Måned: november 2024

Jeg har brukt mye tid på å evaluere modellene som brukes til sesongvarsling, og resultatene er ikke alltid like lovende. Varslene for desember som produseres i november er dog et hederlig unntak. De treffer som regel noe bedre enn et varsel basert på ren gjetning. Men de gjør sannelig ikke alltid det.

De som har fulgt med her over tid, vet at sesongprognoser som oftest oppgis i form av sannsynligheter. Det vanligste er å angi sannsynligheten for at en måned i gjennomsnitt blir varmere/kaldere eller våtere/tørrere enn «normalt». Det normale refererer til gjennomsnittet for en periode bakover i tid. Meteorologisk institutt bruker 1991–2020 som normalperiode, mens de som lager modellene bruker perioden 1993–2016 (av tekniske årsaker som vi ikke går inn på her).

Jeg synes det er problematisk å bruke en periode som går så langt tilbake i tid. Perioden 1993–2016 var for det meste en god del kaldere enn årene etter 2016 (se for eksempel grafene her). Dersom man bruker denne perioden som referanse, vil praktisk talt alle prognoser indikere at det blir varmere enn normalt. Ikke fordi det nødvendigvis blir noe særlig varmt ut fra dagens standard, men fordi klimaet har endret seg slik at referanseperioden er kaldere enn dagens klima. Derfor liker jeg bedre å sammenligne med de siste ti årene; da slipper vi denne utfordringen.

Jeg har undersøkt hvor godt modellene treffer med prognoser for to scenarioer:

• Kommer desember til å bli blant de fem varmeste desember-månedene i løpet av de siste ti årene (2015–2024)?
• Kommer desember til å bli blant de fem våteste desember-månedene i løpet av de siste ti årene (2015–2024)?

Grunnen til at jeg har valgt disse scenarioene, er at den rent statistiske sannsynligheten for begge er 50 %. Det betyr at en rasjonell prognose basert på ren gjetning er – enkelt og greit – alltid at sannsynligheten er 50 % for begge scenarioene. Ved hjelp av modellene kan vi beregne sannsynligheten på en annen måte: vi kan telle opp hvor mange av prognosene som er varmere/våtere. Dermed får vi en sannsynlighet i prosent. Så går vi gjennom og sjekker modellenes prognoser bakover i tid. Hvis prognosen var over 50 % og desember var blant de fem varmeste, så får modellene plusspoeng. Jo høyere prognosen var i prosent i dette tilfellet, jo flere poeng får modellene. Hvis prognosen lå på feil side av 50 %, får modellene tilsvarende minuspoeng.

Etter å ha gjort dette for alle modellene og alle årene, kan vi gjøre opp status. Dette gjør vi ved hjelp av noe som heter Brier skill score. Hvis den er 0,1, gjør modellene det 10 % bedre enn prognosen som er basert på ren gjetning. Hvis den er –0,1, gjør modellene det 10 % dårligere.

Her er resultatene basert på fem av modellene:

Når det gjelder temperatur, treffer modellene greit i Sør-Norge, men jo lenger nord vi kommer, jo dårligere gjør modellene det. For nedbør en den geografiske fordelingen noenlunde lik.

Med dette i bakhodet kan vi se på prognosen for desember 2024. Denne er basert på simuleringer som ble gjort 1. november, og den baserer seg på de samme fem modellene som ble evaluert over. La oss se på temperaturen først.

I Sør-Norge, der modellene er mest treffsikre, er det ikke noe tydelig signal. Det eneste modellene er ganske enige om, er at det er mer sannsynlig enn 50 % at det blir mildt i Midt-Norge, men der vet vi at modellene ikke treffer så godt.

Hva så med nedbøren? Kartet under indikerer at det blir tørrere enn vanlig på Østlandet og våtere langs kysten fra Sognefjorden og nordover. Dette er områder som modellene pleier å treffe noenlunde greit.

For å oppsummere er det ikke så tydelige signaler fra modellene. Dette er vanlig, ettersom desember ligger ganske langt frem i tid fra da simuleringene ble satt i gang (1. november). Jeg vil anbefale å følge med på 21-dagersvarselet på Yr i stedet. Det oppdateres hver dag og har bedre treffsikkerhet (selv om den faller mot slutten av tre-ukersperioden). Akkurat nå ser det ut til at neste uke blir temmelig kald og tørr i hele landet, men utover det er det foreløpig ingen sterke signaler i hverken den ene eller andre retningen.