Bra sjanse for kald januar likevel

Sesongvarselet vårt for januar indikerte at neste måned kommer til å bli noe mildere enn gjennomsnittet de siste 30 årene. Nå er det en ny utvikling på gang. Langtidsvarslene tyder nå på at det er en brå stratosfærisk oppvarming på gang i midten av januar, og dette vil sannsynligvis få konsekvenser for været i hele Europa.

Tarjei Breiteig og jeg (Erik Kolstad) har tidligere skrevet om dette fenomenet i en kronikk og i denne artikkelen. Den kalde vinteren i Sør-Norge i 2010 var knyttet til en slik oppvarming i stratosfæren.

Allerede mandag 21. desember var det indikasjoner i noen av månedsvarslene (som går seks uker fram i tid og produseres hver mandag og torsdag) på at det blir kalde perioder i januar. Denne figuren viser for eksempel det varslete temperaturavviket (fra normalen) i uken som starter 11. januar:

Det oppdaterte varselet kan til enhver tid finnes på denne nettsiden. Det blir spennende å se om varselet som blir laget i morgen (28. desember) bekrefter utviklingen i kald retning.

Oppdatering 29. desember: De nye varslene fra i går er tydelig kalde. Dette betyr at modellene har blitt sikrere på utviklingen. Det mest ekstreme tilfellet av kombinasjonen stratosfærisk oppvarming og kalde forhold på bakken forekom som nevnt i 2010. Den gang var januar hele 6 grader kaldere enn gjennomsnittet de siste 30 år i Bergen. Vi får se hva som skjer i år.

Her er det oppdaterte varselet for den samme uken som ovenfor:

Nedbør- og temperaturvarsel for januar 2021

Vi varsler her temperatur og nedbør for januar neste år, basert på en statistisk modell som bruker historiske værobservasjoner for de siste 30 år og varsler fra sesongvarslingsmodeller fra følgende sentre: ECMWF i Europa, NCEP i USA, Met Office i Storbritannia, CMCC i Italia, Météo France i Frankrike og DWD i Tyskland.

Merk at vi som vanlig advarer mot å tillegge varselet vekt i beslutningsprosesser. Varselet er nemlig eksperimentelt og en del av forskningsprosjektet Seasonal Forecasting Engine og vårt nye senter for varsling av klimarisiko, Climate Futures. Begge initiativene er finansiert av Forskningsrådet. Vi tar ikke ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet.

Et alternativt sesongvarsel for perioden januar–mars basert på de samme modellene (+ en japansk modell) finnes på EU sin tjeneste Copernicus Climate Change Service (C3S), for temperatur og nedbør. Også de varsler en mild vinter i hele Europa, noe som kommer tydelig frem av deres temperaturvarsel:

Sesongvarsel for perioden januar–mars 2021, lastet ned fra C3S. Fargene indikerer sannsynlighet for at den gjennomsnittlige temperaturen i perioden blir høyere enn varslingsmodellenes kombinerte mediantemperatur (eller på godt norsk: «varmere enn normalt» de siste ca. 30 årene). Fargeskalaen finner du over kartet.

Så til vårt varsel. Vi lager som vanlig varsler som oppgir sannsynligheten (ifølge vår modell) for at temperaturen og nedbøren vil holde seg innenfor gitte intervaller. Årsaken til dette er at vi kombinerer observasjoner og varsler til en sannsynlighetsfordeling for hvert sted. Vår modells «beste gjetning» er medianen av denne fordelingen, og den er gjengitt med et stjernesymbol i hver av grafene under, som viser varslene for desember i Oslo, Bergen, Bodø og Tromsø (bruk pilsymbolene til å bla i varslene).

De som holder til i Sør-Norge vil gjerne huske den kalde januarmåneden i 2010, da det var –8,1 grader i Oslo og –3,4 i Bergen. Verken før eller senere i 30-årsperioden etter 1991 har det vært like kaldt. Vårt medianvarsel for januar 2021 er mildt i alle fire byene, altså Oslo (1 grad varmere enn snittet siste 30 år), Bergen (0,6), Bodø (0,4) og Tromsø (0,3). Merk at det er en endring i mildere retning i forhold til vårt januarvarsel som ble publisert i november.

Nedbørmessig er det varslet våtere enn snittet siste 30 år i Oslo og Bergen og tørrere i Bodø og Tromsø. Men merk at det sjelden blir som vårt medianvarsel. Det er 50% sjanse i følge vårt varsel for at temperaturen og nedbøren ender et sted innenfor den tykkeste av de to oransje båndene. Usikkerheten er altså betydelig.

Dårlig treff på oktobervarselet

Varselet vårt for oktober ble publisert her 22. september. Grafene under viser fasiten for temperatur og nedbør for fire byer i Norge. Vi ser på temperaturen først (bla med pilsymbolene for å se alle byene):

Den sorte sirkelen viser at den målte gjennomsnittstemperaturen i Oslo var 8,1 grader. Dette var en god del mildere enn vårt medianvarsel på 6,8 grader. Det var også så vidt utenfor intervallet som representerte halvparten av våre scenarioer og strakk seg fra 5,9 til 8,0 grader. I Bergen var det også mildt med 9,9 grader. Også dette var mildere enn vårt medianvarsel, men det var såvidt innenfor vårt 50%-intervall. I Bodø og Tromsø traff vi omtrent som i Oslo.

Så til nedbøren, der resultatene var noe dårligere:

For Oslo sin del ble det skivebom. Oktober 2020 var den nest våteste i perioden etter 1993 med hele 205,9 millimeter nedbør. Dette var mer enn i Bergen, og fasiten falt langt utenfor vårt 80%-intervall, som kun strakk seg opp til 154 mm. I Bergen var situasjonen motsatt. Medianvarselet vårt var på 275 mm, mens fasiten ble på kun 189 mm, langt tørrere enn gjennomsnittet for perioden 1993–2019 (280 mm). I Bodø og Tromsø varslet vi også tørrere enn normalt, men det ble enda tørrere enn vårt medianvarsel i begge byene.