Juli måned, og med det sommerferien for mange, har åpnet med skuffende temperaturer mange steder i landet. Sesongvarslene våre fra begynnelsen av juni indikerte på det tidpunktet at det var gode sjanser for at temperaturen i juli kom til å komme inn på topp tre i tiårsperioden 2015–2024.
Er håpet ute for en bra juli måned? Det har sett dårlig ut en stund, men de nyeste langtidsvarslene fra ECMWF (som også brukes som grunnlagsdata for Yr sitt 21-dagersvarsel; se eksempel for Oslo her) gir noe håp. Bildet under er en skjermdump for temperaturvarselet for neste uke (hvis du klikker på bildet, kan du bla deg fremover til varslene for de kommende ukene også).
Skjermdump av ECMWF sin temperaturprognose for neste uke, vist som forventet avvik i temperaturen fra normalen for årstiden. Klikk på bildet for å bla fremover i tid.
Det ser nemlig ut til at det vil dannes et høytrykk over den nord-vestlige delen av Russland i neste uke:
Skjermdump av ECMWF sin prognose for lufttrykk i neste uke, vist som forventet avvik i trykket fra normalen for årstiden. Klikk på bildet for å bla fremover i tid.
Hvis det skulle skje, vil vi få tilført oppvarmede luftmasser fra øst og sør-øst. Dessverre blir det ofte også en del nedbør når luften kommer fra sør. Men husk at usikkerheten er høy for varsler langt frem i tid. Dette gjelder særlig for perioder med skiftende og «ustabilt» vær, slik vi har hatt i det siste. Da blir varslene også ustabile. Dette kan illustreres ved å se på temperaturvarselet for neste uke igjen, men denne gangen sidestilt med et varsel for samme uke som ble laget på lørdag, altså bare to dager før det nyeste varselet ble laget:
Skjermdump av ECMWF sin temperaturprognose for neste uke, laget på mandag (venstre) og lørdag (høyre). Dra den vertikale linjen sidelengs for å sammenligne prognosene.
Norge ligger i skillelinjen mellom varmt vær i øst og kaldt vær i vest, og denne linjen flytter seg litt fra dag til dag i varslene. Vårt beste håp er at høytrykket i øst kommer, og at det stabiliserer seg. God sommer uansett!
Nå er sesongvarslene for juli klare. Denne typen varsler lages i begynnelsen av hver måned, og det tar noen døgn å kjøre modellene for å produsere prognosene, hvorav hver modell lager mellom 10 og 155. Videre tar det noen døgn å samle inn all data. Derfor blir de ikke tilgjengelig før rundt den 10. i hver måned. (Les mer her om hvordan varsler blir til.)
Jeg har samlet 553 prognoser fra totalt 8 modeller denne gangen. Dette er de samme prognosene som brukes av EU sin Copernicus-tjeneste (klikk her for kart og andre produkter). Som i mai brukte jeg prognosene til å regne ut sannsynligheten for at juli kommer til å bli den varmeste juli-måneden i perioden 2015–2024. Rent «statistisk», altså hvis vi det var helt tilfeldig, ville sannsynligheten ha vært 10 %. Her er den beregnete sannsynligheten for Europa:
For ethvert sted på kartet indikerer fargene antallet juli-prognoser (av totalt 553) som er varmere enn den varmeste juli-måneden mellom 2015 of 2023, delt på 553 og oppgitt i prosent. Modellene som er brukt er beskrevet her, og data ble lastet ned fra Copernicus’ Climate Data Store.
Sannsynligheten er lav i det meste av landet. Som diskutert sist, skyldes dette at rekorden er vanskelig å slå. Av juli-månedene mellom 2015 og 2023 var juli 2018 varmest på alle stasjonene som er vist på grafen under.
Middeltemperaturen i juli i perioden 2015–2023. Data og figur fra Seklima.
For Oslo sin del var juli 2018 hele 2,3 grader varmere enn neste på listen (juli 2021). På de andre stasjonene var forskjellen mindre: 0,1 grader i Bergen og Trondheim, og 0,5 grader i Tromsø. Det er nok derfor sannsynligheten på Østlandet er mindre enn 10 prosent (altså fordi veldig få prognoser er varmere enn 2018).
Innen statistisk analyse er det ofte en dårlig idé å sammenligne med en så ekstrem rekord. Det er bedre å undersøke sannsynligheten for at juli 2024 kommer inn på topp tre i perioden 2015–2024. Sannsynligheten for dette ved ren slump ville ha vært 30 %. Bildet under viser sannsynligheten ifølge de 553 prognosene.
For ethvert sted på kartet indikerer fargene antallet juli-prognoser (av totalt 553) som er varmere enn den tredje varmeste juli-måneden mellom 2015 of 2023, delt på 553 og oppgitt i prosent. Modellene som er brukt er beskrevet her, og data ble lastet ned fra Copernicus’ Climate Data Store.
Nå ser vi at sannsynligheten i omtrent hele landet er høyere enn 30 %. Og hvis vi beregner sjansen for at juli 2024 blir blant de fem varmeste i perioden, noe som i utgangspunktet er 50 %, får vi følgende kart:
For ethvert sted på kartet indikerer fargene antallet juli-prognoser (av totalt 553) som er varmere enn den femte varmeste juli-måneden mellom 2015 of 2023, delt på 553 og oppgitt i prosent. Modellene som er brukt er beskrevet her, og data ble lastet ned fra Copernicus’ Climate Data Store.
Dette kartet kan tolkes som følger. Der hvor sannsynligheten er over 50 %, er det mer sannsynlig at juli blir varm enn at den blir kald, begge deler i forhold til de siste ti årene. Denne sannsynligheten er særlig stor i Sør-Norge.
Hvis vi tar med august og ser på perioden juli–august under ett, forsvinner noe av dominansen til 2018. Da får vi litt høyere sannsynlighet for at denne perioden blir varmere enn alle juli–august-perioder siden 2015:
Nå er vi over 10 prosent i hele landet. Kartene under viser sannsynligheten for at juli–august kommer inn på topp tre eller topp fem.
For ethvert sted på kartet indikerer fargene antallet juli–august-prognoser (av totalt 553) som er varmere enn den tredje varmeste (kart nr. 1) eller femte varmeste (kart nr. 2) juli–august-perioden mellom 2015 of 2023, delt på 553 og oppgitt i prosent. Modellene som er brukt er beskrevet her, og data ble lastet ned fra Copernicus’ Climate Data Store.
Til slutt vil jeg minne om at varslene kun sier noe om sannsynlighet. Selv om det er opptil 50 prosent sannsynlig noen steder at at juli–august blir den varmeste slike perioden etter 2015, er det mer enn 50 prosent sannsynlig at den ikke blir det.
I tillegg må vi huske på at prognosene gjelder hele juli eller hele perioden juli–august sett under ett, det vil si gjennomsnittstemperaturen. Med unntak av ekstreme tilfeller (som juli 2018) er det sjelden at en hel måned (eller tomånedersperiode) er varm. Som oftest svinger det mellom kjølige og varme perioder innad i en slik periode.
For noen uker siden publiserte vi sesongvarslene for sommeren, inkludert et eget varsel for juni. På den tiden så det ut til at det var gode sjanser for at juni skulle bli en varm måned sammenlignet med de siste årene. Inneværende uke ser ut til å bli ganske kjølig i Sør-Norge, og de nyeste varslene ser ikke så lovende ut for resten av måneden heller.
Bildet under er en skjermdump av de siste «månedsvarslene» fra ECMWF. Det er disse som blir brukt i Yr sine nye 21-dagersvarsler. Det viser gjennomsnittlig prognose for inneværende uke, i form av temperaturavvik fra normalen de siste 20 år. Ved å klikke på bildet kommer du inn på ECMWF sine sider, og da kan du bruke piltastene under kartet for å klikke deg frem til neste uke, uken etter der, og så videre. Det ser ikke så verst ut i nord, men det ser dessverre ikke lengre så varmt ut i sør.
Skjermdump av ECMWF sin temperaturprognose for denne uken, vist som forventet avvik i temperaturen fra normalen for årstiden. Klikk på bildet for å bla fremover i tid.
Det samme inntrykket får vi når vi ser på de mest oppdaterte varslene fra den amerikanske værtjenesten NOAA. De produserer fire varsler hvert døgn, i motsetning til ECMWF og de fleste andre modellsentrene, som lager alle prognosene i starten av hver måned (disse blir tilgjengelig her omtrent den 10. i hver måned). Fordelen med den amerikanske modellen er at den alltid er oppdatert (men den er ikke alltid den mest nøyaktige). Bildet under viser forventet temperaturavvik i juni, i forhold til normalperioden.
Prognose fra NOAA for temperaturen i juni, vist som avvik fra normalen i perioden 1991–2020 og basert på forholdene i perioden mellom 24. mai og 2. juni. Klikk på bildet for å se oppdaterte prognoser for hver måned fremover, eller her for flere valg.
Vi kommer tilbake med et oppdatert varsel for juli i midten av juni.
Denne gangen prøver vi å presentere varslene på en ny måte. Vi har fått mange tilbakemeldinger på at den vanlige måten – der vi sammenligner med en normalperiode – er for abstrakt for mange. For eksempel lurer mange på hva som er «normalt». Da svarer vi som regel at det kommer an på hvor du bor i landet; normalen er for eksempel lavere for Tromsø enn Oslo i alle årets måneder. Dette er et kjedelig og lite tilfredsstillende svar!
Vi tror at det kan være mer hensiktsmessig å sammenligne med somre som man husker. I stedet for å relatere varselet til en normalperiode, sammenligner vi derfor i dag med perioden fra og med 2015, altså de foregående ni årene. Når vi tar med 2024, får vi dermed en tiårsperiode.
Først ser vi på sjansen for at juni 2024 blir den varmeste junimåneden i denne tiårsperioden. For å relatere dette til observasjoner, viser vi først gjennomsnittstemperaturen for juni fra og med 2015 i Tromsø, Trondheim, Bergen og Oslo.
Middeltemperaturen i juni i perioden 2015–2023. Data og figur fra Seklima.
I Oslo var det fjorårets juni som var varmest, med 2020 på andreplass. I Tromsø var 2022 den varmeste junimåneden, mens 2023 kom inn på en pen andreplass. Det gjorde den også i Bergen og Trondheim, mens juni 2020 var varmest i begge disse byene.
Før vi ser på varslene, må vi presisere at usikkerheten er svært høy for sesongvarsler om sommeren. Kartet under viser hvor ECMWF sin sesongvarslingsmodell – som er den vi bruker i dette innlegget – gjør en god jobb i mai med å varsle temperaturen i juni. Prikkene indikerer områder der modellene ikke er signifikant bedre enn en kvalifisert gjetning basert på klimanormaler.
Korrelasjon mellom varslet og observert temperatur i juni i perioden 1993–2016 (som er klimamodellenes normalperiode). Se denne og flere figurer, samt en mer utførlig forklaring, her.
Modellens skill (ferdighet) er altså klart større i tropene enn på høye breddegrader. I Norge og resten av Europa er den relativt lav. Dette må man ta hensyn til når man tolker varslene.
Under viser vi et kart som viser beregnet sannsynlighet for at juni 2024 blir varmere enn alle årene fra og med 2015. Rent statistisk (uten hensyn til de faktiske forholdene) er denne sannsynligheten 10 prosent.
Beregnet sannsynlighet for at juni 2024 blir varmere enn alle junimånedene i perioden 2015–2023. Sannsynligheten er beregnet ut fra 51 modellsimuleringer med ECMWF sin modell, der målinger fra havet og atmosfæren opp til 1. mai 2024 ble brukt til å initialisere modellen.
Den mest dominerende fargen på kartet er den lyse gulfargen som antyder en sannsynlighet på under 10 prosent, men i deler av Norge er sannsynligheten høyere enn dette. Det er kun i Midt-Norge at sannsynligheten er relativt lav. Antagelig skyldes dette at juni 2020, som var varmest med stor margin i dette området (se kurven for Trondheim over) er vanskelig å slå. Dette illustrerer hvor sårbar en analyse basert på maksimumsverdier kan være.
Det gir mer robust statistikk å se på sannsynligheten for at 2024 kommer til å bli blant de tre varmeste i perioden etter 2015. Da gir ikke ekstreme verdier som den varme 2020-sommeren i Midt-Norge så store utslag mer. Vi ser at prognosene gir en ganske høy sjanse for også dette scenarioet (som har en ren statistisk sannsynlighet på 30 prosent) i det meste av landet, og da særlig på Vestlandet og i Nord-Norge.
Beregnet sannsynlighet for at juni 2024 blir varmere enn den tredje varmeste junimåneden i perioden 2015–2023. Ellers som forrige figur.
Videre kan vi se på sannsynligheten for at 2024 kommer til å bli stående blant den varmeste halvparten av junimånedene fra og med 2015. Med andre ord, hva er sjansen for at juni 2024 blir over middels varm i et tiårsperspektiv? Er den over 50 prosent, som er målestokken? Figuren under gir grunn til optimisme.
Beregnet sannsynlighet for at juni 2024 blir varmere enn den femte varmeste junimåneden i perioden 2015–2023. Ellers som de forrige figurene.
Det er for tidlig å se på juli isolert sett, ettersom modellenes usikkerhet i mai er enda høyere for juli enn for juni. Usikkerheten for sommervarsler for hele perioden fra juni til august er også høy i mai, som prikkene på figuren under viser. Vi tar likevel en titt på sommervarselet for i år.
Korrelasjon mellom varslet og observert sommertemperatur (juni–august) i perioden 1993–2016 (som er klimamodellenes normalperiode). Se denne og flere figurer, samt en mer utførlig forklaring, her.
Først kan det være greit å minne oss selv om hvilke somre som var varmest i perioden etter 2015. Husk at en sommer kan inneholde både kalde og varme perioder selv om den i ettertid huskes som varm. Kanskje er det temperaturen i juli som gjør sterkest inntrykk?
Middeltemperaturen om sommeren (juni–august) i perioden 2015–2023. Data og figur fra Seklima.
Mange husker 2018 som en varm sommer, som blant annet brakte med seg tørkeproblematikk, men det er kun i Oslo at denne sommeren troner øverst. Det gjør den til gjengjeld med god margin. I Bergen var det 2021 som var varmest, mens både Trondheim og Tromsø hadde sine varmeste somre i fjor. For Tromsø sin del var 2023 den varmeste sommeren i løpet av de siste hundre år.
Med den høye usikkerheten i minne, ser vi nå på varslene for sommeren 2024. Først sannsynligheten for at det blir den aller varmeste sommeren i perioden fra og med 2015 i figuren under. Med unntak av Østlandet er denne slett ikke verst. Og merk at årsaken til den lave sannsynligheten på Østlandet skyldes at det er veldig vanskelig å slå 2018, som var en veldig varm sommer i dette området.
Beregnet sannsynlighet for at sommeren (juni–august) 2024 blir varmere enn alle somrene i perioden 2015–2023. Sannsynligheten er beregnet ut fra 51 modellsimuleringer med ECMWF sin modell, der målinger fra havet og atmosfæren opp til 1. mai 2024 ble brukt til å initialisere modellen.
Vi avslutter med en mer robust analyse, nemlig av sannsynligheten for at sommeren 2024 kommer inn på bronse-, sølv- eller gullplass for perioden 2015–2024. Figuren under gir grunn til håp. Her er det høye sannsynligheter også på Østlandet, i og med at vi nå ikke bare sammenligner med 2018.
Beregnet sannsynlighet for at sommeren (juni–august) 2024 blir varmere enn den tredje varmeste sommeren i perioden 2015–2023. Ellers som forrige figur.
For å oppsummere: varslene for juni ser varme ut, og resten av sommeren gir også grunn til optimisme. Men husk at usikkerheten er høy så langt frem i tid!
Vi oppdaterer sommervarselet for juli og august når varslene blir tilgjengelig ca. 12. juni. God forsommer så lenge!
Oppdatert kl 15:50, 23. april 2024 (rettet en liten feil i mine beregninger)
Oppdatering 24. april: jeg har vært i kontakt med Rantanen, og han skriver: «I just want to say that I really agree on everything you have written! It’s good that you have corrected the issue in your blog!» Jeg har også vært i kontakt med både VG og Dagbladet i dag, og de kommer til å skrive nye saker der de nyanserer tolkningen av varselet.
Både Dagbladet og VG har kjørt saker om sesongvarsler for sommeren de siste dagene. Førstnevnte smeller til med følgende overskrift: «Varsler rekordvarme».
Dette er temmelig misvisende. Begge avisene viser til det nyeste sesongvarselet fra ECMWF og et innlegg på X fra Mika Rantanen. Han har laget noen kart som ser veldig røde ut i Norden:
Skjermdump av Mika Rantanens innlegg på X. Skjermdumpen ble tatt av meg fra Dagbladet 14:12 23 april 2024.
Men hva er det egentlig Rantanen viser her? Jo, han har brukt sommervarslene (juni, juli og august) fra ECMWF for årene 2017-2024. I hvert av disse årene ble det produsert 51 slike sommervarsler i april, og han har regnet ut gjennomsnittet av disse 51 varslene for hver sommer. Så har han rangert disse gjennomsnittlige varslene etter temperatur, og på bildet til høyre viser han hvilken plass 2024 kom på i denne rangeringen. De rødeste fargene indikerer hvor 2024 kom på førsteplass av de 8 somrene som ble sammenlignet.
Gir dette mening? Hvorfor skulle det være interessant hvilken plass 2024 kommer på i sammenligning med de tidligere varslene? Etter mine begreper er det langt mer interessant å se på hvordan 2024 rangeres i forhold til hva som faktisk skjedde i årene etter 2017. Altså å sammenligne med observasjoner i stedet for å sammenligne med varsler.
Jeg har derfor sett på alle de 51 varslene for sommeren 2024. Så har jeg talt opp hvor mange av disse som er varmere enn alle somrene etter 2017. (Teknisk notat: referansen jeg brukte var ERA5-reanalysen for 2017–2023, og før jeg talte opp, trakk jeg fra gjennomsnittet for perioden 1993–2016 for begge datasettene. Med andre ord: jeg sammenlignet avvikene fra en normal i begge datasettene.)
Her er resultatet i prosent:
Andel av de 51 sommervarslene fra ECMWF fra april 2024 som er varmere enn alle somrene i perioden 2017–2023 (referanse: ERA5).
I det meste av området som er vist er det langt under 50 prosent sjanse for at 2024 skal bli «rekordvarm» (altså varmere enn alle somrene i perioden 2017–2023). Riktignok er det opptil 40 prosent sjanse noen steder i Norge, men det er etter min mening vanskelig å tolke disse sannsynlighetene i den retningen VG og Dagbladet har gjort det.
Det hører også med til historien at sommervarsler produsert så tidlig som april har liten eller ingen treffsikkerhet. Her er ECMWF sin egen validering av sommervarsler fra april:
Validering av ECMWF sine sommervarsler produsert i april. Les full forklaring her.
Det er kun de punktene som er markert med prikker som er treffsikre, riktignok i henhold til ganske strenge kriterier. Men uansett: varslene for Norge har ingen signifikant treffsikkerhet. Derfor velger vi å vente til mai med å publisere våre sommervarsler. I mellomtiden kan du selv se på eksisterende varsler fra ECMWF her.
Etter en lang periode med kaldt vær, er det endring i emning. Fra og med helgen ser det ut til å bli betydelig mildere i hele landet. Her er en prognose for neste uke:
Skjermdump av ECMWF sin temperaturprognose for neste uke, vist i grader over/under normalen for årstiden. Klikk på bildet for å bla fremover i tid.
Prognosene er milde for de påfølgende ukene også. Det ser altså ut til at den lange kuldeperioden er over enn så lenge. Her er en graf som viser gjennomsnittlig temperatur per måned i form av avvik fra normalen for 1991–2020:
Avvik fra normaltemperatur per måned fra og med januar 2023 (merk: tallene for januar 2024 er basert på målinger til og med 16. januar). Data fra seklima.met.no.
Vi er bare halvveis i januar, så mye kan bli hentet inn av det varslete mildværet, men så langt er Oslo 6,8 grader kaldere enn normalt. Det mest interessante er at alle månedene fra og med oktober i fjor har vært kalde med tanke på årstiden.
Det varslete mildværet kommer til tross for at en stratosfærisk oppvarming er like om hjørnet. Jeg har skrevet om dette tidligere, og det nyeste varselet indikerer at en slik oppvarming blir offisiell i dag, da vinden i stratosfæren på 60 grader nord snur fra vestlig til østlig (klikk på bildet for detaljer om varselet):
Ofte går været over i en kald fase etter en slik stratosfærisk oppvarming, og dette kan fortsatt skje senere på vinteren. Sannsynligheten for kaldt vær kan holde seg i flere måneder. I dette tilfellet ser det imidlertid ut til at virvelen har en kort rekonvalesens, og at den er tilbake på normale verdier (sterk vind fra vest) i løpet av noen dager. Det kommer en oppdatering her dersom varslene bikker tilbake mot nye kuldeperioder.
I det siste har jeg skrevet litt om den stratosfæriske oppvarmingen som har vært varslet nå i begynnelsen av januar. I løpet av de siste dagene har denne forsvunnet ut av varslene. Her er det foreløpig siste varselet for styrken på vestavinden i stratosfæren (klikk på bildet og bruk pilene for å se hvordan varselet har endret seg):
Kort sagt er det slik at når denne grafen krysser null, så snur vinden på 60 grader nord ca. 30 km over oss fra en vestavind (som er det vanlige) til en østavind. Dette skjer i snitt ca. hver halvannen vinter og varer som regel bare noen dager. Det er dette som kalles en brå stratosfærisk oppvarming.
Hvorfor er det så mye snakk om disse oppvarmingene? Jo, perioden etter slike oppvarminger følger ofte et typisk mønster. Her er den gjennomsnittlige temperaturen i de første 30 dagene etter slike oppvarminger:
Gjennomsnittlig temperaturavvik etter brå stratosfæriske oppvarminger («Sudden Stratospheric Warming» eller SSW på engelsk). Figur: Amy Butler.
Enheten her er grader, og det som vises er temperaturen minus gjennomsnittet for årstiden. De blå fargene viser altså steder som vanligvis er kaldere enn normalt etter en stratosfærisk oppvarming.
Selv om varslene nå indikerer at sannsynligheten for en brå stratosfærisk oppvarming har minket, er virvelen i stratosfæren fremdeles svak. Hvis vi ser på den øverste figuren igjen, ser vi at de blå kurvene (som viser prognosene) ligger godt under den tykke røde kurven, som viser normalen for årstiden. Og varslene for resten av januar er for det meste kalde.
Bildet under viser for eksempel varselet for uken som begynner 15. januar (klikk på bildet for å se oppdaterte varsler, og bruk piltastene for å bla frem og bak i tid). Det er mildt sagt likheter mellom dette varselet og bildet over. Dette kan tyde på at varslingsmodellen predikerer en respons som rimer med en stratosfærisk oppvarming, selv om denne oppvarmingen ikke blir spesielt kraftig (vinden snur ikke til østlig).
Uansett årsak ser det ut til at det skal bli kaldt i flere perioder i januar. Det vanlige tidagersvarselet på Yr er i alle fall kaldt for Oslo, helt ned i minus 25 i helgen:
Desember ser ut til å blir kaldere enn normalen (1991–2020) i det meste av landet. Dette er i alle fall tilfelle på de tre stasjonene jeg har sett på – Bergen, Oslo og Tromsø, og på alle disse var også oktober og november kaldere enn normalt. (Normalene er regnet ut månedsvis for å ta hensyn til årssyklusen.)
Hvor ofte skjer dette, og hvor ofte får vi enda flere kalde måneder etter en rekke med tre kalde måneder? Her er histogrammer for hver av stasjonene, basert på perioden fra og med januar 1991 (da gjeldende normalperiode startet):
I Bergen har det skjedd 13 ganger at vi har hatt tre (og kun tre) måneder på rad med kaldere temperaturer enn normalt. I Oslo og Tromsø har dette skjedd henholdsvis 7 og 9 ganger. Merk at Bergen en gang opplevde 13 måneder på rad som var kaldere enn normalen! Dette var mellom juni 1993 og juni 1994, og akkurat den samme perioden på 13 måneder var kaldere enn normalt også i Oslo. De lengste kalde periodene i Tromsø var på ni måneder. Dette skjedde mellom april og desember 1995 og mellom oktober 1998 og mai 1999.
Et aktuelt spørsmål er som følger. Dersom tre måneder på rad har vært kaldere enn normalt (altså som nå), hva er sannsynligheten for at den påfølgende måneden også blir kaldere enn normalt? Basert på perioden etter januar 1991 er svaret som følger:
Bergen: 44 %, Oslo: 58 %, og Tromsø: 55 %.
Ingen av disse sjansene er statistisk signifikant (med et signifikansnivå på 5 %, regnet ut med bootstrapping). Dersom det skulle ha vært signifikant for Bergen, måtte sannsynligheten ha vært mindre enn 31 % eller mer enn 63 % (Oslo: < 31 % eller > 65 %, Tromsø: < 33% eller > 67 %).
Oppdatert 25.12.2023: Jeg oppdaget en feil jeg hadde gjort da jeg regnet ut signifikansen over. Den er rettet nå og hadde ingen innvirkning på konklusjonen om at ingen av sannsynlighetene er signifikant.
Med andre ord: det er umulig å vurdere om januar 2024 kommer til å bli kaldere enn normalt dersom man følger denne metoden. Det finnes selvsagt mange andre måter å angripe dette problemet på.
Hva sier varslene? I forrige innlegg viste jeg til månedsvarslene som produseres daglig og går seks måneder frem i tid. Disse viser fremdeles en overvekt av sannsynlighet for at januar skal blir kaldere enn normalt i hele landet. Klikk på bildet under, som viser gjennomsnittet av 100 prognoser (produsert i går) for uken som starter 1. januar, for å bla fremover i tid.
En annen modell, den amerikanske sesongvarslingsmodellen, brukes til å lage fire prognoser hver dag, der hver av prognosene går flere måneder frem i tid. Her er deres nyeste prognose for hele januar ender ett, også vist som gjennomsnittlig avvik fra normalen (klikk på bildet for å se oppdaterte prognoser eller her for flere valg):
Det er altså litt uenighet mellom modellene, ettersom den amerikanske modellen er svakt mildere enn normalt i Sør-Norge (men utslaget er på under én grad).
Som jeg skrev om i forrige innlegg, knyttes det spenning til om den polare virvelen i stratosfæren kommer til å svekkes så mye at det vil påvirke oss på bakken. Som bildet under viser er virvelen allerede svak, og de fleste prognosene antyder fremdeles et midlertidig oppsving fulgt av en kraftig svekkelse fra Nyttårsaften (klikk og last inn siden på nytt for å se oppdaterte prognoser):
Dersom dette skjer, og særlig dersom svekkelsen blir kraftig (negative verdier på grafen) og langvarig, vil sannsynligheten for kulde i Nord-Europa øke i flere måneder.
Det er litt vanskelig å bli klok på varselet for vinteren. Sesongvarslene som ble produsert i begynnelsen av desember, og som gjelder for januar 2024 og utover, ser ganske kalde ut. Her er sannsynligheten for at januar blir varmere enn normalt i henhold til vår statistiske modell, som er basert på data fra seks værvarslingsmodeller (les mer her om hvordan vi lager våre varsler):
Sannsynligheten for at januar 2024 blir varmere enn gjennomsnittet for alle januarmånedene i referanseperioden 1993–2016, i henhold til vår egen statistiske modell.
Det er altså mellom 40 og 60 % sannsynlig at januar blir varmere enn normalt. Dette er lavt. Hvis vi ser på varslene for hele området mellom 40 og 70 grader nord, er den gjennomsnittlige sannsynligheten 69 %. Årsaken til dette er at klimaet har blitt varmere de siste tiårene. Dermed er referanseperioden mange steder allerede ganske kald i forhold til dagens klima.
Hvis vi ser på et mer oppdatert varsel fra ECMWF, det som kalles månedsvarselet og ligger til grunn for Yr sine nye 21-dagersvarsler (se eksempel her for Bergen), er også disse relativt kalde. Under ser du en skjermdump av det nyeste varselet for romjulen. Dette varselet, som ble laget i går og baserer seg på 100 modellprognoser, gjelder fra og med 25. desember (klikk på bildet for å komme inn på siden, der du kan bla deg fremover i tid):
Også starten på januar ser relativt kald ut. Dersom disse kalde prognosene slår til, kan en av årsakene være en svak virvel i stratosfæren, noe som ofte henger sammen med lave temperaturer i Nord-Europa. Grafen under er basert på det samme månedsvarselet og viser alle 100 scenarioene for vindstyrken høyt oppe i stratosfæren (ca. 30 km over bakken). Den tykke blå linjen viser gjennomsnittet av alle de 100 varslene, og dette snittet ligger langt under normalen, som er illustrert med den tykke røde linjen.
Det er en viss risiko for en brå stratosfærisk oppvarming, som per definisjon trer i kraft dersom hastigheten på vestavinden i stratosfæren kryper under null (med andre ord, vinden snur og går i motsatt retning). Men selv om vinden ikke snur, er lave vindhastigheter også en indikasjon på at det kan bli kalde forhold i landet vårt.
Også det mest oppdaterte varselet for den amerikanske værtjenesten NOAA indikerer en januar som hverken er varm eller kald i henhold til referanseperioden (klikk for flere kart):
Vi kommer til å følge med videre på utviklingen i stratosfæren. Dersom du ønsker å se på oppdaterte varsler i mellomtiden, kan du alltid klikke på bildene over og finne disse selv.
Denne uken har begynt kaldt, og det ser ut til å holde seg kaldt ut i neste uke også. Her er for eksempel det oppdaterte treukersvarselet for Oslo fra Yr:
Det ser også kaldt ut i resten av landet. Her er et kart som sammenfatter prognosene fra ECMWF for neste uke, de samme prognosene som Yr sitt treukersvarsel bygger på:
Bildet viser et gjennomsnitt av 100 prognoser som ble laget i går, og enheten er avvik i grader fra et gjennomsnittsklima for samme tid på året over de siste 20 år. Klikk på bildet for å komme til nettsiden der disse varslene ligger. Det går da an å bla seg fremover i tid. Uken etter, altså den som starter 11. desember, ser foreløpig kald ut i den nordlige delen av landet vårt. Men, det kan hende kulden holder taket i Sør-Norge også.
Når det er skikkelig kaldt om vinteren, henger det ofte sammen med det som skjer i stratosfæren, fra ca. 15 km over oss og videre oppover. Her er et bilde som viser den gjennomsnittlige vindstyrken på vestavindene om vinteren, fra bakken til høyt oppe i stratosfæren (kilde: ECMWF):
Enheten langs y-aksen er hPa, som er et mål på lufttrykket. 10 hPa er ca. 30 km over bakken. Langs x-aksen finner vi breddegraden. Vi ser at det er et område med kraftig vind over Sør-Norge (ca. 60 grader nord). Noen ganger er vindstyrken høyere enn normalt, andre ganger er den svakere enn normalt. Dette påvirker været vårt.
Kort sagt er det slik at når vinden i stratosfæren over 60 grader nord er svak, så føres det færre lavtrykk inn mot kysten vår fra Nord-Atlanteren. Da går vi inn et regime med kald, østlig vind, som vi opplever denne uken. Blant de andre kjente periodene med en slik værtype er det mange som husker den kalde vinteren 2009/2010.
I det motsatte tilfellet, når vinden i stratosfæren er sterkere enn normalt, opplever vi gjerne at det kommer flere lavtrykk inn mot kysten vår enn i en normalsituasjon. Da har vi en værtype med vind og fuktig vind inn fra vest og sørvest, mye nedbør, og stort sett milde temperaturer.
Grafen under viser det nyeste varselet for vindstyrken på 10 hPa og 60 grader nord (klikk på bildet for å se den nyeste prognosen til enhver tid). De blå kurvene viser hvert av de 100 varslene som ble produsert av ECMWF i går. Den tykke blå kurven viser gjennomsnittet av alle disse varslene.
Vi ser at vindstyrken akkurat nå er litt høyere enn normalen (den tykke røde kurven), men at prognosene indikerer at vindstyrken de neste ukene kommer til å svekkes. Det er til og med noen enkeltprognoser som går under 0 m/s, det vil si at vinden snur fra vestlig til østlig. Slike hendelser kalles brå stratosfæriske oppvarminger.
Det er ofte slik at vi i Nord-Europa opplever en kald værsituasjon før vinden svekkes i stratosfæren. I tillegg er det økt sannsynlighet for kaldt vær etter at vinden svekkes. I sum er prognosen over en indikasjon på at været kan holde seg kaldt i flere uker fremover.
Et annet nyttig produkt er varslene for værtyper. I Europa opererer vi som oftest med fire distinkte værtyper. Disse er beskrevet av Simon Lee på denne siden. Her er et bilde som han har laget og som viser hver av disse værtypene i form av lufttrykk, der røde farger indikerer høytrykk og blå farger lavtrykk:
Den vanligste værtypen er NAO+ (NAO står for North Atlantic Oscillation, eller den nordatlantiske svingning). Da er det lavtrykk rundt Island, og Norge opplever en mild og våt værtype. Denne værtypen knyttes gjerne til en sterk vind i stratosfæren.
Neste værtype er Scandinavian blocking, som beskriver et såkalt blokkerende høytrykk over Skandinavia. I dag (28. november), har vi en situasjon som minner litt om dette, og akkurat denne værtypen har en tendens til å opptre i dagene og ukene før vindene i stratosfæren svekkes.
Værtypen Atlantic ridge heter så fordi den har en høytrykksrygg midt i Nord-Atlanteren. I Norge merker vi dette ved at vi får en kald værtype med vind fra nord.
Den siste værtypen, NAO–, beskriver den negative fasen av NAO, og det er denne værtypen som gir oss sprengkulde med svak, kald og tørr vind fra øst. I ekstreme tilfeller blir vi tilført luft helt fra Sibir.
Her er det nyste værtype-varselet der de 100 prognosene fra ECMWF har blitt delt inn etter disse værtypene (klikk på bildet for å se den nyeste prognosen til enhver tid):
De nærmeste dagene skal vi altså være i værtypen NAO–, noe som rimer godt med de kalde langtidsvarslene. Utover i neste uke øker sannsynligheten for andre værtyper, og fra neste helg (9.–10. desember) og utover er det omtrent en tredjedels sjanse for NAO+, altså en mildere værtype.
Helt til slutt tar vi med et oppdatert langtidsvarsel for hele desember. Det er produsert av den amerikanske værtjenesten NCEP bygger på informasjon frem til 27. november. Her er prognosen for temperatur i form av avvik fra normalen for desember (klikk for å se oppdaterte prognoser til enhver tid):
Dette rimer godt med de nyeste langtidsvarslene fra ECMWF, som altså ligger til grunn for treukersprognosene på Yr.
klimavarsling.no 