Det ser fremdeles ut til at det blir mye mildvær denne vinteren. Her er det nyeste sesongvarselet for værsystemene i januar:
Varsel for gjennomsnittlig avvik i lufttrykket fra prognosemodellenes gjennomsnitt over mange år (1993-2016). Enheten er hPa og prognosen er basert på simuleringer fra åtte ulike modeller. Les mer her.
De som kjenner til Den nord-atlantiske svingning (ofte bedre kjent som NAO), vil gjenkjenne en tydelig positiv fase, som betyr milde og våte forhold i Nord-Europa. På kartet under har jeg zoomet inn på Europa og tegnet inn en pil som viser omtrent hvor varslene indikerer mer transport av luftmasser enn det som er vanlig i januar.
I henhold til prognosen vil vi altså få mer luft inn fra vest og sørvest. Vi må altså forvente mildere og fuktigere luft enn det vi får i en normal januar måned. Dette er helt i tråd med sesongvarslene for vinteren som ble laget i november. Med andre ord: lite har endret seg, og det går stadig mot en mild vinter.
Hva kan endre dette? Når signalene går så tydelig i én retning, er det som regel bare en brå stratosfærisk oppvarming som kan snu opp-ned på ting. Som nevnt sist, skjedde dette i desember 2020, og varslene endret seg brått fra mildt til kaldt. Per i dag er det imidlertid lite som tyder på at vi skal få en stratosfærisk oppvarming med det første. Grafen under viser de nyeste 100 prognosene for vindhastigheten ca. 30 km over hodene våre.
Prognose for gjennomsnittlig vestavind over 60 grader nord, på 10 hPa (ca. 30 km over bakken). Den tykke røde linjen viser klimatologi, altså gjennomsnittet over mange tidligere vintre, mens den tykke blå linjen viser gjennomsnittet av 100 prognoser (som hver for seg er vist med tynne blå linjer).
En brå stratosfærisk oppvarming forekommer dersom vindhastigheten krysser null og blir negativ. Vi ser over at dette skjer i noen få av de 100 prognosene, men ikke før tidligst 10. januar. Det vanligste er at det blir kaldt i Nord-Europa etter en stratosfærisk oppvarming, men det kan noen ganger skje at det også blir kaldt hos oss mens denne er i ferd med å utvikle seg. Uansett er det lite som tyder på en kald januar (minner som alltid om at det kan komme kortere kalde perioder selv om januar under ett blir mildere enn normalt).
Også resten av desember ser ut til å bli preget av milde forhold og transport av luft inn fra vest og sørvest fra Nord-Atlanteren. Her er det nyeste temperaturvarselet for juleuken:
Sannsynlighet for at temperaturen i perioden 23.–30. desember kommer til å bli varmere enn modellenes gjennomsnitt over mange år (1993-2016). Prognosen oppgis i prosent og er basert på simuleringer fra åtte ulike modeller. Les mer her.
Det er altså foreløpig mest sannsynlig at det blir ganske mildt langs kysten, mens det ikke er noen tydelige signaler på Østlandet. Men igjen, dette er for uken under ett og usikkerheten er stor; det går an å håpe i det lengste på hvit jul. Følg med på ditt sted på 21-dagersvarselet til Yr. Her er et eksempel for Røros. Der blir det nok hvit jul uansett!
Jeg har brukt mye tid på å evaluere modellene som brukes til sesongvarsling, og resultatene er ikke alltid like lovende. Varslene for desember som produseres i november er dog et hederlig unntak. De treffer som regel noe bedre enn et varsel basert på ren gjetning. Men de gjør sannelig ikke alltid det.
De som har fulgt med her over tid, vet at sesongprognoser som oftest oppgis i form av sannsynligheter. Det vanligste er å angi sannsynligheten for at en måned i gjennomsnitt blir varmere/kaldere eller våtere/tørrere enn «normalt». Det normale refererer til gjennomsnittet for en periode bakover i tid. Meteorologisk institutt bruker 1991–2020 som normalperiode, mens de som lager modellene bruker perioden 1993–2016 (av tekniske årsaker som vi ikke går inn på her).
Jeg synes det er problematisk å bruke en periode som går så langt tilbake i tid. Perioden 1993–2016 var for det meste en god del kaldere enn årene etter 2016 (se for eksempel grafene her). Dersom man bruker denne perioden som referanse, vil praktisk talt alle prognoser indikere at det blir varmere enn normalt. Ikke fordi det nødvendigvis blir noe særlig varmt ut fra dagens standard, men fordi klimaet har endret seg slik at referanseperioden er kaldere enn dagens klima. Derfor liker jeg bedre å sammenligne med de siste ti årene; da slipper vi denne utfordringen.
Jeg har undersøkt hvor godt modellene treffer med prognoser for to scenarioer:
Kommer desember til å bli blant de femvarmeste desember-månedene i løpet av de siste ti årene (2015–2024)?
Kommer desember til å bli blant de femvåteste desember-månedene i løpet av de siste ti årene (2015–2024)?
Grunnen til at jeg har valgt disse scenarioene, er at den rent statistiske sannsynligheten for begge er 50 %. Det betyr at en rasjonell prognose basert på ren gjetning er – enkelt og greit – alltid at sannsynligheten er 50 % for begge scenarioene. Ved hjelp av modellene kan vi beregne sannsynligheten på en annen måte: vi kan telle opp hvor mange av prognosene som er varmere/våtere. Dermed får vi en sannsynlighet i prosent. Så går vi gjennom og sjekker modellenes prognoser bakover i tid. Hvis prognosen var over 50 % og desember var blant de fem varmeste, så får modellene plusspoeng. Jo høyere prognosen var i prosent i dette tilfellet, jo flere poeng får modellene. Hvis prognosen lå på feil side av 50 %, får modellene tilsvarende minuspoeng.
Etter å ha gjort dette for alle modellene og alle årene, kan vi gjøre opp status. Dette gjør vi ved hjelp av noe som heter Brier skill score. Hvis den er 0,1, gjør modellene det 10 % bedre enn prognosen som er basert på ren gjetning. Hvis den er –0,1, gjør modellene det 10 % dårligere.
Her er resultatene basert på fem av modellene:
Evaluering av prognoser basert på fem modeller. Kartet til venstre viser evalueringen av det første scenarioet: Kommer desember til å bli blant de fem varmeste desember-månedene i løpet av de siste ti årene (2015–2024)? Røde farger indikerer hvor prognosene gjør det bedre enn en prognose basert på gjetning, og hvite prikker viser hvor denne forbedringen er statistisk signifikant (med et signifikansnivå på 5 %). Kartet til venstre viser tilsvarende for et vått scenario.
Når det gjelder temperatur, treffer modellene greit i Sør-Norge, men jo lenger nord vi kommer, jo dårligere gjør modellene det. For nedbør en den geografiske fordelingen noenlunde lik.
Med dette i bakhodet kan vi se på prognosen for desember 2024. Denne er basert på simuleringer som ble gjort 1. november, og den baserer seg på de samme fem modellene som ble evaluert over. La oss se på temperaturen først.
I Sør-Norge, der modellene er mest treffsikre, er det ikke noe tydelig signal. Det eneste modellene er ganske enige om, er at det er mer sannsynlig enn 50 % at det blir mildt i Midt-Norge, men der vet vi at modellene ikke treffer så godt.
Hva så med nedbøren? Kartet under indikerer at det blir tørrere enn vanlig på Østlandet og våtere langs kysten fra Sognefjorden og nordover. Dette er områder som modellene pleier å treffe noenlunde greit.
For å oppsummere er det ikke så tydelige signaler fra modellene. Dette er vanlig, ettersom desember ligger ganske langt frem i tid fra da simuleringene ble satt i gang (1. november). Jeg vil anbefale å følge med på 21-dagersvarselet på Yr i stedet. Det oppdateres hver dag og har bedre treffsikkerhet (selv om den faller mot slutten av tre-ukersperioden). Akkurat nå ser det ut til at neste uke blir temmelig kald og tørr i hele landet, men utover det er det foreløpig ingen sterke signaler i hverken den ene eller andre retningen.
Her er en kort oppdatering av varselet vårt for desember, samt et første blikk på julen. For å rekapitulere, antydet varslet vårt at desember sett under ett mest sannsynlig kom til å bli mildere enn gjennomsnittet for referanseperioden mellom 1993 og 2016, men kaldere enn forventet i henhold til oppvarmingstrenden de siste tiårene.
Månedsvarslene fra ECMWF går noen uker frem i tid og produseres hver mandag og torsdag. De fyller et viktig tomrom mellom vanlige værvarsler, som går noen dager frem i tid, og sesongvarsler, som går noen måneder frem i tid. Vårt varsel for desember var basert på sesongvarsler som ble produsert i begynnelsen av november. Mye har skjedd siden det, og månedsvarslene fra i går tar inn i seg informasjon om utviklingen både i havet og i atmosfæren helt frem til for noen dager siden. (Les mer her om forskjellene på de ulike varslene.)
Under viser vi en skjermdump av de nyeste prognosene for sannsynligheten for at de neste ukene blir varmere enn normalt, der bildet kun viser kommende uke, altså den som starer 12. desember, men ved å klikke på bildet kan du selv navigere fremover i tid ved å bruke piltastene.
De blå fargene indikerer hvor det er mest sannsynlig at det blir kaldere enn normalt (basert på 51 individuelle varsler). I det meste av landet vårt er sannsynligheten mer enn 90 %. Uken etter, som går frem til 2. juledag, er sannsynlighetene for det meste mellom 60 og 70 % for kaldere vær enn normalt. Per i dag er det altså mest sannsynlig at det blir kaldere enn normalt både neste uke og selve juleuken (i gjennomsnitt, det kan være milde dager inni der).
Men husk: at det blir kaldere enn normalt, trenger ikke bety at det blir minusgrader. Normalen i Bergen for 24. desember er 2,8 grader, så det skal være ganske mye kaldere enn normalt for å komme under null.
Lurer du på hvordan du kan finne normalene for der du bor? Du kan gå inn på yr.no i nettleseren din, søke opp et sted og trykke på «Historikk» høyt oppe på siden. Her er et eksempel for Bergen. Så trykker du på «Datosøk» og velger «Måned», før du velger desember 2021 og trykker «Vis statistikk». Da får du denne siden for Bergen. Når du holder musepekeren over 24. desember i grafen for temperatur, får du vite hva temperaturen var på Julaften i fjor, samt hva normalen er.
Et illevarslende aspekt ved varselet for neste uke er at det også varsles kalde forhold i de områdene vi utveksler strøm med. Det kan bety høye strømpriser, særlig siden de rådende værforholdene (den negative fasen av den nordatlantiske svingning) også gir svake vinder og dermed lite strømproduksjon i Storbritannia, Danmark og Tyskland.
Mange er sikkert også interessert i nedbøren. Hvis det skal bli hvit jul, trenger vi snø. Bildet under viser sannsynligheten for at det skal komme mer nedbør enn normalt neste uke, der røde farger viser områder der denne sannsynligheten er lav. Det ser ut til å bli tørt langs kysten i vest og nord. Klikk på bildet for å spole frem i tid.
Usikkerheten er høy for uken som ender 26. desember. Enn så lenge er det mest sannsynlig at det blir tørt på Vestlandet, men det er det eneste området som utpeker seg. Det skal mye til at det skal holde seg tørt helt frem til jul, så hvis temperaturene holder seg lave, kan det bli hvitt mange steder til jul.
Her kommer vårt varsel for temperatur og nedbør i desember. Vi ser også litt på januar, selv om det er litt tidlig å si noe om det allerede nå. Varslene vi presenterer bruker tilstanden i havet og atmosfæren frem til 1. november og bygger på totalt 213 scenarioer fra i flere modeller. Vi kombinerer disse med målinger av temperatur og nedbør i en statistisk modell, og det er denne modellen vi presenterer her. For mer informasjon om modellene og metodene vi bruker, se vår egen side om hvordan vi lager varsler.
Først bruker vi en ny figur til å vise spredningen blant de 213 scenarioene. Grafen under er et sammendrag av desemberprognosen for Bergen. Denne ble presentert i varselet vårt for november, men vi skal forklare den inngående her også.
Figur 1. Prognose for akkumulert nedbør (y-aksne, i millimeter) og gjennomsnittlig temperatur (x-aksen, i grader) i desember 2022 i Bergen. De blå prikkene viser hver av de 213 modellprognosene. De svarte sirklene viser målt temperatur og nedbør i desember hvert år siden 1990-tallet. De sorte linjene viser gjennomsnittlig temperatur for perioden 1993–2016, som er modellenes referanseperiode. De blå linjene viser gjennomsnittet av modellprognosene. De gule linjene viser forventet nedbør og temperatur i desember 2022 i henhold til en lineær trend de siste tiårene. Teksten i de fire boksene sier hvor stor andel av prognosene som finnes i hver kvadrant i forhold til referanseperioden, og tallene i parentes angir hvor stor andel som vanligvis finnes i hver kvadrant.
La oss begynne med de sorte sirklene. De viser målt temperatur og nedbør hver desember måned siden 1990-tallet i Bergen (stasjonen som heter Bergen-Florida). Vi ser at det er temmelig stor spredning fra år til år. Dette bidrar til usikkerheten i varslene.
Vi kan relatere målingene til gjennomsnittet for referanseperioden (1993–2016), som er vist med sorte linjer. Interessant nok finner vi ingen faktiske observasjoner i nærheten av der de sorte linjene krysser hverandre. Det «normale» skjer med andre ord sjelden i virkeligheten.
De sorte linjene deler figuren inn i fire deler. Alt som er til venstre for den vertikale linjen og under den horisontale linjen kan vi kalle «kaldt og tørt» i forhold til referansen. Området øverst til høyre er derimot «varmt og vått».
De blå prikkene viser alle de 213 modellprognosene for Bergen. Her er det også et temmelig stort sprik. Det er nettopp for å illustrere usikkerheten at vi har valgt å lage denne figuren.
Prosenttallene i hver av de fire boksene angir hvor stor andel av de 213 scenarioene som befinner seg i hver kvadrant. Hele 44 % av de prognosene er i kategorien «varm og våt». Dette er altså det mest sannsynlige scenarioet ifølge modellene. Tallet som står i parentes sier at modellene over tid plasserer 39 % av scenarioene i denne kategorien, så i år er det litt mer sannsynlig enn vanligvis. Kategorien «tørr og kald» er vanligvis nesten like sannsynlig (36 %), men i år er det ifølge modellene bare 32 % sannsynlig at desember i Bergen blir slik. Vi ser videre at det vanligvis er 17 % sannsynlig at desember i Bergen blir «varm og tørr», og at det i år er mer sannsynlig (21 %) enn det som er vanlig. Kategorien «kald og våt» forekommer (heldigvis) ikke så hyppig, da kun 8 % av modellprognosene pleier å havne her. I år er det enda mindre sannsynlig (2 %).
De blå linjene viser gjennomsnittet av alle de 213 modellprognosene. I snitt gir prognosene omtrent like nedbør som gjennomsnittet for referanseperioden. Temperaturprognosene er omtrent en halv grad høyere enn referansen.
Som vi påpeker hver gang vi publiserer et varsel, har det vært en sterk endring i temperaturen siden 1990-tallet. I hele Norge har det gradvis blitt mer sannsynlig med høye temperaturer. Dersom vi tilpasser en lineær trend til perioden fra 1991 til 2021, kan vi forlenge denne trenden til 2022, slik at vi kan regne ut forventet temperatur og nedbør i 2022 (kun basert på trenden). Disse er vist med gule linjer. Vi ser tydelig at trenden går i retning «våt og varm», og det er dermed ikke så overraskende at hele 44 % av modellprognosene tilhører denne kategorien.
Her er tilsvarende figurer for Tromsø og Oslo:
Figur 2. Som Figur 1, men for Tromsø og Oslo (Blindern).
Varselet for Tromsø er våtere enn både referansen og trenden, mens temperaturen ligger midt mellom disse. For Oslo er det gjennomsnittlige varselet ganske tørt, mens temperaturen også der ligger mellom referansen og trenden.
Vi ser nå på en kartversjon av temperaturvarselet.
Figur 3. Sannsynligheten for at desember 2022 blir varmere enn normalt (der normalen er gjennomsnittet i referanseperioden 1993–2016). Det globale gjennomsnittet er 61 % på grunn av den underliggende oppvarmingstrenden (uten trend ville den ha vært rundt 50 %).
Det er fremdeles kaldt ved ekvator i Stillehavet, signaturen til den pågående La Niña-episoden. Av andre kalde steder kan vi nevne Australia, Brasil og Sør-Afrika. Vi skal også se at deler av Europa er varslet å bli kaldere enn normalt. Ellers er det mye rødt, noe som i hovedsak skyldes den underliggende oppvarmingen.
Globalt ser nedbørvarselet slik ut:
Figur 4. Sannsynligheten for at desember 2022 blir våtere enn normalt (der normalen er gjennomsnittet i referanseperioden 1993–2016).
Det kan se ut til at det vestlige USA, der det er en langvarig tørke, får noe våtere vær. Det samme kan dessverre ikke sies om Kenya og de sørlige delene av Somalia og Etiopia, der det også er tørke. Sammen med Tanzania ser disse ut til å bli tørrere enn normalt. Dette kan knyttes til La Niña. Også Australia og Brasil forventes å få mer nedbør enn normalt.
Vi kan zoome inn på Europa og se på varsler for temperatur, nedbør og vind:
Figur 5. Sannsynligheten for at desember 2022 blir henholdsvis varmere, våtere og mer vindfull enn normalt (der normalen er gjennomsnittet i referanseperioden 1993–2016).
For Norge sin del ser det ut til at hele landet mest sannsynlig blir varmere enn normalt, men signalene er relativt svake, slik vi så på grafene for byene. Nedbørsmessig er det særlig Nord-Norge som utpeker seg med økt sannsynlighet for mer nedbør enn normalt. Hvis vi ser på Europa, er det varslet at det mest sannsynlig blir kaldt i deler av Tyskland, Frankrike og Polen. Samtidig er det varslet mindre vind enn normalt. Hvis det skulle bli tørt i Sør-Norge, kaldt i deler av Europa og lite vind, kan det ligge til rette for økte strømpriser.
Vi avslutter med å se på kart for januar. Her er usikkerheten høyere enn for desember, rett og slett fordi det er mye som kan skje mellom nå og da. For eksempel kan en uventet utvikling i stratosfæren gi et omslag til kaldere vær, slik det gjorde i januar 2020.
Figur 6. Sannsynligheten for at januar 2023 blir henholdsvis varmere og våtere enn normalt (der normalen er gjennomsnittet i referanseperioden 1993–2016).
Foreløpig er varselet lite tydelig og indikerer en økt sannsynlighet for høyere temperaturer enn normalt, men dette er helt i tråd med den underliggende trenden. Hele Norge ligger også i et område med mer enn 50 % sannsynlighet for våtere forhold enn normalt, men signalene er svake.
Kort oppsummering: For vinteren under ett (desember til februar) er det foreløpig en svak overvekt av sannsynlighet for en mild vinter, muligens våtere enn normalt i øst og tørrere enn normalt i vest og nord. Ingen tydelige signaler for desember.
Vi gir her prognoser for temperatur og nedbør i desember 2021, og i tillegg gir vi et sesongvarsel for hele vinteren, altså fra og med desember til og med februar neste år. Datagrunnlaget er tilrettelagt av Alex Lenkoski ved Norsk Regnesentral, og varselet er skrevet av Erik Kolstad ved NORCE og Bjerknessenteret. Les mer om hvordan varslene våre blir produsert her.
Merk at vi som alltid advarer mot å tillegge varselet vårt vekt i beslutningsprosesser, og vi tar ikke ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet. Varselet er nemlig eksperimentelt og en del av forskningsprosjektet Seasonal Forecasting Engine og vårt senter for varsling av klimarisiko, Climate Futures. Begge initiativene er finansiert av Forskningsrådet.
La oss først se på et temperaturvarsel for hele vinteren i et globalt perspektiv. Fargene antyder sannsynligheten for at vinteren blir varmere enn normalt, der normalen er gjennomsnittet i en referanseperiode fra 1993 til 2020.
Sannsynligheten for at vinteren 2021/22 blir «varmere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2020. Gjennomsnittet for hele kloden er 63 prosent.
Vi ser at det er mye rødt. Årsaken er at det globale gjennomsnittet ikke er 50 prosent, slik det ville ha vært dersom det ikke var en sterk, økende trend i temperaturen i referanseperioden. Men på grunn av global oppvarming er det mer sannsynlig at vinteren i år blir varmere enn normalt enn en vinter i begynnelsen av perioden.
Det er også lett å se at det østlige Stillehavet er dominert av blå farger. Dette er fordi vi er midt i en La Niña (det «motsatte» av El Niño), noe som påvirker været i resten av tropene og store områder utenfor tropene også. Se for eksempel de høye temperaturene i Atlanterhavet og i det vestlige Stillehavet. Dette er den typiske signaturen til La Niña.
Nedbøren blir også påvirket av La Niña. Her er et bilde som viser sannsynligheten for at det blir våtere enn normalt:
Sannsynligheten for at vinteren 2021/22 blir «våtere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2020. Gjennomsnittet for hele kloden er 56 prosent.
Også her er gjennomsnittet høyere enn 50 prosent, som et resultat av økt nedbør i referanseperioden. Mønsteret minner mange steder om en typisk La Niña-signatur, som skyldes endringer i luftstrømmene. For eksempel er det vanlig med tørke i den sørlige delen av USA, mye regn over Brasil, Sahara og Australia.
Nå zoomer vi inn på Europa og ser på temperaturen først:
Sannsynligheten for at vinteren 2021/22 blir «varmere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2020. Gjennomsnittet for den nordlige halvkule mellom 40 grader nord og 70 grader nord er 64%.
For hele området mellom 40 og 70 grader nord, altså «våre» breddegrader, er gjennomsnittet 64 prosent. Det meste av Norge ligger i et område der sannsynligheten er 60–70 prosent, altså omtrent det man kan forvente med tanke på oppvarmingen de siste tiårene. Med andre ord ligger det foreløpig ikke inne et sterkt signal om en uvanlig vinter.
Her er nedbøren:
Sannsynligheten for at vinteren 2021/22 blir «våtere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2020. Gjennomsnittet for den nordlige halvkule mellom 40 grader nord og 70 grader nord er 57%.
Den forventede sannsynligheten for våre breddegrader er 57 prosent. Fra Vestlandet og nordover langs kysten er den beregnede sannsynligheten mellom 30 og 50 prosent, altså litt lavere enn forventet. Det betyr at en overvekt av modellscenarioene er tørrere enn forventet. På Østlandet og inn i Sverige er sannsynligheten mellom 50 og 70 prosent, så der er det foreløpig en overvekt av våte scenarioer.
Erfaringsmessig kan det komme store endringer i vintervarselet, slik det skjedde i romjulen i fjor, da varslene bikket fra mildt og vått til tørt og kaldt på grunn av en stratosfærisk oppvarming.
Til slutt ser vi på et varsel for desember, først temperatur:
Sannsynligheten for at desember 2021 blir «varmere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2020. Gjennomsnittet for den nordlige halvkule mellom 40 grader nord og 70 grader nord er 64%.
Her ligger sannsynligheten for det meste av landet mellom 50 og 60 prosent, litt lavere enn den forventede verdien på 64 prosent. Det indikerer at en liten overvekt av varslene er kjøligere enn forventet i 2021.
Her er nedbørsvarselet:
Sannsynligheten for at desember 2021 blir «våtere enn normalt» i forhold til referanseperioden 1993–2020. Gjennomsnittet for den nordlige halvkule mellom 40 grader nord og 70 grader nord er 50%.
Hele landet ligger mellom 40 og 60 prosent. Det betyr at det ikke er noe tydelig signal i verken tørr eller våt retning.
Vi oppdaterer som vanlig dersom det skjer en endring i varslene.
klimavarsling.no 