Blir det en kald vinter?

VG har en sak om Meteorologisk institutt sine varsler om en mulig sprengkulde denne vinteren. Dette bygger på en angivelig økt sannsynlighet for en brå stratosfærisk oppvarming i vinter, men det er ikke begrunnet. Her er en analyse av situasjonen og en begrunnelse for hvorfor jeg også tror på en stratosfærisk oppvarming denne vinteren.

Jeg har skrevet om denne fenomenet her flere ganger tidligere, blant annet i januar i år, da vinteren var veldig mild:

Årsaken til det milde været er en sterk styring ovenfra, ikke i religiøs forstand (så vidt jeg vet i alle fall), men fra vinder i stratosfæren. Fra ca. 15 kilometer over bakken og videre oppover er det nemlig et belte med kraftige vestavinder. Disse er vanligvis sentrert omtrent på 60 grader nord, det vil si over Oslo og Bergen.

Grunnen til at vi bryr oss om disse vindene er at de styrer et samlebånd av lavtrykk nede ved bakken inn mot kysten vår fra vest. Disse lavtrykkene har med seg mild og våt luft og er en viktig årsak til at vi har et mildt vinterklima langs kysten. (En annen viktig årsak er Den norske atlanterhavsstrømmen, som er en nordlig forlengelse av Golfstrømmen, men denne henger også sammen med lavtrykkene i et komplisert samspill).

Noen ganger svekkes eller flyttes de sterke vindene i stratosfæren, og da kan det bli kaldt vær hos oss. Da flytter nemlig samlebåndet med lavtrykk seg bort fra oss, og andre områder mottar den fuktige luften i stedet for oss. Når vi har lengre kuldeperioder i Norge, henger det gjerne sammen med en slik svekkelse av vindene i høyden

Hvis vi teller opp frekvensen til stratosfæriske oppvarminger, uten å se på forholdene her og nå, finner vi at den er litt over 60 prosent. De siste ti årene har vi hatt seks oppvarminger: i februar 2018, januar 2019, januar 2021, februar 2023, januar 2024, og i mars 2024. Forrige vinter var det ingen oppvarming, og den vinteren var som mange husker mild i Sør-Norge.

Her er en graf (fra SeKlima) som viser alle de stratosfæriske oppvarmingene siden 2010 (svarte piler), sammen med temperaturen i Bergen (vist som avvik fra normalen) for desember, januar, februar og april hver vinter. Årstallet på grafen viser til januar og utover (2010 på grafen tilsvarer vinteren 2009/10).

Den kaldeste vinteren i hele perioden – med god margin – var 2009/2010. Da hadde vi to oppvarminger. Vintrene 2019/20 og 2022/23 var særdeles milde og hadde ingen oppvarminger. Alt i alt er det et ganske tydelig, men ikke konsekvent, mønster: kalde vintre har som regel stratosfæriske oppvarminger, og vintre uten stratosfæriske oppvarminger er for det meste milde.

Dermed er det mange som mener at det vi bør fokusere på når vi varsler vintertemperaturen, det er stratosfæriske oppvarminger. De «vanlige» sesongvarslene har liten treffsikkerhet. Se for eksempel på kartet under. Det viser treffsikkerheten for vintervarslene (desember til februar) som er laget i oktober, altså de sist tilgjengelige akkurat nå (de lages bare en gang i måneden). Fargene viser korrelasjonen mellom varslet og observert temperatur om vinteren i verifikasjonsperioden (1993–2016). og prikkene antyder hvor denne korrelasjonen ikke er signifikant forskjellig fra null. Det er prikker over hele Europa – altså er treffsikkerheten ikke signifikant.

Hjelper det hvis vi venter til november (varslene blir tilgjengelig omtrent 10. november)? Tja; kartet under viser litt dypere røde farger for Skandinavia – som indikerer korrelasjoner mellom 0.2 og 0.6, men treffsikkerheten er fremdeles ikke signifikant.

For øvrig ser vi at treffsikkerheten i tropene er mye høyere enn på våre breddegrader. Årsaken til dette er at været hos oss er mer kaotisk og styrt av lavtrykk, som dessverre er vanskelige å forutse lang tid i forveien. (Spesielt interesserte kan lese mer om forskjellen på tropene og høye breddegrader i en nylig utgitt artikkel jeg var med på.)

Så hvis vi da skal prøve å varsle sannsynligheten for en stratosfærisk oppvarming denne vinteren? Jo, da er det noen ting vi kan se på. Den første kalles QBO (Quasi-Biennial Oscillation). Her er en graf som viser vindhastigheten og vindretningen oppover i atmosfæren i tropene de siste tiårene (figur fra NASA):

Et tydelig mønster fremkommer hvis vi fokuserer på utviklingen på 50 hPa (omtrent 20 km over bakken). Omtrent annethvert år går vi inn i en østlig fase: markert med «E» på grafen. Det betyr at vinden i stratosfæren, som vanligvis kommer fra vest («W» på grafen), snur til østlig. I disse periodene er det mer sannsynlig med stratosfæriske oppvarminger. Nå for tiden er QBO på vei inn i en østlig tilstand, og dette gir oss en økt sannsynlighet for en stratosfærisk oppvarming.

Et annen fenomen vi kan sjekke er El Niño/La Niña (havtemperaturer i den østlige delen av det tropiske Stillehavet). Det kan høres rart ut at noe som skjer så langt borte fra oss kan påvirke vintrene våre, men dette er et værfenomen med et globalt fotavtrykk. Hvis havtemperaturene i den delen av Stillehavet er varmere enn normalt, har vi en El Niño, og ved kalde temperaturer er det La Niña. Her må vi holde tungen beint i munnen. Hvis en El Niño-vinter blir etterfulgt av en La Niña-vinter, er det mindre sannsynlig at vi får en stratosfærisk oppvarming – dermed blir vinteren mest sannsynlig varmere enn normalt. Akkurat dette skjedde forrige vinter, som altså var mild. Det motsatte kan teoretisk sett skje denne vinteren ettersom det var en La Niña i fjor, men sannsynligheten for El Niño i år er praktisk talt null. Vi får lite hjelp her altså, men fjorårets La Niña gir oss likevel en viss økning i sannsynligheten for en stratosfærisk oppvarming.

Til slutt kan vi se på noe jeg selv har forsket på: sammenhengen mellom havtemperaturer i Nord-Atlanteren sent på høsten og kalde/milde vintre. Når det er varmere enn normalt i havet sør for Grønland og Island og kaldere langs Golfstrømmen som går nordover langs kysten av Nord-Amerika, og så varmere igjen enn vanlig fra Gibraltar og ned mot Kanariøyene, er det økt sannsynlighet for en kald vinter, og da særlig i januar/februar. Nå ser vi en antydning til et slikt mønster, under vist som avvik fra normal havtemperatur (figur fra Climate Reanalyzer). Hvis dette fortsetter utover i november, peker det i retning av en kald vinter.

Oppsummeringen min er at det er en økt sjanse for en stratosfærisk oppvarming i år. Dermed er det også økt sannsynlighet for en kald og tørr vinter, i alle fall i Sør-Norge. Men det er vanskelig å tallfeste denne sannsynligheten. I tillegg er det vanskelig å si når på vinteren slike kuldeperioder kommer, samt hvor kalde de blir. Så og si alle vintre, inkludert forrige (milde) vinter, har kjølige perioder. I fjor kom den i januar, men etter det var det for det meste mildt.

Jeg har spurt min gode kollega Simon Lee ved University of St. Andrews om hva han tenker (han er ekspert på stratosfæriske oppvarminger). Han tror også på en stratosfærisk oppvarming, og han tror den kommer relativt tidlig (desember eller januar). Men han innrømmer at det kanskje har sneket seg inn et ønske om en hvit jul i prediksjonen 😊

Sommervarsel + et historisk perspektiv

De nye sesongvarslene for sommeren er klare. Som i fjor indikerer de at det kommer til å bli varmere enn normalt nærmest overalt i Europa, noe dette knallrøde kartet tydelig viser:

Sesongvarsel for sommeren (juni–august) 2025. Fargene indikerer sannsynligheten for at det skal bli høyere temperaturer enn gjennomsnittet i referanseperioden 1993–2016. Prognosen er basert på flere hundre enkeltprogoser fra ni modeller. Les mer her.

Jeg tenker i økende grad at slike kart er problematiske og i verste fall villedende. Her skal jeg prøve å forklare hvorfor.

1) Røde kart betyr ikke nødvendigvis varme. Grunnen til at fargene på kartet er så røde er at referanseperioden varslene sammenlignes med (1993–2016) var en periode som var betydelig kjøligere enn dagens klima. Dermed er den grunnleggende sannsynligheten for at en sommer i år blir varmere enn en sommer i referanseperioden betydelig høyere enn 50%. Dersom klimaet ikke hadde endret seg, ville den ha vært nøyaktig 50%.

Altså: de røde fargene viser i hovedsak oppvarmingstrenden de siste tiårene. Dette skjer også når varselet ikke inneholder et tydelig signal utover denne trenden. Disse røde kartene blir rutinemessig misforstått som et varsel om varme sommertemperaturer.

I år som i fjor er havet i Nordsjøen spesielt varmt; dette er nok hovedgrunnen til at temperaturvarselet for Sør-Norge er såpass varmt. Det samme var tilfelle i fjor, men da ble det varmest i Nord-Norge.

2) Forgjengelighet. Et annet aspekt som er problematisk er at de fleste bare husker de siste somrene – kanskje bare to eller tre – med mindre en helt spesiell sommer skiller seg ut. Det gjør at referanseperioden fremstår som lite relevant for dem.

3) Tidsaspektet. I tillegg har folk ofte vanskeligheter med å tolke tre måneders gjennomsnitt. Det er fullt mulig å ha en «kaldere enn normalt» juni–august totalt sett og likevel oppleve en svært varm ferieperiode på to–tre uker i juli.

4) Modellenes treffsikkerhet. Til slutt er modellens treffsikkerhet ofte lav. Selv om treffsikkerhet noen ganger vises i egne kart (om i det hele tatt), blir den sjelden fremhevet sammen med selve varslene. Det betyr at usikkerheten i varslene kan være svært stor – uten at det kommer tydelig frem for leserne.

Under ser vi et kart som viser modellenes treffsikkerhet for sommervarsler laget i mai, altså tilsvarende kartet over. Stiplete områder viser hvor modellene har dårlig treffsikkerhet. Hele Skandinavia ligger innenfor et stiplet område.

Korrelasjon mellom modellenes temperaturvarsler og faktisk temperatur i perioden 1993–2016. Dette er for fjorårets modeller, ettersom kart for årets modeller ikke er tilgjengelig ennå. Dette har imidlertid lite å si, da modellene kun gjør små oppgraderinger (om noen) fra år til år. De stiplete områdene viser hvor korrelasjonen ikke er statistisk signifikant.

Videre ser vi tydelig at modellene fungerer mye bedre i tropene enn på våre breddegrader. Det motsatte er for øvrig tilfellet for værvarslingsmodeller for de nærmeste dagene (mer om det ved en senere anledning). Også i den østlige delen av Middelhavsområdet treffer modellene bra. Her antyder den nyeste prognosen en svært høy sannsynlighet for høye temperaturer.

Det historiske perspektivet

Litt for moro skyld har jeg laget en oversikt over de historiske somrene i Norge. Jeg lastet ned data fra SeKlima for Bergen, Oslo og Tromsø (ikke Trondheim på grunn av hull i datagrunnlaget) og analyserte den lengste overlappende perioden, 1937–2024. Jeg så kun på perioden mai–juli (ikke juli–august som over) og laget en «sommerindeks».

Sommerindeksen som sier noe om hvor «god» sommeren har vært, basert på både temperatur og nedbør i de tre månedene. Først fjernet jeg en lineær trend i begge variablene. Dette er vanlig for å unngå problemet jeg beskrev over. Ellers ville omtrent alle somrene i slutten av perioden ha blitt regnet som varme. Ved å fjerne trenden blir en sommer tidlig i perioden regnet som varm dersom den er varmere enn det som var vanlig på den tiden.

For hver måned brukte jeg en funksjon som gir måneden en poengsum mellom 0 og 1. En måned som er både varm og tørr får en høy poengsum (nær 1), mens en kjølig og våt måned får lav poengsum (nær 0). En måned med «vanlig» vær havner rundt 0.5.

Når alle tre sommermånedene (mai, juni og juli) hadde fått hver sin poengsum, beregnet jeg et gjennomsnitt av disse tre. Resultatet var sommerindeksen: en samlet vurdering av sommeren for hvert år. Grafene under viser indeksen for de tre byene over tid. Her har jeg også lagt på en glattet kurve for å se etter interessante svingninger på tiårsskala.

Vi ser med en gang at sommeren 2024 var en av de aller beste i Tromsø i hele perioden. Nord-Norge hadde en sommer vi søringer bare kunne drømme om. I Bergen kommer 2024 inn litt over midt på treet, nærmest utelukkende på grunn av en ekstremt bra mai måned. I Oslo kommer 2024 langt dårligere ut.

    Det er mye annet interessant vi kan lese ut fra grafene. For eksempel scorer 2018-sommeren, som mange husker som veldig varm og tørr på Østlandet, full pott i Oslo, i likhet med 1947, som også var en tørkesommer (1947 kommer også høyest opp i Bergen). I Bergen var både 2018 og 2021 meget bra somre. Her ligger min kone og jeg og bader på ca. 1000 meters høyde 3. juli 2021:

    Videre ser vi at det var flere dårlige somre i alle tre landsdelene rundt 1960 og et oppsving rundt 1980. I Bergen og Tromsø var det en ny nedtur rundt 2000, og en stigende trend etter dette. I begge disse byene befinner vi oss rundt maksimum av den røde kurven som viser sakte endringer.

    Er vi på toppen og kan forvente en synkende kurve i tiårene som kommer? Det er umulig å si, ettersom vi ikke helt forstår hva som driver disse variasjonene med perioder på flere tiår. Vi i vest og nord kan håpe at årets sommer får en høy indeks, mens de i øst befinner seg på en svakt synkende kurve. Men kanskje det snur i år?

    Langtidsvarsel for juleuken og januar 2025

    Det ser fremdeles ut til at det blir mye mildvær denne vinteren. Her er det nyeste sesongvarselet for værsystemene i januar:

    Varsel for gjennomsnittlig avvik i lufttrykket fra prognosemodellenes gjennomsnitt over mange år (1993-2016). Enheten er hPa og prognosen er basert på simuleringer fra åtte ulike modeller. Les mer her.

    De som kjenner til Den nord-atlantiske svingning (ofte bedre kjent som NAO), vil gjenkjenne en tydelig positiv fase, som betyr milde og våte forhold i Nord-Europa. På kartet under har jeg zoomet inn på Europa og tegnet inn en pil som viser omtrent hvor varslene indikerer mer transport av luftmasser enn det som er vanlig i januar.

    I henhold til prognosen vil vi altså få mer luft inn fra vest og sørvest. Vi må altså forvente mildere og fuktigere luft enn det vi får i en normal januar måned. Dette er helt i tråd med sesongvarslene for vinteren som ble laget i november. Med andre ord: lite har endret seg, og det går stadig mot en mild vinter.

    Hva kan endre dette? Når signalene går så tydelig i én retning, er det som regel bare en brå stratosfærisk oppvarming som kan snu opp-ned på ting. Som nevnt sist, skjedde dette i desember 2020, og varslene endret seg brått fra mildt til kaldt. Per i dag er det imidlertid lite som tyder på at vi skal få en stratosfærisk oppvarming med det første. Grafen under viser de nyeste 100 prognosene for vindhastigheten ca. 30 km over hodene våre.

    Prognose for gjennomsnittlig vestavind over 60 grader nord, på 10 hPa (ca. 30 km over bakken). Den tykke røde linjen viser klimatologi, altså gjennomsnittet over mange tidligere vintre, mens den tykke blå linjen viser gjennomsnittet av 100 prognoser (som hver for seg er vist med tynne blå linjer).

    En brå stratosfærisk oppvarming forekommer dersom vindhastigheten krysser null og blir negativ. Vi ser over at dette skjer i noen få av de 100 prognosene, men ikke før tidligst 10. januar. Det vanligste er at det blir kaldt i Nord-Europa etter en stratosfærisk oppvarming, men det kan noen ganger skje at det også blir kaldt hos oss mens denne er i ferd med å utvikle seg. Uansett er det lite som tyder på en kald januar (minner som alltid om at det kan komme kortere kalde perioder selv om januar under ett blir mildere enn normalt).

    Også resten av desember ser ut til å bli preget av milde forhold og transport av luft inn fra vest og sørvest fra Nord-Atlanteren. Her er det nyeste temperaturvarselet for juleuken:

    Sannsynlighet for at temperaturen i perioden 23.–30. desember kommer til å bli varmere enn modellenes gjennomsnitt over mange år (1993-2016). Prognosen oppgis i prosent og er basert på simuleringer fra åtte ulike modeller. Les mer her.

    Det er altså foreløpig mest sannsynlig at det blir ganske mildt langs kysten, mens det ikke er noen tydelige signaler på Østlandet. Men igjen, dette er for uken under ett og usikkerheten er stor; det går an å håpe i det lengste på hvit jul. Følg med på ditt sted på 21-dagersvarselet til Yr. Her er et eksempel for Røros. Der blir det nok hvit jul uansett!

    Kan fjorårets El Niño gi en mildere vinter i år?

    Noen av leserne har spurt om en nylig artikkel som fikk mye oppmerksomhet: ENSO affects the North Atlantic Oscillation 1 year later, av Adam Scaife m.fl. Ettersom denne er bak betalingsmur, har jeg lagt et PDF-versjon her.

    Kort sagt antyder artikkelen av en El Niño-episode en gitt vinter kan bidra til en mildere vinter i Nord-Europa vinteren etter. Det er fra tidligere kjent at El Niño kan før til en kaldere vinter samme år. Dermed er altså fortegnet motsatt på effekten ett år senere. Dette er illustrert på figuren under.

    Figur 2 i Scaife m.fl. (2024). Samtidig og forsinket påvirkning av ENSO på Nord-Atlanteren.
    Grafen viser forskjellen i lufttrykk ved havnivå mellom El Niño- og La Niña-år. Panel A viser samtidig påvirkning om vinteren (desember-februar), mens panel B viser påvirkningen ett år etter ENSO-hendelsen. Dataene er basert på observasjoner og representerer gjennomsnittsverdier for vintermånedene. Enheten er hektopascal (hPa), og områdene med prikket mønster indikerer at forskjellene er statistisk signifikante med 95 % sannsynlighet (testet med en én-sidig t-test).

    For de som kjenner til Den nord-atlantiske svingning (NAO), viser panel A en negativ NAO, mens panel B illustrerer en typisk positiv NAO. Førstnevnte fører til kalde, tørre vintre i Norge, mens sistnevnte som oftest gir milde, våte vintre.

    Forfatterne argumenterer godt for dette ved hjelp av dynamisk meteorologi. Kort sagt går det på at det oppstår en saktegående bølge som flytter angulært moment (bevegelse i øst-vest-retningen) fra tropene til høyere breddegrader, og at dette tar omtrent et år. Ett år etter El Niño fører dette til en styrking av vestavindene i være områder, som igjen gir oss mildere vær. Det motsatte skjer ett år etter en La Niña-vinter. Figuren under er en illustrasjon av denne effekten:

    Figur 5 i Scaife m.fl. (2024). Mekanisme for samtidig og forsinket fjernkobling mellom ENSO og Nord-Atlanteren. Både Rossby-bølger (bølgete linjer) og langsomt spredende mønstre i den gjennomsnittlige sirkulasjonen (bølgende linjer) oppstår fra El Niño-hendelser (A) og La Niña-hendelser (B). I den samme vinteren som ENSO-hendelsen (vinter 0) gir El Niño en negativ NAO-effekt (A), mens La Niña gir en positiv NAO-effekt (B). Ett år senere (vinter 1) fører langsomt nordover-spredende anomalier i det anguære momentet til motsatte NAO-signaler: positiv NAO etter El Niño og negativ NAO etter La Niña. Disse signalene forsterkes hvis El Niño i vinter 0 etterfølges av La Niña i vinter 1 (venstre), eller hvis La Niña i vinter 0 etterfølges av El Niño i vinter 1 (høyre).

    Som det står i billedteksten vil en La Niña-episode vinteren etter en El Niño forsterke denne effekten og dermed øke sjansene for en mild vinter. Hvordan ligger vi an nå?

    Det var en sterk El Niño i fjor vinter. Det var også en ganske kald vinter. Hvis vi ser på gjennomsnittstemperaturen gjennom vinteren (desember til februar) og sammenligner med normalen for perioden 1991–2020, får vi følgende avvik for vinteren 2023/24:

    StasjonAvvik fra normalen
    Bergen (Florida)–0,8 grader
    Oslo (Blindern)–1,8 grader
    Trondheim (Voll)–1,6 grader
    Tromsø–0,7 grader

    Ikke veldig kaldt altså, men ganske kaldt, særlig med tanke på at vintrene nå som regel er mildere enn de var i normalperioden.

    Vinteren før, altså desember 2022 til februar 2023, var det en svak La Niña. Da var temperaturene mer normale på de fire stasjonene:

    StasjonAvvik fra normalen
    Bergen (Florida)0 grader
    Oslo (Blindern)0,5 grader
    Trondheim (Voll)–0,1 grader
    Tromsø1,2 grader

    I dette tilfellet stemte det ganske så bra at en La Niña første vinter (2022/23), kombinert med en El Niño neste vinter (2023/24), førte til en kald vinter (2023/24).

    Kommende vinter peker prognosene mot en svak La Niña eller nøytrale tilstander, men fjorårets El Niño var kraftig. Til sammen indikerer dette at det kan gå mot en mild vinter i år.

    Dette ville i så fall ha vært helt i tråd med sesongvarslene for vinteren. Som omtalt i blant annet VG, antyder disse at vinteren blir mild. Jeg liker ikke så godt å se på temperaturvarslene, ettersom disse presenteres som en sammenligning med en normalperiode som var kaldere enn dagens klima. Derfor liker jeg bedre å se på prognosene for lufttrykk. Dette er «tryggere», ettersom det ikke har vært en stor endring (trend) i lufttrykk siden normalperioden. Her er gjeldende prognose for vinteren:

    Prognose for lufttrykk i perioden desember 2024 til februar 2025, vist som avvik fra gjennomsnittet i modellenes referanseperiode (1993–2016). Avvikket er et gjennomsnitt av alle prognosene fra åtte modeller, altså flere hundre prognoser. Enheten er hektopascal.

    Disse gir et tydelig signal om en positiv NAO, som igjen stemmer godt med en mild og våt vinter i Norge. Det er likevel minst to ting vi må ha i bakhodet:

    • Det kan komme lange perioder med tørt og kaldt vær selv om vinteren sett under ett blir mild. For eksempel var vinteren 2020/21 ganske kald. I Bergen var temperaturen 2,1 grader over normalen i desember, mens den i januar og februar var henholdsvis 3,4 og 1,7 grader under normalen. Jeg husker dette godt. I romjulen kom det signaler på at det var en brå stratosfærisk oppvarming på gang, og at denne kom til å skje i januar. Jeg skrev om dette her 27. desember 2020. Dermed økte sjansene for en kald januar og februar, noe som helt klart slo til. Dette kan skje denne vinteren også, og da vil varslene endre seg.
    • Det finnes flust med historiske eksempler på at sammenhengen mellom El Niño/La Niña og vinterværet vårt ikke slår så godt til. Klimasystemet er altfor komplekst til at én prosess dominerer over alle andre. Den beste måten å tenke på dette er kanskje som en terning som er svakt vektet i retning en mild vinter i år?

    Sesongvarsel for desember

    Jeg har brukt mye tid på å evaluere modellene som brukes til sesongvarsling, og resultatene er ikke alltid like lovende. Varslene for desember som produseres i november er dog et hederlig unntak. De treffer som regel noe bedre enn et varsel basert på ren gjetning. Men de gjør sannelig ikke alltid det.

    De som har fulgt med her over tid, vet at sesongprognoser som oftest oppgis i form av sannsynligheter. Det vanligste er å angi sannsynligheten for at en måned i gjennomsnitt blir varmere/kaldere eller våtere/tørrere enn «normalt». Det normale refererer til gjennomsnittet for en periode bakover i tid. Meteorologisk institutt bruker 1991–2020 som normalperiode, mens de som lager modellene bruker perioden 1993–2016 (av tekniske årsaker som vi ikke går inn på her).

    Jeg synes det er problematisk å bruke en periode som går så langt tilbake i tid. Perioden 1993–2016 var for det meste en god del kaldere enn årene etter 2016 (se for eksempel grafene her). Dersom man bruker denne perioden som referanse, vil praktisk talt alle prognoser indikere at det blir varmere enn normalt. Ikke fordi det nødvendigvis blir noe særlig varmt ut fra dagens standard, men fordi klimaet har endret seg slik at referanseperioden er kaldere enn dagens klima. Derfor liker jeg bedre å sammenligne med de siste ti årene; da slipper vi denne utfordringen.

    Jeg har undersøkt hvor godt modellene treffer med prognoser for to scenarioer:

    • Kommer desember til å bli blant de fem varmeste desember-månedene i løpet av de siste ti årene (2015–2024)?
    • Kommer desember til å bli blant de fem våteste desember-månedene i løpet av de siste ti årene (2015–2024)?

    Grunnen til at jeg har valgt disse scenarioene, er at den rent statistiske sannsynligheten for begge er 50 %. Det betyr at en rasjonell prognose basert på ren gjetning er – enkelt og greit – alltid at sannsynligheten er 50 % for begge scenarioene. Ved hjelp av modellene kan vi beregne sannsynligheten på en annen måte: vi kan telle opp hvor mange av prognosene som er varmere/våtere. Dermed får vi en sannsynlighet i prosent. Så går vi gjennom og sjekker modellenes prognoser bakover i tid. Hvis prognosen var over 50 % og desember var blant de fem varmeste, så får modellene plusspoeng. Jo høyere prognosen var i prosent i dette tilfellet, jo flere poeng får modellene. Hvis prognosen lå på feil side av 50 %, får modellene tilsvarende minuspoeng.

    Etter å ha gjort dette for alle modellene og alle årene, kan vi gjøre opp status. Dette gjør vi ved hjelp av noe som heter Brier skill score. Hvis den er 0,1, gjør modellene det 10 % bedre enn prognosen som er basert på ren gjetning. Hvis den er –0,1, gjør modellene det 10 % dårligere.

    Her er resultatene basert på fem av modellene:

    Evaluering av prognoser basert på fem modeller. Kartet til venstre viser evalueringen av det første scenarioet: Kommer desember til å bli blant de fem varmeste desember-månedene i løpet av de siste ti årene (2015–2024)? Røde farger indikerer hvor prognosene gjør det bedre enn en prognose basert på gjetning, og hvite prikker viser hvor denne forbedringen er statistisk signifikant (med et signifikansnivå på 5 %). Kartet til venstre viser tilsvarende for et vått scenario.

    Når det gjelder temperatur, treffer modellene greit i Sør-Norge, men jo lenger nord vi kommer, jo dårligere gjør modellene det. For nedbør en den geografiske fordelingen noenlunde lik.

    Med dette i bakhodet kan vi se på prognosen for desember 2024. Denne er basert på simuleringer som ble gjort 1. november, og den baserer seg på de samme fem modellene som ble evaluert over. La oss se på temperaturen først.

    I Sør-Norge, der modellene er mest treffsikre, er det ikke noe tydelig signal. Det eneste modellene er ganske enige om, er at det er mer sannsynlig enn 50 % at det blir mildt i Midt-Norge, men der vet vi at modellene ikke treffer så godt.

    Hva så med nedbøren? Kartet under indikerer at det blir tørrere enn vanlig på Østlandet og våtere langs kysten fra Sognefjorden og nordover. Dette er områder som modellene pleier å treffe noenlunde greit.

    For å oppsummere er det ikke så tydelige signaler fra modellene. Dette er vanlig, ettersom desember ligger ganske langt frem i tid fra da simuleringene ble satt i gang (1. november). Jeg vil anbefale å følge med på 21-dagersvarselet på Yr i stedet. Det oppdateres hver dag og har bedre treffsikkerhet (selv om den faller mot slutten av tre-ukersperioden). Akkurat nå ser det ut til at neste uke blir temmelig kald og tørr i hele landet, men utover det er det foreløpig ingen sterke signaler i hverken den ene eller andre retningen.

    Modellenes treffsikkerhet + oktober ser kjølig ut

    Det har gått lang tid siden forrige innlegg. I mellomtiden har vi fortsatt med å undersøke sesongvarslingsmodellenes treffsikkerhet på ulike tider av året. Vi er ennå ikke i mål med dette arbeidet, men her kommer en oppdatering (scroll nedover dersom du bare er interessert i varselet for de neste ukene).

    Basert på sesongvarslene som blir produsert i september, har vi sett på treffsikkerheten deres for oktoberværet. Vi stilte følgende spørsmål. Hva er sannsynligheten for at temperaturen i oktober blir blant de høyeste de siste ti årene, og hva er sannsynligheten for måneden blir en av de fem våteste de siste ti årene?

    Det er en viktig årsak til at vi fokuserer på den siste tiårsperioden. Vanligvis sammenligner man med en 30 år lang normalperiode. For tiden er normalperioden som brukes av Meteorologisk institutt 1991–2020. Altfor lenge var det 1961–1990. Det er problematisk å sammenligne med en periode som har gått ut på dato. Se for eksempel på gjennomsnittstemperaturen gjennom året i Bergen fra 1961 til 2023:

    Man kan se med det blotte øye at den har økt. Det er til og med tydelig at den har økt i perioden etter 1990. Dermed sammenligner man med en periode som var kaldere enn dagens klima. Dette blir enda tydeligere når vi viser en kurve som viser avvik fra 1991–2020-normalen fra og med 1991:

    Vi ser at alle årene fra og med 2014 har vært varmere enn denne normalen (med unntak av 2023, som var nøyaktig på normalen). Konsekvensen av å sammenligne med en utdatert normalperiode er at varslene nesten alltid blir at det blir varmere enn «normalt». Ikke fordi det nødvendigvis blir varmt i forhold til dagens klima, men fordi den normalperioden man sammenligner med var kaldere.

    For å illustrere dette kan vi se på varslene for oktober, laget i september. Her er sannsynligheten for at måneden blir varmere enn medianen i normalperioden, ifølge åtte modellsystemer (og flere titalls prognoser fra hver av dem):

    Beregnet sannsynlighet for at oktober 2024 blir varmere enn normalt (i perioden 1993–2016). Lastet ned fra Copernicus Climate Change Service (C3S). Klikk her for å se flere varsler.

    Overvekten av gule og røde farger, som indikerer sannsynligheter over 60 %, er åpenbar. Det er kun i den østlige delen av det tropiske Stillehavet at sannsynligheten er under 40 %. Dette skyldes den pågående La Niña-episoden. Problemet er like tydelig dersom vi zoomer inn på Europa:

    Beregnet sannsynlighet for at oktober 2024 blir varmere enn normalt (i perioden 1993–2016). Lastet ned fra Copernicus Climate Change Service (C3S). Klikk her for å se flere varsler.

    Men hva med modellenes treffsikkerhet? Vi har gjort en validering (eller evaluering) som vi håper er forståelig.

    Dersom du skulle ha gjettet om oktober kom til å bli blant de fem varmeste i løpet av de siste ti årene, ville du antagelig ha gjettet 50 %. Modellene gjetter ikke, men bruker fysiske ligninger til å regne ut en sannsynlig værutvikling. Dette gjøres med mange ulike modellsystemer, og hver modell brukes til å lage flere titalls prognoser. Hvis vi setter sammen alle disse prognosene, kan vi beregne sannsynligheter, rett og slett ved å telle opp andelen av prognoser som er blant de fem varmeste det siste tiåret.

    Vi har beregnet denne sannsynligheten for hver tiårsperiode fra og med 1993. Det er så langt tilbake som vi har prognoser med dagens modeller. Dette betyr ikke at modellsystemene stammer fra 1993, men de som har utviklet dem har laget prognoser bakover i tid, nettopp for å kunne validere dem. Vi har altså gått gjennom disse prognosene og laget et mål på hvor godt de har gjort det.

    La oss ta oktober i et gitt år bakover i tid. Dersom oktober ble blant de fem varmeste av de siste ti årene, og sannsynligheten basert på modellene var over 50 % for at dette skulle skje, får de en positiv score. Dersom sannsynligheten var under 50 %, får de negativ score. Og jo høyere sannsynligheten er på riktig side, jo høyere score får de. Samtidig regner vi ut tilsvarende score for en tenkt person som alltid gjetter 50 %. Etter å ha gjort dette for alle tiårsperioder, kan vi avsløre hvor mye høyere eller lavere score modellene har i forhold til ren gjetning.

    Under viser vi en figur som illustrerer denne sammenligningen. Her har vi sett både på temperatur til venstre og nedbør til høyre. En verdi på for eksempel 0,2 indikerer at modellen er 20 % mer treffsikker en en tenkt person som alltid gjetter 50 %.

    Validering av modellene fra ECMWF, UK Met Office, DWD, CMCC, og Météo France. Fargene viser Brier skill score, som er en sammenligning av treffsikkerheten til modellene og en tenkt person som alltid gjetter 50 %. Røde farger indikerer at modellene treffer oftere, og hvite prikker viser områder der forskjellen er statistisk signifikant (med et signifikansnivå på 5 %).

    Vi ser at modellen gjør det ganske bra for temperatur i Atlanteren vest for De britiske øyer og Frankrike, men at treffsikkerheten er dårlig i Norge. Det samme gjelder nedbør: modellene treffer ikke oftere enn du ville ha gjort dersom du gjettet. Noen steder treffer de sjeldnere (blå farger).

    Som en konsekvens av dette ønsker vi ikke å gå ut med varsler på denne tiden av året. Treffsikkerheten er notorisk lav på høsten og våren. Årsaken er sannsynligvis at været er så variabelt på disse tidene av året. Det er med andre ord vanskelig å si noe om en hel måned under ett. Treffsikkerheten er høyere om vinteren, så vi kommer tilbake med sesongvarsler senere på året.

    I mellomtiden støtter vi oss på mer oppdaterte prognoser for en kortere tidshorisont. De fleste har sikkert fått med seg at Yr siden sommeren har tilbudt 21-dagersvarsler (se eksempel her for Trondheim). Vi har skrevet om dette tidligere ettersom varslene ble utviklet som en del av forskningssenteret vårt, Climate Futures. Den modellen som ligger bak disse langtidsvarslene er utviklet av ECMWF, og prognosene har bra treffsikkerhet noen få uker frem i tid, avhengig av værsituasjon. En annen fordel med dem er at de produseres hver dag, slik at man alltid har oppdaterte prognoser.

    Bildet under viser beregnet sannsynlighet for at neste uke blir varmere enn medianen de siste 20 årene (altså at den kommer inn blant den varmeste halvparten av oktobermånedene).

    Beregnet sannsynlighet for at oktober blir varmere enn medianen for oktober de siste 20 årene. Denne er oppgitt i prosent og antyder hvor mange av de 100 prognosene som tilfredsstiller dette. Prognosen og figuren er laget av ECMWF. Se flere prognoser basert på samme modell her.

    Sannsynligheten for dette er tydelig lav i hele landet, og særlig i nord. En annen tolkning av dette er at det er høy sannsynlighet for at det blir kaldere enn medianen. Denne prognosen har holdt seg stabil i flere dager nå, noe som ofte er et tegn på at det går mot en stabil værsituasjon. Også den påfølgende uken har høy sannsynlighet for kjølig vær (klikk på bildet over for å se prognosen, der du kan klikke deg fremover i tid med piltastene).

    Nedbøren er også interessant. Kartet under viser sannsynligheten for at det blir våtere enn medianen, der røde farger viser sannsynligheter under 50 % (altså økt sannsynlighet for at det blir tørrere enn medianen), mens blå farger indikerer sannsynlighet på mer enn 50 %.

    Beregnet sannsynlighet for at oktober blir våtere enn medianen for oktober de siste 20 årene. Denne er oppgitt i prosent og antyder hvor mange av de 100 prognosene som tilfredsstiller dette. Prognosen og figuren er laget av ECMWF. Se flere prognoser basert på samme modell her.

    Det er altså foreløpig en overvekt av sannsynlighet for at det blir relativt tørt på Vestlandet. Det pleier å bety at det kommer færre lavtrykk enn vanlig inn fra vest. Vi kan se på de mest sannsynlige værregimene for å undersøke dette mer.

    ECMWF operer med fire regimer. To av disse er knyttet til værmønsteret som kalles Den nordatlantiske svingning, eller NAO (North Atlantic Oscillation). Hvis denne svingningen er i den positive fasen (NAO+), er det typisk stor lavtrykksaktivitet inn fra vest. Da blir det mildt og vått på Vestlandet. I motsatt fase (NAO–), er det mindre lavtrykksaktivitet og vi får gjerne en tørr og kald værtype. Den iskalde vinteren 2009/10 var en klassisk negativ NAO-vinter.

    Figuren under viser de dominerende væregimene for hver av de 100 prognosene. Den grønne fargen indikerer NAO–, og vi ser at mange av prognosene faller innunder dette regimet i neste uke. Sannsynligheten for NAO+ (blå farge) er lav. Det er også relativt høy sannsynlighet for regimet ATR (lilla farge), som står for Atlantic Ridge, en høytrykksrygg ute i Nord-Atlanteren. Dette værmønsteret gir som regel nordavind i Norge, noe som ofte gir en tørr og kald værtype. Det siste av de fire regimene (rød farge) er såkalt Scandinavian Blocking, som innebærer et stabilt høytrykk over Skandinavia. Vi ser at alle prognosene har dette værmønsteret i dag (1. oktober), en dag som er kjennetegnet av nydelig og varmt høstvær i Sør-Norge og mindre bra vær i nord.

    Dominerende værregimer i hver av de 100 prognosene fra ECMWF for hver dag. Klikk på bildet for å se den nyeste prognosen (oppdateres hver dag).

    Sesongvarslenes (mangel på) treffsikkerhet

    Den 13. juni publiserte jeg et varsel for juli og august, basert på mer enn 500 individuelle prognoser fra åtte ulike modeller (les mer om hvordan disse lages her). På det tidspunktet var det ganske gode sjanser for at juli kom til å bli blant de fem varmeste juli-månedene i perioden 2015–2024. Følgende figur, reprodusert her, viste at sjansen for dette var over 50 % mange steder:

    For ethvert sted på kartet indikerer fargene antallet juli-prognoser (av totalt 553) som er varmere enn den femte varmeste juli-måneden mellom 2015 of 2023, delt på 553 og oppgitt i prosent. Modellene som er brukt er beskrevet her, og data ble lastet ned fra Copernicus’ Climate Data Store. Publisert her 12. juni.

    Nå har juli startet temmelig kjølig fra Trøndelag og sørover. Selv om det er lenge igjen av juli, og det fremdeles er lov å håpe på bedring, har jeg begynt å få meldinger fra folk som er misfornøyd med varselet for Norge (men merk at varselet ser ut til å ha truffet bra på varmen i Middelhavsområdet). Det er jeg selv også, så dette innlegget er delvis selvkritikk og delvis et forslag til en forbedret kommunikasjon av usikkerheten i varslene.

    Jeg foreslår to «tiltak». Det første er enkelt og har kun med fargevalg å gjøre. Her er en alternativ måte å vise det samme varselet på:

    Samme som forrige figur, men med et annet fargevalg.

    Ettersom den underliggende sannsynligheten for at en juli-måned blir blant de fem varmeste av ti juli-måneder er 50 %, har jeg valgt å bruke røde farger for alt over 60 % og blå farger for alt under 40 %. Intervallet mellom 40 % og 60 % har jeg valgt å vise med hvite farger, ettersom verdier i dette intervallet ikke kan regnes som et tydelig signal. Jeg mener at dette gir et riktigere bilde av varslene enn da jeg brukte utelukkende røde farger.

    Videre tenker jeg at varslene må vises sammen med informasjon om usikkerheten. Jeg har et forslag til hvordan denne kan presenteres. I eksempelet bruker jeg bare fem av de åtte modellene (dette er først og fremst fordi disse fem brukes til å lage omtrent samme antall prognoser hver måned; 50–60 per modell). Her er tilsvarende kart for disse fem modellene:

    Tilsvarende de forrige figurene, men basert på kun fem av de åtte modellene (les mer om modellene her).

    Resultatet endres seg knapt. For å gjøre en validering av disse modellene, kan vi bruke det som kalles hindcasts eller re-forecasts. Det er prognoser som er laget med samme modell og på samme måte som årets prognoser, men for juli-måneder bakover i tid. Den felles referanseperioden for alle disse modellene er 1993–2016.

    For å validere prognosene har jeg laget juli-prognoser tilsvarende den over for disse tidligere årene, for alle modellene. For hver av disse prognosene sjekket jeg om det var over eller under 50 % sannsynlighet for at juli kom til å bli varmere enn de fem varmeste juli-månedene i løpet av de siste ni årene. Altså, for juli 2002 sjekket jeg om den ble varslet varmere enn den femte varmeste juli-måneden i perioden 1993–2001, for juli 2003 sjekket jeg om varselet var varmere enn den femte varmeste mellom 1994 og 2002, og så videre frem til jui 2016.

    Videre sjekket jeg om den aktuelle juli-måneden faktisk ble varmere (ved hjelp av ERA5-reanalysen). Hver gang modellen hadde rett (altså om den varslet varmere og det ble varmere, eller den varslet at det ikke skulle ble varmere og det ikke ble det), ga jeg den 1 poeng. Og hver gang modellen tok feil, fikk den 0 poeng. Så summerte jeg opp hvor ofte modellen traff i prosent. En verdi på mer enn 50 % er bedre enn du og jeg ville ha klart ved å gjette.

    Figuren under viser treffsikkerheten til hver av modellene, samt treffsikkerheten til det kombinerte varselet til slutt. Også her har jeg maskert bort verdier mellom 40 % og 60 %.

    Validering av juli-prognoser for perioden 1993–2016 for fem modeller, samt et varsel laget ved å kombinere modellene til slutt (COMBINED). Verdier over 50 % indikerer at modellene gjør det bedre enn gjetning.

    I flere områder gjør den kombinerte modellen det en god del bedre enn en modell basert på gjetning. Det er særlig over havet vi finner høye verdier. Årsaken til dette er at det er lettere å varsle temperaturene i havet enn i luften, ettersom de førstnevnte endrer seg saktest.

    I Sør-Norge gjør ikke den kombinerte modellen det særlig godt, dessverre. Jeg ble faktisk selv litt overrasket over hvor dårlig den gjør det. Og her kommer selvkritikken: fra nå av kommer jeg til å presentere en evaluering av prognosene sammen med prognosene. Da kan folk selv ta stilling til om de stoler på dem.

    For øvrig er denne typen evalueringer viktig fordi de kan brukes til å bruke modellene på en bedre måte. For eksempel går det an å undersøke om modellene er spesielt gode i gitte situasjoner. Eller om de er særlig dårlige i andre situasjoner. Hvis man vet dette, kan man gjøre forsøk på å vekte modellene ulikt, slik at det kombinerte varselet muligens blir mer pålitelig. Problemet er at valideringsperiodene er korte og at klimaet er i endring, slik at det ikke er noen garanti for at en modell som har gjort det godt historisk vil gjøre det bra i fremtiden.

    Nå blir det en liten sommerpause herfra. Ha en flott sommer, uansett hvor du er!

    Prognoser for juli og august 2024

    Nå er sesongvarslene for juli klare. Denne typen varsler lages i begynnelsen av hver måned, og det tar noen døgn å kjøre modellene for å produsere prognosene, hvorav hver modell lager mellom 10 og 155. Videre tar det noen døgn å samle inn all data. Derfor blir de ikke tilgjengelig før rundt den 10. i hver måned. (Les mer her om hvordan varsler blir til.)

    Jeg har samlet 553 prognoser fra totalt 8 modeller denne gangen. Dette er de samme prognosene som brukes av EU sin Copernicus-tjeneste (klikk her for kart og andre produkter). Som i mai brukte jeg prognosene til å regne ut sannsynligheten for at juli kommer til å bli den varmeste juli-måneden i perioden 2015–2024. Rent «statistisk», altså hvis vi det var helt tilfeldig, ville sannsynligheten ha vært 10 %. Her er den beregnete sannsynligheten for Europa:

    For ethvert sted på kartet indikerer fargene antallet juli-prognoser (av totalt 553) som er varmere enn den varmeste juli-måneden mellom 2015 of 2023, delt på 553 og oppgitt i prosent. Modellene som er brukt er beskrevet her, og data ble lastet ned fra Copernicus’ Climate Data Store.

    Sannsynligheten er lav i det meste av landet. Som diskutert sist, skyldes dette at rekorden er vanskelig å slå. Av juli-månedene mellom 2015 og 2023 var juli 2018 varmest på alle stasjonene som er vist på grafen under.

    Middeltemperaturen i juli i perioden 2015–2023. Data og figur fra Seklima.

    For Oslo sin del var juli 2018 hele 2,3 grader varmere enn neste på listen (juli 2021). På de andre stasjonene var forskjellen mindre: 0,1 grader i Bergen og Trondheim, og 0,5 grader i Tromsø. Det er nok derfor sannsynligheten på Østlandet er mindre enn 10 prosent (altså fordi veldig få prognoser er varmere enn 2018).

    Innen statistisk analyse er det ofte en dårlig idé å sammenligne med en så ekstrem rekord. Det er bedre å undersøke sannsynligheten for at juli 2024 kommer inn på topp tre i perioden 2015–2024. Sannsynligheten for dette ved ren slump ville ha vært 30 %. Bildet under viser sannsynligheten ifølge de 553 prognosene.

    For ethvert sted på kartet indikerer fargene antallet juli-prognoser (av totalt 553) som er varmere enn den tredje varmeste juli-måneden mellom 2015 of 2023, delt på 553 og oppgitt i prosent. Modellene som er brukt er beskrevet her, og data ble lastet ned fra Copernicus’ Climate Data Store.

    Nå ser vi at sannsynligheten i omtrent hele landet er høyere enn 30 %. Og hvis vi beregner sjansen for at juli 2024 blir blant de fem varmeste i perioden, noe som i utgangspunktet er 50 %, får vi følgende kart:

    For ethvert sted på kartet indikerer fargene antallet juli-prognoser (av totalt 553) som er varmere enn den femte varmeste juli-måneden mellom 2015 of 2023, delt på 553 og oppgitt i prosent. Modellene som er brukt er beskrevet her, og data ble lastet ned fra Copernicus’ Climate Data Store.

    Dette kartet kan tolkes som følger. Der hvor sannsynligheten er over 50 %, er det mer sannsynlig at juli blir varm enn at den blir kald, begge deler i forhold til de siste ti årene. Denne sannsynligheten er særlig stor i Sør-Norge.

    Hvis vi tar med august og ser på perioden juli–august under ett, forsvinner noe av dominansen til 2018. Da får vi litt høyere sannsynlighet for at denne perioden blir varmere enn alle juli–august-perioder siden 2015:

    Nå er vi over 10 prosent i hele landet. Kartene under viser sannsynligheten for at juli–august kommer inn på topp tre eller topp fem.

    Til slutt vil jeg minne om at varslene kun sier noe om sannsynlighet. Selv om det er opptil 50 prosent sannsynlig noen steder at at juli–august blir den varmeste slike perioden etter 2015, er det mer enn 50 prosent sannsynlig at den ikke blir det.

    I tillegg må vi huske på at prognosene gjelder hele juli eller hele perioden juli–august sett under ett, det vil si gjennomsnittstemperaturen. Med unntak av ekstreme tilfeller (som juli 2018) er det sjelden at en hel måned (eller tomånedersperiode) er varm. Som oftest svinger det mellom kjølige og varme perioder innad i en slik periode.

    God sommer!

    Varsel for juni og resten av sommeren 2024

    Denne gangen prøver vi å presentere varslene på en ny måte. Vi har fått mange tilbakemeldinger på at den vanlige måten – der vi sammenligner med en normalperiode – er for abstrakt for mange. For eksempel lurer mange på hva som er «normalt». Da svarer vi som regel at det kommer an på hvor du bor i landet; normalen er for eksempel lavere for Tromsø enn Oslo i alle årets måneder. Dette er et kjedelig og lite tilfredsstillende svar!

    Vi tror at det kan være mer hensiktsmessig å sammenligne med somre som man husker. I stedet for å relatere varselet til en normalperiode, sammenligner vi derfor i dag med perioden fra og med 2015, altså de foregående ni årene. Når vi tar med 2024, får vi dermed en tiårsperiode.

    Først ser vi på sjansen for at juni 2024 blir den varmeste junimåneden i denne tiårsperioden. For å relatere dette til observasjoner, viser vi først gjennomsnittstemperaturen for juni fra og med 2015 i Tromsø, Trondheim, Bergen og Oslo.

    Middeltemperaturen i juni i perioden 2015–2023. Data og figur fra Seklima.

    I Oslo var det fjorårets juni som var varmest, med 2020 på andreplass. I Tromsø var 2022 den varmeste junimåneden, mens 2023 kom inn på en pen andreplass. Det gjorde den også i Bergen og Trondheim, mens juni 2020 var varmest i begge disse byene.

    Før vi ser på varslene, må vi presisere at usikkerheten er svært høy for sesongvarsler om sommeren. Kartet under viser hvor ECMWF sin sesongvarslingsmodell – som er den vi bruker i dette innlegget – gjør en god jobb i mai med å varsle temperaturen i juni. Prikkene indikerer områder der modellene ikke er signifikant bedre enn en kvalifisert gjetning basert på klimanormaler.

    Korrelasjon mellom varslet og observert temperatur i juni i perioden 1993–2016 (som er klimamodellenes normalperiode). Se denne og flere figurer, samt en mer utførlig forklaring, her.

    Modellens skill (ferdighet) er altså klart større i tropene enn på høye breddegrader. I Norge og resten av Europa er den relativt lav. Dette må man ta hensyn til når man tolker varslene.

    Under viser vi et kart som viser beregnet sannsynlighet for at juni 2024 blir varmere enn alle årene fra og med 2015. Rent statistisk (uten hensyn til de faktiske forholdene) er denne sannsynligheten 10 prosent.

    Beregnet sannsynlighet for at juni 2024 blir varmere enn alle junimånedene i perioden 2015–2023. Sannsynligheten er beregnet ut fra 51 modellsimuleringer med ECMWF sin modell, der målinger fra havet og atmosfæren opp til 1. mai 2024 ble brukt til å initialisere modellen.

    Den mest dominerende fargen på kartet er den lyse gulfargen som antyder en sannsynlighet på under 10 prosent, men i deler av Norge er sannsynligheten høyere enn dette. Det er kun i Midt-Norge at sannsynligheten er relativt lav. Antagelig skyldes dette at juni 2020, som var varmest med stor margin i dette området (se kurven for Trondheim over) er vanskelig å slå. Dette illustrerer hvor sårbar en analyse basert på maksimumsverdier kan være.

    Det gir mer robust statistikk å se på sannsynligheten for at 2024 kommer til å bli blant de tre varmeste i perioden etter 2015. Da gir ikke ekstreme verdier som den varme 2020-sommeren i Midt-Norge så store utslag mer. Vi ser at prognosene gir en ganske høy sjanse for også dette scenarioet (som har en ren statistisk sannsynlighet på 30 prosent) i det meste av landet, og da særlig på Vestlandet og i Nord-Norge.

    Beregnet sannsynlighet for at juni 2024 blir varmere enn den tredje varmeste junimåneden i perioden 2015–2023. Ellers som forrige figur.

    Videre kan vi se på sannsynligheten for at 2024 kommer til å bli stående blant den varmeste halvparten av junimånedene fra og med 2015. Med andre ord, hva er sjansen for at juni 2024 blir over middels varm i et tiårsperspektiv? Er den over 50 prosent, som er målestokken? Figuren under gir grunn til optimisme.

    Beregnet sannsynlighet for at juni 2024 blir varmere enn den femte varmeste junimåneden i perioden 2015–2023. Ellers som de forrige figurene.

    Det er for tidlig å se på juli isolert sett, ettersom modellenes usikkerhet i mai er enda høyere for juli enn for juni. Usikkerheten for sommervarsler for hele perioden fra juni til august er også høy i mai, som prikkene på figuren under viser. Vi tar likevel en titt på sommervarselet for i år.

    Korrelasjon mellom varslet og observert sommertemperatur (juni–august) i perioden 1993–2016 (som er klimamodellenes normalperiode). Se denne og flere figurer, samt en mer utførlig forklaring, her.

    Først kan det være greit å minne oss selv om hvilke somre som var varmest i perioden etter 2015. Husk at en sommer kan inneholde både kalde og varme perioder selv om den i ettertid huskes som varm. Kanskje er det temperaturen i juli som gjør sterkest inntrykk?

    Middeltemperaturen om sommeren (juni–august) i perioden 2015–2023. Data og figur fra Seklima.

    Mange husker 2018 som en varm sommer, som blant annet brakte med seg tørkeproblematikk, men det er kun i Oslo at denne sommeren troner øverst. Det gjør den til gjengjeld med god margin. I Bergen var det 2021 som var varmest, mens både Trondheim og Tromsø hadde sine varmeste somre i fjor. For Tromsø sin del var 2023 den varmeste sommeren i løpet av de siste hundre år.

    Med den høye usikkerheten i minne, ser vi nå på varslene for sommeren 2024. Først sannsynligheten for at det blir den aller varmeste sommeren i perioden fra og med 2015 i figuren under. Med unntak av Østlandet er denne slett ikke verst. Og merk at årsaken til den lave sannsynligheten på Østlandet skyldes at det er veldig vanskelig å slå 2018, som var en veldig varm sommer i dette området.

    Beregnet sannsynlighet for at sommeren (juni–august) 2024 blir varmere enn alle somrene i perioden 2015–2023. Sannsynligheten er beregnet ut fra 51 modellsimuleringer med ECMWF sin modell, der målinger fra havet og atmosfæren opp til 1. mai 2024 ble brukt til å initialisere modellen.

    Vi avslutter med en mer robust analyse, nemlig av sannsynligheten for at sommeren 2024 kommer inn på bronse-, sølv- eller gullplass for perioden 2015–2024. Figuren under gir grunn til håp. Her er det høye sannsynligheter også på Østlandet, i og med at vi nå ikke bare sammenligner med 2018.

    Beregnet sannsynlighet for at sommeren (juni–august) 2024 blir varmere enn den tredje varmeste sommeren i perioden 2015–2023. Ellers som forrige figur.

    For å oppsummere: varslene for juni ser varme ut, og resten av sommeren gir også grunn til optimisme. Men husk at usikkerheten er høy så langt frem i tid!

    Vi oppdaterer sommervarselet for juli og august når varslene blir tilgjengelig ca. 12. juni. God forsommer så lenge!

    Misvisende sommervarsler

    Oppdatert kl 15:50, 23. april 2024 (rettet en liten feil i mine beregninger)

    Oppdatering 24. april: jeg har vært i kontakt med Rantanen, og han skriver: «I just want to say that I really agree on everything you have written! It’s good that you have corrected the issue in your blog!» Jeg har også vært i kontakt med både VG og Dagbladet i dag, og de kommer til å skrive nye saker der de nyanserer tolkningen av varselet.

    Både Dagbladet og VG har kjørt saker om sesongvarsler for sommeren de siste dagene. Førstnevnte smeller til med følgende overskrift: «Varsler rekordvarme».

    Dette er temmelig misvisende. Begge avisene viser til det nyeste sesongvarselet fra ECMWF og et innlegg på X fra Mika Rantanen. Han har laget noen kart som ser veldig røde ut i Norden:

    Skjermdump av Mika Rantanens innlegg på X. Skjermdumpen ble tatt av meg fra Dagbladet 14:12 23 april 2024.

    Men hva er det egentlig Rantanen viser her? Jo, han har brukt sommervarslene (juni, juli og august) fra ECMWF for årene 2017-2024. I hvert av disse årene ble det produsert 51 slike sommervarsler i april, og han har regnet ut gjennomsnittet av disse 51 varslene for hver sommer. Så har han rangert disse gjennomsnittlige varslene etter temperatur, og på bildet til høyre viser han hvilken plass 2024 kom på i denne rangeringen. De rødeste fargene indikerer hvor 2024 kom på førsteplass av de 8 somrene som ble sammenlignet.

    Gir dette mening? Hvorfor skulle det være interessant hvilken plass 2024 kommer på i sammenligning med de tidligere varslene? Etter mine begreper er det langt mer interessant å se på hvordan 2024 rangeres i forhold til hva som faktisk skjedde i årene etter 2017. Altså å sammenligne med observasjoner i stedet for å sammenligne med varsler.

    Jeg har derfor sett på alle de 51 varslene for sommeren 2024. Så har jeg talt opp hvor mange av disse som er varmere enn alle somrene etter 2017. (Teknisk notat: referansen jeg brukte var ERA5-reanalysen for 2017–2023, og før jeg talte opp, trakk jeg fra gjennomsnittet for perioden 1993–2016 for begge datasettene. Med andre ord: jeg sammenlignet avvikene fra en normal i begge datasettene.)

    Her er resultatet i prosent:

    Andel av de 51 sommervarslene fra ECMWF fra april 2024 som er varmere enn alle somrene i perioden 2017–2023 (referanse: ERA5).

    I det meste av området som er vist er det langt under 50 prosent sjanse for at 2024 skal bli «rekordvarm» (altså varmere enn alle somrene i perioden 2017–2023). Riktignok er det opptil 40 prosent sjanse noen steder i Norge, men det er etter min mening vanskelig å tolke disse sannsynlighetene i den retningen VG og Dagbladet har gjort det.

    Det hører også med til historien at sommervarsler produsert så tidlig som april har liten eller ingen treffsikkerhet. Her er ECMWF sin egen validering av sommervarsler fra april:

    Validering av ECMWF sine sommervarsler produsert i april. Les full forklaring her.

    Det er kun de punktene som er markert med prikker som er treffsikre, riktignok i henhold til ganske strenge kriterier. Men uansett: varslene for Norge har ingen signifikant treffsikkerhet. Derfor velger vi å vente til mai med å publisere våre sommervarsler. I mellomtiden kan du selv se på eksisterende varsler fra ECMWF her.