli-varselet illustrerer hvorfor det er viktig å forske på sesongvarsling. Vi vet nå hva som gikk galt, men ikke hvorfor dette skjedde. Det er mange kandidater. Skjevheten i varslene kan ha vært en bivirkning av systematiske feil i modellene. For eksempel kan det hende at modellene er for sensitive til ekstremt høye havtemperaturer, og at det var derfor varslene hadde en urealistisk overvekt av lavtrykk i den sørlige delen av Nord-Atlanteren. Et annet alternativ er at det skjedde noe uventet i atmosfæren som «låste» værsystemene til situasjonen på figuren over. Vi må aldri glemme at været opptrer kaotisk, og at noen situasjoner rett og slett ikke er forutsigbare, som et resultat av sommerfugleffekten.

I Climate Futures kommer vi til å undersøke juli 2023 i detalj, i håp om å lære mer om hvorfor modellene ikke var på sporet denne sommeren.

Effekten av El Niño på Norge og Europa

Det er mye snakk om hvordan sommerværet vårt blir påvirket av El Niño for tiden. Årsaken er at vi bikket over i en El Niño tidligere i sommer, etter en langvarig La Niña-episode. Jeg pleier å si at El Niño påvirker været på hele kloden, også Norge, men at det ikke er en klar sammenheng som gjør at vi kan si at det blir slik eller sånn.

Nå har jeg laget noen kart som viser hvordan El Niño (og La Niña) påvirker temperatur og nedbør i hver tremånedersperiode gjennom året. Du kan finne alle kartene her, men la oss se på sommertemperaturene. På figuren under indikerer røde farger at sommeren (juni, juli og august) blir varmere enn normalt under en El Niño (og kaldere når det er La Niña).

Korrelasjon mellom Niño 3.4-indeksen og temperatur i perioden mellom juli og august (JJA), basert på ERA5-data mellom 1959 og 2021. Data fra Copernicus Climate Change Service (C3S) Climate Data Store, doi: 10.24381/cds.f17050d7

Det er en svak positiv korrelasjon i Norge, noe som indikerer at El Niño påvirker oss på den måten at det vanligvis blir noe varmere. Som kjent har varslene for sommeren så langt vært varme (se siste varsel her), og mange steder i landet har hatt en varm juni så langt. Det virker sannsynlig at dette henger mer sammen med at det i år er spesielt varmt i Nord-Atlanteren opp til Island, noe som trolig har en større innflytelse på været vårt enn El Niño.

Bilde under viser havtemperaturene nå som avvik fra gjennomsnittet i perioden 1971–2000. Denne normalperioden er noe utdatert, men avvikene er uansett sjokkerende store i Nord-Atlanteren. Så store avvik er nødt til å påvirke lufttemperaturene i Vest-Europa.

Havtemperatur 19. juni 2023, i form av avvik fra normalen (gjennomsnittet i perioden 1971–2000). Hentet fra Climate Reanalyzer.

Vi kan også se på kartet for nedbøren under, der røde farger antyder at det er tørrere enn normalt under en El Niño.

Korrelasjon mellom Niño 3.4-indeksen og nedbør i perioden mellom juli og august (JJA), basert på ERA5-data mellom 1959 og 2021. Data fra Copernicus Climate Change Service (C3S) Climate Data Store, doi: 10.24381/cds.f17050d7

Det er kanskje ikke så lett å se, men det er en svak negativ korrelasjon i Norge. Dette tilsier at somrene i El Niño-perioder vanligvis har noe mindre nedbør enn normalt.