Stikkord: Klimavarsling

Kald start på vinteren – hvorfor, og vil det vare?

Denne uken har begynt kaldt, og det ser ut til å holde seg kaldt ut i neste uke også. Her er for eksempel det oppdaterte treukersvarselet for Oslo fra Yr:

Det ser også kaldt ut i resten av landet. Her er et kart som sammenfatter prognosene fra ECMWF for neste uke, de samme prognosene som Yr sitt treukersvarsel bygger på:

Bildet viser et gjennomsnitt av 100 prognoser som ble laget i går, og enheten er avvik i grader fra et gjennomsnittsklima for samme tid på året over de siste 20 år. Klikk på bildet for å komme til nettsiden der disse varslene ligger. Det går da an å bla seg fremover i tid. Uken etter, altså den som starter 11. desember, ser foreløpig kald ut i den nordlige delen av landet vårt. Men, det kan hende kulden holder taket i Sør-Norge også.

Når det er skikkelig kaldt om vinteren, henger det ofte sammen med det som skjer i stratosfæren, fra ca. 15 km over oss og videre oppover. Her er et bilde som viser den gjennomsnittlige vindstyrken på vestavindene om vinteren, fra bakken til høyt oppe i stratosfæren (kilde: ECMWF):

Enheten langs y-aksen er hPa, som er et mål på lufttrykket. 10 hPa er ca. 30 km over bakken. Langs x-aksen finner vi breddegraden. Vi ser at det er et område med kraftig vind over Sør-Norge (ca. 60 grader nord). Noen ganger er vindstyrken høyere enn normalt, andre ganger er den svakere enn normalt. Dette påvirker været vårt.

Kort sagt er det slik at når vinden i stratosfæren over 60 grader nord er svak, så føres det færre lavtrykk inn mot kysten vår fra Nord-Atlanteren. Da går vi inn et regime med kald, østlig vind, som vi opplever denne uken. Blant de andre kjente periodene med en slik værtype er det mange som husker den kalde vinteren 2009/2010.

I det motsatte tilfellet, når vinden i stratosfæren er sterkere enn normalt, opplever vi gjerne at det kommer flere lavtrykk inn mot kysten vår enn i en normalsituasjon. Da har vi en værtype med vind og fuktig vind inn fra vest og sørvest, mye nedbør, og stort sett milde temperaturer.

Grafen under viser det nyeste varselet for vindstyrken på 10 hPa og 60 grader nord (klikk på bildet for å se den nyeste prognosen til enhver tid). De blå kurvene viser hvert av de 100 varslene som ble produsert av ECMWF i går. Den tykke blå kurven viser gjennomsnittet av alle disse varslene.

Vi ser at vindstyrken akkurat nå er litt høyere enn normalen (den tykke røde kurven), men at prognosene indikerer at vindstyrken de neste ukene kommer til å svekkes. Det er til og med noen enkeltprognoser som går under 0 m/s, det vil si at vinden snur fra vestlig til østlig. Slike hendelser kalles brå stratosfæriske oppvarminger.

Det er ofte slik at vi i Nord-Europa opplever en kald værsituasjon før vinden svekkes i stratosfæren. I tillegg er det økt sannsynlighet for kaldt vær etter at vinden svekkes. I sum er prognosen over en indikasjon på at været kan holde seg kaldt i flere uker fremover.

Et annet nyttig produkt er varslene for værtyper. I Europa opererer vi som oftest med fire distinkte værtyper. Disse er beskrevet av Simon Lee på denne siden. Her er et bilde som han har laget og som viser hver av disse værtypene i form av lufttrykk, der røde farger indikerer høytrykk og blå farger lavtrykk:

Den vanligste værtypen er NAO+ (NAO står for North Atlantic Oscillation, eller den nordatlantiske svingning). Da er det lavtrykk rundt Island, og Norge opplever en mild og våt værtype. Denne værtypen knyttes gjerne til en sterk vind i stratosfæren.

Neste værtype er Scandinavian blocking, som beskriver et såkalt blokkerende høytrykk over Skandinavia. I dag (28. november), har vi en situasjon som minner litt om dette, og akkurat denne værtypen har en tendens til å opptre i dagene og ukene før vindene i stratosfæren svekkes.

Værtypen Atlantic ridge heter så fordi den har en høytrykksrygg midt i Nord-Atlanteren. I Norge merker vi dette ved at vi får en kald værtype med vind fra nord.

Den siste værtypen, NAO–, beskriver den negative fasen av NAO, og det er denne værtypen som gir oss sprengkulde med svak, kald og tørr vind fra øst. I ekstreme tilfeller blir vi tilført luft helt fra Sibir.

Her er det nyste værtype-varselet der de 100 prognosene fra ECMWF har blitt delt inn etter disse værtypene (klikk på bildet for å se den nyeste prognosen til enhver tid):

De nærmeste dagene skal vi altså være i værtypen NAO–, noe som rimer godt med de kalde langtidsvarslene. Utover i neste uke øker sannsynligheten for andre værtyper, og fra neste helg (9.–10. desember) og utover er det omtrent en tredjedels sjanse for NAO+, altså en mildere værtype.

Helt til slutt tar vi med et oppdatert langtidsvarsel for hele desember. Det er produsert av den amerikanske værtjenesten NCEP bygger på informasjon frem til 27. november. Her er prognosen for temperatur i form av avvik fra normalen for desember (klikk for å se oppdaterte prognoser til enhver tid):

Dette rimer godt med de nyeste langtidsvarslene fra ECMWF, som altså ligger til grunn for treukersprognosene på Yr.

Nye langtidsvarsler på Yr (beta)

Vi har i år ikke gitt et sesongvarsel for september og høsten. Årsaken er at vi jobber med å lage en oversikt over treffsikkerheten til modellene vi bruker. Denne varierer med årstiden, og som oftest er den høyest om vinteren. På høsten (og våren) er den ganske lav. Vi jobber også med å forbedre den statistiske modellen som kombinerer varslene fra modellene. Målet er å ha ny informasjonen klar mot midten av måneden.

Vi har derimot gleden av å presentere en ny varslingstjeneste fra Meteorologisk institutt og NRK. Deres 21-dagersvarsel er utviklet som en del av forskningen i Climate Futures. Foreløpig er tjenesten kun tilgjengelig på beta.yr.no, men de ønsker seg tilbakemelding på hvordan tjenesten oppleves. Basert på disse vil de endre tjenesten før den lanseres på den vanlige Yr-plattformen. Del gjerne dine erfaringer med dem!

La oss se på et eksempel for Bergen. Her er en skjermdump fra 4. september:

Skjermdump av Yr sitt nye 21-dagersvarsel for Bergen. Bildet er tatt 4. september 2023.

Varselet er en kombinasjon av vanlig værvarsel for de første dagene og det såkalte månedsvarselet til ECMWF lengre frem i tid (les mer her om de ulike typene langtidsvarsler). Felles for alle tidshorisontene er at prognosene er basert på en kombinasjon av mange individuelle scenarioer. Tabellen for temperatur viser gjennomsnittet av alle scenarioene for hver uke. Raden merket «Gj.snitt høy» antyder at maksimumstemperaturen (gjennom døgnet) vil ligge på 19 grader i snitt i Bergen, mens i uke 2 faller den til 15 grader. Den gjennomsnittlige minimumstemperaturen («Gj.snitt lav») er 11-13 grader.

Til høyre for tabellen for temperatur er det en graf som viser forventet spenn i temperaturen for hver dag. Etter hvert konvergerer grafene mot noe som er helt likt for hver dag. Dette er fordi spriket mellom scenarioene er såpass stort at det ikke finnes et tydelig signal i hverken varm eller kald retning. Nytteverdien er nokså liten, bortsett fra at varslene viser omtrent det som er normalt for årstiden.

Det er også en tabell for nedbør. «Forventet nedbør mm» viser forventet total nedbør i løpet av hver uke, altså gjennomsnittet av alle enkeltprognosene og summert opp for hele uken. «Dager med nedbør» er gjennomsnittlig antall dager med mer enn 0,5 mm nedbør, altså en ganske lav terskel.

Videre er det en slags kalendervisning for nedbør. Denne viser sannsynligheten for (mer enn 0,5 mm) nedbør hver dag de neste tre ukene. Som med temperaturen konvergerer disse tallene mot samme verdi utover i perioden. Vi kan lese ut av dette at den normale sannsyligheten for nedbør i Bergen i midten av september er ca. 50-60 prosent. Varslene har ikke noe tydelig signal i tørr eller våt retning.

De vanlige langtidsvarslene opp til ti dager frem i tid indikerer at det skal bli relativt varmt både denne uken og i starten av neste i det meste av landet. Dette ser vi også i månedsvarselet fra ECMWF for neste uke. Kartet under viser sannsynligheten for høyere temperaturer enn det som er normalt for årstiden. Røde farger indikerer høy sannsynlighet.

Sannsynlighet for høyere temperatur enn normalt for årstiden (i perioden 2003–2022) i uke 37, basert på 101 simuleringer fra 3. september. Enheten er prosent. Prognosen er basert på ECMWF sitt månedsvarslingssystem.

Dersom du klikker på kartet kan du bla deg fremover i tid, men husk at treffsikkerheten faller raskt. Per i dag er det en liten overvekt av varme prognoser. Dette støttes også av de mest oppdaterte prognosene med den amerikanske modellen CFSv2. Kartet under viser prognosen for gjennomsnittlig temperatur i september, i form av avvik fra normalen.

Gjennomsnittlig prognose for temperatur (avvik fra normalen) i september, basert på 40 simuleringer fra mellom 24. august og 2. september. Enheten er grader. Prognosen er laget med NOAA sitt sesongvarslingssystem. Klikk her for å se på flere variabler og tidshorisonter. Lenkene som er merket «E3» viser de nyeste prognosene. Bildet er hentet fra siden under «Monthly-mean spatial anomalies» for «Europe T2m» og «Anomaly».

Nedbøren har praktisk talt ingen signaler for de nærmeste ukene i ECMWF sine månedsvarsler. Den amerikanske modellen indikerer at det kan bli noe tørrere enn normalt i Sør-Norge og omliggende områder, men husk igjen at usikkerheten er høy på denne årstiden.

Hvorfor feilet juli-varselet?

Juli-varselet vårt, som ble publisert 14. juni, var basert på simuleringer med åtte sesongvarslingsmodeller som brukte tilstanden i havet og atmosfæren, samt på land, per 1. juni (les mer om hvordan vi lager varsler). Det så ut til at Sør-Norge mest sannsynlig ville få varmt vær i likhet med Sør-Europa, og at det var lavere sannsynlighet for varme i Nord-Norge. Her er kartet som ble vist:

Sannsynlighet for at juli 2023 skulle bli varmere enn gjennomsnittet for referanseperioden 1993–2016, basert på prognoser fra åtte modeller og lastet ned fra Copernicus-tjenesten. Fargeskalaen er vist over bildet og indikerer sannsynligheten i prosent.

Hvis vi tar en titt på fasiten, stemmer det ikke så godt med varselet. Kartet under viser avviket fra gjennomsnittstemperaturen i referanseperioden 1993–2016 (projeksjonen er litt forskjellig fra kartet over). Det ser ut til at det kalde området som omfattet Nord-Norge i varselet flyttet seg sørover, slik at det ble Sør-Norge som ble kaldt. For Norge sin del er fargene på fasiten omtrent motsatte av fargene i varselet. Hva gikk galt?

Temperaturen i juli 2023 minus gjennomsnittstemperaturen for juli 1993–2016, vist i grader. Data fra ERA5-reanalysen.

Vi meteorologer pleier å se på lufttrykket når vi skal vurdere hvorfor varsler slår feil. Kartet under viser varslet lufttrykk i juli, i form av avvik fra referanseperioden. En overvekt av modellsimuleringene hadde et høytrykk over Norskehavet i nord og et lavtrykk over Atlanteren vest for Portugal. Det er ikke usannsynlig at dette skyldtes de høye havtemperaturene under området med varslet lavtrykk, i kombinasjon med lavere havtemperaturer i Norskehavet under det varslete høytrykket. Ettersom luft beveger seg mot klokken rundt et lavtrykk og med klokken rundt et høytrykk, ville denne situasjonen ha ført til østlig (varm og tørr) vind inn over Sør-Norge og nordlig (kald) vind over Nord-Norge.

Varslet lufttrykk i juli 2023 minus gjennomsnittet for referanseperioden 1993–2016, basert på prognoser fra åtte modeller og lastet ned fra Copernicus-tjenesten. Fargeskalaen over bildet viser avviket i hektopascal.

Kartet under viser hva som virkelig skjedde i juli. De blå fargene illustrerer at det kom mange lavtrykk inn fra sørvest, og disse hadde med seg våte, kjølige luftmasser. Dette gjorde det forholdsvis kaldt i Sør-Norge og på De britiske øyer. Oslo var 1,4 grader under normalen (1991–2020), mens Bergen var 0,2 grader under. (I fjor var det motsatt; da var Oslo 0,2 grader under mens Bergen var 1,4 grader kaldere enn normalt.) Tromsø var 1,8 grader varmere enn normalt i juli 2023.

Lufttrykket i juli 2023 minus gjennomsnittstrykket for juli 1993–2016, vist i hektopascal. Data fra ERA5-reanalysen.

Det dårlige juli-varselet illustrerer hvorfor det er viktig å forske på sesongvarsling. Vi vet nå hva som gikk galt, men ikke hvorfor dette skjedde. Det er mange kandidater. Skjevheten i varslene kan ha vært en bivirkning av systematiske feil i modellene. For eksempel kan det hende at modellene er for sensitive til ekstremt høye havtemperaturer, og at det var derfor varslene hadde en urealistisk overvekt av lavtrykk i den sørlige delen av Nord-Atlanteren. Et annet alternativ er at det skjedde noe uventet i atmosfæren som «låste» værsystemene til situasjonen på figuren over. Vi må aldri glemme at været opptrer kaotisk, og at noen situasjoner rett og slett ikke er forutsigbare, som et resultat av sommerfugleffekten.

I Climate Futures kommer vi til å undersøke juli 2023 i detalj, i håp om å lære mer om hvorfor modellene ikke var på sporet denne sommeren.

Mot varm juli i Sør-Norge

[Oppdatert etter første publisering med retting: varslene fra ECMWF modell er for perioden juli–september, ikke bare juli.]

Sesongvarslene for resten av sommeren er klare, og her er en oppdatering for juli. Som alltid oppfordrer jeg til å se på siden vår om hvordan vi lager varsler. Der står det blant annet at sesongvarsler produseres en gang i måneden, og vi får som regel tilgang til disse rundt 12. i hver måned. Denne gangen bruker jeg et kombinert varsel som er produsert av EU sin Copernicus-tjeneste. Her er en lenke til alle varslene.

De kombinerte prognosene er basert på hundrevis av individuelle prognoser. Noe av det enkleste man kan gjøre med disse er å telle opp hvor mange av dem som er varmere enn normalt, der normalen er gjennomsnittet av modellen sine retroaktive prognoser fra 1993 til 2016. Dette er prognoser som er kjørt med dagens modellsystem, men for perioder bakover i tid. Disse brukes til å teste og validere modellen, samt å lage normaler som er tilpasset hver modell.

Her er sannsynligheten for at juli blir varmere enn denne normalen, basert på prognosene fra åtte modeller (som hver leverer flere titalls prognoser):

Sannsynlighet for at juli 2023 blir varmere enn gjennomsnittet for referanseperioden 1993–2016, basert på prognoser fra åtte modeller og lastet ned fra Copernicus-tjenesten. Fargeskalaen er vist over bildet og indikerer sannsynligheten i prosent.

For Norge sin del er prognosene mye det samme som de var for juni, nemlig at sannsynligheten er høyere i Sør-Norge (70–80 %) enn i Nord-Norge (40–60 %). Det ser ut til at de kalde prognosene for den nordlige delen av landet er knyttet til lave havtemperaturer i Norskehavet. Dersom vindretningen blir nordlig eller vestlig, vil det føres kalde luftmasser inn over land. Hvis det derimot blir sørlig eller østlig vind, blir temperaturene høyere. Sør-Norge har forbindelse med et varmere område lenger sør i Europa. I den vestlige delen er sannsynligheten for høye temperaturer høy fordi Nord-Atlanteren helt opp til Island er varmere enn normalt.

Noen spør seg sikkert om hvor treffsikker modellene er. Generelt treffer de best om vinteren, og særlig i forbindelse med en stratosfærisk oppvarming, slik vi opplevde i vinter. Et av de åtte modellsentrene, ECMWF, har laget en oversikt over treffsikkerheten for varsler for juli–september produsert i juni. På figuren under sier fargene noe om dette. Jo rødere farger, jo høyere treffsikkerhet. Prikkene angir områder der modellen har en statistisk signifikant treffsikkerhet.

Treffsikkerhet for temperaturvarsler for juli–september produsert i juni for SEAS5-modellen, som er utviklet og kjøres av ECMWF. Fargene antyder korrelasjonen mellom observerte og simulerte temperaturanomalier (avvik fra normalen). Prikker viser områder der korrelasjonen er statistisk signifikant (med et signifikansnivå på 5 %).

ECMWF sin modell har signifikant treffsikkerhet i Norge, men det betyr ikke at den alltid har rett. Dersom vi ser på prognosen kun fra denne ene modellen, legger vi merke til at den ligner ganske mye på den kombinerte prognosen fra åtte modeller (merk at dette ikke bare er for juli, men for perioden mellom juli og september):

Sannsynlighet for at perioden fra juli til september 2023 blir varmere enn gjennomsnittet for referanseperioden 1993–2016 ifølge ECMWF sin SEAS5-modell (se prognosen her). Fargeskalaen er vist over bildet og indikerer sannsynligheten i prosent.

Om noe er sannsynligheten for høye temperaturer i Sør-Norge enda høyere for denne modellen enn i den kombinerte prognosen. Når vi først er inne på enkeltmodeller, kan vi også kikke på den amerikanske modellen, som kjøres hver dag og er basert på noe mer oppdaterte data enn de andre modellene. Den nyeste prognosen for juli ser slik ut:

Gjennomsnittlig prognose for temperatur over land i juli (vist som avvik fra normalen i grader), basert på 40 simuleringer fra 4.–13. juni. Prognosen er laget med NOAA sitt sesongvarslingssystem. Områder med lav treffsikkerhet er merket med grått. Klikk her for å se på flere variabler og tidshorisonter.

Også denne er altså ganske varm i Sør-Norge, for det meste 1–2 grader varmere enn normalen.

Når det gjelder nedbøren i juli, er det ingen klare signaler i modellene. I tillegg er modellene mindre treffsikre for nedbør enn for temperatur. Vi må altså vente og se.

Juni 2023: oppdatert varsel

Klimavarsler er på mange måter ferskvare ettersom usikkerheten er så høy, og de oppdateres derfor flere ganger i uken. De spesielt interesserte kan følge med på ECMWF sine «månedsvarsler», som oppdateres to ganger i uken (hver dag fra juni) og gjelder for de neste seks ukene. Meteorologisk institutt har som en del av arbeidet i Climate Futures gjort en nøye undersøkelse av treffsikkerheten til disse varslene, og den er generelt høyest for de første to ukene, ganske bra for uke 3, og lav deretter. Dette avhenger imidlertid av tid på året, region, værtype og andre faktorer. For eksempel kan treffsikkerheten være langt høyere etter en stratosfærisk oppvarming, slik vi opplevde i vinter.

Det nyeste varselet for juni gir økt sannsynlighet for en kald periode i hele landet i uke 23, som begynner 5. juni (klikk på bildet for å komme inn på ECMWF sine sider, der du kan navigere frem og tilbake i tid):

Gjennomsnittlig prognose for temperatur (avvik fra normalen) i uke 23, basert på 51 simuleringer fra 25. mai. Enheten er grader. Prognosen er laget med ECMWF sitt månedsvarslingssystem.

Uken etter (uke 24) antyder varslene en dreining mot mer normalt vær, og i andre halvdel av måneden er varslene varmere enn normalt i Sør-Norge og mer usikre i Nord-Norge. Dersom dette slår til, vil det stemme godt med vårt tidligere varsel for juni, som antydet at Sør-Norge hadde den høyeste sannsynligheten for varmt vær, mens det ikke så like lovende ut i Nord-Norge (de som har tilgang kan se Nordlys sin fine og fatalistiske sak om dette).

Den siste oppdateringen av den amerikanske sesongvarslingsmodellen antyder også en slik utvikling. Den kjøres fire ganger hver dag, i motsetning til de fleste andre modellene som kjører i starten av hver måned. Her er den nyeste oppdateringen av temperaturvarselet for juni:

Gjennomsnittlig prognose for temperatur (avvik fra normalen) i juni, basert på 40 simuleringer fra 15.–24. mai. Enheten er grader. Prognosen er laget med NOAA sitt sesongvarslingssystem. Klikk her for å se på flere variabler og tidshorisonter. Lenkene som er merket «E3» viser de nyeste prognosene. Bildet er hentet fra siden under «Monthly-mean spatial anomalies» for «Europe T2m» og «Anomaly».

De amerikanske varslene antyder at det skal bli en tørr juni, utenom lengst i nord:

Gjennomsnittlig prognose for nedbør (avvik fra normalen) i juni, basert på 40 simuleringer fra 15.–24. mai. Enheten er millimeter per dag. Prognosen er laget med NOAA sitt sesongvarslingssystem. Klikk her for å se på flere variabler og tidshorisonter. Lenkene som er merket «E3» viser de nyeste prognosene. Bildet er hentet fra siden under «Monthly-mean spatial anomalies» for «Europe Prec» (nedbør på engelsk er «precipitation») og «Anomaly».

Merk også at modellen varsler om bra med nedbør i Sør-Europa i juni. Det kan være gode nyheter for denne regionen som ofte er knusktørr om sommeren. ECMWF sine varsler er helt på linje med dette.

Det er mer usikkerhet knyttet til den norske nedbøren i ECMWF sine månedsvarsler, men også her er det antydning til tørt vær i Norge. Se selv varselet for uke 23 her, og naviger fremover i tid ved å bruke piltastene.

Vi kommer med et varsel for juli like rundt midten av juni.

Sesongvarsel for sommeren 2023 med vekt på juni

Det har vært mye snakk i media om at El Niño-episoden som er i emning vil påvirke været i varm retning. Og ja, El Niño pleier å føre til varme perioder mange steder i verden (og kalde perioder andre steder), men det finnes ikke så mange holdepunkter for at dette også gjelder Norge. Vi skal nå se på hva varslingsmodellene har å by på for sommeren.

Varselet vårt er basert på flere hundre individuelle prognoser som bygger på tilstanden i havet og atmosfæren frem til 1. mai. Ved å variere på starttilstanden i hver av prognosene, sikres det at de skiller lag etter noen dager (på grunn av sommerfugleffekten). Vi bruker data fra flere varslingsmodeller og kombinerer alle prognosene i en statistisk modell. Det er denne modellen som danner grunnlaget for de sannsynlighetsbaserte kartene under. For mer informasjon om modellene og metodene vi bruker, se vår egen side om hvordan vi lager varsler.

Prognosene for juni er vist på bildet under, i form av sannsynligheten for at det blir varmere enn gjennomsnittet de siste tiårene.

Sannsynlighet for at juni 2023 blir varmere enn gjennomsnittet for referanseperioden 1993–2016.

Det meste av Europa ligger i en sone der det er mellom 60 og 80 % sannsynlig at det blir varmere enn normalt. Dette er ikke uvanlig, ettersom temperaturene har økt mye i løpet av normalperioden. Det er derfor mer eller mindre hele kartet er rødt, og den gjennomsnittlige sannsynligheten for beltet mellom 40 og 70 grader nord er på hele 67 %. Uten oppvarmingen de siste tiårene hadde den ha vært rundt 50 %.

Usikkerheten er for stor til at vi kan lese kartet på fylkesnivå. Vi kan likevel se på dybden på rødfargene, som forteller oss hvor det er mest sannsynlig at det blir varmt. Sør-Norge ligger opp mot et område med 70–80 % sannsynlighet, mens resten av landet har forbindelse med et området hvor det er 60–70 % sannsynlig at det blir varmere enn normalt. Nord-Norge grenser opp mot et område med lavere sannsynlighet for høye temperaturer.

Oppsummert kan vi tolke kartet som at sannsynligheten for en varm juni er høyest i sør og lavest i nord.

Nedbørskartet finner vi på bildet under. Hele landet ligger i et område med 40–60 prosent sannsynlighet for våtere forhold enn normalt. Som regel må man utenom dette intervallet, altså lavere enn 40 % eller høyere enn 60 %, for å kunne si at det er et tydelig signal fra modellene. Usikkerheten er høy, og vi må vente til det nærmer seg enda mer for å kunne si noe om nedbøren i Norge i juni. Lenger sør i Europa er det derimot signaler om en relativt sett våt juni. Det er gode nyheter for landbruket.

Sannsynlighet for at juni 2023 blir våtere enn gjennomsnittet for referanseperioden 1993–2016.

Vi kan ta en titt på varselet for vindstyrken også, ettersom det har betydning for blant annet landbruket og strømprisene. Bildet under gir ikke så mange tydelige signaler, men det kan ligge an til at det blir lavere vind i Nordsjøen, Danmark og Tyskland, der det produserer mye vindkraft.

Sannsynlighet for at det blir mer vind i juni 2023 enn gjennomsnittet for referanseperioden 1993–2016.

Til slutt ser vi på sommeren under ett, altså hele perioden fra juni til august. Vi har ikke egenproduserte kart for dette, men vi kan se på gratis tilgjengelige kart fra EU sin Copernicus-tjeneste for sesongvarsler. Her kan man velge å se på nær sagt hva man vil. Vi har plukket ut varselet for temperatur, i form av sannsynlighet for at det blir varmere enn normalt i sommer.

Sannsynlighet for at juni 2023 blir varmere enn gjennomsnittet for referanseperioden 1993–2016, i henhold til Copernicus-tjenesten for sesongvarsler (klikk her for å se utvalget vist på bildet). «JJA» betyr juni, juli, august.

Dette ser mer lovende ut for Norge sin del. Utenom Nord-Norge er sannsynligheten mellom 70 og 80 %. Dette er noe høyere enn hva vi kan forvente kun ut fra den store temperaturøkningen de siste tiårene. Sør-Europa ser ut til å gå enda en varm sommer i møte.

Prognosene for nedbør gir ingen tydelige signaler. Vi kommer tilbake med et varsel for juli i midten av juni. God sommer så lenge!

En nølende vår

Som Aftenposten skriver i dag, lar våren vente på seg. Grafen fra Yr under viser at det har vært betydelig kaldere enn normalt i Oslo den siste tiden.

I Tromsø er det mye snø, ifølge noen mer enn på flere tiår:

Så når skal dette ta slutt? Vi får ikke laget våre egne sesongvarsler på grunn av dataproblemer denne måneden, men vi kan se på tilsvarende varsler fra datatjenesten Copernicus:

Sesongvarsel for de tre månedene fra april til og med juni, generert av Copernicus og basert på tilstanden frem til 1. mars. Fargene angir sannsynligheten for at perioden blir varmere enn normalt, i henhold til skalaen over bildet.

Kulden ser altså ut til å slippe taket etter hvert. Det er mellom 60 og 70 prosent sannsynlig at perioden fra april til juni blir varmere enn normalt. I mer umiddelbar fremtid må vi se på det som kalles månedsvarsler. De lages to ganger i uken og dekker den neste måneden og litt til (se her for en forklaring på forskjellen mellom varslene).

Bildet under er en skjermdump fra ECMWF sin oversikt over prognoser som dekker de kommende ukene. Neste uke ligger hele landet vårt i et område der det antas å bli kaldere enn normalt. Det samme gjelder frem til midten av april, men etter det blir det mer usikkert. Klikk på bildet for å komme inn på siden, hvor du kan navigere fremover og bakover i tid, men vit at usikkerheten øker kraftig jo lengre frem varslene går.

Prognose for uke 14 fra ECMWF sitt månedsvarselsystem. Prognosen er basert på 51 modellscenarioer, og fargene viser gjennomsnittlig avvik fra normalen for årstiden i grader.

De ferskeste amerikanske prognosene fra NOAA er også sprikende. For april under ett er det ikke noe utslag i den ene eller andre retningen for Norge sin del:

Prognose for april fra NOAA, basert på tilstanden mellom 17. mars og 26. mars. Fargene viser modellens gjennomsnittlige avvik fra normalen i april i grader.

De av oss som liker å gå på ski, kan håpe på følgende scenario: Det holder seg kaldt, i alle fall om natten, ut påsken, og etter det kommer vårløsningen. God Påske!

Prognoser for mars 2023: mulighet for kuldeperiode

En brå stratosfærisk oppvarming gjør at det går mot lengre perioder med østavind og en kald mars måned. Starten på den kalde perioden er foreløpig ventet i uke 10. Det er også tydelige signaler om en relativt tørr mars, særlig på Vestlandet og i Midt-Norge.

Denne måneden velger vi å se bort fra sesongvarslene som ble produsert 1. februar. Situasjonen er nemlig spesiell, ettersom stratosfæren de siste ukene har gjennomgått en kraftig oppvarming. Figur 1 viser en graf over temperaturen ca. 30 km over Nordpolen. I midten av februar var temperaturen omtrent 40 grader høyere enn normalt. Som vi skrev om forrige måned, kan en slik oppvarming ha store konsekvenser for været vårt.

Figur 1. Temperatur (i grader Celsius) over Nordpolen på 10 hPa (ca. 30 km over bakken), hentet fra Tokyo Climate Center. Den grå linjen viser normalen.

Kulden som er varslet ser imidlertid ut til å bli noe forsinket. Det er vanlig at det tar noen uker før det blir kaldt etter en stratosfærisk oppvarming, og foreløpig ser det ut til at kulden treffer oss i uke 10 (som begynner 6. mars). Figur 2 under er en skjermdump av et temperaturvarsel for den uken. Hele Nord-Europa ser ut til å bli kald om noen uker.

Figur 2. Sannsynligheten for at uke 10 blir varmere enn normalt, i forhold til en referanseperiode mellom 2003 og 2022 (siste tjue år) og basert på ECMWF sitt månedsvarslingssystem. Se flere prognoser her.

Så til nedbøren. Når det er kaldt om vinteren, er det ofte tørt samtidig. Dette er fordi de kalde luftmassene i slike situasjoner som regel kommer fra øst, og da her de ikke med seg like mye fuktighet som luft som stammer fra havområdene i vest pleier å ha.

Figur 3 viser en skjermdump av et kart som viser sannsynligheten for at det blir mer nedbør enn normalt neste uke (uke 9). Klikk på bildet for å gå til nettsiden, der du kan navigere fremover i tid ved hjelp av piltaster. Også ukene etter ser foreløpig ut til å bli relativt tørt, etter hvert også i nord.

Figur 3. Sannsynligheten for at uke 9 blir våtere enn normalt, i forhold til en referanseperiode mellom 2003 og 2022 (siste tjue år) og basert på ECMWF sitt månedsvarslingssystem. Se flere prognoser her.

Det er vanskelig å si noe om hvor lenge den kalde og tørre perioden vil vare. Noen ganger, som i 2009/10, kan det vare mange uker. Andre ganger er det mer flyktig. Det kommer an på hvordan den stratosfæriske oppvarmingen utarter seg. Figur 4 viser et varsel på det.

Figur 4. De gule linjene viser hver av 51 enkeltprognoser (fra ECMWF) for vindhastigheten (positiv for vestavind, negativ for østavind) omtrent 30 km over Bergen og Oslo (60 grader nord). Den tykke gule linjen viser gjennomsnittet av enkeltprognosene. Modellens gjennomsnitt for referanseperioden (2003–2022) er vist med stiplet linje, og de grå områdene angir hvor henholdsvis 50 % og 90 % av modellens vindhastigheter i referanseperioden befant seg. Datoene som prognosene gjelder for er angitt på x-aksen.

Den vanligste indikatoren på en stratosfærisk oppvarming er hastigheten på vestavindene noen titalls kilometer over hodene våre, på 60 grader nord. Når hastigheten er negativ betyr det at vindene har snudd og kommer fra øst i stedet for vest. Den tykke gule linjen viser at vindene ser ut til å holde seg østlig helt frem til ca. 10 mars. I så fall blir det en langvarig stratosfærisk oppvarming, og den kan muligens påvirke været vårt inn i april. Vi kommer tilbake med oppdaterte varsler dersom noe skulle endre seg.

Prognose for februar 2023

Etter en kald start på vinteren mange steder i desember, har det gradvis glidd over til mer urolig og mildere vær. Det ser ut til at februar for det meste skal bli mild. Dette støttes både av sesongvarslene som ble produsert i begynnelsen av måneden og av månedsvarslene som ble produsert mandag denne uken.

Varselet vårt er basert på 264 individuelle prognoser som bygger på tilstanden i havet og atmosfæren frem til 1. januar. Ved å variere på starttilstanden i hver av prognosene, sikres det at de skiller lag etter noen dager (på grunn av sommerfugleffekten). Vi kombinerer alle prognosene med værmålinger i en statistisk modell, og det er denne modellen vi presenterer her. For mer informasjon om modellene og metodene vi bruker, se vår egen side om hvordan vi lager varsler.

Vi begynner med punktvarsler for tre byer i Figur 1. Kort oppsummert er det tydelig overvekt av varme prognoser. I Bergen og Oslo peker disse i en våt retning. For eksempel er mer enn 50 % av prognosene for Bergen våtere og varmere enn normalt. I Tromsø er det også mest sannsynlig med en våt og mild februar (40 %), men det er mer sannsynlig enn vanligvis med en tørr og mild måned også (25 % mot vanligvis 16 %).

Figur 1. Prognose for akkumulert nedbør (y-aksen, i millimeter) og gjennomsnittlig temperatur (x-aksen, i grader) i februar 2023 i Bergen, Oslo og Tromsø. De blå prikkene viser hver av de 264 modellprognosene. De svarte sirklene viser målt temperatur og nedbør i februar hvert år siden 1990-tallet. De sorte linjene viser gjennomsnittlig temperatur i februar for perioden 1993–2016, som er modellenes referanseperiode. De blå linjene viser gjennomsnittet av modellprognosene. De gule linjene viser forventet nedbør og temperatur i februar 2023 i henhold til en lineær trend de siste tiårene. Teksten i de fire kvadrantene (delene av hver graf) sier hvor stor andel av prognosene som finnes i hver kvadrant i forhold til referanseperioden, og tallene i parentes angir hvor stor andel modellene vanligvis plasserer i hver kvadrant.

Figur 2 består av to kart som viser sannsynligheten for at februar blir henholdsvis varmere og våtere enn normalen for referanseperioden 1993–2016.

Figur 2. Sannsynlighet for at februar 2023 blir varmere (første kart) og våtere (andre kart) enn gjennomsnittet for referanseperioden 1993–2016.

Omtrent hele landet ligger et et område med 50–60 % sannsynlighet for høyere temperaturer enn normalt. Dette er ikke spesielt høyt med tanke på den underliggende oppvarmingstrenden i referanseperioden. Gjennomsnittet for beltet mellom 40 og 70 grader nord globalt er på 63 %. Årsaken til at dette er høyere enn 50 % er at det i utgangspunktet er mer sannsynlig at en måned i 2023 blir varmere enn gjennomsnittet for de siste tiårene enn at en februar for noen tiår siden var det. Dette kan illustreres med Figur 3, som viser temperaturen i februar fra 1990 for de tre stasjonene fra Figur 1, vist som avvik fra normalen 1991–2020. De gule vertikale linjene i Figur 1 viser forventet temperatur i de tre byene i henhold til en lineær oppvarmingstrend.

Figur 3. Avvik fra middeltemperatur i perioden 1990–2020 for februar hvert år for tre norske stasjoner. Data fra seklima.met.no.

Sesongvarslene ble som nevnt produsert i begynnelsen av januar. Nyere månedsvarsler fra én av modellene består av 51 individuelle prognoser for de nærmeste ukene. Også disse indikerer at februar blir mild. Figur 4 er en skjermdump av sannsynligheten for at uke 5, som begynner mandag 30. januar, blir varmere enn normalt. Klikk på bildet og naviger fremover i tid ved hjelp av piltastene for å se varslene for påfølgende uker. Også ifølge denne modellen er det stor sannynlighet for en mild februar.

Figur 4. Sannsynligheten for at uke 5 blir varmere enn normalt, i forhold til en referanseperiode mellom 2003 og 2022 (siste tjue år) og basert på ECMWF sitt månedsvarslingssystem. Se flere prognoser her.

Er det utenkelig at det blir kaldt likevel i februar? Hva skal til for at det skal bli kaldt? Det kan for eksempel oppstå en brå stratosfærisk oppvarming. Da vil i så fall vindene høyt oppe i stratosfæren, omtrent 10–50 kilometer over oss, bremses ned. Vindene der oppe styrer lavtrykkene som vanligvis bombarderer kysten vår og bidrar til vårt milde vinterklima (med tanke på hvor langt nord vi bor). Når vindene i stratosfæren brytes ned, blir det ofte en kald værtype her nede hos oss. Den lange og kalde vinteren i Sør-Norge i 2009/2010, da det lå snø på bakken i tre måneder i strekk i Bergen, og mer nylig den (ikke like) kalde koronavinteren fra januar 2021, er eksempler.

De nyeste varslene for vindhastigheten i stratosfæren ser vi på Figur 5 under. Flere av modellens 51 prognoser gir et sammenbrudd av vindene. Gjennomsnittet av prognosene gir en svakere vind enn normalt fra midten av februar, og det kan bety en reduksjon i antall lavtrykk som treffer kysten vår. Dersom sannsynligheten for dette scenarioet øker, vil vi komme med et oppdatert varsel.

Figur 5. De gule linjene viser hver av 51 enkeltprognoser (fra ECMWF) for vindhastigheten omtrent 30 km over Bergen og Oslo (60 grader nord). Modellens gjennomsnitt for referanseperioden (2003–2022) er vist med stiplet linje, og de grå områdene angir hvor henholdsvis 50 % og 90 % av modellens vindhastigheter i referanseperioden befant seg. Datoene som prognosene gjelder for er angitt på x-aksen.

Vinden nede ved bakken er også av interesse, blant annet med tanke på strømprisene. Figur 6 viser sannsynligheten for at det blir sterkere vind enn normalt i februar. Dersom dette slår til, blir det mye vind i de områdene som produserer vindkraft. Det kan i så fall isolert sett bety at det blir billigere å produsere og eksportere kraft til Norge.

Figur 6. Sannsynlighet for at det blir mer vind enn normalt i februar 2023, i forhold til referanseperioden 1993–2016.

Til slutt tar vi med globale kart over sannsynligheten for temperatur og nedbør over normalt i februar i Figur 7.

Figur 7. Sannsynlighet for at februar 2023 blir varmere (første kart) og våtere (andre kart) enn gjennomsnittet for referanseperioden 1993–2016.

Evaluering av varselet for november 2022

Her er en kort evaluering av varselet vårt for november. Vi bruker de nye grafene som illustrerer spennet mellom de ulike modellprognosene. Figur 1 gjengir varselet for Bergen, der det som ble målt er markert med rødt.

Figur 1. Prognose for akkumulert nedbør (y-aksen, i millimeter) og gjennomsnittlig temperatur (x-aksen, i grader) i november 2022 i Bergen. De blå prikkene viser hver av modellprognosene. Tallene indikerer målt temperatur og nedbør i november hvert år siden 1990-tallet. De sorte linjene viser gjennomsnittlig temperatur for perioden 1993–2016, som er modellenes referanseperiode. De blå linjene viser gjennomsnittet av modellprognosene. De gule linjene viser forventet nedbør og temperatur i november 2022 i henhold til en lineær trend de siste tiårene. Teksten i de fire kvadrantene (delene av hver graf) sier hvor stor andel av prognosene som finnes i hver kvadrant i forhold til referanseperioden, og tallene i parentes angir hvor stor andel som modellene vanligvis plasserer i hver kvadrant. De røde linjene og sirkelen viser det som ble målt i november.

Det var betydelig varmere og tørrere enn normalt, og dette ble ikke fanget opp av modellene. Den røde sirkelen ligger helt i ytterkant av «skyen» av modellprognoser. Modellene hadde riktignok høyere sannsynlighet (20 %) enn det de vanligvis har (18 %) for at det skulle bli tørt og varmt, men det er likevel klart at været ble tørrere enn de fleste av prognosene indikerte.

Figur 2 viser tilsvarende graf for Oslo. Nedbøren var ganske lik normalen, og dette var varslet. Temperaturen ble høyere enn normalt, men betydelig høyere enn gjennomsnittet av varslene.

Figur 2. Som Figur 1, men for Oslo (Blindern).

Til slutt ser vi på Tromsø i Figur 3. Her var temperaturen godt varslet av modellenes gjennomsnitt, mens det ble langt tørrere enn normalt selv om modellenes prognoser var at det mest sannsynlig kom til å bli våtere enn normalt.

Figur 3. Som Figur 1, men for Tromsø.

En oppsummering kan være at det ble varmere enn forventet i Sør-Norge (Bergen og Oslo), mens det ble tørrere enn forventet på Vestlandet og i Nord-Norge (Bergen og Tromsø).