Forrige innlegg pekte på det klare milde signalet i langtidsprognosene. Dette har endret seg noe. Temperaturen i Sør-Norge har de siste dagene ligget noe under normalen for årstiden, og nå har det siden før helgen sett ut til at neste uke (vinterferie for mange) blir relativt kald. Her er siste prognose:
Gjennomsnittlig temperaturprognose for uke 8 sett under ett. Enheten er avvik i grader fra modellens normalperiode, som består av samme tid på året de siste 20 årene. Prognosen er det gjennomsnittlige avviket blant de 100 varslene som ble produsert 11. februar. Klikk på bildet for å se oppdatert prognose for denne uken.
Hele landet ligger ifølge dette varselet inni en kjølig sone. Men uken etter (som er vinterferie blant annet i Bergen) er det større usikkerhet rundt temperaturen, og ukene etter er det per i dag mest sannsynlig at det blir mildere igjen. Du kan klikke på bildet over og bruke piltastene på nettsiden for å navigere fremover i tid.
Men er det nok snø? Bildet under (fra SeNorge) viser snømengdene i prosent av normalen. Det er bokstavelig talt ganske tynt mange steder.
Noe annet som har endret seg i det siste er utsiktene for mars og april. Nå ser det nemlig ut til at de sterke vestavindene høyt over oss i stratosfæren vil svekkes. Hittil i vinter har disse vindene vært uvanlig sterke, og dette henger sammen med mildværet vi har hatt mange steder. Det er nemlig sånn at disse vindene høyt over oss styrer lavtrykk inn mot kysten vår. Svekkelsen i stratosfæren er forventet å starte i begynnelsen av mars. Kanskje går vi mot en kjøligere avslutning på vinteren, eventuelt en kald start på våren?
Grafen under viser de siste prognosene for vindstyrken i stratosfæren. Dersom disse skulle finne på å gå under null, betyr det at vinden snur fra vestlig til østlig. Dette kaller vi en brå stratosfærisk oppvarming, og det henger ofte sammen med kalde (og tørre) perioder i Nord-Europa. De siste prognosene antyder en viss sannsynlighet for dette (se på de blå linjene som krysser nullpunktet).
De siste 100 prognosene (vist med tynne blå linjer) for gjennomsnittlig vindstyrke fra vest på 60 grader nord og 10 hPa (ca. 30 km over bakken). Gjennomsnittet av de 100 prognosene er vist med en tykk blå linje. Den tykke røde linjen viser modellens normale vindhastighet, mens de tynne røde linjene viser modellens 10. og 90. prosentil. Les mer her.
Det er lite som tyder på en kald mars i de nyeste sesongvarslene, men disse modellene har lav treffsikkerhet på denne tiden av året. Bildet under viser en evaluering av dem gjort spesifikt for varsler for mars laget i februar. Prikkene som dekker hele Norge viser at modellene ikke har noen signifikant treffsikkerhet (les mer her).
Det har vært en usedvanlig mild vinter i Sør-Norge så langt, med unntak av en kuldeperiode i begynnelsen av januar. Dette stemmer med varslene for vinteren. Det er lite som tyder på at det skal bli kaldt igjen med det første.
Kartet under viser en temperaturprognose basert på de 100 langtidsvarslene som produserer hver dag av ECMWF og går seks uker frem i tid (dette er varslene som brukes for å lage 21-dagersvarselet på Yr).
Gjennomsnittlig temperaturprognose for hele uke 5. Enheten er avvik i grader fra modellens normalperiode, som består av samme tid på året de siste 20 årene. Prognosen er det gjennomsnittlige avviket blant de 100 varslene som ble produsert 22. januar.
Ved å klikke på bildet, kan du klikke deg fremover til prognosene for de kommende ukene. Alle disse – helt frem til begynnelsen av mars – er røde i hele landet, det vil si varmere enn normalt. Det er uvanlig å se et så tydelig signal i modellene.
Årsaken til det milde været er en sterk styring ovenfra, ikke i religiøs forstand (så vidt jeg vet i alle fall), men fra vinder i stratosfæren. Fra ca. 15 kilometer over bakken og videre oppover er det nemlig et belte med kraftige vestavinder. Disse er vanligvis sentrert omtrent på 60 grader nord, det vil si over Oslo og Bergen.
Grunnen til at vi bryr oss om disse vindene er at de styrer et samlebånd av lavtrykk nede ved bakken inn mot kysten vår fra vest. Disse lavtrykkene har med seg mild og våt luft og er en viktig årsak til at vi har et mildt vinterklima langs kysten. (En annen viktig årsak er Den norske atlanterhavsstrømmen, som er en nordlig forlengelse av Golfstrømmen, men denne henger også sammen med lavtrykkene i et komplisert samspill).
Noen ganger svekkes eller flyttes de sterke vindene i stratosfæren, og da kan det bli kaldt vær hos oss. Da flytter nemlig samlebåndet med lavtrykk seg bort fra oss, og andre områder mottar den fuktige luften i stedet for oss. Når vi har lengre kuldeperioder i Norge, henger det gjerne sammen med en slik svekkelse av vindene i høyden (se også «Hva er en brå stratosfærisk oppvarming?»).
Hittil i vinter har vindene i stratosfæren på 60 grader nord vært eksepsjonelt sterke. Ifølge de samme prognosene som jeg viste over, ser det ut til at dette skal fortsette. Her er den siste prognosen:
De siste 100 prognosene for gjennomsnittlig vindstyrke fra vest på 60 grader nord og 10 hPa (ca. 30 km over bakken). Den tykke røde linjen viser modellens normale vindhastighet, mens de tynne linjene viser modellens 10. og 90. prosentil. Les mer her.
For øyeblikket er vindhastigheten høyere enn 90-prosentilen, og kun noen få av prognosene viser en betydelig svekkelse av vinden. Dette rimer godt med temperaturprognosene. Jeg oppdaterer dersom det skjer en utvikling i varslene.
Det har gått lang tid siden forrige innlegg. I mellomtiden har vi fortsatt med å undersøke sesongvarslingsmodellenes treffsikkerhet på ulike tider av året. Vi er ennå ikke i mål med dette arbeidet, men her kommer en oppdatering (scroll nedover dersom du bare er interessert i varselet for de neste ukene).
Basert på sesongvarslene som blir produsert i september, har vi sett på treffsikkerheten deres for oktoberværet. Vi stilte følgende spørsmål. Hva er sannsynligheten for at temperaturen i oktober blir blant de høyeste de siste ti årene, og hva er sannsynligheten for måneden blir en av de fem våteste de siste ti årene?
Det er en viktig årsak til at vi fokuserer på den siste tiårsperioden. Vanligvis sammenligner man med en 30 år lang normalperiode. For tiden er normalperioden som brukes av Meteorologisk institutt 1991–2020. Altfor lenge var det 1961–1990. Det er problematisk å sammenligne med en periode som har gått ut på dato. Se for eksempel på gjennomsnittstemperaturen gjennom året i Bergen fra 1961 til 2023:
Man kan se med det blotte øye at den har økt. Det er til og med tydelig at den har økt i perioden etter 1990. Dermed sammenligner man med en periode som var kaldere enn dagens klima. Dette blir enda tydeligere når vi viser en kurve som viser avvik fra 1991–2020-normalen fra og med 1991:
Vi ser at alle årene fra og med 2014 har vært varmere enn denne normalen (med unntak av 2023, som var nøyaktig på normalen). Konsekvensen av å sammenligne med en utdatert normalperiode er at varslene nesten alltid blir at det blir varmere enn «normalt». Ikke fordi det nødvendigvis blir varmt i forhold til dagens klima, men fordi den normalperioden man sammenligner med var kaldere.
For å illustrere dette kan vi se på varslene for oktober, laget i september. Her er sannsynligheten for at måneden blir varmere enn medianen i normalperioden, ifølge åtte modellsystemer (og flere titalls prognoser fra hver av dem):
Beregnet sannsynlighet for at oktober 2024 blir varmere enn normalt (i perioden 1993–2016). Lastet ned fra Copernicus Climate Change Service (C3S). Klikk her for å se flere varsler.
Overvekten av gule og røde farger, som indikerer sannsynligheter over 60 %, er åpenbar. Det er kun i den østlige delen av det tropiske Stillehavet at sannsynligheten er under 40 %. Dette skyldes den pågående La Niña-episoden. Problemet er like tydelig dersom vi zoomer inn på Europa:
Beregnet sannsynlighet for at oktober 2024 blir varmere enn normalt (i perioden 1993–2016). Lastet ned fra Copernicus Climate Change Service (C3S). Klikk her for å se flere varsler.
Men hva med modellenes treffsikkerhet? Vi har gjort en validering (eller evaluering) som vi håper er forståelig.
Dersom du skulle ha gjettet om oktober kom til å bli blant de fem varmeste i løpet av de siste ti årene, ville du antagelig ha gjettet 50 %. Modellene gjetter ikke, men bruker fysiske ligninger til å regne ut en sannsynlig værutvikling. Dette gjøres med mange ulike modellsystemer, og hver modell brukes til å lage flere titalls prognoser. Hvis vi setter sammen alle disse prognosene, kan vi beregne sannsynligheter, rett og slett ved å telle opp andelen av prognoser som er blant de fem varmeste det siste tiåret.
Vi har beregnet denne sannsynligheten for hver tiårsperiode fra og med 1993. Det er så langt tilbake som vi har prognoser med dagens modeller. Dette betyr ikke at modellsystemene stammer fra 1993, men de som har utviklet dem har laget prognoser bakover i tid, nettopp for å kunne validere dem. Vi har altså gått gjennom disse prognosene og laget et mål på hvor godt de har gjort det.
La oss ta oktober i et gitt år bakover i tid. Dersom oktober ble blant de fem varmeste av de siste ti årene, og sannsynligheten basert på modellene var over 50 % for at dette skulle skje, får de en positiv score. Dersom sannsynligheten var under 50 %, får de negativ score. Og jo høyere sannsynligheten er på riktig side, jo høyere score får de. Samtidig regner vi ut tilsvarende score for en tenkt person som alltid gjetter 50 %. Etter å ha gjort dette for alle tiårsperioder, kan vi avsløre hvor mye høyere eller lavere score modellene har i forhold til ren gjetning.
Under viser vi en figur som illustrerer denne sammenligningen. Her har vi sett både på temperatur til venstre og nedbør til høyre. En verdi på for eksempel 0,2 indikerer at modellen er 20 % mer treffsikker en en tenkt person som alltid gjetter 50 %.
Validering av modellene fra ECMWF, UK Met Office, DWD, CMCC, og Météo France. Fargene viser Brier skill score, som er en sammenligning av treffsikkerheten til modellene og en tenkt person som alltid gjetter 50 %. Røde farger indikerer at modellene treffer oftere, og hvite prikker viser områder der forskjellen er statistisk signifikant (med et signifikansnivå på 5 %).
Vi ser at modellen gjør det ganske bra for temperatur i Atlanteren vest for De britiske øyer og Frankrike, men at treffsikkerheten er dårlig i Norge. Det samme gjelder nedbør: modellene treffer ikke oftere enn du ville ha gjort dersom du gjettet. Noen steder treffer de sjeldnere (blå farger).
Som en konsekvens av dette ønsker vi ikke å gå ut med varsler på denne tiden av året. Treffsikkerheten er notorisk lav på høsten og våren. Årsaken er sannsynligvis at været er så variabelt på disse tidene av året. Det er med andre ord vanskelig å si noe om en hel måned under ett. Treffsikkerheten er høyere om vinteren, så vi kommer tilbake med sesongvarsler senere på året.
I mellomtiden støtter vi oss på mer oppdaterte prognoser for en kortere tidshorisont. De fleste har sikkert fått med seg at Yr siden sommeren har tilbudt 21-dagersvarsler (se eksempel her for Trondheim). Vi har skrevet om dette tidligere ettersom varslene ble utviklet som en del av forskningssenteret vårt, Climate Futures. Den modellen som ligger bak disse langtidsvarslene er utviklet av ECMWF, og prognosene har bra treffsikkerhet noen få uker frem i tid, avhengig av værsituasjon. En annen fordel med dem er at de produseres hver dag, slik at man alltid har oppdaterte prognoser.
Bildet under viser beregnet sannsynlighet for at neste uke blir varmere enn medianen de siste 20 årene (altså at den kommer inn blant den varmeste halvparten av oktobermånedene).
Beregnet sannsynlighet for at oktober blir varmere enn medianen for oktober de siste 20 årene. Denne er oppgitt i prosent og antyder hvor mange av de 100 prognosene som tilfredsstiller dette. Prognosen og figuren er laget av ECMWF. Se flere prognoser basert på samme modell her.
Sannsynligheten for dette er tydelig lav i hele landet, og særlig i nord. En annen tolkning av dette er at det er høy sannsynlighet for at det blir kaldere enn medianen. Denne prognosen har holdt seg stabil i flere dager nå, noe som ofte er et tegn på at det går mot en stabil værsituasjon. Også den påfølgende uken har høy sannsynlighet for kjølig vær (klikk på bildet over for å se prognosen, der du kan klikke deg fremover i tid med piltastene).
Nedbøren er også interessant. Kartet under viser sannsynligheten for at det blir våtere enn medianen, der røde farger viser sannsynligheter under 50 % (altså økt sannsynlighet for at det blir tørrere enn medianen), mens blå farger indikerer sannsynlighet på mer enn 50 %.
Beregnet sannsynlighet for at oktober blir våtere enn medianen for oktober de siste 20 årene. Denne er oppgitt i prosent og antyder hvor mange av de 100 prognosene som tilfredsstiller dette. Prognosen og figuren er laget av ECMWF. Se flere prognoser basert på samme modell her.
Det er altså foreløpig en overvekt av sannsynlighet for at det blir relativt tørt på Vestlandet. Det pleier å bety at det kommer færre lavtrykk enn vanlig inn fra vest. Vi kan se på de mest sannsynlige værregimene for å undersøke dette mer.
ECMWF operer med fire regimer. To av disse er knyttet til værmønsteret som kalles Den nordatlantiske svingning, eller NAO (North Atlantic Oscillation). Hvis denne svingningen er i den positive fasen (NAO+), er det typisk stor lavtrykksaktivitet inn fra vest. Da blir det mildt og vått på Vestlandet. I motsatt fase (NAO–), er det mindre lavtrykksaktivitet og vi får gjerne en tørr og kald værtype. Den iskalde vinteren 2009/10 var en klassisk negativ NAO-vinter.
Figuren under viser de dominerende væregimene for hver av de 100 prognosene. Den grønne fargen indikerer NAO–, og vi ser at mange av prognosene faller innunder dette regimet i neste uke. Sannsynligheten for NAO+ (blå farge) er lav. Det er også relativt høy sannsynlighet for regimet ATR (lilla farge), som står for Atlantic Ridge, en høytrykksrygg ute i Nord-Atlanteren. Dette værmønsteret gir som regel nordavind i Norge, noe som ofte gir en tørr og kald værtype. Det siste av de fire regimene (rød farge) er såkalt Scandinavian Blocking, som innebærer et stabilt høytrykk over Skandinavia. Vi ser at alle prognosene har dette værmønsteret i dag (1. oktober), en dag som er kjennetegnet av nydelig og varmt høstvær i Sør-Norge og mindre bra vær i nord.
Dominerende værregimer i hver av de 100 prognosene fra ECMWF for hver dag. Klikk på bildet for å se den nyeste prognosen (oppdateres hver dag).
Den 13. juni publiserte jeg et varsel for juli og august, basert på mer enn 500 individuelle prognoser fra åtte ulike modeller (les mer om hvordan disse lages her). På det tidspunktet var det ganske gode sjanser for at juli kom til å bli blant de fem varmeste juli-månedene i perioden 2015–2024. Følgende figur, reprodusert her, viste at sjansen for dette var over 50 % mange steder:
For ethvert sted på kartet indikerer fargene antallet juli-prognoser (av totalt 553) som er varmere enn den femte varmeste juli-måneden mellom 2015 of 2023, delt på 553 og oppgitt i prosent. Modellene som er brukt er beskrevet her, og data ble lastet ned fra Copernicus’ Climate Data Store. Publisert her 12. juni.
Nå har juli startet temmelig kjølig fra Trøndelag og sørover. Selv om det er lenge igjen av juli, og det fremdeles er lov å håpe på bedring, har jeg begynt å få meldinger fra folk som er misfornøyd med varselet for Norge (men merk at varselet ser ut til å ha truffet bra på varmen i Middelhavsområdet). Det er jeg selv også, så dette innlegget er delvis selvkritikk og delvis et forslag til en forbedret kommunikasjon av usikkerheten i varslene.
Jeg foreslår to «tiltak». Det første er enkelt og har kun med fargevalg å gjøre. Her er en alternativ måte å vise det samme varselet på:
Samme som forrige figur, men med et annet fargevalg.
Ettersom den underliggende sannsynligheten for at en juli-måned blir blant de fem varmeste av ti juli-måneder er 50 %, har jeg valgt å bruke røde farger for alt over 60 % og blå farger for alt under 40 %. Intervallet mellom 40 % og 60 % har jeg valgt å vise med hvite farger, ettersom verdier i dette intervallet ikke kan regnes som et tydelig signal. Jeg mener at dette gir et riktigere bilde av varslene enn da jeg brukte utelukkende røde farger.
Videre tenker jeg at varslene må vises sammen med informasjon om usikkerheten. Jeg har et forslag til hvordan denne kan presenteres. I eksempelet bruker jeg bare fem av de åtte modellene (dette er først og fremst fordi disse fem brukes til å lage omtrent samme antall prognoser hver måned; 50–60 per modell). Her er tilsvarende kart for disse fem modellene:
Tilsvarende de forrige figurene, men basert på kun fem av de åtte modellene (les mer om modellene her).
Resultatet endres seg knapt. For å gjøre en validering av disse modellene, kan vi bruke det som kalles hindcasts eller re-forecasts. Det er prognoser som er laget med samme modell og på samme måte som årets prognoser, men for juli-måneder bakover i tid. Den felles referanseperioden for alle disse modellene er 1993–2016.
For å validere prognosene har jeg laget juli-prognoser tilsvarende den over for disse tidligere årene, for alle modellene. For hver av disse prognosene sjekket jeg om det var over eller under 50 % sannsynlighet for at juli kom til å bli varmere enn de fem varmeste juli-månedene i løpet av de siste ni årene. Altså, for juli 2002 sjekket jeg om den ble varslet varmere enn den femte varmeste juli-måneden i perioden 1993–2001, for juli 2003 sjekket jeg om varselet var varmere enn den femte varmeste mellom 1994 og 2002, og så videre frem til jui 2016.
Videre sjekket jeg om den aktuelle juli-måneden faktisk ble varmere (ved hjelp av ERA5-reanalysen). Hver gang modellen hadde rett (altså om den varslet varmere og det ble varmere, eller den varslet at det ikke skulle ble varmere og det ikke ble det), ga jeg den 1 poeng. Og hver gang modellen tok feil, fikk den 0 poeng. Så summerte jeg opp hvor ofte modellen traff i prosent. En verdi på mer enn 50 % er bedre enn du og jeg ville ha klart ved å gjette.
Figuren under viser treffsikkerheten til hver av modellene, samt treffsikkerheten til det kombinerte varselet til slutt. Også her har jeg maskert bort verdier mellom 40 % og 60 %.
Validering av juli-prognoser for perioden 1993–2016 for fem modeller, samt et varsel laget ved å kombinere modellene til slutt (COMBINED). Verdier over 50 % indikerer at modellene gjør det bedre enn gjetning.
I flere områder gjør den kombinerte modellen det en god del bedre enn en modell basert på gjetning. Det er særlig over havet vi finner høye verdier. Årsaken til dette er at det er lettere å varsle temperaturene i havet enn i luften, ettersom de førstnevnte endrer seg saktest.
I Sør-Norge gjør ikke den kombinerte modellen det særlig godt, dessverre. Jeg ble faktisk selv litt overrasket over hvor dårlig den gjør det. Og her kommer selvkritikken: fra nå av kommer jeg til å presentere en evaluering av prognosene sammen med prognosene. Da kan folk selv ta stilling til om de stoler på dem.
For øvrig er denne typen evalueringer viktig fordi de kan brukes til å bruke modellene på en bedre måte. For eksempel går det an å undersøke om modellene er spesielt gode i gitte situasjoner. Eller om de er særlig dårlige i andre situasjoner. Hvis man vet dette, kan man gjøre forsøk på å vekte modellene ulikt, slik at det kombinerte varselet muligens blir mer pålitelig. Problemet er at valideringsperiodene er korte og at klimaet er i endring, slik at det ikke er noen garanti for at en modell som har gjort det godt historisk vil gjøre det bra i fremtiden.
Nå blir det en liten sommerpause herfra. Ha en flott sommer, uansett hvor du er!
Juli måned, og med det sommerferien for mange, har åpnet med skuffende temperaturer mange steder i landet. Sesongvarslene våre fra begynnelsen av juni indikerte på det tidpunktet at det var gode sjanser for at temperaturen i juli kom til å komme inn på topp tre i tiårsperioden 2015–2024.
Er håpet ute for en bra juli måned? Det har sett dårlig ut en stund, men de nyeste langtidsvarslene fra ECMWF (som også brukes som grunnlagsdata for Yr sitt 21-dagersvarsel; se eksempel for Oslo her) gir noe håp. Bildet under er en skjermdump for temperaturvarselet for neste uke (hvis du klikker på bildet, kan du bla deg fremover til varslene for de kommende ukene også).
Skjermdump av ECMWF sin temperaturprognose for neste uke, vist som forventet avvik i temperaturen fra normalen for årstiden. Klikk på bildet for å bla fremover i tid.
Det ser nemlig ut til at det vil dannes et høytrykk over den nord-vestlige delen av Russland i neste uke:
Skjermdump av ECMWF sin prognose for lufttrykk i neste uke, vist som forventet avvik i trykket fra normalen for årstiden. Klikk på bildet for å bla fremover i tid.
Hvis det skulle skje, vil vi få tilført oppvarmede luftmasser fra øst og sør-øst. Dessverre blir det ofte også en del nedbør når luften kommer fra sør. Men husk at usikkerheten er høy for varsler langt frem i tid. Dette gjelder særlig for perioder med skiftende og «ustabilt» vær, slik vi har hatt i det siste. Da blir varslene også ustabile. Dette kan illustreres ved å se på temperaturvarselet for neste uke igjen, men denne gangen sidestilt med et varsel for samme uke som ble laget på lørdag, altså bare to dager før det nyeste varselet ble laget:
Skjermdump av ECMWF sin temperaturprognose for neste uke, laget på mandag (venstre) og lørdag (høyre). Dra den vertikale linjen sidelengs for å sammenligne prognosene.
Norge ligger i skillelinjen mellom varmt vær i øst og kaldt vær i vest, og denne linjen flytter seg litt fra dag til dag i varslene. Vårt beste håp er at høytrykket i øst kommer, og at det stabiliserer seg. God sommer uansett!
For noen uker siden publiserte vi sesongvarslene for sommeren, inkludert et eget varsel for juni. På den tiden så det ut til at det var gode sjanser for at juni skulle bli en varm måned sammenlignet med de siste årene. Inneværende uke ser ut til å bli ganske kjølig i Sør-Norge, og de nyeste varslene ser ikke så lovende ut for resten av måneden heller.
Bildet under er en skjermdump av de siste «månedsvarslene» fra ECMWF. Det er disse som blir brukt i Yr sine nye 21-dagersvarsler. Det viser gjennomsnittlig prognose for inneværende uke, i form av temperaturavvik fra normalen de siste 20 år. Ved å klikke på bildet kommer du inn på ECMWF sine sider, og da kan du bruke piltastene under kartet for å klikke deg frem til neste uke, uken etter der, og så videre. Det ser ikke så verst ut i nord, men det ser dessverre ikke lengre så varmt ut i sør.
Skjermdump av ECMWF sin temperaturprognose for denne uken, vist som forventet avvik i temperaturen fra normalen for årstiden. Klikk på bildet for å bla fremover i tid.
Det samme inntrykket får vi når vi ser på de mest oppdaterte varslene fra den amerikanske værtjenesten NOAA. De produserer fire varsler hvert døgn, i motsetning til ECMWF og de fleste andre modellsentrene, som lager alle prognosene i starten av hver måned (disse blir tilgjengelig her omtrent den 10. i hver måned). Fordelen med den amerikanske modellen er at den alltid er oppdatert (men den er ikke alltid den mest nøyaktige). Bildet under viser forventet temperaturavvik i juni, i forhold til normalperioden.
Prognose fra NOAA for temperaturen i juni, vist som avvik fra normalen i perioden 1991–2020 og basert på forholdene i perioden mellom 24. mai og 2. juni. Klikk på bildet for å se oppdaterte prognoser for hver måned fremover, eller her for flere valg.
Vi kommer tilbake med et oppdatert varsel for juli i midten av juni.
Desember ser ut til å blir kaldere enn normalen (1991–2020) i det meste av landet. Dette er i alle fall tilfelle på de tre stasjonene jeg har sett på – Bergen, Oslo og Tromsø, og på alle disse var også oktober og november kaldere enn normalt. (Normalene er regnet ut månedsvis for å ta hensyn til årssyklusen.)
Hvor ofte skjer dette, og hvor ofte får vi enda flere kalde måneder etter en rekke med tre kalde måneder? Her er histogrammer for hver av stasjonene, basert på perioden fra og med januar 1991 (da gjeldende normalperiode startet):
I Bergen har det skjedd 13 ganger at vi har hatt tre (og kun tre) måneder på rad med kaldere temperaturer enn normalt. I Oslo og Tromsø har dette skjedd henholdsvis 7 og 9 ganger. Merk at Bergen en gang opplevde 13 måneder på rad som var kaldere enn normalen! Dette var mellom juni 1993 og juni 1994, og akkurat den samme perioden på 13 måneder var kaldere enn normalt også i Oslo. De lengste kalde periodene i Tromsø var på ni måneder. Dette skjedde mellom april og desember 1995 og mellom oktober 1998 og mai 1999.
Et aktuelt spørsmål er som følger. Dersom tre måneder på rad har vært kaldere enn normalt (altså som nå), hva er sannsynligheten for at den påfølgende måneden også blir kaldere enn normalt? Basert på perioden etter januar 1991 er svaret som følger:
Bergen: 44 %, Oslo: 58 %, og Tromsø: 55 %.
Ingen av disse sjansene er statistisk signifikant (med et signifikansnivå på 5 %, regnet ut med bootstrapping). Dersom det skulle ha vært signifikant for Bergen, måtte sannsynligheten ha vært mindre enn 31 % eller mer enn 63 % (Oslo: < 31 % eller > 65 %, Tromsø: < 33% eller > 67 %).
Oppdatert 25.12.2023: Jeg oppdaget en feil jeg hadde gjort da jeg regnet ut signifikansen over. Den er rettet nå og hadde ingen innvirkning på konklusjonen om at ingen av sannsynlighetene er signifikant.
Med andre ord: det er umulig å vurdere om januar 2024 kommer til å bli kaldere enn normalt dersom man følger denne metoden. Det finnes selvsagt mange andre måter å angripe dette problemet på.
Hva sier varslene? I forrige innlegg viste jeg til månedsvarslene som produseres daglig og går seks måneder frem i tid. Disse viser fremdeles en overvekt av sannsynlighet for at januar skal blir kaldere enn normalt i hele landet. Klikk på bildet under, som viser gjennomsnittet av 100 prognoser (produsert i går) for uken som starter 1. januar, for å bla fremover i tid.
En annen modell, den amerikanske sesongvarslingsmodellen, brukes til å lage fire prognoser hver dag, der hver av prognosene går flere måneder frem i tid. Her er deres nyeste prognose for hele januar ender ett, også vist som gjennomsnittlig avvik fra normalen (klikk på bildet for å se oppdaterte prognoser eller her for flere valg):
Det er altså litt uenighet mellom modellene, ettersom den amerikanske modellen er svakt mildere enn normalt i Sør-Norge (men utslaget er på under én grad).
Som jeg skrev om i forrige innlegg, knyttes det spenning til om den polare virvelen i stratosfæren kommer til å svekkes så mye at det vil påvirke oss på bakken. Som bildet under viser er virvelen allerede svak, og de fleste prognosene antyder fremdeles et midlertidig oppsving fulgt av en kraftig svekkelse fra Nyttårsaften (klikk og last inn siden på nytt for å se oppdaterte prognoser):
Dersom dette skjer, og særlig dersom svekkelsen blir kraftig (negative verdier på grafen) og langvarig, vil sannsynligheten for kulde i Nord-Europa øke i flere måneder.
Som Aftenposten skriver i dag, lar våren vente på seg. Grafen fra Yr under viser at det har vært betydelig kaldere enn normalt i Oslo den siste tiden.
I Tromsø er det mye snø, ifølge noen mer enn på flere tiår:
Så når skal dette ta slutt? Vi får ikke laget våre egne sesongvarsler på grunn av dataproblemer denne måneden, men vi kan se på tilsvarende varsler fra datatjenesten Copernicus:
Sesongvarsel for de tre månedene fra april til og med juni, generert av Copernicus og basert på tilstanden frem til 1. mars. Fargene angir sannsynligheten for at perioden blir varmere enn normalt, i henhold til skalaen over bildet.
Kulden ser altså ut til å slippe taket etter hvert. Det er mellom 60 og 70 prosent sannsynlig at perioden fra april til juni blir varmere enn normalt. I mer umiddelbar fremtid må vi se på det som kalles månedsvarsler. De lages to ganger i uken og dekker den neste måneden og litt til (se her for en forklaring på forskjellen mellom varslene).
Bildet under er en skjermdump fra ECMWF sin oversikt over prognoser som dekker de kommende ukene. Neste uke ligger hele landet vårt i et område der det antas å bli kaldere enn normalt. Det samme gjelder frem til midten av april, men etter det blir det mer usikkert. Klikk på bildet for å komme inn på siden, hvor du kan navigere fremover og bakover i tid, men vit at usikkerheten øker kraftig jo lengre frem varslene går.
Prognose for uke 14 fra ECMWF sitt månedsvarselsystem. Prognosen er basert på 51 modellscenarioer, og fargene viser gjennomsnittlig avvik fra normalen for årstiden i grader.
De ferskeste amerikanske prognosene fra NOAA er også sprikende. For april under ett er det ikke noe utslag i den ene eller andre retningen for Norge sin del:
Prognose for april fra NOAA, basert på tilstanden mellom 17. mars og 26. mars. Fargene viser modellens gjennomsnittlige avvik fra normalen i april i grader.
De av oss som liker å gå på ski, kan håpe på følgende scenario: Det holder seg kaldt, i alle fall om natten, ut påsken, og etter det kommer vårløsningen. God Påske!
Her er en kort oppdatering av varselet vårt for desember, samt et første blikk på julen. For å rekapitulere, antydet varslet vårt at desember sett under ett mest sannsynlig kom til å bli mildere enn gjennomsnittet for referanseperioden mellom 1993 og 2016, men kaldere enn forventet i henhold til oppvarmingstrenden de siste tiårene.
Månedsvarslene fra ECMWF går noen uker frem i tid og produseres hver mandag og torsdag. De fyller et viktig tomrom mellom vanlige værvarsler, som går noen dager frem i tid, og sesongvarsler, som går noen måneder frem i tid. Vårt varsel for desember var basert på sesongvarsler som ble produsert i begynnelsen av november. Mye har skjedd siden det, og månedsvarslene fra i går tar inn i seg informasjon om utviklingen både i havet og i atmosfæren helt frem til for noen dager siden. (Les mer her om forskjellene på de ulike varslene.)
Under viser vi en skjermdump av de nyeste prognosene for sannsynligheten for at de neste ukene blir varmere enn normalt, der bildet kun viser kommende uke, altså den som starer 12. desember, men ved å klikke på bildet kan du selv navigere fremover i tid ved å bruke piltastene.
De blå fargene indikerer hvor det er mest sannsynlig at det blir kaldere enn normalt (basert på 51 individuelle varsler). I det meste av landet vårt er sannsynligheten mer enn 90 %. Uken etter, som går frem til 2. juledag, er sannsynlighetene for det meste mellom 60 og 70 % for kaldere vær enn normalt. Per i dag er det altså mest sannsynlig at det blir kaldere enn normalt både neste uke og selve juleuken (i gjennomsnitt, det kan være milde dager inni der).
Men husk: at det blir kaldere enn normalt, trenger ikke bety at det blir minusgrader. Normalen i Bergen for 24. desember er 2,8 grader, så det skal være ganske mye kaldere enn normalt for å komme under null.
Lurer du på hvordan du kan finne normalene for der du bor? Du kan gå inn på yr.no i nettleseren din, søke opp et sted og trykke på «Historikk» høyt oppe på siden. Her er et eksempel for Bergen. Så trykker du på «Datosøk» og velger «Måned», før du velger desember 2021 og trykker «Vis statistikk». Da får du denne siden for Bergen. Når du holder musepekeren over 24. desember i grafen for temperatur, får du vite hva temperaturen var på Julaften i fjor, samt hva normalen er.
Et illevarslende aspekt ved varselet for neste uke er at det også varsles kalde forhold i de områdene vi utveksler strøm med. Det kan bety høye strømpriser, særlig siden de rådende værforholdene (den negative fasen av den nordatlantiske svingning) også gir svake vinder og dermed lite strømproduksjon i Storbritannia, Danmark og Tyskland.
Mange er sikkert også interessert i nedbøren. Hvis det skal bli hvit jul, trenger vi snø. Bildet under viser sannsynligheten for at det skal komme mer nedbør enn normalt neste uke, der røde farger viser områder der denne sannsynligheten er lav. Det ser ut til å bli tørt langs kysten i vest og nord. Klikk på bildet for å spole frem i tid.
Usikkerheten er høy for uken som ender 26. desember. Enn så lenge er det mest sannsynlig at det blir tørt på Vestlandet, men det er det eneste området som utpeker seg. Det skal mye til at det skal holde seg tørt helt frem til jul, så hvis temperaturene holder seg lave, kan det bli hvitt mange steder til jul.
Her kommer vårt varsel for temperatur og nedbør i desember. Vi ser også litt på januar, selv om det er litt tidlig å si noe om det allerede nå. Varslene vi presenterer bruker tilstanden i havet og atmosfæren frem til 1. november og bygger på totalt 213 scenarioer fra i flere modeller. Vi kombinerer disse med målinger av temperatur og nedbør i en statistisk modell, og det er denne modellen vi presenterer her. For mer informasjon om modellene og metodene vi bruker, se vår egen side om hvordan vi lager varsler.
Først bruker vi en ny figur til å vise spredningen blant de 213 scenarioene. Grafen under er et sammendrag av desemberprognosen for Bergen. Denne ble presentert i varselet vårt for november, men vi skal forklare den inngående her også.
Figur 1. Prognose for akkumulert nedbør (y-aksne, i millimeter) og gjennomsnittlig temperatur (x-aksen, i grader) i desember 2022 i Bergen. De blå prikkene viser hver av de 213 modellprognosene. De svarte sirklene viser målt temperatur og nedbør i desember hvert år siden 1990-tallet. De sorte linjene viser gjennomsnittlig temperatur for perioden 1993–2016, som er modellenes referanseperiode. De blå linjene viser gjennomsnittet av modellprognosene. De gule linjene viser forventet nedbør og temperatur i desember 2022 i henhold til en lineær trend de siste tiårene. Teksten i de fire boksene sier hvor stor andel av prognosene som finnes i hver kvadrant i forhold til referanseperioden, og tallene i parentes angir hvor stor andel som vanligvis finnes i hver kvadrant.
La oss begynne med de sorte sirklene. De viser målt temperatur og nedbør hver desember måned siden 1990-tallet i Bergen (stasjonen som heter Bergen-Florida). Vi ser at det er temmelig stor spredning fra år til år. Dette bidrar til usikkerheten i varslene.
Vi kan relatere målingene til gjennomsnittet for referanseperioden (1993–2016), som er vist med sorte linjer. Interessant nok finner vi ingen faktiske observasjoner i nærheten av der de sorte linjene krysser hverandre. Det «normale» skjer med andre ord sjelden i virkeligheten.
De sorte linjene deler figuren inn i fire deler. Alt som er til venstre for den vertikale linjen og under den horisontale linjen kan vi kalle «kaldt og tørt» i forhold til referansen. Området øverst til høyre er derimot «varmt og vått».
De blå prikkene viser alle de 213 modellprognosene for Bergen. Her er det også et temmelig stort sprik. Det er nettopp for å illustrere usikkerheten at vi har valgt å lage denne figuren.
Prosenttallene i hver av de fire boksene angir hvor stor andel av de 213 scenarioene som befinner seg i hver kvadrant. Hele 44 % av de prognosene er i kategorien «varm og våt». Dette er altså det mest sannsynlige scenarioet ifølge modellene. Tallet som står i parentes sier at modellene over tid plasserer 39 % av scenarioene i denne kategorien, så i år er det litt mer sannsynlig enn vanligvis. Kategorien «tørr og kald» er vanligvis nesten like sannsynlig (36 %), men i år er det ifølge modellene bare 32 % sannsynlig at desember i Bergen blir slik. Vi ser videre at det vanligvis er 17 % sannsynlig at desember i Bergen blir «varm og tørr», og at det i år er mer sannsynlig (21 %) enn det som er vanlig. Kategorien «kald og våt» forekommer (heldigvis) ikke så hyppig, da kun 8 % av modellprognosene pleier å havne her. I år er det enda mindre sannsynlig (2 %).
De blå linjene viser gjennomsnittet av alle de 213 modellprognosene. I snitt gir prognosene omtrent like nedbør som gjennomsnittet for referanseperioden. Temperaturprognosene er omtrent en halv grad høyere enn referansen.
Som vi påpeker hver gang vi publiserer et varsel, har det vært en sterk endring i temperaturen siden 1990-tallet. I hele Norge har det gradvis blitt mer sannsynlig med høye temperaturer. Dersom vi tilpasser en lineær trend til perioden fra 1991 til 2021, kan vi forlenge denne trenden til 2022, slik at vi kan regne ut forventet temperatur og nedbør i 2022 (kun basert på trenden). Disse er vist med gule linjer. Vi ser tydelig at trenden går i retning «våt og varm», og det er dermed ikke så overraskende at hele 44 % av modellprognosene tilhører denne kategorien.
Her er tilsvarende figurer for Tromsø og Oslo:
Figur 2. Som Figur 1, men for Tromsø og Oslo (Blindern).
Varselet for Tromsø er våtere enn både referansen og trenden, mens temperaturen ligger midt mellom disse. For Oslo er det gjennomsnittlige varselet ganske tørt, mens temperaturen også der ligger mellom referansen og trenden.
Vi ser nå på en kartversjon av temperaturvarselet.
Figur 3. Sannsynligheten for at desember 2022 blir varmere enn normalt (der normalen er gjennomsnittet i referanseperioden 1993–2016). Det globale gjennomsnittet er 61 % på grunn av den underliggende oppvarmingstrenden (uten trend ville den ha vært rundt 50 %).
Det er fremdeles kaldt ved ekvator i Stillehavet, signaturen til den pågående La Niña-episoden. Av andre kalde steder kan vi nevne Australia, Brasil og Sør-Afrika. Vi skal også se at deler av Europa er varslet å bli kaldere enn normalt. Ellers er det mye rødt, noe som i hovedsak skyldes den underliggende oppvarmingen.
Globalt ser nedbørvarselet slik ut:
Figur 4. Sannsynligheten for at desember 2022 blir våtere enn normalt (der normalen er gjennomsnittet i referanseperioden 1993–2016).
Det kan se ut til at det vestlige USA, der det er en langvarig tørke, får noe våtere vær. Det samme kan dessverre ikke sies om Kenya og de sørlige delene av Somalia og Etiopia, der det også er tørke. Sammen med Tanzania ser disse ut til å bli tørrere enn normalt. Dette kan knyttes til La Niña. Også Australia og Brasil forventes å få mer nedbør enn normalt.
Vi kan zoome inn på Europa og se på varsler for temperatur, nedbør og vind:
Figur 5. Sannsynligheten for at desember 2022 blir henholdsvis varmere, våtere og mer vindfull enn normalt (der normalen er gjennomsnittet i referanseperioden 1993–2016).
For Norge sin del ser det ut til at hele landet mest sannsynlig blir varmere enn normalt, men signalene er relativt svake, slik vi så på grafene for byene. Nedbørsmessig er det særlig Nord-Norge som utpeker seg med økt sannsynlighet for mer nedbør enn normalt. Hvis vi ser på Europa, er det varslet at det mest sannsynlig blir kaldt i deler av Tyskland, Frankrike og Polen. Samtidig er det varslet mindre vind enn normalt. Hvis det skulle bli tørt i Sør-Norge, kaldt i deler av Europa og lite vind, kan det ligge til rette for økte strømpriser.
Vi avslutter med å se på kart for januar. Her er usikkerheten høyere enn for desember, rett og slett fordi det er mye som kan skje mellom nå og da. For eksempel kan en uventet utvikling i stratosfæren gi et omslag til kaldere vær, slik det gjorde i januar 2020.
Figur 6. Sannsynligheten for at januar 2023 blir henholdsvis varmere og våtere enn normalt (der normalen er gjennomsnittet i referanseperioden 1993–2016).
Foreløpig er varselet lite tydelig og indikerer en økt sannsynlighet for høyere temperaturer enn normalt, men dette er helt i tråd med den underliggende trenden. Hele Norge ligger også i et område med mer enn 50 % sannsynlighet for våtere forhold enn normalt, men signalene er svake.
klimavarsling.no 