Sommer – klimavarsling.no

Sommervarsel + et historisk perspektiv

De nye sesongvarslene for sommeren er klare. Som i fjor indikerer de at det kommer til å bli varmere enn normalt nærmest overalt i Europa, noe dette knallrøde kartet tydelig viser:

Sesongvarsel for sommeren (juni–august) 2025. Fargene indikerer sannsynligheten for at det skal bli høyere temperaturer enn gjennomsnittet i referanseperioden 1993–2016. Prognosen er basert på flere hundre enkeltprogoser fra ni modeller. Les mer her.

Jeg tenker i økende grad at slike kart er problematiske og i verste fall villedende. Her skal jeg prøve å forklare hvorfor.

1) Røde kart betyr ikke nødvendigvis varme. Grunnen til at fargene på kartet er så røde er at referanseperioden varslene sammenlignes med (1993–2016) var en periode som var betydelig kjøligere enn dagens klima. Dermed er den grunnleggende sannsynligheten for at en sommer i år blir varmere enn en sommer i referanseperioden betydelig høyere enn 50%. Dersom klimaet ikke hadde endret seg, ville den ha vært nøyaktig 50%.

Altså: de røde fargene viser i hovedsak oppvarmingstrenden de siste tiårene. Dette skjer også når varselet ikke inneholder et tydelig signal utover denne trenden. Disse røde kartene blir rutinemessig misforstått som et varsel om varme sommertemperaturer.

I år som i fjor er havet i Nordsjøen spesielt varmt; dette er nok hovedgrunnen til at temperaturvarselet for Sør-Norge er såpass varmt. Det samme var tilfelle i fjor, men da ble det varmest i Nord-Norge.

2) Forgjengelighet. Et annet aspekt som er problematisk er at de fleste bare husker de siste somrene – kanskje bare to eller tre – med mindre en helt spesiell sommer skiller seg ut. Det gjør at referanseperioden fremstår som lite relevant for dem.

3) Tidsaspektet. I tillegg har folk ofte vanskeligheter med å tolke tre måneders gjennomsnitt. Det er fullt mulig å ha en «kaldere enn normalt» juni–august totalt sett og likevel oppleve en svært varm ferieperiode på to–tre uker i juli.

4) Modellenes treffsikkerhet. Til slutt er modellens treffsikkerhet ofte lav. Selv om treffsikkerhet noen ganger vises i egne kart (om i det hele tatt), blir den sjelden fremhevet sammen med selve varslene. Det betyr at usikkerheten i varslene kan være svært stor – uten at det kommer tydelig frem for leserne.

Under ser vi et kart som viser modellenes treffsikkerhet for sommervarsler laget i mai, altså tilsvarende kartet over. Stiplete områder viser hvor modellene har dårlig treffsikkerhet. Hele Skandinavia ligger innenfor et stiplet område.

Korrelasjon mellom modellenes temperaturvarsler og faktisk temperatur i perioden 1993–2016. Dette er for fjorårets modeller, ettersom kart for årets modeller ikke er tilgjengelig ennå. Dette har imidlertid lite å si, da modellene kun gjør små oppgraderinger (om noen) fra år til år. De stiplete områdene viser hvor korrelasjonen *ikke* er statistisk signifikant.

Videre ser vi tydelig at modellene fungerer mye bedre i tropene enn på våre breddegrader. Det motsatte er for øvrig tilfellet for værvarslingsmodeller for de nærmeste dagene (mer om det ved en senere anledning). Også i den østlige delen av Middelhavsområdet treffer modellene bra. Her antyder den nyeste prognosen en svært høy sannsynlighet for høye temperaturer.

Det historiske perspektivet

Litt for moro skyld har jeg laget en oversikt over de historiske somrene i Norge. Jeg lastet ned data fra SeKlima for Bergen, Oslo og Tromsø (ikke Trondheim på grunn av hull i datagrunnlaget) og analyserte den lengste overlappende perioden, 1937–2024. Jeg så kun på perioden mai–juli (ikke juli–august som over) og laget en «sommerindeks».

Sommerindeksen som sier noe om hvor «god» sommeren har vært, basert på både temperatur og nedbør i de tre månedene. Først fjernet jeg en lineær trend i begge variablene. Dette er vanlig for å unngå problemet jeg beskrev over. Ellers ville omtrent alle somrene i slutten av perioden ha blitt regnet som varme. Ved å fjerne trenden blir en sommer tidlig i perioden regnet som varm dersom den er varmere enn det som var vanlig på den tiden.

For hver måned brukte jeg en funksjon som gir måneden en poengsum mellom 0 og 1. En måned som er både varm og tørr får en høy poengsum (nær 1), mens en kjølig og våt måned får lav poengsum (nær 0). En måned med «vanlig» vær havner rundt 0.5.

Når alle tre sommermånedene (mai, juni og juli) hadde fått hver sin poengsum, beregnet jeg et gjennomsnitt av disse tre. Resultatet var sommerindeksen: en samlet vurdering av sommeren for hvert år. Grafene under viser indeksen for de tre byene over tid. Her har jeg også lagt på en glattet kurve for å se etter interessante svingninger på tiårsskala.

Vi ser med en gang at sommeren 2024 var en av de aller beste i Tromsø i hele perioden. Nord-Norge hadde en sommer vi søringer bare kunne drømme om. I Bergen kommer 2024 inn litt over midt på treet, nærmest utelukkende på grunn av en ekstremt bra mai måned. I Oslo kommer 2024 langt dårligere ut.

Det er mye annet interessant vi kan lese ut fra grafene. For eksempel scorer 2018-sommeren, som mange husker som veldig varm og tørr på Østlandet, full pott i Oslo, i likhet med 1947, som også var en tørkesommer (1947 kommer også høyest opp i Bergen). I Bergen var både 2018 og 2021 meget bra somre. Her ligger min kone og jeg og bader på ca. 1000 meters høyde 3. juli 2021:

Videre ser vi at det var flere dårlige somre i alle tre landsdelene rundt 1960 og et oppsving rundt 1980. I Bergen og Tromsø var det en ny nedtur rundt 2000, og en stigende trend etter dette. I begge disse byene befinner vi oss rundt maksimum av den røde kurven som viser sakte endringer.

Er vi på toppen og kan forvente en synkende kurve i tiårene som kommer? Det er umulig å si, ettersom vi ikke helt forstår hva som driver disse variasjonene med perioder på flere tiår. Vi i vest og nord kan håpe at årets sommer får en høy indeks, mens de i øst befinner seg på en svakt synkende kurve. Men kanskje det snur i år?

Håp om bedring i juli

Juli måned, og med det sommerferien for mange, har åpnet med skuffende temperaturer mange steder i landet. Sesongvarslene våre fra begynnelsen av juni indikerte på det tidpunktet at det var gode sjanser for at temperaturen i juli kom til å komme inn på topp tre i tiårsperioden 2015–2024.

Er håpet ute for en bra juli måned? Det har sett dårlig ut en stund, men de nyeste langtidsvarslene fra ECMWF (som også brukes som grunnlagsdata for Yr sitt 21-dagersvarsel; se eksempel for Oslo her) gir noe håp. Bildet under er en skjermdump for temperaturvarselet for neste uke (hvis du klikker på bildet, kan du bla deg fremover til varslene for de kommende ukene også).

Skjermdump av ECMWF sin temperaturprognose for neste uke, vist som forventet avvik i temperaturen fra normalen for årstiden. Klikk på bildet for å bla fremover i tid.

Det ser nemlig ut til at det vil dannes et høytrykk over den nord-vestlige delen av Russland i neste uke:

Skjermdump av ECMWF sin prognose for lufttrykk i neste uke, vist som forventet avvik i trykket fra normalen for årstiden. Klikk på bildet for å bla fremover i tid.

Hvis det skulle skje, vil vi få tilført oppvarmede luftmasser fra øst og sør-øst. Dessverre blir det ofte også en del nedbør når luften kommer fra sør. Men husk at usikkerheten er høy for varsler langt frem i tid. Dette gjelder særlig for perioder med skiftende og «ustabilt» vær, slik vi har hatt i det siste. Da blir varslene også ustabile. Dette kan illustreres ved å se på temperaturvarselet for neste uke igjen, men denne gangen sidestilt med et varsel for samme uke som ble laget på lørdag, altså bare to dager før det nyeste varselet ble laget:

Skjermdump av ECMWF sin temperaturprognose for neste uke, laget på mandag (venstre) og lørdag (høyre). Dra den vertikale linjen sidelengs for å sammenligne prognosene.

Norge ligger i skillelinjen mellom varmt vær i øst og kaldt vær i vest, og denne linjen flytter seg litt fra dag til dag i varslene. Vårt beste håp er at høytrykket i øst kommer, og at det stabiliserer seg. God sommer uansett!

Prognoser for juli og august 2024

Nå er sesongvarslene for juli klare. Denne typen varsler lages i begynnelsen av hver måned, og det tar noen døgn å kjøre modellene for å produsere prognosene, hvorav hver modell lager mellom 10 og 155. Videre tar det noen døgn å samle inn all data. Derfor blir de ikke tilgjengelig før rundt den 10. i hver måned. (Les mer her om hvordan varsler blir til.)

Jeg har samlet 553 prognoser fra totalt 8 modeller denne gangen. Dette er de samme prognosene som brukes av EU sin Copernicus-tjeneste (klikk her for kart og andre produkter). Som i mai brukte jeg prognosene til å regne ut sannsynligheten for at juli kommer til å bli den varmeste juli-måneden i perioden 2015–2024. Rent «statistisk», altså hvis vi det var helt tilfeldig, ville sannsynligheten ha vært 10 %. Her er den beregnete sannsynligheten for Europa:

For ethvert sted på kartet indikerer fargene antallet juli-prognoser (av totalt 553) som er varmere enn den varmeste juli-måneden mellom 2015 of 2023, delt på 553 og oppgitt i prosent. Modellene som er brukt er beskrevet her, og data ble lastet ned fra Copernicus’ Climate Data Store.

Sannsynligheten er lav i det meste av landet. Som diskutert sist, skyldes dette at rekorden er vanskelig å slå. Av juli-månedene mellom 2015 og 2023 var juli 2018 varmest på alle stasjonene som er vist på grafen under.

Middeltemperaturen i juli i perioden 2015–2023. Data og figur fra Seklima.

For Oslo sin del var juli 2018 hele 2,3 grader varmere enn neste på listen (juli 2021). På de andre stasjonene var forskjellen mindre: 0,1 grader i Bergen og Trondheim, og 0,5 grader i Tromsø. Det er nok derfor sannsynligheten på Østlandet er mindre enn 10 prosent (altså fordi veldig få prognoser er varmere enn 2018).

Innen statistisk analyse er det ofte en dårlig idé å sammenligne med en så ekstrem rekord. Det er bedre å undersøke sannsynligheten for at juli 2024 kommer inn på topp tre i perioden 2015–2024. Sannsynligheten for dette ved ren slump ville ha vært 30 %. Bildet under viser sannsynligheten ifølge de 553 prognosene.

For ethvert sted på kartet indikerer fargene antallet juli-prognoser (av totalt 553) som er varmere enn den tredje varmeste juli-måneden mellom 2015 of 2023, delt på 553 og oppgitt i prosent. Modellene som er brukt er beskrevet her, og data ble lastet ned fra Copernicus’ Climate Data Store.

Nå ser vi at sannsynligheten i omtrent hele landet er høyere enn 30 %. Og hvis vi beregner sjansen for at juli 2024 blir blant de fem varmeste i perioden, noe som i utgangspunktet er 50 %, får vi følgende kart:

For ethvert sted på kartet indikerer fargene antallet juli-prognoser (av totalt 553) som er varmere enn den femte varmeste juli-måneden mellom 2015 of 2023, delt på 553 og oppgitt i prosent. Modellene som er brukt er beskrevet her, og data ble lastet ned fra Copernicus’ Climate Data Store.

Dette kartet kan tolkes som følger. Der hvor sannsynligheten er over 50 %, er det mer sannsynlig at juli blir varm enn at den blir kald, begge deler i forhold til de siste ti årene. Denne sannsynligheten er særlig stor i Sør-Norge.

Hvis vi tar med august og ser på perioden juli–august under ett, forsvinner noe av dominansen til 2018. Da får vi litt høyere sannsynlighet for at denne perioden blir varmere enn alle juli–august-perioder siden 2015:

Nå er vi over 10 prosent i hele landet. Kartene under viser sannsynligheten for at juli–august kommer inn på topp tre eller topp fem.

For ethvert sted på kartet indikerer fargene antallet juli–august-prognoser (av totalt 553) som er varmere enn den tredje varmeste (kart nr. 1) eller femte varmeste (kart nr. 2) juli–august-perioden mellom 2015 of 2023, delt på 553 og oppgitt i prosent. Modellene som er brukt er beskrevet her, og data ble lastet ned fra Copernicus’ Climate Data Store.

Til slutt vil jeg minne om at varslene kun sier noe om sannsynlighet. Selv om det er opptil 50 prosent sannsynlig noen steder at at juli–august blir den varmeste slike perioden etter 2015, er det mer enn 50 prosent sannsynlig at den ikke blir det.

I tillegg må vi huske på at prognosene gjelder hele juli eller hele perioden juli–august sett under ett, det vil si gjennomsnittstemperaturen. Med unntak av ekstreme tilfeller (som juli 2018) er det sjelden at en hel måned (eller tomånedersperiode) er varm. Som oftest svinger det mellom kjølige og varme perioder innad i en slik periode.

God sommer!

Moderert junivarsel i sør (men fremdeles bra i nord)

For noen uker siden publiserte vi sesongvarslene for sommeren, inkludert et eget varsel for juni. På den tiden så det ut til at det var gode sjanser for at juni skulle bli en varm måned sammenlignet med de siste årene. Inneværende uke ser ut til å bli ganske kjølig i Sør-Norge, og de nyeste varslene ser ikke så lovende ut for resten av måneden heller.

Bildet under er en skjermdump av de siste «månedsvarslene» fra ECMWF. Det er disse som blir brukt i Yr sine nye 21-dagersvarsler. Det viser gjennomsnittlig prognose for inneværende uke, i form av temperaturavvik fra normalen de siste 20 år. Ved å klikke på bildet kommer du inn på ECMWF sine sider, og da kan du bruke piltastene under kartet for å klikke deg frem til neste uke, uken etter der, og så videre. Det ser ikke så verst ut i nord, men det ser dessverre ikke lengre så varmt ut i sør.

Skjermdump av ECMWF sin temperaturprognose for denne uken, vist som forventet avvik i temperaturen fra normalen for årstiden. Klikk på bildet for å bla fremover i tid.

Det samme inntrykket får vi når vi ser på de mest oppdaterte varslene fra den amerikanske værtjenesten NOAA. De produserer fire varsler hvert døgn, i motsetning til ECMWF og de fleste andre modellsentrene, som lager alle prognosene i starten av hver måned (disse blir tilgjengelig her omtrent den 10. i hver måned). Fordelen med den amerikanske modellen er at den alltid er oppdatert (men den er ikke alltid den mest nøyaktige). Bildet under viser forventet temperaturavvik i juni, i forhold til normalperioden.

Prognose fra NOAA for temperaturen i juni, vist som avvik fra normalen i perioden 1991–2020 og basert på forholdene i perioden mellom 24. mai og 2. juni. Klikk på bildet for å se oppdaterte prognoser for hver måned fremover, eller her for flere valg.

Vi kommer tilbake med et oppdatert varsel for juli i midten av juni.

Varsel for juni og resten av sommeren 2024

Denne gangen prøver vi å presentere varslene på en ny måte. Vi har fått mange tilbakemeldinger på at den vanlige måten – der vi sammenligner med en normalperiode – er for abstrakt for mange. For eksempel lurer mange på hva som er «normalt». Da svarer vi som regel at det kommer an på hvor du bor i landet; normalen er for eksempel lavere for Tromsø enn Oslo i alle årets måneder. Dette er et kjedelig og lite tilfredsstillende svar!

Vi tror at det kan være mer hensiktsmessig å sammenligne med somre som man husker. I stedet for å relatere varselet til en normalperiode, sammenligner vi derfor i dag med perioden fra og med 2015, altså de foregående ni årene. Når vi tar med 2024, får vi dermed en tiårsperiode.

Først ser vi på sjansen for at juni 2024 blir den varmeste junimåneden i denne tiårsperioden. For å relatere dette til observasjoner, viser vi først gjennomsnittstemperaturen for juni fra og med 2015 i Tromsø, Trondheim, Bergen og Oslo.

Middeltemperaturen i juni i perioden 2015–2023. Data og figur fra Seklima.

I Oslo var det fjorårets juni som var varmest, med 2020 på andreplass. I Tromsø var 2022 den varmeste junimåneden, mens 2023 kom inn på en pen andreplass. Det gjorde den også i Bergen og Trondheim, mens juni 2020 var varmest i begge disse byene.

Før vi ser på varslene, må vi presisere at usikkerheten er svært høy for sesongvarsler om sommeren. Kartet under viser hvor ECMWF sin sesongvarslingsmodell – som er den vi bruker i dette innlegget – gjør en god jobb i mai med å varsle temperaturen i juni. Prikkene indikerer områder der modellene ikke er signifikant bedre enn en kvalifisert gjetning basert på klimanormaler.

Korrelasjon mellom varslet og observert temperatur i juni i perioden 1993–2016 (som er klimamodellenes normalperiode). Se denne og flere figurer, samt en mer utførlig forklaring, her.

Modellens skill (ferdighet) er altså klart større i tropene enn på høye breddegrader. I Norge og resten av Europa er den relativt lav. Dette må man ta hensyn til når man tolker varslene.

Under viser vi et kart som viser beregnet sannsynlighet for at juni 2024 blir varmere enn alle årene fra og med 2015. Rent statistisk (uten hensyn til de faktiske forholdene) er denne sannsynligheten 10 prosent.

Beregnet sannsynlighet for at juni 2024 blir varmere enn alle junimånedene i perioden 2015–2023. Sannsynligheten er beregnet ut fra 51 modellsimuleringer med ECMWF sin modell, der målinger fra havet og atmosfæren opp til 1. mai 2024 ble brukt til å initialisere modellen.

Den mest dominerende fargen på kartet er den lyse gulfargen som antyder en sannsynlighet på under 10 prosent, men i deler av Norge er sannsynligheten høyere enn dette. Det er kun i Midt-Norge at sannsynligheten er relativt lav. Antagelig skyldes dette at juni 2020, som var varmest med stor margin i dette området (se kurven for Trondheim over) er vanskelig å slå. Dette illustrerer hvor sårbar en analyse basert på maksimumsverdier kan være.

Det gir mer robust statistikk å se på sannsynligheten for at 2024 kommer til å bli blant de tre varmeste i perioden etter 2015. Da gir ikke ekstreme verdier som den varme 2020-sommeren i Midt-Norge så store utslag mer. Vi ser at prognosene gir en ganske høy sjanse for også dette scenarioet (som har en ren statistisk sannsynlighet på 30 prosent) i det meste av landet, og da særlig på Vestlandet og i Nord-Norge.

Beregnet sannsynlighet for at juni 2024 blir varmere enn den tredje varmeste junimåneden i perioden 2015–2023. Ellers som forrige figur.

Videre kan vi se på sannsynligheten for at 2024 kommer til å bli stående blant den varmeste halvparten av junimånedene fra og med 2015. Med andre ord, hva er sjansen for at juni 2024 blir over middels varm i et tiårsperspektiv? Er den over 50 prosent, som er målestokken? Figuren under gir grunn til optimisme.

Beregnet sannsynlighet for at juni 2024 blir varmere enn den femte varmeste junimåneden i perioden 2015–2023. Ellers som de forrige figurene.

Det er for tidlig å se på juli isolert sett, ettersom modellenes usikkerhet i mai er enda høyere for juli enn for juni. Usikkerheten for sommervarsler for hele perioden fra juni til august er også høy i mai, som prikkene på figuren under viser. Vi tar likevel en titt på sommervarselet for i år.

Korrelasjon mellom varslet og observert sommertemperatur (juni–august) i perioden 1993–2016 (som er klimamodellenes normalperiode). Se denne og flere figurer, samt en mer utførlig forklaring, her.

Først kan det være greit å minne oss selv om hvilke somre som var varmest i perioden etter 2015. Husk at en sommer kan inneholde både kalde og varme perioder selv om den i ettertid huskes som varm. Kanskje er det temperaturen i juli som gjør sterkest inntrykk?

Middeltemperaturen om sommeren (juni–august) i perioden 2015–2023. Data og figur fra Seklima.

Mange husker 2018 som en varm sommer, som blant annet brakte med seg tørkeproblematikk, men det er kun i Oslo at denne sommeren troner øverst. Det gjør den til gjengjeld med god margin. I Bergen var det 2021 som var varmest, mens både Trondheim og Tromsø hadde sine varmeste somre i fjor. For Tromsø sin del var 2023 den varmeste sommeren i løpet av de siste hundre år.

Med den høye usikkerheten i minne, ser vi nå på varslene for sommeren 2024. Først sannsynligheten for at det blir den aller varmeste sommeren i perioden fra og med 2015 i figuren under. Med unntak av Østlandet er denne slett ikke verst. Og merk at årsaken til den lave sannsynligheten på Østlandet skyldes at det er veldig vanskelig å slå 2018, som var en veldig varm sommer i dette området.

Beregnet sannsynlighet for at sommeren (juni–august) 2024 blir varmere enn alle somrene i perioden 2015–2023. Sannsynligheten er beregnet ut fra 51 modellsimuleringer med ECMWF sin modell, der målinger fra havet og atmosfæren opp til 1. mai 2024 ble brukt til å initialisere modellen.

Vi avslutter med en mer robust analyse, nemlig av sannsynligheten for at sommeren 2024 kommer inn på bronse-, sølv- eller gullplass for perioden 2015–2024. Figuren under gir grunn til håp. Her er det høye sannsynligheter også på Østlandet, i og med at vi nå ikke bare sammenligner med 2018.

Beregnet sannsynlighet for at sommeren (juni–august) 2024 blir varmere enn den tredje varmeste sommeren i perioden 2015–2023. Ellers som forrige figur.

For å oppsummere: varslene for juni ser varme ut, og resten av sommeren gir også grunn til optimisme. Men husk at usikkerheten er høy så langt frem i tid!

Vi oppdaterer sommervarselet for juli og august når varslene blir tilgjengelig ca. 12. juni. God forsommer så lenge!

Effekten av El Niño på Norge og Europa

Det er mye snakk om hvordan sommerværet vårt blir påvirket av El Niño for tiden. Årsaken er at vi bikket over i en El Niño tidligere i sommer, etter en langvarig La Niña-episode. Jeg pleier å si at El Niño påvirker været på hele kloden, også Norge, men at det ikke er en klar sammenheng som gjør at vi kan si at det blir slik eller sånn.

Nå har jeg laget noen kart som viser hvordan El Niño (og La Niña) påvirker temperatur og nedbør i hver tremånedersperiode gjennom året. Du kan finne alle kartene her, men la oss se på sommertemperaturene. På figuren under indikerer røde farger at sommeren (juni, juli og august) blir varmere enn normalt under en El Niño (og kaldere når det er La Niña).

Korrelasjon mellom Niño 3.4-indeksen og temperatur i perioden mellom juli og august (JJA), basert på ERA5-data mellom 1959 og 2021. Data fra Copernicus Climate Change Service (C3S) Climate Data Store, doi: 10.24381/cds.f17050d7

Det er en svak positiv korrelasjon i Norge, noe som indikerer at El Niño påvirker oss på den måten at det vanligvis blir noe varmere. Som kjent har varslene for sommeren så langt vært varme (se siste varsel her), og mange steder i landet har hatt en varm juni så langt. Det virker sannsynlig at dette henger mer sammen med at det i år er spesielt varmt i Nord-Atlanteren opp til Island, noe som trolig har en større innflytelse på været vårt enn El Niño.

Bilde under viser havtemperaturene nå som avvik fra gjennomsnittet i perioden 1971–2000. Denne normalperioden er noe utdatert, men avvikene er uansett sjokkerende store i Nord-Atlanteren. Så store avvik er nødt til å påvirke lufttemperaturene i Vest-Europa.

Havtemperatur 19. juni 2023, i form av avvik fra normalen (gjennomsnittet i perioden 1971–2000). Hentet fra Climate Reanalyzer.

Vi kan også se på kartet for nedbøren under, der røde farger antyder at det er tørrere enn normalt under en El Niño.

Korrelasjon mellom Niño 3.4-indeksen og nedbør i perioden mellom juli og august (JJA), basert på ERA5-data mellom 1959 og 2021. Data fra Copernicus Climate Change Service (C3S) Climate Data Store, doi: 10.24381/cds.f17050d7

Det er kanskje ikke så lett å se, men det er en svak negativ korrelasjon i Norge. Dette tilsier at somrene i El Niño-perioder vanligvis har noe mindre nedbør enn normalt.

Mot varm juli i Sør-Norge

[Oppdatert etter første publisering med retting: varslene fra ECMWF modell er for perioden juli–september, ikke bare juli.]

Sesongvarslene for resten av sommeren er klare, og her er en oppdatering for juli. Som alltid oppfordrer jeg til å se på siden vår om hvordan vi lager varsler. Der står det blant annet at sesongvarsler produseres en gang i måneden, og vi får som regel tilgang til disse rundt 12. i hver måned. Denne gangen bruker jeg et kombinert varsel som er produsert av EU sin Copernicus-tjeneste. Her er en lenke til alle varslene.

De kombinerte prognosene er basert på hundrevis av individuelle prognoser. Noe av det enkleste man kan gjøre med disse er å telle opp hvor mange av dem som er varmere enn normalt, der normalen er gjennomsnittet av modellen sine retroaktive prognoser fra 1993 til 2016. Dette er prognoser som er kjørt med dagens modellsystem, men for perioder bakover i tid. Disse brukes til å teste og validere modellen, samt å lage normaler som er tilpasset hver modell.

Her er sannsynligheten for at juli blir varmere enn denne normalen, basert på prognosene fra åtte modeller (som hver leverer flere titalls prognoser):

Sannsynlighet for at juli 2023 blir varmere enn gjennomsnittet for referanseperioden 1993–2016, basert på prognoser fra åtte modeller og lastet ned fra Copernicus-tjenesten. Fargeskalaen er vist over bildet og indikerer sannsynligheten i prosent.

For Norge sin del er prognosene mye det samme som de var for juni, nemlig at sannsynligheten er høyere i Sør-Norge (70–80 %) enn i Nord-Norge (40–60 %). Det ser ut til at de kalde prognosene for den nordlige delen av landet er knyttet til lave havtemperaturer i Norskehavet. Dersom vindretningen blir nordlig eller vestlig, vil det føres kalde luftmasser inn over land. Hvis det derimot blir sørlig eller østlig vind, blir temperaturene høyere. Sør-Norge har forbindelse med et varmere område lenger sør i Europa. I den vestlige delen er sannsynligheten for høye temperaturer høy fordi Nord-Atlanteren helt opp til Island er varmere enn normalt.

Noen spør seg sikkert om hvor treffsikker modellene er. Generelt treffer de best om vinteren, og særlig i forbindelse med en stratosfærisk oppvarming, slik vi opplevde i vinter. Et av de åtte modellsentrene, ECMWF, har laget en oversikt over treffsikkerheten for varsler for juli–september produsert i juni. På figuren under sier fargene noe om dette. Jo rødere farger, jo høyere treffsikkerhet. Prikkene angir områder der modellen har en statistisk signifikant treffsikkerhet.

Treffsikkerhet for temperaturvarsler for juli–september produsert i juni for SEAS5-modellen, som er utviklet og kjøres av ECMWF. Fargene antyder korrelasjonen mellom observerte og simulerte temperaturanomalier (avvik fra normalen). Prikker viser områder der korrelasjonen er statistisk signifikant (med et signifikansnivå på 5 %).

ECMWF sin modell har signifikant treffsikkerhet i Norge, men det betyr ikke at den alltid har rett. Dersom vi ser på prognosen kun fra denne ene modellen, legger vi merke til at den ligner ganske mye på den kombinerte prognosen fra åtte modeller (merk at dette ikke bare er for juli, men for perioden mellom juli og september):

Sannsynlighet for at perioden fra juli til september 2023 blir varmere enn gjennomsnittet for referanseperioden 1993–2016 ifølge ECMWF sin SEAS5-modell (se prognosen her). Fargeskalaen er vist over bildet og indikerer sannsynligheten i prosent.

Om noe er sannsynligheten for høye temperaturer i Sør-Norge enda høyere for denne modellen enn i den kombinerte prognosen. Når vi først er inne på enkeltmodeller, kan vi også kikke på den amerikanske modellen, som kjøres hver dag og er basert på noe mer oppdaterte data enn de andre modellene. Den nyeste prognosen for juli ser slik ut:

Gjennomsnittlig prognose for temperatur over land i juli (vist som avvik fra normalen i grader), basert på 40 simuleringer fra 4.–13. juni. Prognosen er laget med NOAA sitt sesongvarslingssystem. Områder med lav treffsikkerhet er merket med grått. Klikk her for å se på flere variabler og tidshorisonter.

Også denne er altså ganske varm i Sør-Norge, for det meste 1–2 grader varmere enn normalen.

Når det gjelder nedbøren i juli, er det ingen klare signaler i modellene. I tillegg er modellene mindre treffsikre for nedbør enn for temperatur. Vi må altså vente og se.

Juni 2023: oppdatert varsel

Klimavarsler er på mange måter ferskvare ettersom usikkerheten er så høy, og de oppdateres derfor flere ganger i uken. De spesielt interesserte kan følge med på ECMWF sine «månedsvarsler», som oppdateres to ganger i uken (hver dag fra juni) og gjelder for de neste seks ukene. Meteorologisk institutt har som en del av arbeidet i Climate Futures gjort en nøye undersøkelse av treffsikkerheten til disse varslene, og den er generelt høyest for de første to ukene, ganske bra for uke 3, og lav deretter. Dette avhenger imidlertid av tid på året, region, værtype og andre faktorer. For eksempel kan treffsikkerheten være langt høyere etter en stratosfærisk oppvarming, slik vi opplevde i vinter.

Det nyeste varselet for juni gir økt sannsynlighet for en kald periode i hele landet i uke 23, som begynner 5. juni (klikk på bildet for å komme inn på ECMWF sine sider, der du kan navigere frem og tilbake i tid):

Gjennomsnittlig prognose for temperatur (avvik fra normalen) i uke 23, basert på 51 simuleringer fra 25. mai. Enheten er grader. Prognosen er laget med ECMWF sitt månedsvarslingssystem.

Uken etter (uke 24) antyder varslene en dreining mot mer normalt vær, og i andre halvdel av måneden er varslene varmere enn normalt i Sør-Norge og mer usikre i Nord-Norge. Dersom dette slår til, vil det stemme godt med vårt tidligere varsel for juni, som antydet at Sør-Norge hadde den høyeste sannsynligheten for varmt vær, mens det ikke så like lovende ut i Nord-Norge (de som har tilgang kan se Nordlys sin fine og fatalistiske sak om dette).

Den siste oppdateringen av den amerikanske sesongvarslingsmodellen antyder også en slik utvikling. Den kjøres fire ganger hver dag, i motsetning til de fleste andre modellene som kjører i starten av hver måned. Her er den nyeste oppdateringen av temperaturvarselet for juni:

Gjennomsnittlig prognose for temperatur (avvik fra normalen) i juni, basert på 40 simuleringer fra 15.–24. mai. Enheten er grader. Prognosen er laget med NOAA sitt sesongvarslingssystem. Klikk her for å se på flere variabler og tidshorisonter. Lenkene som er merket «E3» viser de nyeste prognosene. Bildet er hentet fra siden under «Monthly-mean spatial anomalies» for «Europe T2m» og «Anomaly».

De amerikanske varslene antyder at det skal bli en tørr juni, utenom lengst i nord:

Gjennomsnittlig prognose for nedbør (avvik fra normalen) i juni, basert på 40 simuleringer fra 15.–24. mai. Enheten er millimeter per dag. Prognosen er laget med NOAA sitt sesongvarslingssystem. Klikk her for å se på flere variabler og tidshorisonter. Lenkene som er merket «E3» viser de nyeste prognosene. Bildet er hentet fra siden under «Monthly-mean spatial anomalies» for «Europe Prec» (nedbør på engelsk er «precipitation») og «Anomaly».

Merk også at modellen varsler om bra med nedbør i Sør-Europa i juni. Det kan være gode nyheter for denne regionen som ofte er knusktørr om sommeren. ECMWF sine varsler er helt på linje med dette.

Det er mer usikkerhet knyttet til den norske nedbøren i ECMWF sine månedsvarsler, men også her er det antydning til tørt vær i Norge. Se selv varselet for uke 23 her, og naviger fremover i tid ved å bruke piltastene.

Vi kommer med et varsel for juli like rundt midten av juni.

Sesongvarsel for sommeren 2023 med vekt på juni

Det har vært mye snakk i media om at El Niño-episoden som er i emning vil påvirke været i varm retning. Og ja, El Niño pleier å føre til varme perioder mange steder i verden (og kalde perioder andre steder), men det finnes ikke så mange holdepunkter for at dette også gjelder Norge. Vi skal nå se på hva varslingsmodellene har å by på for sommeren.

Varselet vårt er basert på flere hundre individuelle prognoser som bygger på tilstanden i havet og atmosfæren frem til 1. mai. Ved å variere på starttilstanden i hver av prognosene, sikres det at de skiller lag etter noen dager (på grunn av sommerfugleffekten). Vi bruker data fra flere varslingsmodeller og kombinerer alle prognosene i en statistisk modell. Det er denne modellen som danner grunnlaget for de sannsynlighetsbaserte kartene under. For mer informasjon om modellene og metodene vi bruker, se vår egen side om hvordan vi lager varsler.

Prognosene for juni er vist på bildet under, i form av sannsynligheten for at det blir varmere enn gjennomsnittet de siste tiårene.

*Sannsynlighet for at juni 2023 blir varmere enn gjennomsnittet for referanseperioden 1993–2016.*

Det meste av Europa ligger i en sone der det er mellom 60 og 80 % sannsynlig at det blir varmere enn normalt. Dette er ikke uvanlig, ettersom temperaturene har økt mye i løpet av normalperioden. Det er derfor mer eller mindre hele kartet er rødt, og den gjennomsnittlige sannsynligheten for beltet mellom 40 og 70 grader nord er på hele 67 %. Uten oppvarmingen de siste tiårene hadde den ha vært rundt 50 %.

Usikkerheten er for stor til at vi kan lese kartet på fylkesnivå. Vi kan likevel se på dybden på rødfargene, som forteller oss hvor det er mest sannsynlig at det blir varmt. Sør-Norge ligger opp mot et område med 70–80 % sannsynlighet, mens resten av landet har forbindelse med et området hvor det er 60–70 % sannsynlig at det blir varmere enn normalt. Nord-Norge grenser opp mot et område med lavere sannsynlighet for høye temperaturer.

Oppsummert kan vi tolke kartet som at sannsynligheten for en varm juni er høyest i sør og lavest i nord.

Nedbørskartet finner vi på bildet under. Hele landet ligger i et område med 40–60 prosent sannsynlighet for våtere forhold enn normalt. Som regel må man utenom dette intervallet, altså lavere enn 40 % eller høyere enn 60 %, for å kunne si at det er et tydelig signal fra modellene. Usikkerheten er høy, og vi må vente til det nærmer seg enda mer for å kunne si noe om nedbøren i Norge i juni. Lenger sør i Europa er det derimot signaler om en relativt sett våt juni. Det er gode nyheter for landbruket.

*Sannsynlighet for at juni 2023 blir våtere enn gjennomsnittet for referanseperioden 1993–2016.*

Vi kan ta en titt på varselet for vindstyrken også, ettersom det har betydning for blant annet landbruket og strømprisene. Bildet under gir ikke så mange tydelige signaler, men det kan ligge an til at det blir lavere vind i Nordsjøen, Danmark og Tyskland, der det produserer mye vindkraft.

*Sannsynlighet for at det blir mer vind i juni 2023 enn gjennomsnittet for referanseperioden 1993–2016.*

Til slutt ser vi på sommeren under ett, altså hele perioden fra juni til august. Vi har ikke egenproduserte kart for dette, men vi kan se på gratis tilgjengelige kart fra EU sin Copernicus-tjeneste for sesongvarsler. Her kan man velge å se på nær sagt hva man vil. Vi har plukket ut varselet for temperatur, i form av sannsynlighet for at det blir varmere enn normalt i sommer.

Sannsynlighet for at juni 2023 blir varmere enn gjennomsnittet for referanseperioden 1993–2016, i henhold til Copernicus-tjenesten for sesongvarsler (klikk her for å se utvalget vist på bildet). «JJA» betyr juni, juli, august.

Dette ser mer lovende ut for Norge sin del. Utenom Nord-Norge er sannsynligheten mellom 70 og 80 %. Dette er noe høyere enn hva vi kan forvente kun ut fra den store temperaturøkningen de siste tiårene. Sør-Europa ser ut til å gå enda en varm sommer i møte.

Prognosene for nedbør gir ingen tydelige signaler. Vi kommer tilbake med et varsel for juli i midten av juni. God sommer så lenge!

Oppdatert varsel for august 2022

August er såvidt i gang, og det kommer stadig nye, oppdaterte varsler, blant annet månedsvarsler to ganger i uken (les mer om ulike typer varsler her). Her er en oppdatering av sesongvarselet vårt for august, basert på det nyeste varselet fra ECMWF, produsert i går, mandag 1. august.

Vi begynner med neste uke, ettersom det finnes presise varsler for inneværende uke på for eksempel Yr. Her er beregnet sannsynlighet for at neste uke blir våtere enn normalt (der «normalt» betyr gjennomsnittet for tilsvarende uke de siste 20 årene):

Beregnet sannsynlighet for at uke 32 blir våtere enn normalt, i forhold til en referanseperiode fra 2001 til 2020, vist i prosent. Varselet er basert på 51 modellsimuleringer produsert 1. august. Se flere kartprodukter her.

Det ser altså ut til å gå mot enda en tørr periode på Østlandet, og det kan se ut til at det blir vått langs kysten i nord. For resten av august er det ingen klare signaler i månedsvarselet. Da kan vi heller se på et oppdatert sesongvarsel for hele august, produsert av amerikanske NCEP. Dette varselet er basert på tilstanden i havet og atmosfæren frem til 1. august (vårt tidligere sesongvarsel baserte seg på tilstanden frem til 1. juli, men inneholdt til gjengjeld prognoser fra flere modeller). Her er NCEP sitt varsel for nedbøren i august:

*Prognose for nedbøravvik fra normalen (1991–2020) i august, basert på 40 scenarioer produsert av* NCEP i perioden mellom 23. juli og 1. august. Se flere kartprodukter her.

NCEP sin modell indikerer altså også at det kan bli vått i nord og tørt i sør, men husk at slike varsler gjelder for den totale nedbøren for hele måneden. Hvis vi ønsker informasjon om uke for uke, må vi ty til månedsvarslene. Her er ECWMF sin sannsynlighet for at neste uke blir varmere enn normalt:

Beregnet sannsynlighet for at uke 32 blir varmere enn normalt, i forhold til en referanseperiode fra 2001 til 2020, vist i prosent. Varselet er basert på 51 modellsimuleringer produsert 1. august. Se flere kartprodukter her.

Det kan se ut til at nedbøren langs kysten blir ledsaget av relativt lave temperaturer. Dette er antageligvis knyttet til lave havtemperaturer, men temperaturen er enda mer avhengig av hvor mange lavtrykk som kommer inn fra havet.

Uken etter (den som starter mandag 15. august) ser foreløpig ut til å kunne bli kald i store deler av landet:

Beregnet sannsynlighet for at uke 33 blir varmere enn normalt, i forhold til en referanseperiode fra 2001 til 2020, vist i prosent. Varselet er basert på 51 modellsimuleringer produsert 1. august. Se flere kartprodukter her.

Det tidligere sesongvarselet vårt indikerte at det skulle bli noe varmere enn normalt i august, men hvis dette slår til, betyr det at også august ser ut til å bli kjølig i forhold til det som er vanlig for august. Juli var nokså kald mange steder:

Dette kartet fra SeNorge viser «gjennomsnittlig lufttemperatur i valgt måned [juli], sammenlignet med hva som er vanlig for denne måneden.» Normalperioden er 1991–2020.

Det nyeste sesongvarselet fra NCEP gir ingen tydeligere signaler for temperaturen i august.