Juli måned, og med det sommerferien for mange, har åpnet med skuffende temperaturer mange steder i landet. Sesongvarslene våre fra begynnelsen av juni indikerte på det tidpunktet at det var gode sjanser for at temperaturen i juli kom til å komme inn på topp tre i tiårsperioden 2015–2024.
Er håpet ute for en bra juli måned? Det har sett dårlig ut en stund, men de nyeste langtidsvarslene fra ECMWF (som også brukes som grunnlagsdata for Yr sitt 21-dagersvarsel; se eksempel for Oslo her) gir noe håp. Bildet under er en skjermdump for temperaturvarselet for neste uke (hvis du klikker på bildet, kan du bla deg fremover til varslene for de kommende ukene også).
Skjermdump av ECMWF sin temperaturprognose for neste uke, vist som forventet avvik i temperaturen fra normalen for årstiden. Klikk på bildet for å bla fremover i tid.
Det ser nemlig ut til at det vil dannes et høytrykk over den nord-vestlige delen av Russland i neste uke:
Skjermdump av ECMWF sin prognose for lufttrykk i neste uke, vist som forventet avvik i trykket fra normalen for årstiden. Klikk på bildet for å bla fremover i tid.
Hvis det skulle skje, vil vi få tilført oppvarmede luftmasser fra øst og sør-øst. Dessverre blir det ofte også en del nedbør når luften kommer fra sør. Men husk at usikkerheten er høy for varsler langt frem i tid. Dette gjelder særlig for perioder med skiftende og «ustabilt» vær, slik vi har hatt i det siste. Da blir varslene også ustabile. Dette kan illustreres ved å se på temperaturvarselet for neste uke igjen, men denne gangen sidestilt med et varsel for samme uke som ble laget på lørdag, altså bare to dager før det nyeste varselet ble laget:
Skjermdump av ECMWF sin temperaturprognose for neste uke, laget på mandag (venstre) og lørdag (høyre). Dra den vertikale linjen sidelengs for å sammenligne prognosene.
Norge ligger i skillelinjen mellom varmt vær i øst og kaldt vær i vest, og denne linjen flytter seg litt fra dag til dag i varslene. Vårt beste håp er at høytrykket i øst kommer, og at det stabiliserer seg. God sommer uansett!
Nå er sesongvarslene for juli klare. Denne typen varsler lages i begynnelsen av hver måned, og det tar noen døgn å kjøre modellene for å produsere prognosene, hvorav hver modell lager mellom 10 og 155. Videre tar det noen døgn å samle inn all data. Derfor blir de ikke tilgjengelig før rundt den 10. i hver måned. (Les mer her om hvordan varsler blir til.)
Jeg har samlet 553 prognoser fra totalt 8 modeller denne gangen. Dette er de samme prognosene som brukes av EU sin Copernicus-tjeneste (klikk her for kart og andre produkter). Som i mai brukte jeg prognosene til å regne ut sannsynligheten for at juli kommer til å bli den varmeste juli-måneden i perioden 2015–2024. Rent «statistisk», altså hvis vi det var helt tilfeldig, ville sannsynligheten ha vært 10 %. Her er den beregnete sannsynligheten for Europa:
For ethvert sted på kartet indikerer fargene antallet juli-prognoser (av totalt 553) som er varmere enn den varmeste juli-måneden mellom 2015 of 2023, delt på 553 og oppgitt i prosent. Modellene som er brukt er beskrevet her, og data ble lastet ned fra Copernicus’ Climate Data Store.
Sannsynligheten er lav i det meste av landet. Som diskutert sist, skyldes dette at rekorden er vanskelig å slå. Av juli-månedene mellom 2015 og 2023 var juli 2018 varmest på alle stasjonene som er vist på grafen under.
Middeltemperaturen i juli i perioden 2015–2023. Data og figur fra Seklima.
For Oslo sin del var juli 2018 hele 2,3 grader varmere enn neste på listen (juli 2021). På de andre stasjonene var forskjellen mindre: 0,1 grader i Bergen og Trondheim, og 0,5 grader i Tromsø. Det er nok derfor sannsynligheten på Østlandet er mindre enn 10 prosent (altså fordi veldig få prognoser er varmere enn 2018).
Innen statistisk analyse er det ofte en dårlig idé å sammenligne med en så ekstrem rekord. Det er bedre å undersøke sannsynligheten for at juli 2024 kommer inn på topp tre i perioden 2015–2024. Sannsynligheten for dette ved ren slump ville ha vært 30 %. Bildet under viser sannsynligheten ifølge de 553 prognosene.
For ethvert sted på kartet indikerer fargene antallet juli-prognoser (av totalt 553) som er varmere enn den tredje varmeste juli-måneden mellom 2015 of 2023, delt på 553 og oppgitt i prosent. Modellene som er brukt er beskrevet her, og data ble lastet ned fra Copernicus’ Climate Data Store.
Nå ser vi at sannsynligheten i omtrent hele landet er høyere enn 30 %. Og hvis vi beregner sjansen for at juli 2024 blir blant de fem varmeste i perioden, noe som i utgangspunktet er 50 %, får vi følgende kart:
For ethvert sted på kartet indikerer fargene antallet juli-prognoser (av totalt 553) som er varmere enn den femte varmeste juli-måneden mellom 2015 of 2023, delt på 553 og oppgitt i prosent. Modellene som er brukt er beskrevet her, og data ble lastet ned fra Copernicus’ Climate Data Store.
Dette kartet kan tolkes som følger. Der hvor sannsynligheten er over 50 %, er det mer sannsynlig at juli blir varm enn at den blir kald, begge deler i forhold til de siste ti årene. Denne sannsynligheten er særlig stor i Sør-Norge.
Hvis vi tar med august og ser på perioden juli–august under ett, forsvinner noe av dominansen til 2018. Da får vi litt høyere sannsynlighet for at denne perioden blir varmere enn alle juli–august-perioder siden 2015:
Nå er vi over 10 prosent i hele landet. Kartene under viser sannsynligheten for at juli–august kommer inn på topp tre eller topp fem.
For ethvert sted på kartet indikerer fargene antallet juli–august-prognoser (av totalt 553) som er varmere enn den tredje varmeste (kart nr. 1) eller femte varmeste (kart nr. 2) juli–august-perioden mellom 2015 of 2023, delt på 553 og oppgitt i prosent. Modellene som er brukt er beskrevet her, og data ble lastet ned fra Copernicus’ Climate Data Store.
Til slutt vil jeg minne om at varslene kun sier noe om sannsynlighet. Selv om det er opptil 50 prosent sannsynlig noen steder at at juli–august blir den varmeste slike perioden etter 2015, er det mer enn 50 prosent sannsynlig at den ikke blir det.
I tillegg må vi huske på at prognosene gjelder hele juli eller hele perioden juli–august sett under ett, det vil si gjennomsnittstemperaturen. Med unntak av ekstreme tilfeller (som juli 2018) er det sjelden at en hel måned (eller tomånedersperiode) er varm. Som oftest svinger det mellom kjølige og varme perioder innad i en slik periode.
[Oppdatert etter første publisering med retting: varslene fra ECMWF modell er for perioden juli–september, ikke bare juli.]
Sesongvarslene for resten av sommeren er klare, og her er en oppdatering for juli. Som alltid oppfordrer jeg til å se på siden vår om hvordan vi lager varsler. Der står det blant annet at sesongvarsler produseres en gang i måneden, og vi får som regel tilgang til disse rundt 12. i hver måned. Denne gangen bruker jeg et kombinert varsel som er produsert av EU sin Copernicus-tjeneste. Her er en lenke til alle varslene.
De kombinerte prognosene er basert på hundrevis av individuelle prognoser. Noe av det enkleste man kan gjøre med disse er å telle opp hvor mange av dem som er varmere enn normalt, der normalen er gjennomsnittet av modellen sine retroaktive prognoser fra 1993 til 2016. Dette er prognoser som er kjørt med dagens modellsystem, men for perioder bakover i tid. Disse brukes til å teste og validere modellen, samt å lage normaler som er tilpasset hver modell.
Her er sannsynligheten for at juli blir varmere enn denne normalen, basert på prognosene fra åtte modeller (som hver leverer flere titalls prognoser):
Sannsynlighet for at juli 2023 blir varmere enn gjennomsnittet for referanseperioden 1993–2016, basert på prognoser fra åtte modeller og lastet ned fra Copernicus-tjenesten. Fargeskalaen er vist over bildet og indikerer sannsynligheten i prosent.
For Norge sin del er prognosene mye det samme som de var for juni, nemlig at sannsynligheten er høyere i Sør-Norge (70–80 %) enn i Nord-Norge (40–60 %). Det ser ut til at de kalde prognosene for den nordlige delen av landet er knyttet til lave havtemperaturer i Norskehavet. Dersom vindretningen blir nordlig eller vestlig, vil det føres kalde luftmasser inn over land. Hvis det derimot blir sørlig eller østlig vind, blir temperaturene høyere. Sør-Norge har forbindelse med et varmere område lenger sør i Europa. I den vestlige delen er sannsynligheten for høye temperaturer høy fordi Nord-Atlanteren helt opp til Island er varmere enn normalt.
Noen spør seg sikkert om hvor treffsikker modellene er. Generelt treffer de best om vinteren, og særlig i forbindelse med en stratosfærisk oppvarming, slik vi opplevde i vinter. Et av de åtte modellsentrene, ECMWF, har laget en oversikt over treffsikkerheten for varsler for juli–september produsert i juni. På figuren under sier fargene noe om dette. Jo rødere farger, jo høyere treffsikkerhet. Prikkene angir områder der modellen har en statistisk signifikant treffsikkerhet.
Treffsikkerhet for temperaturvarsler for juli–september produsert i juni for SEAS5-modellen, som er utviklet og kjøres av ECMWF. Fargene antyder korrelasjonen mellom observerte og simulerte temperaturanomalier (avvik fra normalen). Prikker viser områder der korrelasjonen er statistisk signifikant (med et signifikansnivå på 5 %).
ECMWF sin modell har signifikant treffsikkerhet i Norge, men det betyr ikke at den alltid har rett. Dersom vi ser på prognosen kun fra denne ene modellen, legger vi merke til at den ligner ganske mye på den kombinerte prognosen fra åtte modeller (merk at dette ikke bare er for juli, men for perioden mellom juli og september):
Sannsynlighet for at perioden fra juli til september 2023 blir varmere enn gjennomsnittet for referanseperioden 1993–2016 ifølge ECMWF sin SEAS5-modell (se prognosen her). Fargeskalaen er vist over bildet og indikerer sannsynligheten i prosent.
Om noe er sannsynligheten for høye temperaturer i Sør-Norge enda høyere for denne modellen enn i den kombinerte prognosen. Når vi først er inne på enkeltmodeller, kan vi også kikke på den amerikanske modellen, som kjøres hver dag og er basert på noe mer oppdaterte data enn de andre modellene. Den nyeste prognosen for juli ser slik ut:
Gjennomsnittlig prognose for temperatur over land i juli (vist som avvik fra normalen i grader), basert på 40 simuleringer fra 4.–13. juni. Prognosen er laget med NOAA sitt sesongvarslingssystem. Områder med lav treffsikkerhet er merket med grått. Klikk her for å se på flere variabler og tidshorisonter.
Også denne er altså ganske varm i Sør-Norge, for det meste 1–2 grader varmere enn normalen.
Når det gjelder nedbøren i juli, er det ingen klare signaler i modellene. I tillegg er modellene mindre treffsikre for nedbør enn for temperatur. Vi må altså vente og se.
Det er ikke så lenge siden vi la ut vårt sesongvarsel for juli. Her er en kort oppdatering med noen nye varsler. Hvis du lurer på hvordan vi lager varsler, kan du lese mer her.
Et oppdatert varsel basert på én av de seks modellene vi brukte i vårt tidligere varsel sier omtrent det samme nå. Her er den amerikanske modellens varsel for temperaturavvik fra normalen:
Gjennomsnittlig varslet temperatur i juli (i grader), vist som avvik fra normalen (1991–2020), basert på NCEP sin modell CFSv2. Se flere varsler her.
I gjennomsnitt gir modellsimuleringene til NCEP opptil én grad varmere enn normalt i det meste av Norge, og noe varmere lengst i nord. Her er nedbørsvarselet:
Gjennomsnittlig varslet nedbør i juli (i millimeter per dag), vist som avvik fra normalen (1991–2020) , basert på NCEP sin modell CFSv2. Se flere varsler her.
Det nyeste varselet fra NCEP stemmer bra med vårt julivarsel, med mer nedbør enn normalt i Sør-Norge.
Juli nærmer seg såpass raskt nå at vi også kan se på de nyeste månedsvarslene fra ECMWF. Diss produserer to ganger i uken, og det siste stammer fra i går, mandag 27. juni. Varslene gis ofte som ukessammendrag. Her er temperaturvarselet for neste uke (fra og med mandag 4. juli):
Varslet temperatur i uke 27, i forhold til en referanseperiode fra 2001 til 2020, vist i grader. Varselet er basert på 51 modellsimuleringer fra 27. juni. Se flere kartprodukter her.
Det ser relativt kjølig ut opp til Lofoten, og litt varmere lengre nord. Hvis dette slår til, er det fordi det etablerer seg et høytrykk over De britiske øyer, som igjen fører kjølig og fuktig luft inn fra vest i Norge.
Ved å klikke på denne lenken, kan du selv bla deg fremover i tid. Bruk piltastene under kartet. Etter den kalde perioden neste uke, tar det seg ifølge varslene gradvis opp og blir varmere igjen mot slutten av måneden.
Her er det nyeste nedbørsvarselet for neste uke, som dessverre antyder våte forhold fra Midt-Norge og nordover (som et resultat av det nevnte potensielle høytrykket over De britiske øyer):
Varslet nedbør i uke 27, i forhold til en referanseperiode fra 2001 til 2020, vist i millimeter. Varselet er basert på 51 modellsimuleringer fra 27. juni. Se flere kartprodukter her.
Klikk her for å bla deg fremover i tid ved hjelp av piltastene under kartet.
Når det gjelder varslene for august, er det ikke så mye endring fra sist.
Her kommer vårt varsel for temperatur og nedbør for juli, basert på en statistisk modell som bruker historiske værobservasjoner for de siste ca. 30 år og data fra sesongvarslingsmodeller.
En viktig forskjell på sesongvarsling og andre typer langtidsvarsling er at sesongvarsler (som går flere måneder frem i tid) kun produseres én gang i måneden. I praksis betyr dette at sesongvarslene kan «gå ut på dato» dersom det skjer endringer i perioden mellom varslene blir laget og den perioden de gjelder for. Varslene vi presenterer her er basert på tilstanden frem til 1. juni i år og bygger på mer enn 200 scenarioer fra seks modeller, deriblant vår egen modell NorCPM. Klikk her for å lese mer om hvordan vi lager utarbeider varsler.
Bildet under viser beregnet sannsynlighet for at juli blir varmere enn normalt, der «normalen» er gjennomsnittet for alle julimåneder mellom 1993 og 2021.
Sannsynligheten for at juli 22 blir varmere enn normalt (der normalen er gjennomsnittet i referanseperioden 1993–2021). Gjennomsnittet for området mellom 40 og 70 grader nord er 69 % på grunn av den underliggende oppvarmingstrenden (uten trend ville den ha vært rundt 50 %).
Det varsles høyere temperaturer enn gjennomsnittet for referanseperioden i hele Europa. Dette er helt som forventet, ettersom den sterke oppvarmingen i løpet av perioden gjør at det er langt mer sannsynlig at en julimåned i 2022 er varmere enn normalt enn at en julimåned i 1993 var det. Dersom vi hadde valgt en kortere referanseperiode, for eksempel kun de siste ti årene, ville sannsynligheten ha vært lavere de fleste steder. I Norge er det først og fremst fra Midt-Norge og nordover at sannsynlighetene for relativt sett høye temperaturer er størst. I et område som dekker Sør-Norge og Danmark er sannsynlighetene noe lavere. Ellers i Europa ser det ut til å bli varmt i de sørligste områdene.
Under ser vi nedbørvarselet for hele Europa. Sør-Norge ligger i et belte som også inkluderer De britiske øyer, og der det er mer enn 50% sannsynlighet for at det blir våtere enn det gjennomsnittet i perioden etter 1993. Ellers i landet er det mer usikkert.
Sannsynligheten for at juli 22 blir våtere enn normalt (der normalen er gjennomsnittet i referanseperioden 1993–2021).
Dersom varselet slår til og det kommer en del nedbør, vil det kunne avhjelpe den tørre situasjonen på Østlandet og Sørlandet. Her er dagens prognose for grunnvannstilstanden i Sør-Norge fra SeNorge:
Dette kartet fra SeNorge viser grunnvannsnivået for 17. juni (frem til kl 07 neste dag) sammenliknet med hva som er vanlig (1981-2010).
Vi avslutter med temperaturvarselet for august:
Sannsynligheten for at august 22 blir varmere enn normalt (der normalen er gjennomsnittet i referanseperioden 1993–2021). Gjennomsnittet for området mellom 40 og 70 grader nord er 70 % på grunn av den underliggende oppvarmingstrenden (uten trend ville den ha vært rundt 50 %).
Foreløpig ser det altså mer sannsynlig ut at august blir varmere enn normalt enn at juli blir det. Mye kan forandre seg etter hvert. Det er mulig å følge med på utviklingen i månedsvarslene selv ved å se på oppdaterte kart fra ECMWF her. Der kan du for eksempel klikke på «2 m temperature: Weekly mean anomalies». Da får du varsler for temperaturen de neste ukene ved å navigere med piltastene:
Skjermdump fra ECMWF sine månedsvarsler, som oppdateres hver mandag og torsdag kveld.
Her kommer vårt varsel for temperatur og nedbør for juni, basert på en statistisk modell som bruker historiske værobservasjoner for de siste ca. 30 år og data fra fem sesongvarslingsmodeller.
En viktig forskjell på sesongvarsling og andre typer langtidsvarsling er at sesongvarsler (som går flere måneder frem i tid) kun produseres én gang i måneden. I praksis betyr dette at sesongvarslene noen ganger kan miste verdi dersom det skjer noe uventet i perioden mellom varslene blir laget og den perioden de gjelder for. Varslene vi presenterer her er basert på tilstanden frem til 1. mai i år. Klikk her for å lese mer om hvordan vi lager utarbeider varsler.
Bildet under viser beregnet sannsynlighet for at juni blir varmere enn normalt, definert som gjennomsnittet siden 1993.
Sannsynligheten for at juni 22 blir «varmere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2021. Gjennomsnittet for hele kloden er 59 % på grunn av den underliggende oppvarmingstrenden (uten trend ville den ha vært rundt 50 %).
Vi legger merke til det store blå feltet i Stillehavet, der det er praktisk talt null sannsynlighet for at det skal bli varmere enn normalt. Årsaken er en pågående La Niña-episode, som har vart i flere år men er ventet å avta. Det er ventet å bli varmt i Europa, men helst nedover på Kontinentet. Her er et bilde der vi har zoomet inn:
Sannsynligheten for at juni 22 blir «varmere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2021. Gjennomsnittet for området mellom 40 og 70 grader nord er 66 % på grunn av den underliggende oppvarmingstrenden (uten trend ville den ha vært rundt 50 %).
Det er økt sannsynlighet for varmere enn normalt i Sør-Norge, men ikke høyere enn 70 % noen steder. Dette er omtrent som forventet med tanke på oppvarmingstrenden i løpet av referanseperioden. På Kontinentet er sannsynligheten over 70 %, og noen steder til og med over 80 %. I Nord-Norge er det mellom 40 og 60 % sannsynlig at det blir varmere enn normalt.
Når det gjelder nedbøren i juni, zoomer vi direkte inn på Europa (et globalt bilde finner du her).
Sannsynligheten for at juni 22 blir «våtere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2021.
Hele Norge ligger i et område med 40–60 % sannsynlighet for at det blir våtere enn normalt. Det er et svakt signal, og vi kan ikke si at det er noen klar tendens i den ene eller andre retningen. På Kontinentet er det mange områder der sannsynligheten er under 40 %. Det kan bli både varmt og tørt mange steder.
Sesongvarsler er usikre langt frem i tid, men vi kan kikke litt på varselet for juli likevel. Temperaturen først:
Sannsynligheten for at juli 22 blir «varmere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2021. Gjennomsnittet for området mellom 40 og 70 grader nord er 68 % på grunn av den underliggende oppvarmingstrenden (uten trend ville den ha vært rundt 50 %).
I dette varselet er det høyest sannsynlighet for varmere forhold enn normalt i Nord-Norge, men det er viktig å påpeke at dette kan forandre seg. Vi kommer med vårt julivarsel i midten av juni.
Nedbørvarselet for juli ser slik ut:
Sannsynligheten for at juli 22 blir «våtere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2021.
Ifølge dette varselet er det mest sannsynlig at det blir en våtere juli enn det som har vært vanlig de siste ca. 30 årene i Norge. Dette vil nok endre seg, men slik ser det ut akkurat nå.
Vi følger som vanlig opp med oppdatert informasjon når noe endrer seg.
klimavarsling.no 