Etter en mild desember og en skuffende mild jul mange steder, går det nå mot betydelig kaldere vær. Under ser vi temperaturprognosen for inneværende uke, vist som gjennomsnittet av de 100 nyeste langtidsprognosene og i form av avvik fra gjennomsnittet for tilsvarende periode de siste 20 årene. Klikk på figuren for mer detaljer og for prognoser for de kommende ukene.
Det er ikke bare i Skandinavia det er kaldt. Omtrent hele Europa ser ut til å få kaldere vær enn normalt for årstiden. Neste uke ser ganske lik ut, og foreløpig er det overveiende sannsynlig at det holder seg kaldt til langt ut i januar.
Desember var som nevnt temmelig mild. Måneden er ikke helt over ennå, men til nå har denne måneden vært 4 grader varmere enn normalt i Oslo, 3,5 i Trondheim, 3 i Bergen og 1,4 i Tromsø.
Årsaken til de betydelig lavere temperaturene fra nå av er et lufttrykksmønster som ser slik ut denne uken:
Det er høyere trykk en normalt rundt Island og lavere trykk over Skandinavia og nedover på Kontinentet. Dette gir høyt innslag av nordavind og transport av kald luft fra nord. Et lignende mønster ser ut til å holde seg i neste uke. Jeg har tidligere skrevet om at stratosfæriske oppvarminger øker sannsynligheten for et slikt mønster. Nå får vi se hvor lenge det holder.
Som nevnt i forrige uke, er det sannsynlig at det går mot en tidlig oppvarming i stratosfæren denne vinteren. De vintrene dette forekommer, skjer det helst i januar eller februar, men nå går det mot en slik oppvarming allerede i slutten av november.
Her er en kort oppdatering basert på de nyeste prognosene. Under er siste varsel for vindstyrken på vestavinden i stratosfæren på 60 grader nord (over Bergen og Oslo; klikk på grafen for detaljer). Når denne kryper under null, betyr det at vinden snur og kommer fra øst i stedet – dette er definisjonen på en brå stratosfærisk oppvarming.
Som oftest blir det kaldest i Nord-Europa i ukene/månedene etter en slik oppvarming i stratosfæren, men det er slett ikke uvanlig at kulden nede på bakken kommer samtidig, eller til og med før. Bildet under viser temperaturprognosen for neste uke. Den er basert på 100 individuelle modellprognoser og viser gjennomsnittet av disse, i form av avvik fra modellens normal (som er basert på de siste 20 årene). Kortversjonen: blått = kaldt. Klikk på bildet for detaljer og for å se siste prognose.
En annen måte å illustrere prognosene er å vise sannsynligheten for at temperaturen blir høyere/lavere enn normalen, noe som enkelt og greit gjøres ved å telle opp hvor mange av prognosene som tilfredsstiller dette. Også her betyr blått en høy sannsynlighet for lave temperaturer. Her er prognosen for neste uke (klikk for detaljer og siste oppdatering):
Det er vanlig at kuldeperiodene knyttet til en stratosfærisk oppvarming ikke begrenser seg til kun én kort periode. Ofte kommer det flere kuldeperioder i bølger gjennom vinteren.
Som nevnt for et par uker siden, er det særlig ett fenomen vi skjeler mot på denne tiden av året, nemlig stratosfæriske oppvarminger. Når det blir varmt over Nordpolen fra omtrent 15 km over oss og videre oppover, har det en tendens til å bli kaldt i Nord-Europa. Grunnen er at oppvarmingen i høyden bidrar til å svekke vindene i stratosfæren på 60 grader nord. Disse styrer «samlebåndet» av lavtrykk som bombarderer oss med mild og våt luft gjennom vinteren. Når disse lavtrykkene stopper opp, går vi inn i en periode med vær som rimer bedre med breddegraden vår.
Både Bergen og Oslo ligger omtrent på 60 grader nord, og Bergen ligger midt i veibanen til lavtrykkene. Mens Bergen har en gjennomsnittlig temperatur i januar på +1 grad, har Yakutsk i Sibir, på 62 grader nord, en tilsvarende normaltemperatur på –37 grader; en hel kroppstemperatur kaldere enn Bergen! Der har de aldri målt plussgrader i det hele tatt om vinteren (desember til februar).
Det er i stor grad lavtrykkene våre, i kombinasjon med den varme grenen av Golfstrømmen som går nordover langs kysten vår, som gjør at vi har så milde vintre. Hva skjer dersom denne strømmen svekkes? Det kan bidra til et kaldere klima i Norge, men vi kommer neppe til å se noe katastrofescenario à la The Day After Tomorrow.
Havstrømmene er en del av et større system som prøver å utligne temperaturforskjellene mellom polområdene og tropene. Oppgaven er å frakte varmt vann nordover og kaldt vann sørover. Men klimaendringene varmer havet i Arktis opp raskere enn tropene, og det gjør at motoren som driver havstrømmene – altså temperaturforskjellene – svekkes gradvis. Da er det forventet at andre deler av systemet vil steppe inn og kompensere. For eksempel antyder klimamodellene at lavtrykkene i nord styrkes, ettersom disse også frakter energi fra sør til nord. Dette vil dra oss tilbake i retning et mildt og vått klima.
Hva summen av disse ulike prosessene vil utgjøre, har vi dessverre ikke full oversikt over. Modellene vi bruker som verktøy til å undersøke dette gir oss en god pekepinn, men det er stor variasjon mellom dem. Tendensen er imidlertid klar. Det går mot et mildere og våtere vinterklima i Norge, noe som blir belyst i den nye rapporten «Klima i Norge», fra Norsk klimaservicesenter.
Tilbake til stratosfæren. De siste varslene antyder at det kan gå mot en tidlig oppvarming. Grafen under viser prognoser for vindstyrken høyt der oppe, på 60 grader nord. Det lages 100 slike varsler av ECMWF hver dag, og hvert av dem går seks uker frem i tid (klikk på grafen for å hente nyeste oppdatering og lese detaljer om hva som vises). Kort sagt: de blå kurvene viser alle 100 prognosene, og hvis de går under nullinjen, får vi en stratosfærisk oppvarming. Den tykke blå kurven viser snittet av de 100 varslene. Om det ikke blir en oppvarming, går det i alle fall mot en svekkelse av vindene der oppe, og dette kan føre til at samlebåndet med lavtrykk inn mot kysten vår svekkes.
Foreløpig er det kun tendenser, men som nevnt i forrige innlegg er det slett ikke usannsynlig at vi vil se en svak virvel i stratosfæren denne vinteren, noe som normalt henger sammen med lengre kuldeperioder i Sør-Norge.
Noe som rimer med denne utviklingen, er at det i neste uke ser ut til å bygge seg opp et kraftig høytrykk rundt Island (klikk på kartet for detaljer):
Slike situasjoner –høytrykk over Skandinavia – vet vi kan bidra til å «forstyrre» stratosfæren og øke sannsynligheten for en oppvarming der oppe. Det blir spennende å følge med på den videre utviklingen. Store deler av landet ser ut til å få betydelig kaldere temperaturer neste uke sammenlignet med denne milde uken. Her er forventet avvik fra normalen de neste tre ukene (gjennomsnittet av de 100 varslene), fra og med inneværende uke (klikk her for detaljer):
VG har en sak om Meteorologisk institutt sine varsler om en mulig sprengkulde denne vinteren. Dette bygger på en angivelig økt sannsynlighet for en brå stratosfærisk oppvarming i vinter, men det er ikke begrunnet. Her er en analyse av situasjonen og en begrunnelse for hvorfor jeg også tror på en stratosfærisk oppvarming denne vinteren.
Jeg har skrevet om denne fenomenet her flere ganger tidligere, blant annet i januar i år, da vinteren var veldig mild:
Årsaken til det milde været er en sterk styring ovenfra, ikke i religiøs forstand (så vidt jeg vet i alle fall), men fra vinder i stratosfæren. Fra ca. 15 kilometer over bakken og videre oppover er det nemlig et belte med kraftige vestavinder. Disse er vanligvis sentrert omtrent på 60 grader nord, det vil si over Oslo og Bergen.
Grunnen til at vi bryr oss om disse vindene er at de styrer et samlebånd av lavtrykk nede ved bakken inn mot kysten vår fra vest. Disse lavtrykkene har med seg mild og våt luft og er en viktig årsak til at vi har et mildt vinterklima langs kysten. (En annen viktig årsak er Den norske atlanterhavsstrømmen, som er en nordlig forlengelse av Golfstrømmen, men denne henger også sammen med lavtrykkene i et komplisert samspill).
Noen ganger svekkes eller flyttes de sterke vindene i stratosfæren, og da kan det bli kaldt vær hos oss. Da flytter nemlig samlebåndet med lavtrykk seg bort fra oss, og andre områder mottar den fuktige luften i stedet for oss. Når vi har lengre kuldeperioder i Norge, henger det gjerne sammen med en slik svekkelse av vindene i høyden
Hvis vi teller opp frekvensen til stratosfæriske oppvarminger, uten å se på forholdene her og nå, finner vi at den er litt over 60 prosent. De siste ti årene har vi hatt seks oppvarminger: i februar 2018, januar 2019, januar 2021, februar 2023, januar 2024, og i mars 2024. Forrige vinter var det ingen oppvarming, og den vinteren var som mange husker mild i Sør-Norge.
Her er en graf (fra SeKlima) som viser alle de stratosfæriske oppvarmingene siden 2010 (svarte piler), sammen med temperaturen i Bergen (vist som avvik fra normalen) for desember, januar, februar og april hver vinter. Årstallet på grafen viser til januar og utover (2010 på grafen tilsvarer vinteren 2009/10).
Den kaldeste vinteren i hele perioden – med god margin – var 2009/2010. Da hadde vi to oppvarminger. Vintrene 2019/20 og 2022/23 var særdeles milde og hadde ingen oppvarminger. Alt i alt er det et ganske tydelig, men ikke konsekvent, mønster: kalde vintre har som regel stratosfæriske oppvarminger, og vintre uten stratosfæriske oppvarminger er for det meste milde.
Dermed er det mange som mener at det vi bør fokusere på når vi varsler vintertemperaturen, det er stratosfæriske oppvarminger. De «vanlige» sesongvarslene har liten treffsikkerhet. Se for eksempel på kartet under. Det viser treffsikkerheten for vintervarslene (desember til februar) som er laget i oktober, altså de sist tilgjengelige akkurat nå (de lages bare en gang i måneden). Fargene viser korrelasjonen mellom varslet og observert temperatur om vinteren i verifikasjonsperioden (1993–2016). og prikkene antyder hvor denne korrelasjonen ikke er signifikant forskjellig fra null. Det er prikker over hele Europa – altså er treffsikkerheten ikke signifikant.
Hjelper det hvis vi venter til november (varslene blir tilgjengelig omtrent 10. november)? Tja; kartet under viser litt dypere røde farger for Skandinavia – som indikerer korrelasjoner mellom 0.2 og 0.6, men treffsikkerheten er fremdeles ikke signifikant.
For øvrig ser vi at treffsikkerheten i tropene er mye høyere enn på våre breddegrader. Årsaken til dette er at været hos oss er mer kaotisk og styrt av lavtrykk, som dessverre er vanskelige å forutse lang tid i forveien. (Spesielt interesserte kan lese mer om forskjellen på tropene og høye breddegrader i en nylig utgitt artikkel jeg var med på.)
Så hvis vi da skal prøve å varsle sannsynligheten for en stratosfærisk oppvarming denne vinteren? Jo, da er det noen ting vi kan se på. Den første kalles QBO (Quasi-Biennial Oscillation). Her er en graf som viser vindhastigheten og vindretningen oppover i atmosfæren i tropene de siste tiårene (figur fra NASA):
Et tydelig mønster fremkommer hvis vi fokuserer på utviklingen på 50 hPa (omtrent 20 km over bakken). Omtrent annethvert år går vi inn i en østlig fase: markert med «E» på grafen. Det betyr at vinden i stratosfæren, som vanligvis kommer fra vest («W» på grafen), snur til østlig. I disse periodene er det mer sannsynlig med stratosfæriske oppvarminger. Nå for tiden er QBO på vei inn i en østlig tilstand, og dette gir oss en økt sannsynlighet for en stratosfærisk oppvarming.
Et annen fenomen vi kan sjekke er El Niño/La Niña (havtemperaturer i den østlige delen av det tropiske Stillehavet). Det kan høres rart ut at noe som skjer så langt borte fra oss kan påvirke vintrene våre, men dette er et værfenomen med et globalt fotavtrykk. Hvis havtemperaturene i den delen av Stillehavet er varmere enn normalt, har vi en El Niño, og ved kalde temperaturer er det La Niña. Her må vi holde tungen beint i munnen. Hvis en El Niño-vinter blir etterfulgt av en La Niña-vinter, er det mindre sannsynlig at vi får en stratosfærisk oppvarming – dermed blir vinteren mest sannsynlig varmere enn normalt. Akkurat dette skjedde forrige vinter, som altså var mild. Det motsatte kan teoretisk sett skje denne vinteren ettersom det var en La Niña i fjor, men sannsynligheten for El Niño i år er praktisk talt null. Vi får lite hjelp her altså, men fjorårets La Niña gir oss likevel en viss økning i sannsynligheten for en stratosfærisk oppvarming.
Til slutt kan vi se på noe jeg selv har forsket på: sammenhengen mellom havtemperaturer i Nord-Atlanteren sent på høsten og kalde/milde vintre. Når det er varmere enn normalt i havet sør for Grønland og Island og kaldere langs Golfstrømmen som går nordover langs kysten av Nord-Amerika, og så varmere igjen enn vanlig fra Gibraltar og ned mot Kanariøyene, er det økt sannsynlighet for en kald vinter, og da særlig i januar/februar. Nå ser vi en antydning til et slikt mønster, under vist som avvik fra normal havtemperatur (figur fra Climate Reanalyzer). Hvis dette fortsetter utover i november, peker det i retning av en kald vinter.
Oppsummeringen min er at det er en økt sjanse for en stratosfærisk oppvarming i år. Dermed er det også økt sannsynlighet for en kald og tørr vinter, i alle fall i Sør-Norge. Men det er vanskelig å tallfeste denne sannsynligheten. I tillegg er det vanskelig å si når på vinteren slike kuldeperioder kommer, samt hvor kalde de blir. Så og si alle vintre, inkludert forrige (milde) vinter, har kjølige perioder. I fjor kom den i januar, men etter det var det for det meste mildt.
Jeg har spurt min gode kollega Simon Lee ved University of St. Andrews om hva han tenker (han er ekspert på stratosfæriske oppvarminger). Han tror også på en stratosfærisk oppvarming, og han tror den kommer relativt tidlig (desember eller januar). Men han innrømmer at det kanskje har sneket seg inn et ønske om en hvit jul i prediksjonen 😊
Det har vært en usedvanlig mild vinter i Sør-Norge så langt, med unntak av en kuldeperiode i begynnelsen av januar. Dette stemmer med varslene for vinteren. Det er lite som tyder på at det skal bli kaldt igjen med det første.
Kartet under viser en temperaturprognose basert på de 100 langtidsvarslene som produserer hver dag av ECMWF og går seks uker frem i tid (dette er varslene som brukes for å lage 21-dagersvarselet på Yr).
Gjennomsnittlig temperaturprognose for hele uke 5. Enheten er avvik i grader fra modellens normalperiode, som består av samme tid på året de siste 20 årene. Prognosen er det gjennomsnittlige avviket blant de 100 varslene som ble produsert 22. januar.
Ved å klikke på bildet, kan du klikke deg fremover til prognosene for de kommende ukene. Alle disse – helt frem til begynnelsen av mars – er røde i hele landet, det vil si varmere enn normalt. Det er uvanlig å se et så tydelig signal i modellene.
Årsaken til det milde været er en sterk styring ovenfra, ikke i religiøs forstand (så vidt jeg vet i alle fall), men fra vinder i stratosfæren. Fra ca. 15 kilometer over bakken og videre oppover er det nemlig et belte med kraftige vestavinder. Disse er vanligvis sentrert omtrent på 60 grader nord, det vil si over Oslo og Bergen.
Grunnen til at vi bryr oss om disse vindene er at de styrer et samlebånd av lavtrykk nede ved bakken inn mot kysten vår fra vest. Disse lavtrykkene har med seg mild og våt luft og er en viktig årsak til at vi har et mildt vinterklima langs kysten. (En annen viktig årsak er Den norske atlanterhavsstrømmen, som er en nordlig forlengelse av Golfstrømmen, men denne henger også sammen med lavtrykkene i et komplisert samspill).
Noen ganger svekkes eller flyttes de sterke vindene i stratosfæren, og da kan det bli kaldt vær hos oss. Da flytter nemlig samlebåndet med lavtrykk seg bort fra oss, og andre områder mottar den fuktige luften i stedet for oss. Når vi har lengre kuldeperioder i Norge, henger det gjerne sammen med en slik svekkelse av vindene i høyden (se også «Hva er en brå stratosfærisk oppvarming?»).
Hittil i vinter har vindene i stratosfæren på 60 grader nord vært eksepsjonelt sterke. Ifølge de samme prognosene som jeg viste over, ser det ut til at dette skal fortsette. Her er den siste prognosen:
De siste 100 prognosene for gjennomsnittlig vindstyrke fra vest på 60 grader nord og 10 hPa (ca. 30 km over bakken). Den tykke røde linjen viser modellens normale vindhastighet, mens de tynne linjene viser modellens 10. og 90. prosentil. Les mer her.
For øyeblikket er vindhastigheten høyere enn 90-prosentilen, og kun noen få av prognosene viser en betydelig svekkelse av vinden. Dette rimer godt med temperaturprognosene. Jeg oppdaterer dersom det skjer en utvikling i varslene.
Etter en lang periode med kaldt vær, er det endring i emning. Fra og med helgen ser det ut til å bli betydelig mildere i hele landet. Her er en prognose for neste uke:
Skjermdump av ECMWF sin temperaturprognose for neste uke, vist i grader over/under normalen for årstiden. Klikk på bildet for å bla fremover i tid.
Prognosene er milde for de påfølgende ukene også. Det ser altså ut til at den lange kuldeperioden er over enn så lenge. Her er en graf som viser gjennomsnittlig temperatur per måned i form av avvik fra normalen for 1991–2020:
Avvik fra normaltemperatur per måned fra og med januar 2023 (merk: tallene for januar 2024 er basert på målinger til og med 16. januar). Data fra seklima.met.no.
Vi er bare halvveis i januar, så mye kan bli hentet inn av det varslete mildværet, men så langt er Oslo 6,8 grader kaldere enn normalt. Det mest interessante er at alle månedene fra og med oktober i fjor har vært kalde med tanke på årstiden.
Det varslete mildværet kommer til tross for at en stratosfærisk oppvarming er like om hjørnet. Jeg har skrevet om dette tidligere, og det nyeste varselet indikerer at en slik oppvarming blir offisiell i dag, da vinden i stratosfæren på 60 grader nord snur fra vestlig til østlig (klikk på bildet for detaljer om varselet):
Ofte går været over i en kald fase etter en slik stratosfærisk oppvarming, og dette kan fortsatt skje senere på vinteren. Sannsynligheten for kaldt vær kan holde seg i flere måneder. I dette tilfellet ser det imidlertid ut til at virvelen har en kort rekonvalesens, og at den er tilbake på normale verdier (sterk vind fra vest) i løpet av noen dager. Det kommer en oppdatering her dersom varslene bikker tilbake mot nye kuldeperioder.
I det siste har jeg skrevet litt om den stratosfæriske oppvarmingen som har vært varslet nå i begynnelsen av januar. I løpet av de siste dagene har denne forsvunnet ut av varslene. Her er det foreløpig siste varselet for styrken på vestavinden i stratosfæren (klikk på bildet og bruk pilene for å se hvordan varselet har endret seg):
Kort sagt er det slik at når denne grafen krysser null, så snur vinden på 60 grader nord ca. 30 km over oss fra en vestavind (som er det vanlige) til en østavind. Dette skjer i snitt ca. hver halvannen vinter og varer som regel bare noen dager. Det er dette som kalles en brå stratosfærisk oppvarming.
Hvorfor er det så mye snakk om disse oppvarmingene? Jo, perioden etter slike oppvarminger følger ofte et typisk mønster. Her er den gjennomsnittlige temperaturen i de første 30 dagene etter slike oppvarminger:
Gjennomsnittlig temperaturavvik etter brå stratosfæriske oppvarminger («Sudden Stratospheric Warming» eller SSW på engelsk). Figur: Amy Butler.
Enheten her er grader, og det som vises er temperaturen minus gjennomsnittet for årstiden. De blå fargene viser altså steder som vanligvis er kaldere enn normalt etter en stratosfærisk oppvarming.
Selv om varslene nå indikerer at sannsynligheten for en brå stratosfærisk oppvarming har minket, er virvelen i stratosfæren fremdeles svak. Hvis vi ser på den øverste figuren igjen, ser vi at de blå kurvene (som viser prognosene) ligger godt under den tykke røde kurven, som viser normalen for årstiden. Og varslene for resten av januar er for det meste kalde.
Bildet under viser for eksempel varselet for uken som begynner 15. januar (klikk på bildet for å se oppdaterte varsler, og bruk piltastene for å bla frem og bak i tid). Det er mildt sagt likheter mellom dette varselet og bildet over. Dette kan tyde på at varslingsmodellen predikerer en respons som rimer med en stratosfærisk oppvarming, selv om denne oppvarmingen ikke blir spesielt kraftig (vinden snur ikke til østlig).
Uansett årsak ser det ut til at det skal bli kaldt i flere perioder i januar. Det vanlige tidagersvarselet på Yr er i alle fall kaldt for Oslo, helt ned i minus 25 i helgen:
En brå stratosfærisk oppvarming gjør at det går mot lengre perioder med østavind og en kald mars måned. Starten på den kalde perioden er foreløpig ventet i uke 10. Det er også tydelige signaler om en relativt tørr mars, særlig på Vestlandet og i Midt-Norge.
Denne måneden velger vi å se bort fra sesongvarslene som ble produsert 1. februar. Situasjonen er nemlig spesiell, ettersom stratosfæren de siste ukene har gjennomgått en kraftig oppvarming. Figur 1 viser en graf over temperaturen ca. 30 km over Nordpolen. I midten av februar var temperaturen omtrent 40 grader høyere enn normalt. Som vi skrev om forrige måned, kan en slik oppvarming ha store konsekvenser for været vårt.
Figur 1. Temperatur (i grader Celsius) over Nordpolen på 10 hPa (ca. 30 km over bakken), hentet fra Tokyo Climate Center. Den grå linjen viser normalen.
Kulden som er varslet ser imidlertid ut til å bli noe forsinket. Det er vanlig at det tar noen uker før det blir kaldt etter en stratosfærisk oppvarming, og foreløpig ser det ut til at kulden treffer oss i uke 10 (som begynner 6. mars). Figur 2 under er en skjermdump av et temperaturvarsel for den uken. Hele Nord-Europa ser ut til å bli kald om noen uker.
Figur 2. Sannsynligheten for at uke 10 blir varmere enn normalt, i forhold til en referanseperiode mellom 2003 og 2022 (siste tjue år) og basert på ECMWF sitt månedsvarslingssystem. Se flere prognoser her.
Så til nedbøren. Når det er kaldt om vinteren, er det ofte tørt samtidig. Dette er fordi de kalde luftmassene i slike situasjoner som regel kommer fra øst, og da her de ikke med seg like mye fuktighet som luft som stammer fra havområdene i vest pleier å ha.
Figur 3 viser en skjermdump av et kart som viser sannsynligheten for at det blir mer nedbør enn normalt neste uke (uke 9). Klikk på bildet for å gå til nettsiden, der du kan navigere fremover i tid ved hjelp av piltaster. Også ukene etter ser foreløpig ut til å bli relativt tørt, etter hvert også i nord.
Figur 3. Sannsynligheten for at uke 9 blir våtere enn normalt, i forhold til en referanseperiode mellom 2003 og 2022 (siste tjue år) og basert på ECMWF sitt månedsvarslingssystem. Se flere prognoser her.
Det er vanskelig å si noe om hvor lenge den kalde og tørre perioden vil vare. Noen ganger, som i 2009/10, kan det vare mange uker. Andre ganger er det mer flyktig. Det kommer an på hvordan den stratosfæriske oppvarmingen utarter seg. Figur 4 viser et varsel på det.
Figur 4. De gule linjene viser hver av 51 enkeltprognoser (fra ECMWF) for vindhastigheten (positiv for vestavind, negativ for østavind) omtrent 30 km over Bergen og Oslo (60 grader nord). Den tykke gule linjen viser gjennomsnittet av enkeltprognosene. Modellens gjennomsnitt for referanseperioden (2003–2022) er vist med stiplet linje, og de grå områdene angir hvor henholdsvis 50 % og 90 % av modellens vindhastigheter i referanseperioden befant seg. Datoene som prognosene gjelder for er angitt på x-aksen.
Den vanligste indikatoren på en stratosfærisk oppvarming er hastigheten på vestavindene noen titalls kilometer over hodene våre, på 60 grader nord. Når hastigheten er negativ betyr det at vindene har snudd og kommer fra øst i stedet for vest. Den tykke gule linjen viser at vindene ser ut til å holde seg østlig helt frem til ca. 10 mars. I så fall blir det en langvarig stratosfærisk oppvarming, og den kan muligens påvirke været vårt inn i april. Vi kommer tilbake med oppdaterte varsler dersom noe skulle endre seg.
Forrige mandag skrev vi om at det så ut til å bli kaldere mot jul, og at det kunne holde seg kaldt en stund etter det. Dette ser ut til å stemme godt. I går kom det oppdaterte månedsvarsler fra ECMWF, det europeiske senteret for værvarsling (som produserer de globale varslene som brukes som grunnlag av både Meteorologisk institutt og StormGeo). Månedsvarslene går seks uker fram i tid, men usikkerheten øker med lengden på varslingshorisonten. Les mer om hvordan vi lager varsler her.
De nyeste varslene for neste uke (uke 52) antyder en fortsatt kald situasjon over hele landet:
Gjennomsnittlig avvik fra normal temperatur (i grader) i uke 52, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 20. desember. Varsler for andre variabler (vind, lufttrykk osv.) finnes her.
Også uken etter, altså uke 1 i 2022, ser foreløpig også kald ut i det meste av landet:
Gjennomsnittlig avvik fra normal temperatur (i grader) i uke 1 i 2022, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 20. desember. Varsler for andre variabler (vind, lufttrykk osv.) finnes her.
Dette er ikke særlig godt nytt med tanke på strømprisene. Nedbøren spiller heller ikke på lag. Det ser ganske tørt ut i uke 52 (mens det er mer usikkert i uke 1):
Gjennomsnittlig avvik fra normal nedbør (i millimeter) i uke 52, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 20. desember. Varsler for andre variabler (vind, lufttrykk osv.) finnes her.
Det relativt kalde været nå mot slutten av 2021 skyldes ikke en brå stratosfærisk oppvarming, slik tilfellet var i begynnelsen av 2021. Kort sagt fører en oppvarming av polområdene i stratosfæren som oftest til en svekkelse av vestavindene høyt der oppe, noe som igjen ofte fører til at lavtrykk fra Nord-Atlanteren følger en bane inn mot Kontinentet i stedet for opp langs norskekysten. Da får vi mindre tilførsel av mild og fuktig luft fra havet i vest, og vi får gjerne en værtype som er preget av tørr, kald, østlig vind. Britene kaller dette «The beast from the east».
Lufftrykket de neste ukene minner litt om det som gjerne etterfølger en stratosfærisk oppvarming. Da er det som oftest høyere trykk enn normalt i området rundt Island og lavere trykk lenger sør i Atlanteren. Til sammen fører dette til svakere vestavinder inn mot Norge. Her er prognosen for lufttrykk i neste uke:
Gjennomsnittlig avvik fra normalt lufttrykk (i enheten Pascal) i uke 52, basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF. Varselet ble produsert 20. desember. Varsler for andre variabler (vind, lufttrykk osv.) finnes her.
Foreløpig er det lite som tyder på en stratosfærisk oppvarming med det første. Grafen under viser prognoser for vindhastigheten fra vest i stratosfæren på 60 grader nord, altså rett over Bergen og Oslo. Når denne blir negativ, det vil si at vinden snur fra vestlig til østlig, har vi per definisjon en stratosfærisk oppvarming.
Gjennomsnittlig vestlig vind i stratosfæren (på nivået for 10 hPa, ca. 30 km over bakken). Varselet er basert på 51 modellsimuleringer fra ECMWF og ble produsert 20. desember. De blå linjene viser hvert enkelt varsel. Den tykke blå linjen viser gjennomsnittet av varslene, og den tykke røde linjen viser gjennomsnittet for samme tid de siste ca. 30 år. Varsler for andre variabler (vind, lufttrykk osv.) finnes her.
Av alle de 51 ulike scenarioene er det bare noen få som tar negative verdier, og dette skjer ikke før tidligst i midten av januar. Vi følger med på utviklingen og kommer med en oppdatering dersom dette endrer seg.
klimavarsling.no 